Vis kilden til LB-1996-1943



{{Lagmannsretter
|Instans=

Borgarting lagmannsrett - Dom
|Dato=
1997-05-22
|Publisert=
LB-1996-01943
|Sammendrag=

|Stikkord=
Vederlagskrav etter samlivsbrudd
|Saksgang=
Indre Follo herredsrett Nr. 95-728 A - Borgarting lagmannsrett LB-1996-01943 A.
|Parter=
Ankende part: Annika Kristiansen (Prosessfullmektig: Advokat Ulf André Alfsen). Motpart: Ronny Engblom (Prosessfullmektig: Advokat Arne Gunnar Aas).
|Forfatter=
Lagdommer Gunnar Vefling, formann. Kst. lagdommer Nils Simonsen. Kst. lagdommer Wenche Skjæggestad
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§180  Tvistemålsloven (1915) §180]
}}
   
Saken gjelder økonomisk oppgjør etter samboerforhold. 

Ronny Engblom saksøkte sin tidligere samboer Annika Kristiansen ved stevning av 20 september 1995 til Indre Follo herredsrett med krav om vederlag for verdiøkning på tidligere felles bolig. Kravet var begrenset oppad til kr 150000. Herredsretten avsa 10 april 1996 dom med slik domsslutning: 

1. Annika Kristiansen dømmes til å betale Ronny Engblom kr 70.000 - syttitusen -. 

2. Annika Kristiansen dømmes til å betale Ronny Engblom saksomkostninger med kr 18.950 - attentusennihundreogfemti -. 

3. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse. 

Herredsrettens dom er i rett tid påanket av Annika Kristiansen. Anken gjelder såvel bevisbedømmelsen som rettsanvendelsen. Ronny Engblom har tatt til motmæle. Ankeforhandling ble holdt i Oslo Tinghus 5 mai 1997. Begge parter avgav forklaring. Dessuten ble avhørt to vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken. Saksforholdet fremgår av herredsrettens dom og av lagmannsrettens bemerkninger i det følgende. 

Den ankende part, Annika Kristiansen, har for lagmannsretten nedlagt slik påstand: 

1. Annika Kristiansen frifinnes. 

2. Annika Kristiansen tilkjennes sakens omkostninger for herredsretten og lagmannsretten. 

Ankemotparten, Ronny Engblom, har for lagmannsretten nedlagt slik påstand: 

1. Indre Follo herredsretts dom av 10 april 1996 stadfestes. 

2. Ronny Engblom tilkjennes sakens omkostninger for Borgarting lagmannsrett. 

Den ankende part har gjort gjeldende de samme anførsler som for herredsretten og har for lagmannsretten særlig fremhevet: 

Ronny Engstrøms bidrag til verdiøkningen på den felles bolig er av herredsretten fastsatt for høyt. Renoveringen av badet var blant annet ikke fagmessig utført, og ankende part har etter herredsrettens dom måttet ta opp betydelig lån for utbedring av mangler. 

Lagmannsretten må ta stilling til hva partene har bidratt med til dekning av fellesutgifter i perioden 1 januar 1992 til 30 april 1995. Herredsretten kom til at det fra husverdiøkningen på kr 100.000 måtte trekkes kr 30.000 som utgjorde den fordel Engblom hadde av å bo i huset i anslagsvis 3 1/2 år. Dette beløp gir således ikke uttrykk for hva Engblom har bidratt med til dekning av fellesutgiftene. 

Det foreligger ingen skriftlig avtale mellom partene om hvordan fellesutgiftene skulle deles. For lagmannsretten påberoper Annika Kristiansen seg ikke at det forelå muntlig avtale. I mangel av avtale er det rimelig at fellesutgiftene blir belastet med en halvpart på hver. Partene hadde som samboere separat økonomi. 

Kristiansen gjør gjeldende at hun har bidratt til fellesutgiftene i langt større grad enn Engblom. Motkravet er derfor større enn de kr 30.000 som herredsretten kom til. 

