Vis kilden til LB-2000-3348



{{Lagmannsretter
|Instans=

Borgarting lagmannsrett - Dom
|Dato=
2001-03-08
|Publisert=
LB-2000-03348
|Sammendrag=

|Stikkord=
Voldtektsforsøk
|Saksgang=
Indre Follo herredsrett Nr 00-00260 M/01 - Borgarting lagmannsrett LB-2000-03348 M/01.
|Parter=
Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Pål S. Berg) mot A (Forsvarer: Advokat Bjarne Berg).
|Forfatter=
Lagdommer Øystein Hermansen, formann. Lagdommer Vibecke Groth. Lagdommer Jørgen F. Brunsvig. 4 lagrettemedlemmer/meddommere
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§192  Straffeloven (1902) §192], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§49 §49], [https://lovdata.no/lov/1969-06-13-26/§3-3  Skadeserstatningsloven (1969) §3-3], [https://lovdata.no/lov/1969-06-13-26/§3-5 §3-5]
}}
      
A er født *.*. 1955. Han bor i X, 1400 Ski. Han er skilt og uten forsørgelsesbyrde. A mottar uføretrygd og er uformuende. 

Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Oslo den 24. februar 2000, rettet av møtende aktor, er A satt under tiltale ved Indre Follo herredsrett til fellelse etter: 

Straffeloven §192 første ledd, 1. straffalternativ, jf. 

Straffeloven §192 første ledd, 1. straffalternativ, jf. §49, 

for å ha forsøkt ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å tvinge noen til utuktig omgang. 

Grunnlag er følgende forhold: 

Søndag 2. januar 2000 ca kl. 00.00, i Y i Ski kommune, holdt han en kniv opp mot halsen til B, født *.*. 1981, og uttalte at han ville ha henne, og han ville drepe henne hvis hun ikke kledde av seg. Han dyttet henne deretter ned på gulvet hvor han tok kvelertak på henne og sa at han skulle knuse trynet hennes om hun ikke tok av seg klærne. Samtidig forsøkte han å kle av henne ved å dra opp genseren hennes. Han oppgav sitt forehavende idet B gjorde motstand og/eller politiet kom til stedet. 

Fornærmede har begjært påtale. 

Allmenne hensyn krever påtale. 

Påstand om erstatning og/eller oppreisning forbeholdes nedlagt. 

Indre Follo herredsrett avsa den 29. august 2000 dom med slik domsslutning: 

A, født *.*. 1955, dømmes for 

en overtredelse av straffeloven §192 første ledd første 

straffalternativ jf. §49. 

Handlingen fant sted 2. januar 2000. 

Straffen settes til 

fengsel i 11 -elleve - måneder med fradrag av 1 -en- dag for varetekt. 

A betaler i oppreisning til B kr 15.000,- -femtentusen-. Oppfyllelsesfristen er 2 -to- uker fra forkynnelse. 

Tiltalte har påanket dommen. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, lovanvendelsen, straffutmålingen og oppreisningskravet. Anken ble henvist til ankeforhandling ved lagmannsrettens beslutning av 14 november 2000. 

Ankeforhandling ble avholdt i Oslo tinghus den 7. og 8. mars 2001. Tiltalte møtte og avga forklaring. Retten mottok i tillegg forklaring fra 6 vitner, hvorav ett ved telefonavhør. Dokumentasjonen framgår av rettsboken. 

Lagretten er forelagt ett hovedspørsmål som er besvart med ja. 

Retten la lagrettens kjennelse til grunn. A er derved funnet skyldig i forsøk på voldtekt til utuktig omgang, jf straffeloven §192 første ledd 1. straffalternativ, jf §49. 

Påtalemyndigheten har lagt ned slik påstand: 

1. A, født *.*. 55 *****, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §192 første ledd, 1. straffalternativ, jf. §49, til en straff av fengsel i 1 -ett- år. 

Ved soning fragår 1 -en- dag for varetekt. 

2. A dømmes til innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse å betale til B oppreisning etter rettens skjønn, begrenset oppad til kr 20.000,- -kronertjuetusen-. 

Forsvareren nedla slik påstand: 

Tiltalte dømmes på mildeste måte og frifinnes for kravet om oppreisning. 

Lagmannsretten legger etter bevisførselen og lagrettens kjennelse følgende saksforhold til grunn: 

Tiltalte disponerte rundt årsskiftet 1999-2000 sin tidligere ektefelles hybel i Y i Ski. En av nabohyblene ble disponert av fornærmede B, som da var 18 år gammel. Hun hadde nylig flyttet til stedet. I løpet av lørdag 1. januar 2000 fikk B se på TV hos tiltalte. Samme kvelden kom hun tilbake for igjen å se på TV. B var edru. A hadde inntatt betydelige mengder øl samt flere tabletter Stesolid og Flunipam, og han var beruset. Tiltalte begynte å prate om sex og ga uttrykk for at han ønsket å ha sex med B. Hun avslo dette bestemt. Tiltalte tok da fram en follekniv, rettet den mot B og uttalte bl.a at han ville drepe henne hvis hun ikke kledde av seg. B nektet imidlertid fortsatt. Tiltalte la deretter kniven fra seg og ba om unnskyldning. 

