Vis kilden til LE-2002-374



{{Lagmannsretter
|Instans=

Eidsivating lagmannsrett - Dom
|Dato=
2002-06-14
|Publisert=
LE-2002-00374
|Sammendrag=

|Stikkord=
Strafferett
|Saksgang=
Toten tingrett Nr 02-00004 M - Eidsivating lagmannsrett LE-2002-00374 M.
|Parter=
Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Førstestatsadvokat Tormod Bakke) mot A (Forsvarer: Advokat Øistein Schjønsby).
|Forfatter=
Lagdommer Sverre Nyhus. Lagdommer Vegard Sunde. Tilkalt dommer, tingrettsdommer Reidar Otto Weng
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§257  Straffeloven (1902) §257], [https://lovdata.no/lov/1981-05-22-25/§342  Straffeprosessloven (1981) §342], [https://lovdata.no/lov/1981-05-22-25/§343 §343], [https://lovdata.no/lov/1981-05-22-25/§347 §347], [https://lovdata.no/lov/1981-05-22-25/§348 §348], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§162 §162], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§228 §228], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§258 §258], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§391a §391a], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§52 §52], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§53 §53], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§54 §54], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§62 §62], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§63 §63], [https://lovdata.no/lov/1965-06-18-4/§22  Veitrafikkloven (1965) §22], [https://lovdata.no/lov/1965-06-18-4/§24 §24], [https://lovdata.no/lov/1965-06-18-4/§31 §31], [https://lovdata.no/lov/1981-05-22-25/§345 §345], [https://lovdata.no/lov/1981-05-22-25/§73 §73], [https://lovdata.no/lov/1992-12-04-132/§24  Legemiddelloven (1992) §24], [https://lovdata.no/lov/1992-12-04-132/§31 §31]
}}
                       
Vestoppland politidistrikt utferdiget den 2. januar 2002 tiltalebeslutning mot A for overtedelse av: 

I Straffeloven §257, jf. §258, 

for å ha borttatt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden, idet tyveriet anses som grovt, særlig fordi det er forøvet ved innbrudd. 

Grunlaget er følgende forhold eller medvirkning til dette: 

Lørdag 6. oktober 2001 ca kl. 22.20 ved - - - på - - - åsen i X kommune, banet han seg adgang til Bs avlåste hytte ved å knuse et vindu i verandadøren. Videre banet han seg adgang til uthuset ved å bryte opp to dører. Fra stedet ble det borttatt tre parafinlamper, et bilde, en øks og en klokke. 

II Straffeloven §257, 

for å ha borttatt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden. 

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette: 

Torsdag 7. juni 2001 ca kl. 0230 i Y i X kommune, borttok han fra en bil blant annet en Toshiba Tecra 800 bærbar pc, samt en koffert inneholdende diverse elektronisk utstyr, alt til en samlet verdi av ca kr 40.000,-, tilhørende C. 

III Straffeloven §391a, første og annet ledd, 

for å ha borttatt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vining ved tilegnelsen av gjenstanden, idet tyveriet anses som naskeri, særlig på grunn av den tilvente gjenstands lave verdi og forholdene for øvrig. 

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette: 

Torsdag 7. juni 2001 ca kl. 0420 på Z i X kommune, borttok han ca 4 liter bensin fra Ds Audi 100. 

IV Legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd, jf. §24, første ledd, 

for uten lovlig atkomst å ha vært i besittelse av eller brukt narkotika mv. 

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette: 

I tiden forut for søndag 7. oktober 2001, antagelig på X/Æ brukte han hasjisj. 

Straffeloven §62, første ledd, §63, annet ledd kommer til anvendelse. 

Fornærmede har begjært påtale for post III. 

Påstand om inndragning forbeholdes nedlagt. 

Den 26. februar 2002 utferdiget Vestoppland politidistrikt tilleggstiltalebeslutning mot A for overtredelse av: 

I Straffeloven §228, første ledd, 

for å ha øvet vold mot en annens person eller på annen måte fornærmet ham på legeme. 

Grunnlag er følgende forhold: 

Fredag 18. januar 2002 ca kl. 2200 på Z i X kommune, tok han kvelertak på E. 

II Straffeloven §162, første ledd, jf. femte ledd, 

for ulovlig å ha ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika. 

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette: 

Fredag 18. januar 2001 ca kl. 07.45 på - - -stranda på Æ, oppbevarte han til sammen 32 tabletter rohypnol. 

III Vegtrafikkloven §31, første - tredje ledd, jf. §22, første ledd, 

hvoretter ingen må føre eller forsøke å føre motorvogn når han er påvirket av alkohol (ikke edru) eller annet berusende eller bedøvende middel. 

