Vis kilden til LH-1994-320



{{Lagmannsretter
|Instans=

Hålogaland lagmannsrett - Kjennelse
|Dato=
1994-09-30
|Publisert=
LH-1994-00320
|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=
Salten namsrett nr. 94/686 D - Hålogaland lagmannsrett LH-1994-00320 K - Høyesterett HR-1994-00589K . Anket til Høyesterett, kjæremålet forkastes.
|Parter=
Kjærende part: Bodø kommune, postboks 319, 8001 Bodø. (Prosessfullmektig: Advokat Tore Benson, postboks 223, 8001 Bodø). Kjæremotpart: Den Glade Laks AS, Storgt. 16, 8006 Bodø. (Prosessfullmektig: Advokat Nils Aga, postboks 288, 8001 Bodø).
|Forfatter=
Lagmann Arild O. Eidesen, Kst. lagdommer Eystein F. Husebye, Kst. lagdommer Wenche Elizabeth Arntzen
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1967-02-10/§16  Forvaltningsloven (1967) §16], [https://lovdata.no/lov/1992-06-26-86/§15-6  Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §15-6], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§172  Tvistemålsloven (1915) §172], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§176 §176], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§180 §180], [https://lovdata.no/lov/1954-11-12-1/§32  Kommunestyreloven (1954) §32], [https://lovdata.no/lov/1967-02-10/§25 §25], [https://lovdata.no/lov/1967-02-10/§41 §41], [https://lovdata.no/lov/1967-02-10/  Forvaltningsloven (1967)], [https://lovdata.no/lov/1989-06-02-27/§1-10  Alkoholloven (1989) §1-10], [https://lovdata.no/lov/1989-06-02-27/§1-11 §1-11], [https://lovdata.no/lov/1989-06-02-27/§1-4 §1-4], [https://lovdata.no/lov/1989-06-02-27/§1-8 §1-8], [https://lovdata.no/lov/1989-06-02-27/§4-1 §4-1], [https://lovdata.no/lov/1989-06-02-27/§4-2 §4-2], [https://lovdata.no/lov/1989-06-02-27/  Alkoholloven (1989)], [https://lovdata.no/lov/1992-06-26-86/§15-1 §15-1], [https://lovdata.no/lov/1992-06-26-86/§3-4 §3-4], [https://lovdata.no/lov/1992-06-26-86/  Tvangsfullbyrdelsesloven (1992)], [https://lovdata.no/lov/1992-09-25-107/§9  Kommuneloven (1992) §9], [https://lovdata.no/lov/1992-09-25-107/  Kommuneloven (1992)]
}}
                       
Den 8. juli 1994 reiste Den Glade Laks AS v/styrets formann sak mot Bodø kommune v/ordføreren med begjæring om midlertidig forføyning rettet mot Bodø formannskaps inndragning av skjenkebevilling. 

Salten namsrett avsa den 18. juli 1994 kjennelse med slik slutning: 

1. Iverksettelse av Bodø formannskaps vedtak av 27. juni 1994 i sak B F 126/94 om inndragning av skjenkebevilling, utsettes. 

2. Den Glade Laks AS pålegges, innen 3 uker etter at kjennelsen om midlertidig forføyning er blitt rettskraftig, å reise søksmål mot Bodø kommune angående spørsmålet om gyldigheten av vedtaket om inndragning av skjenkebevilling. 

3. Bodø kommune pålegges, innen 2 -to- uker fra forkynnelse, å betale saksomkostninger til Den Glade Laks med kr 21.187 -kronertjueentusenetthundreogåttisju-. 

Om saksforholdet og partenes anførsler for namsretten vises til kjennelsen. 

Bodø kommune har i rett tid påkjært namsrettens avgjørelse idet det anføres at det foreligger feil ved rettsanvendelsen. Kjennelsen innebærer at Den Glade Laks AS er gitt serveringsbevilling og skjenkebevilling uten å ha godkjent serveringsbestyrer og skjenkebestyrer. Eldrid Strømme som har serveringsbevillingen for de utesteder saken omfatter har reist fra Bodø. Wiktor Klette som har skjenkebevillingen er ikke ansatt i Den Glade Laks AS og reiste fra Bodø i februar 1994. Det er etter dette på det rene at den virksomhet som skjer i Den Glade Laks AS er rettsstridig. Namsretten kan ikke avgjøre at virksomheten kan fortsette i henhold til den skjenkebevilling som vedtaket om inndragning gjelder, jf 21 i kjennelsen. Saken burde således ha vært avvist. 