Fellesutgiftene består av vanlige husholdningsutgifter som mat, vaskeartikler etc. Dessuten strøm, forsikring og kommunale avgifter vedrørende huset, samt renteutgifter på de lån Annika Kristiansen hadde tatt opp i anledning huskjøpet. Renteutgiftene må ses på som husleie og dermed være en del av fellesutgiftene. Begge parter var klar over at Kristiansens huskjøp var lånefinansiert. Renteutgiftene var kjent på forhånd, og ikke unormalt store etter datidens rentenivå. 

I den angitte periode har Annika Kristiansen betalt fellesutgifter med minst kr 422626. I beløpet er kun medtatt det som kan dokumenteres gjennom kontoutskrifter. 

I 

Ronny Engbloms tilsvarende oppstillinger må gjøres diverse fradrag: En del poster refererer seg til eget personlig forbruk, en del er gaver til Annika Kristiansen, en del poster er uklare og en del poster gjelder materialinnkjøp til huset hvilket ikke skal tas hensyn til fordi de er innbakt i herredsrettens fastsettelse av verdiøkningen på huset. 

Ronny Engbloms kontoutskrifter viser en rekke kontantuttak. Kristiansen bestrider at hun har mottatt kontant bidrag til fellesutgifter fra Engblom ut over det som fremgår som innskudd fra ham på hennes egen konto. Det bestrides at Engbloms kontantuttak er brukt til fellesutgifter. 

Summen av partenes dokumenterbare fellesutgifter utgjør kr 684030. Det gir kr 342.015 på hver. Som ovenfor angitt har Annika Kristiansen betalt kr 422626. Det gir en differanse i hennes favør på kr 80611. 

Det bestrides ikke at Kristiansen ble trukket i skatt av den inntekt som er dokumentert gjennom selvangivelsene. Engbloms fremlagte skatteberegninger er imidlertid av minimal interesse. Det er kontoutskriftene som konkret viser hva hun ihvertfall har hatt til disposisjon. 

Det bestrides ikke at Ronny Engbloms foreldre har bidratt med noe matvarer. Men også Kristiansens foreldre har gitt noe tilskudd, dog uten at dette har vært de helt store beløp og gitt seg særlig utslag. 

Ankemotparten, Ronny Engblom, har for lagmannsretten i hovedsak anført: 

Herredsretten la til grunn at Engbloms innsats førte til en verdiøkning i størrelsesorden kr 100000. Etter Engbloms mening har herredsretten undervurdert hans innsats og bidrag til husets renovering, men han har ikke motanket. Verdiøkningen på kr 100.000 som fastsatt i herredsrettens dom må derfor kunne legges til grunn av lagmannsretten. I oppgjøret mellom partene må imidlertid Engbloms betydelige arbeidsinnsats kunne avspeiles selv om det ikke ga seg utslag i en større konkret verdiøkning av eiendommen. Dommen i [[Rt-1984-497]] åpner for dette ved å henvise til rimelighetsbetraktninger. Ved sin innsats i forbindelse med renoveringen av den felles bolig har Engblom også gjort det mulig for Annika Kristiansen å sitte med eiendommen og således innkassere en betydelig verdistigning. 

Det går ikke an - slik Annika Kristiansen legger opp til - å invitere lagmannsretten til å overprøve herredsrettens dom vedrørende verdiøkningen på kr 100.000 uten å fremlegge bevis. 

Ronny Engblom bestrider at partene hadde separat økonomi. Det anføres at han har gitt kontante penger i større grad enn det Annika Kristiansen hevder. I de år det dreier seg om viser Engbloms kontoutskrifter kontantuttak på ialt ca kr 66000, og en stor del av dette mottok Kristiansen i kontanter. Det bestrides at hun innsatte på sin bankkonto alle kontant- beløp hun mottok fra Engblom. I stor utstrekning ble pengene benyttet til ordinært forbruk uten innsettelse på konto. Engblom betalte også selv matvarekjøp og andre regninger med kontanter. 