Noe senere falt B overende på golvet, som følge av dytting eller snubling. Mens hun lå der, tok A tak rundt halsen hennes og sa at han skulle knuse trynet hennes om hun ikke tok av seg klærne. Samtidig forsøkte han å kle av B ved å dra opp genseren hennes. Fornærmede ytet imidlertid aktiv motstand slik at tiltalte måtte oppgi voldtektsforsøket. 

Fornærmede løp deretter inn på sin egen hybel hvor hun låste døren etter seg. Hun var livredd, og la seg påkledd i senga. A kom etter B. Da hun ikke ville åpne døra, dyttet han til døra slik at den gikk opp. Med gråtkvalt stemme ba fornærmede tiltalte forsvinne. Han gikk imidlertid til senga hennes, bøyde seg over henne og begynte å stryke henne over kroppen. Samtidig ba han igjen om unnskyldning for sin opptreden. Kort tid etter ankom en politipatrulje, etter at en ukjent person hadde meldt fra om mulig innbrudd på stedet. Tiltalte ble pågrepet, og han erkjente samme natt overfor politiet at han hadde begått voldtektsforsøk. Senere - første gang under herredsrettens behandling - har imidlertid A gått fra skylderkjennelsen. 

Ved straffutmålingen har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall. 

Flertallet, de tre fagdommerne samt 2 av meddommerne, er kommet til at straffen bør settes til ubetinget fengsel i 1 år, i samsvar med aktors påstand. 

A har gjort seg skyldig i en graverende krenkelse av fornærmede. Krenkelsen varte i nærmere 2 timer, og fornærmede ble livredd. Det ble brukt kniv, noe som er skjerpende. I tillegg ble det brukt vold. Samlet sett opptrådte A svært skremmende, noe som ytterligere ble forsterket ved at han ikke lot seg stoppe av fornærmedes låste dør. Det er nødvendig å reagere strengt mot slik opptreden. Flertallet viser også til nyere straffutmålingspraksis, jf bl.a. [[Rt-1994-1552]] og [[Rt-1999-919]], som viser at straffenivået i denne type saker har vært skjerpet den siste tid. Dette må også gjelde ved forsøk på voldtekt. Det bemerkes for øvrig at denne saken må sies å ligge nær opp til grensen for forsøk på overfallsvoldtekt. 

A er tidligere domfelt 5 ganger. Siste dom er imidlertid fra 1991, og de tidligere dommer kan etter omstendighetene ikke tillegges nevneverdig vekt ved straffutmålingen. Det bemerkes likevel at A i 1985 ble domfelt for legemsbeskadigelse under særdeles skjerpende omstendigheter. 

Mindretallet, 2 av meddommerne, er kommet til at tiltalte bør få den sjansen som ligger i en betinget dom. På den måten vil A få en oppfordring til å komme i ordnede forhold, med mulighet for arbeid og kontroll av rusbruken. Meddommer - - finner at straffen bør settes til 1 år og 6 måneders fengsel, som i sin helhet bør gjøres betinget. Meddommer - - er kommet til at straffen bør settes til fengsel i 1 år og 6 måneder, hvorav 1 år gjøres betinget. 

Tiltalte har krav på fradrag med en dag for utholdt varetekt. 

Påtalemyndigheten har lagt ned påstand om oppreisning til fornærmede i henhold til skadeserstatningsloven §3-5 første ledd bokstav b, jf §3-3. Lagmannsretten finner at lovens vilkår for å tilkjenne slik oppreisningserstatning til fornærmede er oppfylt, og er kommet til at det i denne saken bør gis oppreisning. Tiltaltes handling var en grov integritetskrenkelse av fornærmede. Hun fikk etter hendelsen noe vondt i ryggen, og et brannsår på albuen etter kontakten med golvteppet. Selv om de fysiske skadene ikke kan sies å ha vært alvorlige, bemerkes at hendelsen også hadde andre virkninger. Fornærmede ble livredd og faren for psykiske langtidsvirkninger er tilstede, selv om retten ikke har konkrete opplysninger om skadevirkningene for B. Lagmannsretten viser for øvrig til herredsretten begrunnelse. Etter en helhetsvurdering er lagmannsretten kommet til at beløpet bør settes noe høyere enn det herredsretten fastsatte, og beløpet settes til kr 20.000 i samsvar med aktors påstand. 

På grunn av tiltaltes svake økonomiske situasjon, jf også at han idømmes oppreisning til fornærmede, er det ikke grunnlag for å ilegge saksomkostninger. 

Som det framgår, er dommen avsagt under dissens når det gjelder spørsmålet om utmåling av straff. Forøvrig er dommen enstemmig. Ved avgjørelsen av spørsmålet om oppreisning har bare de tre juridiske dommerne deltatt. 

Domsslutning: 

1. A, født *.*. 1955, dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd 1. straffalternativ, jf §49, til en straff av fengsel i 1 -ett- år. Ved soning fragår 1 -en- dag for utholdt varetekt. 

2. A dømmes til innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse å betale til B oppreisning med 20.000 -tjuetusen- kroner. 

3. Saksomkostninger idømmes ikke. 

[[Kategori:Lagmannsretter]]