Når det gjelder hjemmelen for inndragning vises til alkoholloven §1-8. Begrunnelsen for formannskapets vedtak er at skjenkebestyrer ikke er tilknyttet bedriften og at det er konstatert flere brudd på skjenkebestemmelsene. Det vises også til forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. gitt av Sosialdepartementet i medhold av alkoholloven. Spesielt vises til forskriftenes §1-3, §1-4, §1-9 og §1-12. 

Det foreligger ikke feil ved den kommunale saksbehandling som kan ha hatt betydning for vedtakets innhold. Den Glade Laks AS har på forhånd fått oversendt kontrollrapportene og eneaksjonær og enestyrer i bedriften, Jacob Klette, ble holdt muntlig orientert om kommende vedtak i alkoholpolitisk råd. Han har avgitt tre uttalelser i saken før denne ble behandlet i formannskapet. Vedtaket har tilstrekkelig begrunnelse og det foreligger ikke noen ugyldighetsgrunn. 

Spørsmålet om inndragning av skjenkebevilling hører under forvaltningens frie skjønn og slike avgjørelser kan i utgangspunktet ikke overprøves av retten. 

Formannskapet er gitt myndighet til å gi skjenkebevilling i henhold til delegasjon. Eventuelle nye søknader fra bedriften om skjenke- og serveringsbevilling vil bli behandlet på vanlig måte når dokumentasjon foreligger. Beslutning om å påkjære namsrettens kjennelse er truffet av ordføreren som lovlig stedfortreder for formannskapet som senere i august d å har vedtatt at saken skal påkjæres. 

Bodø kommune har nedlagt slik påstand: 

Prinsipalt: 

Saken avvises. 

Subsidiært: 

Begjæringen tas ikke til følge. 

I begge tilfelle: 

Den Glade Laks AS tilpliktes å betale saksomkostninger til Bodø kommune for namsretten og lagmannsretten. 

Den Glade Laks AS har tatt til motmæle. Når det gjelder serveringsbevillingen anføres at denne ikke er tvistegjenstand. Man reserverer seg dog for kommunens fremstilling av faktum når det gjelder denne bevilling. Skjenkebevillingen innehas rent formelt av Wiktor Klette, men bedriften har allikevel oppfattet at bevillingshaveren er Eldrid Strømme fordi hun ble foreslått av bedriften da det ble søkt om godkjennelse av serverings- og skjenkebestyrer den 10. mars 1993. 

Eldrid Strømme er ansatt i selskapet, men har for tiden grunnet personlige årsaker midlertidig permisjon. Av denne grunn er det senere søkt om endret bevillingshaver for så vidt angår skjenkebestyrer. Det er nå søkt om at Tore Franzen, som politiet ikke har hatt merknader til, kan bli meddelt skjenkebevilling. Begjæringen om midlertidig forføyning kunne kanskje vært unngått om kommunen hadde behandlet den nye søknad raskt. 

Opplysningene i kjæremålet om at Wiktor Klette ikke har vært ansatt i Den Glade Laks AS bestrides. Han har riktignok ikke mottatt lønn. Bedriften, og eiendommen som virksomheten drives i, eies av hans far. Wiktor Klette har bodd hjemme hos sine foreldre og har hatt annet arbeid ved siden av. Det bestrides at bevillingshaver må være lønnsmottaker i en virksomhet. Wiktor Klette har utøvet sine plikter i henhold til forskriftenes §1-3. Midlertidig fravær er ikke til hinder for å være bevillingshaver. Det bestrides at virksomheten som drives i Den Glade Laks AS er rettsstridig. 

Det er ikke grunnlag for avvisning av begjæringen om midlertidig forføyning hvilket namsretten heller ikke har kommet til. Namsrettens avgjørelsen innebærer at iverksettelsen av inndragningen er utsatt og at søksmål må innledes innen den satte frist. Så lenge namsretten har kommet til at forvaltningsvedtaket er ugyldig har namsretten også anledning til å treffe en slik avgjørelse. 

Inndragningsvedtaket har ikke tilstrekkelig grunnlag i alkoholloven §1-8 idet innholdet av de tre kontrollrapportene, som var medbestemmende for vedtaket, ikke gir grunnlag for at de anførte bestemmelsene i forskriftene er overtrådt. 

Det foreligger feil ved den kommunale saksbehandling ved at tilstrekkelig forhåndsvarsel om inndragningsvedtaket ikke er gitt. 