Det vises forøvrig til Engbloms kontoutskrifter i perioden som dokumenterer utgifter til felles forbruk i størrelsesorden kr 288000. De poster det hefter uklarhet ved er relativt ubetydelige. I beløpet på kr 288.000 er ikke posteringene på kr 17.000 og kr 30.000 inkludert, - poster som refererer seg henholdsvis til innkjøpt baderomsutstyr og påkostninger på tilbygg, og som således er inkludert i verdiøkningsbeløpet på kr 100000. 

Det anføres at renteutgiftene til den felles bolig var uforholdsmessig høye. Det er derfor et spørsmål om alt skal med ut fra synspunktet om rimelige boutgifter, jf [[Rt-1992-667]]. Man må enten sette et tak på renteutgiftene eller holde rentene helt utenfor og foreta en selvstendig utmåling av passende husleie. 

Det var Annika Kristiansen som av sin inntekt betalte rentene. I sum for perioden ble det kr 254673. Ved beregningen av hva partene har bidratt med må man ta hensyn til den skattefordel Kristiansen fikk ved å kunne føre rentene som fradrag i sin selvangivelse. 

Skattefordelen utgjorde i gjennomsnitt ca 1/3 av rentebeløpet hvilket vil si kr 84891. Halvparten av denne rentefordelen må godskrives Engblom i oppgjøret mellom partene. Renteutgiftene som etter fradrag av skattefordel utgjør kr 169782, ble ikke hensyntatt av herredsretten som bare stipulerte Engbloms bofordel til kr 30000. 

Verdien av de matvarer som Engblom bidro med til den felles husholdning er også en motpost til Kristiansens utlegg til fellesutgifter. Verdien var betydelig idet halvparten av alt kjøtt de brukte i husholdningen kom fra Engbloms foreldre på Østmarkssetra. 

Det bestrides at Annika Kristiansen på sin side har fått bidrag til husholdning fra sine foreldre. Dette ble først opplyst i ankeerklæringen. 

Engbloms samlede bidrag til den felles husholdning er under henvisning til ovenstående større enn Kristiansens bidrag. Herredsrettens dom må derfor stadfestes. 

Lagmannsretten skal bemerke: 

Bevismessig står saken i en annen stilling for lagmannsretten enn for herrdesretten. Lagmannsretten har et langt dårligere grunnlag for å vurdere ankemotpartens bidrag til verdiøkningen på huset. På den annen side har lagmannsretten, i motsetning til herredsretten, fått seg forelagt bankkontoutskrifter fra begge parter for hele den aktuelle periode. Det gir et vesentlig bedre grunnlag for å vurdere partenes bidrag til den felles husholdning. 

Når det gjelder verdiøkningen på huset, bemerker lagmannsretten at herredsretten bygget på taksering foretatt på basis av henholdsvis Engbloms og Kristiansens opplysninger om omfanget av det arbeid som var gjort. Herredsrettens konklusjon om verdistigning på ca kr 100.000 lå nær middeltallet for de 2 takstene som forøvrig ikke sprikte vesentlig. Takstene er ikke fremlagt i ankesaken. Lagmannsretten finner ikke å kunne fravike herredsrettens vurdering på dette punkt og legger til grunn at Engbloms innsats har ført til en verdiøkning på kr 100000. 

Når det gjelder spørsmålet om hvilke fradrag som bør gjøres i dette beløp, tar lagmannsretten utgangspunkt i partenes oppstilling over de dokumenterbare bidrag til fellesutgifter. 

Kristiansens oppstilling viser et totalbeløp fra 1 januar 1992 til og med april 1995 på kr 422626. Da er renteutgifter, strømregninger og forsikring inkludert. Etter lagmannsrettens mening må det utvilsomt gjøres fradrag for den skattemessige fordel Kristiansen har hatt av å kunne føre betalte renter som fradrag i sin selvangivelse. Den skattemessige fordel finnes å utgjøre i gjennomsnitt 33% av rentebeløpet og fastsettes av retten til ialt kr 84.000 for den aktuelle periode. Trekkes dette beløpet fra ovennevnte kr 422.626 kommer man til kr 338626. Lagmannsretten finner det ikke godtgjort at Annika Kristiansen fikk tilskudd til husholdningen fra sine foreldre med beløp av noen betydning for avgjørelse avm denne daken. 