Grunnlag er følgende forhold: 

Fredag 18. januar 2002 ca kl. 2210 på strekningen Z - Æ førte han Kia personbil med kjennemerke KF - - - til tross for at han var påvirket. 

IV Vegtrafikkloven §31, første ledd, jf. §24, første ledd, 1. punktum, 

hvoretter den som skal føre motorvogn, må ha gyldig førerkort, eventuelt gyldig kompetansebevis, for vedkommende gruppe motorvogner. 

Grunnlag er følgende forhold: 

a) Til tid og på sted som nevnt under post III førte han den der nevnte bil til tross for at han ikke hadde gyldig førerkort. 

b) Fredag 15. februar 2002 i Æ sentrum førte han Toyota Hiace med kjennemerke CV - - - til tross for at han ikke hadde gyldig førerkort. 

V Legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd, jf. §24, første ledd, 

for uten lovlig atkomst å ha vært i besittelse av eller brukt narkotika mv. 

Grunnlag er følgende forhold: 

a) Torsdag 17. januar 2002 i Æ tok han til sammen 6 tabletter rohypnol. 

b) Fredag 18. januar 2002 ca kl. 2145 antagelig i Æ tok han amfetamin og/eller rohypnol eler flunipam. 

Straffeloven §62 første ledd, §63 annet ledd kommer til anvendelse. 

Fornærmede har begjært påtale for post I. 

Denne tiltalebeslutning kommer i tillegg til tiltalebesluting av 2. januar 2002. 

Under hovedforhandlingen for tingretten frafalt møtende aktor tillegggstiltalebeslutningens post III. 

Toten tingrett avsa den 22. mars 2002 dom i saken med slik domsslutning: 

1. A, *.*.79 (- - - - -), dømmes for overtredelse av: 

- straffeloven §257, jf §258 

- straffeloven §257 

- straffeloven §391a, første og annet ledd 

- legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd, jf §24, første ledd (3 tilfeller) 

- straffeloven §228, første ledd 

- straffeloven §162, første ledd, jf femte ledd 

- vegtrafikkloven §31, første ledd, jf §24, første ledd, 1. punktum (2 tilfeller) 

til en straff av fengsel i 45 - førtifem - dager, hvorav 15 - femten - dager gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år, jf straffeloven §52 flg. 

Straffeloven §62 og §63 er gitt anvendelse. 

A tilkommer 4 - fire - dager fradrag i straffen for utholdt frihetsberøvelse. 

2. A, *.*.79 (- - - - -), dømmes til å erstatte det offentlige sakens omkostninger med kr 1.500 - kronerettusenfemhundre 00/100. 

Saksforholdet og tiltaltes personlige forhold fremgår av tingrettens dom. 

A har i rett tid anket dommen inn for Eidsivating lagmannsrett. Anken rettet seg mot lovanvendelsen under skyldspørsmålet for postene I og II i tiltalen av 2. januar 2002. Videre anket han over saksbehandlingen (mangelfulle domsgrunner). Denne delen av anken gjaldt postene IV a og IV b i tilleggstiltalen av 26. februar 2002. A anket også over straffutmålingen. 

Ved lagmannsrettens beslutning av 3. mai 2002 ble anken over lovanvendelsen under skyldspørsmålet fremmet for så vidt gjaldt tiltalens post II, sammen med anken over straffutmålingen. For øvrig ble anken nektet fremmet. 

Ankeforhandling ble holdt i Hamar tinghus 13. juni 2002. A møtte med sin forsvarer og avga forklaring. Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. 

Forsvareren har gjort gjeldende at tingrettens domfellelse for medvirkning til tyveri er basert på en uriktig tolkning av straffeloven §257. 

Domfelte var sammen med en kamerat F på et naskeritokt i et boligfelt. De var ute etter bensin til kameratens bil, som de hadde kjørt dit med. Da de to forlot bilen, var det for å finne biler som det lot seg gjøre å suge bensin fra og intet annet. Etter at de to - hver på sin kant - hadde undersøkt mulighetene i to forskjellige veier på boligfeltet, møttes de igjen ved kameratens bil. Det viste seg at F da hadde tatt med seg en koffert med datautstyr fra en ulåst bil, som sto parkert i boligfeltet. 

A kom inn i bildet for sent til å kunne dømmes for medvirkning til tyveri. Da var borttakelsen allerede gjort av F, og tyveriet var fullbyrdet. Det er ikke tilstrekkelig for medvirkning at han bar kofferten noen meter og la den inn i bilen. Dette er i tilfelle bare etterfølgende bistand. Det er imidlertid et annet straffbart forhold. 

A hadde ikke noe som helst forhold til dette tyvegodset. Han hadde verken vinnings hensikt eller forsett vedrørende borttakelsen. Det er derfor uansett uriktig å dømme han som medvirker. 