Kjæremålet fra kommunen må prinsipalt avvises fordi dette antas å være innlevert uten behandling i formannskap/bystyre. Fremgangsmåten antas å være i strid med kommuneloven. 

Den Glade Laks AS har nedlagt slik påstand: 

Prinsipalt: 

Kjæremålet avvises. 

Subsidiært: 

Salten namsretts kjennelse stadfestes. 

I begge tilfelle: 

Bodø kommune tilpliktes å betale saksomkostninger for lagmannsretten. 

For tilfelle avgjørelse basert på foreliggende skriftlige materiale meddeles krav om saksomkostninger for lagmannsretten med kr 4.000,-. 

Lagmannsretten tar først opp Den Glade Laks A/S prinsipale påstand om at kjæremålet skal avvises. Spørsmålet om ordførers representasjonsrett er regulert i kommuneloven §9 nr. 3. Av bestemmelsen fremgår det at ordføreren er rettslig representant "for kommunene og fylkeskommunen og underskriver på dennes vegne i alle tilfelle hvor myndighetene ikke er tildelt andre." 

Høyesteretts kjæremålsutvalg fremhevet i avgjørelse inntatt i [[Rt-1988-1034]] at etter den daværende kommunestyreloven av 12. november 1954 nr. 1 §32 er ordføreren kommunens rettslige representant. Det ble uttalt at i prosessuell henseende er ordføreren også stedfortreder og at anke i den konkrete saken således var inngitt av den lovlige stedfortreder. Kjæremålsutvalget kom til at herredsrettens dom var lovlig påanket. Det fremgår av forarbeidene til den nye lov om kommuner og fylkeskommuner at den foran delvis siterte bestemmelse i loven §9 nr. 3 ikke medfører noen endret rettstilstand for så vidt gjelder ordførerens kompetanse. Ot.prp.nr.42 (1991/92) 267, 1. spalte, belyser spørsmålet om ordføreren som kommunens rettslige representant. Det heter at kompetansen til å underskrive på kommunens vegne "medfører - som etter gjeldende kommunelover - ikke i seg noen kompetanse til å treffe vedtak eller inngå bindende avtaler. Spørsmålet om kommunen/fylkeskommunen blir bundet hvis ordfører/fylkesordfører går utover sin kompetanse her, må - på samme måte som i dag - avgjøres ut fra den forvaltningsrettslige og kontraktsrettslige ugyldighetslære, avhengig av disposisjonens karakter". Formannskapet har senere vedtatt at kjennelsen skulle påkjæres. Dette fremgår av kommunens prosesskrift av 26. august 1994. 

Lagmannsretten må, under henvisning til det foran siterte og til den refererte avgjørelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg, legge til grunn at kjennelsen er lovlig påkjært av Bodø kommune. Den Glade Laks A/S får etter dette ikke medhold i at kjæremålet må bli å avvise. 

Lagmannsretten vil deretter behandle kommunens prinsipale påstand om at saken må bli å avvise. 

Adgangen til å gi midlertidig forføyning er regulert i tvangsfullbyrdelsesloven kap 15. Etter loven §15-1 må den som begjærer slik forføyning ha et krav som går ut på annet enn betaling av penger. En ytterligere forutsetning, som ikke fremgår direkte av lovteksten, er at det må være mulig å få dom for kravet. Det kan vises til Thor Falkanger m.fl.: Tvangsfullbyrdelsesloven med kommentarer, 839. 

Lagmannsretten legger som namsretten til grunn at det kan oppnås dom for hovedkravet i saken. Det vises til namsrettens drøftelse på side 10 i kjennelsen. Lagmannsretten er enig i denne drøftelsen. Det kan videre vises til avgjørelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg inntatt i [[Rt-1979-1354]] flg. Bodø kommunes prinsipale påstand om avvisning av saken tas således ikke til følge. 

Lagmannsretten har kommet til at kjæremålet må føre frem. Den Glade Laks A/S har ikke sannsynliggjort hovedkravet om at inndragningsvedtaket av 27. juni 1994 er ugyldig, jf tvangsfullbyrdelsesloven §15-6. 

Den Glade Laks A/S har anført at inndragningsvedtaket ikke berører den bevilling som selskapet har. Denne noe uklare anførsel kan ikke føre frem. Inndragningsvedtaket gjelder skjenkebevillingen gitt til Wiktor Klette den 10. juli 1992 for perioden 1992 - 1996 med senere utvidelser. Det forhold at bevillingen den gang var knyttet til skjenkestedet "Inside", som senere er gått konkurs, er uten betydning for saken. Det følger av alkoholloven §4-1 første og annet ledd at skjenkebevilling bare kan gis til personer, og at samme person bare kan inneha en bevilling. Skjenkebevillingen er ikke knyttet til ett bestemt selskap, men må utøves på godkjent skjenkested for godkjent type virksomhhet, jf alkoholloven §4-2, tredje ledd. 