Engbloms oppstilling viser betalte utgifter med kr 288000. I beløpet inngår det som kan dokumenteres ved henvisning til kontobelastninger ved bruk av betalingskort eller giro. Kontantkjøp er ikke medtatt, heller ikke utleggene på hhv kr 17.000 og kr 30.000 som begge gjelder påkostninger på huset. Lagmannsretten finner at noen poster i oppstillingen ikke kan godtas som fellesutgifter. Det gjelder bl.a. gaver til Kristiansen. Dokumenterbare fellesutgifter som Engblom har betalt over sin bankkonto fastsettes til kr 280000. 

Engbloms kontoutskrifter viser at det er gjort kontantuttak i perioden på ca kr 66000. Lagmannsretten finner det sannsynliggjort at Engblom har gitt en del av disse kontanter til Kristiansen og at summen av kontantbidrag til den felles husholdning i ikke ubetydelig grad overstiger det som Kristiansen satte inn på sin konto før det ble brukt. I tillegg anser lagmannsretten det godtgjort at Engblom har gjort enkelte kontantkjøp til felleshusholdningen og at han gjennom hele perioden har bidratt til den felles husholdning med naturalia i form av matvarer fra sine foreldre. Disse bidrag fra Engblom, kontantbidragene og naturaliaytelsene, finner lagmannsretten utgjør minst kr 28000. Beløpet kommer i tillegg til de fellesutgifter på kr 280.000 som Engblom har dokumentert at han har betalt over konto, jf ovenfor. Det samlede bidrag fra Engblom anser lagmannsretten derfor å være på minst kr 308000. 

Differensen mellom partenes bidrag på henholdsvis ca kr 338.000 (Kristiansen) og minst kr 308.000 (Engblom) blir således maksimalt kr 30.000 i favør av Kristiansen. 

Herredsretten fastsatte Engbloms fordel av å bo i huset i den aktuelle periode til kr 30000. I og med at Kristiansen har medtatt renter i sin oppstilling over fellesutgifter kan det etter lagmannsrettens mening ikke være riktig å belaste Engblom ytterligere med en slik stipulert husleie. De renter som Kristiansen har betalt i perioden med fradrag for skattefordel utgjør langt mer enn kr 60000. 

Under henvisning til ovenstående blir partenes mellomværende slik: Fra Engbloms bidrag til verdiøkning på huset, kr 100000, trekkes kr 30.000 som utgjør det Kristiansen har betalt mer enn Engblom i fellesutgifter, inkl. renter. Ytterligere fradrag for bofordel gjøres ikke. Etter lagmannsrettens resonnement og konklusjon er det ingen foranledning til å gå nærmere inn på partenes øvrige anførsler. 

Herredsrettens dom som tilkjente Engblom kr 70000, blir etter dette å stadfeste. Lagmannsretten har ingen bemerkninger til herredsrettens omkostningsavgjørelse. 

Anken har vært forgjeves. I samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd tilpliktes Annika Kristiansen å betale Ronny Engblom saksomkostninger for lagmannsretten. Særlige forhold som tilsier anvendelse av unntaksregelen i bestemmelsens annet ledd foreligger ikke. Engbloms prosessfullmektig har fremlagt omkostningsoppgave på kr 39000, alt salær. Lagmannsretten legger oppgaven til grunn. 

Dommen er enstemmig. 

Domsslutning: 

1. Herredsrettens dom stadfestes. 

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Annika Kristiansen til Ronny Engblom 39.000 - trettinitusen - kroner innen to uker fra forkynnelsen av denne dom. 

[[Kategori:Lagmannsretter]]