Forsvareren har prinsipalt gjort gjeldende at det bør utmåles en rent betinget reaksjon. Domfelte har startet behandling ved Toten DPS - Rusmiddelteamet for sine problemer med alkohol og stoff, og bør få fortsette denne. En betinget dom kombinert med fortsatt behandling vil gi han et puff i riktig retning. 

Subsidiært er det anført at samfunnsstraff vil innebære et godt alternativ til en ubetinget reaksjon. A er villig til å gjennomføre samfunnsstraff. A har liten arbeidserfaring, og en dom på samfunnsstraff vil kunne gi en innføring i arbeidslivet. Det er tvil om tingretten har forstått straffelovens bestemmelse korrekt. Det gjelder et krav om samtykke, ikke at han er «motivert. Det er heller ikke notert i rettsboken at A avga samtykke under hovedforhandlingen i tingretten, noe som er en saksbehandlingsfeil. 

Forsvareren har nedlagt påstand om at domfelte frifinnes for tiltalens post II, og at han ellers behandles på mildeste måte. 

Påtalemyndigheten har gjort gjeldende at A med rette er dømt for medvirkning til tyveriet av datautstyret. 

Det foreligger en del uklarheter om faktum, slik dette er beskrevet av tingretten. Påtalemyndigheten oppfatter det imidlertid slik at tingretten har lagt til grunn at F og A har vært sammen, og at A har iaktatt at F tok datautsyret og viderebefordret dette. Det er også i samsvar med As politiforklaring. Det foreligger medvirkningsansvar selv om det ikke forelå forhåndsavtale om å ta annet enn bensin. A har solidarisert seg på en slik måte at han må anses medskyldig, jf [[Rt-1974-622]] og [[Rt-2001-1671]]. 

Påtalemyndigheten er enig i at dersom As forhold er å anse som etterfølgende bistand, er dette et annet straffbart forhold, og han skal i så tilfelle frifinnes for overtredelse av straffeloven §257. Påtalemyndigheten er imidlertid i sterk tvil om faktum er slik beskrevet i tingrettens dom at lagmannsretten kan treffe avgjørelse. Faktum er så uklart at dommen bør oppheves på dette punkt. 

Når det gjelder straffutmålingen, ble det henvist til at forholdene etter tiltalen var forsøkt pådømt i forhørsretten. A var klar over at han var under strafforfølgelse når de siste forholdene etter tilleggstiltalen ble begått. Det må hensyntas i skjerpende retning. 

Når det gjelder straffen for de øvrige forhold, må hytteinnbruddet veie tyngst. Det bør av den grunn utmåles en ubetinget straff, selv om tiltalens post II faller bort. 

Det er ikke grunnlag for å idømme saksomkostninger for lagmannsretten. Prøvingen av As anke har vært berettiget. 

Påtalemyndigheten har nedlagt påstand om at Toten tingretts dom oppheves for domfellelsen etter tiltalens post II. For de øvrige forhold idømmes en straff av fengsel i 30 dager. Til fradrag kommer 4 dager for utholdt varetekt. 

Lagmannsretten bemerker: 

Av domsgrunnene fremgår det at tingretten har lagt følgende faktum til grunn som bevist for så vidt gjelder tiltalens post II, som i premissene er behandlet sammen med post III: 

«Etter bevisføringen legger retten til grunn at A og F til tid som nevnt i tiltalebeslutningen post II og post III kjørte rundt i Fs bil på jakt etter bensin til bilen. De hadde med seg en slange og en kanne samt verktøy. De forlot begge bilen på jakt etter biler de kunne stjele bensin fra. F kom over en ulåst bil og tok med seg gjenstandene som nevnt i post II. Disse ga han til A som plasserte dem inn i Fs bil. De borttok deretter bensinen som nevnt i post III. De ble oppdaget av bileier og løp fra stedet.» 

Tingretten fortsetter videre om As medvirkningsansvar: 

«Retten har etter dette funnet det bevist at A forsettlig medvirket til tyveri som nevnt i post II. Ved å være med på bensintyveriraidet og ta imot tyvegodset for så og fortsette bensinraidet, har han vært tilstrekkelig delaktig for å dømmes for medvirkning. Retten har lagt As egen forklaring til grunn. Videre har retten funnet bevist hevet over enhver rimelig og fornuftig tvil at A forsettlig og i vinnings hensikt har vært med på å bortta bensin som nevnt i post III. 

A blir etter dette å dømme for medvirkning til tyveri og naskeri som nevnt i post II og III.» 

Ved behandlingen av en lovanvendelsesanke må lagmannsretten legge til grunn det faktum tingretten har funnet bevist, og som er beskrevet i domsgrunnene. 

