Vis kilden til LB-2001-1441



{{Lagmannsretter
|Instans=

Borgarting lagmannsrett - Kjennelse
|Dato=
2001-11-30
|Publisert=
LB-2001-01441
|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=
Oslo forhørsrett- Borgarting lagmannsrett LB-2001-01441 M/01. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-2002-00108.
|Parter=
Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Kristian Nicolaisen) mot A (Forsvarer: Advokat Fredrik Sollie).
|Forfatter=
Kst. lagmann Lars-Jonas Nygard, formann. Lagdommer Trygve Schiøll. Ekstraordinær lagdommer Inger K. Moksness
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1965-06-18-4/§31  Veitrafikkloven (1965) §31], [https://lovdata.no/lov/1965-06-18-4/§5 §5], [https://lovdata.no/lov/1981-05-22-25/§436  Straffeprosessloven (1981) §436], [https://lovdata.no/lov/1981-05-22-25/§437 §437]
}}
      
Tiltalte A er født *.*. 1978 og har bopel - - vei 1, Oslo. Han er lærling i BB Electro, hadde siste år en inntekt på 170.000 kroner, oppgir å ha en formue på vel 100.000 kroner, gjeld ca 20.000 kroner. Han er ugift, ikke samboende, uten forsørgerplikter. Ikke tidligere straffet eller botlagt. 

A er 12. september 2000 av Romerike politidistrikt siktet for overtredelse av: 

Vegtrafikklovens §31, jfr §5, jfr annet ledd, jfr skiltforskriftens §8 

for å ha overtrådt bestemmelsen om at enhver skal være oppmerksom på offentlig trafikkskilt, signal og oppmerking og skal rette seg etter de forbud og påbud som gis på denne måte. Skilt nr 362 Fartsgrense forbyr kjøring med høyere hastighet enn angitt antall km/t 

Grunnlag er følgende forhold: 

Torsdag 31. august 2000 ca kl. 2139 på E6 i Skedsmo kommune førte han BMW med kjennemerke KT ... i en hastighet av 142 km/t til tross for at høyeste tillatte hastighet på stedet var 90 km/t. 

Oslo forhørsrett avsa den 10. oktober 2001 dom med slik domsslutning:  

A, født *.*..78, dømmes for brudd på vegtrafikkloven §31, jf. §5, jf. annet ledd, jf. skiltforskriften §8, til en straff av fengsel i 14 -fjorten- dager. 

A har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder straffutmålingen. Ved beslutning av 27. april 2001 ble anken henvist til ankeforhandling. 

Ankeforhandling ble avholdt i Oslo tinghus den 30. november 2001. Tiltalte møtte med sin forsvarer og avga forklaring. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken. 

Forsvarereren har nedlagt slik påstand: 

Siktede anses på mildeste måte. 

Påtalemyndigheten har nedlagt slik påstand: 

Anken forkastes. 

Lagmannsretten er kommet til at anken må forkastes. 

Siktede kjørte 31. august 2000 ca kl 2130 en BMW 318 IS Coupé 1994-modell på E6 i en hastighet som på en strekning over 2 km fra avkjørselen til Lillestrøm ble målt til 142 km/t i 90-sone. Han har i sin forklaring for lagmannsretten erkjent at han også holdt denne farten på strekningen fra avkjørselen på Karihaugen, altså til sammen minst 6-7 km. Om årsaken til at han holdt slik fart har han forklart at han skulle kjøre en venninne til Oslo lufthavn, Gardermoen, der passasjeren skulle nå et fly som gikk ca kl 2150. Avreisen var blitt forsinket av grunner som ikke er nærmere belyst. Siktede erkjenner at det ikke var noen mulighet for å nå dette flyet, men opplyser at det visstnok var muligheter for å nå et senere fly, uten at han på det aktuelle tidspunkt var kjent med denne avgangstiden. 

Siktede anfører at det var lite trafikk, tørr vegbane og gode kjøreforhold. Dette er ikke bestridt av påtalemyndigheten. Forsvareren har videre fremholdt at soning av ubetinget fengselsstraff av psykologiske grunner vil virke særlig tyngende for siktede. 

Det er fremlagt avgjørelser som av forsvareren hevdes å vise at Høyesterett inntil juni 2000 anså en noe høyere hastighet enn 142 km/t som vilkår for anvendelse av ubetinget fengselsstraff. Lagmannsretten tar ikke standpunkt til denne oppfatning, idet kjennelsen i [[Rt-2000-957]] i et hvert fall nå gir uttrykk for en praksis der ubetinget fengsel anvendes ved kjøring i 142 km/t i 90-sone med mindre det foreligger særlig formildende omstendigheter. Førstvoterende uttaler i den enstemmige kjennelse: 

«Domfelte har imidlertid anført at kjøringen fant sted under nærmest optimale forhold på en av Norges nyeste og beste veistrekninger med en bil bygget for høy hastighet. Det var ikke konkret fare for andre trafikanter. Etter min mening innebærer kjøring i minst 142 km/t i en 90-sone en så alvorlig faresituasjon at de nevnte momenter ikke kan gi grunnlag for en betinget dom.» 

Det er av forsvareren anført at Høyesterett her viste til byrettens bemerkninger om hastighetsvariasjoner på målestrekningen; på deler av strekningen må farten ha ligget over gjennomsnittshastigheten, 142 km/t. Lagmannsretten oppfatter for sin del gjennomsnittshastigheten på målestrekningen som avgjørende for Høyesteretts resultat. Det må tilføyes at siktede her i saken erkjenner å ha holdt denne hastighet over en lengre strekning. Dette medfører en tilsvarende økning av trafikkfaren. En hastighet av den størrelsesorden det her er tale om, innebærer etter lagmannsrettens oppfatning også på den aktuelle vegstrekning betydelige faremomenter for de øvrige trafikanter. 

Det er ikke anført formildende omstendigheter av betydning. Siktede har ingen rimelig forklaring på sitt håpløse forsøk på å nå en flyavgang eller noen forklarende opplysninger om hvorfor bilturen ikke ble påbegynt tidligere. De fremlagte opplysninger om siktedes psykiske forhold tilbake i 1999 kan etter rettens mening ikke tillegges noen vekt i relasjon til det som nå må anses som normalreaksjonen. 

Anken har ikke ført frem. Lagmannsretten finner at siktede bør ilegges saksomkostninger. Beløpet settes til kr 1.500, jf strpl §436, jf §437 tredje ledd. 

Kjennelsen er enstemmig. 

Slutning: 

1. Anken forkastes. 

2. A ilegges saksomkostninger for lagmannsrett med 1.500 - femtenhundre - kroner. 

[[Kategori:Lagmannsretter]]