Lagmannsretten kan ikke ta stilling til om herrredsrettens domfellelse for medvirkning til tyveriet av datautstyret omhandlet i tiltalens post II er basert på en uriktig lovanvendelse, som følge av at tingretten i objektivt henseende har strukket området for medvirkningsansvaret for langt. Til det foreligger det for stor uklarhet om faktum i den beskrivelsen som tingretten har gitt. 

Domsgrunnene er videre utilstrekkelige til å konstatere om de subjektive vilkårene for straffeskyld er oppfylt. Det må foreligge ikke bare forsett, men også vinnings hensikt med hensyn til det datautstyret som er tatt. Om så har vært tilfelle står uklart. Domsgrunnene fastslår ikke om A har hatt vinnings hensikt. Det er i alle tilfelle en saksbehandlingsfeil at det ikke er uttalt i dommen at tingretten har funnet det bevist at A har handlet i uberettiget vinnings hensikt for så vidt gjelder tiltalens post II. 

Lagmannsretten finner etter dette at tingrettens dom må bli å oppheve ved kjennelse, jf straffeprosessloven §345 annet ledd annet punktum. Ankedomstolen er ikke bundet av de ankegrunner som er angitt i anken, jf straffeprosessloven §342 annet ledd nr. 4 og §343 annet ledd nr. 8. 

Opphevelsen begrenses til domfellelsen for tiltalens post II, jf straffeprosessloven §347 annet ledd. For denne tiltalepostens del blir også hovedforhandlingen å oppheve, jf straffeprosessloven §347 første ledd. 

Da møtende aktor frafalt tilleggstiltalebeslutningen post III under hovedforhandlingen i tingretten, skulle det vært avsagt avsagt frifinnelsesdom, jf straffeprosessloven §73. Ved en feil fremgår ikke frifinnelsen av tingrettens domsslutning. 

Det skal utmåles ny straff for de øvrige forhold, hvor domfellelsen blir stående, jf straffeprosessloven §348. Straff skal således idømmes for overtredelsene etter tiltalebeslutningens postene I, III og IV samt tilleggstiltalebeslutningens postene I, II, IV og V. 

A er tidligere straffedømt to ganger for promillekjøring i 1999 og 2000. Dessuten er han bøtelagt 4 ganger, blant annet for innbrudd og kjøring uten førerkort. Om As personlige forhold ellers vises til tingrettens dom. A skal nå svare for ett grovt tyveri forøvet ved innbrudd, ett naskeri, to tilfeller av kjøring uten førerkort, oppbevaring av narkotika, tre tilfeller av bruk av narkotika og en legemsfornærmelse. Om den nærmere beskrivelsen av de straffbare forholdene vises til tingrettens dom. 

Lagmannsretten finner ikke at det er grunnlag for å gjøre dommen helt betinget. Samfunnsstraff anses ikke å være en hensiktsmessig reaksjon i dette tilfelle. En slik reaksjon antas ikke i tilstrekkelig grad å ivareta de individalpreventive hensyn som gjør seg gjeldende. 

Lagmannsretten kan ikke se at det punktet i dommen som oppheves, veier særlig tungt ved straffutmålingen. Lagmannsretten har vurdert om det i hele tatt skulle foretas noen reduksjon i den straff som er idømt i tingretten. Etter en samlet vurdering har retten funnet at den utmålte straffen på fengsel i 45 dager bør bli stående, men at 30 dager kan gjøres betinget siden tiltalens post II faller bort. 

Ved fullbyrdelsen av den ubetingede delen, tilkommer A 4 dager fradrag i straffen for utholdt frihetsberøvelse. 

Domfeltes anke har ført til et gunstigere resultat, og saksomkostninger idømmes ikke for lagmannsretten. Tingrettens saksomkostningsavgjørelse bør bli stående. 

Kjennelsen og dommen er enstemmig. 

Slutning: 

I kjennelse: 

Tingrettens dom med hovedforhandling oppheves for så vidt A er domfelt i henhold til tiltalebeslutningens post II. 

I dom: 

1. I tingrettens dom, slutningens pkt. 1 gjøres følgende endringer: 

A, født *.*. 1979, dømmes for overtredelse av straffeloven §257 jf §258, straffeloven §391a første og annet ledd, legemiddelloven §31 annet og fjerde ledd jf §24 første ledd (tre tilfeller), straffeloven §228 første ledd, straffeloven §162 første ledd jf femte ledd, vegtrafikkloven §31 første ledd jf §24 første ledd første punktum (to tilfeller), alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 45 - førtifem - dager. Fullbyrdelsen av 30 - tretti - dager utsettes i medhold av straffeloven §52, §53, §54 med en prøvetid på 2 - to - år. 

I den ubetingede del av straffen fragår 4 - fire - dager for utholdt varetekt. 

2. A, født xx.xx.1979, frifinnes for tilleggstiltalebeslutningens post III. 

[[Kategori:Lagmannsretter]]