Inndragningsvedtakets hjemmel må søkes i alkoholloven §1-8. Retten kan prøve om vedtaket bygger på feil faktum, eller lider av rettsanvendelsesfeil og saksbehandlingsfeil. Selve skjønnsutøvelsen er domstolene avskåret fra å prøve forutsatt at forvaltningen har holdt seg innenfor de grensene som læren om myndighetsmisbruk setter. 

Begrunnelsen for inndragningsvedtaket er at godkjent skjenkebestyrer ikke er i arbeid i bedriften, samt at skjenkebestemmelsene er overtrådt tre ganger. 

Lagmannsretten finner det bevist at det har blitt skjenket alkohol i selskapets lokaler etter skjenketidens slutt, og at det har befunnet seg åpenbart berusede personer i lokalet som beskrevet i rapportene av 20. november 1993, 29. - 30. april 1994, 16. mai 1994 og 17. mai 1994. Disse forhold representerer h.h.v. brudd på bestemmelsene om skjenketid, jf vedtak i Bodø formannskap 1. juli 1992 i sak 115/92 sammenholdt med alkoholloven §1-4 annet ledd 2. setning, og brudd på forskriftene til alkoholloven av 19. desember 1989 §1-4. Det vises dessuten til forskrift om orden og lukningstider for overnattings- og serveringssteder av 1. juli 1983 §2 hvor det uttrykkelig sies at berusede personer skal bortvises. 

Forsåvidt gjelder Wiktor Klettes arbeidsforhold i selskapet har kjæremotparten kommet med tildels motstridende opplysninger. I møtet i alkoholpolitisk råd den 9.- 6.1994 innrømmet styreformann Jacob Klette at verken skjenkebestyrer eller serveringsbestyrer var i arbeid i bedriften. I begjæringen om midlertidig forføyning 4 anføres det at "Wictor Klette arbeider i bedriften sporadisk..., men grunnet økonomi har han enda ikke tatt ut lønn i virksomheten". I kjæremålstilsvaret 2 anføres det at Wiktor Klette har vært ansatt, men at han p.g.a. den familiære tilknytning til bedriften ikke har tatt ut lønn. Videre heter det at den omstendighet "At han midlertidig er borte fra Bodø - hvorunder ansvaret forøvrig ivaretas av andre ansvarshavende - er ikke til hinder fra å være bevillingshaver". Det fremgår videre av tilsvaret 1 at "kjæremotparten selv oppfattet at bevillingshaver var Eldrid Strømme", som etter det opplyste har midlertidig permisjon. Lagmannsretten finner det på denne bakgrunn bevist at skjenkebevillingshaver ikke var i arbeid i bedriften da inndragningsvedtaket ble fattet. Han finnes heller ikke å ha vært tilstede i bedriften i en slik utstrekning at han har kunnet ivareta de plikter som påhviler ham som bevillingshaver i henhold til forskriftenes §1 -3. For fullstendighetens skyld nevnes det at Wiktor Klette i søknaden om skjenkebevilling av 16. september 1991 skrev følgende: "Skjenkebestyrer vil føre den fysiske kontroll med salg/skjenking etter gjeldende bestemmelser i Lov om omsetning av alkoholholdig drikk og forskrifter til denne lov". 

Lagmannsretten kan på bakgrunn av ovenstående ikke se at inndragningsvedtaket er beheftet med gale skjønnsforutsetninger i form av faktiske feil eller rettsanvendelsesfeil. 

Kjæremotparten har videre anført at inndragningsvedtaket er beheftet med saksbehandlingsfeil som medfører at vedtaket må kjennes ugyldig. Lagmannsretten legger til grunn at Den Glade Laks A/S er part i forvaltningssaken, og at selskapet således har partsrettigheter etter forvaltningsloven. 

Bodø kommune sendte ikke skriftlig forhåndsvarsel til selskapet i tråd med hovedregelen i forvaltningsloven §16 før vedtaket ble truffet. Saksforholdet som vedtaket bygger på var imidlertid godt kjent for Den Glade Laks A/S på forhånd. Selskapet ble tilsendt alle rapportene fra skjenkekontrollen, jf notat til ordføreren av 30. juni 1994, og hadde dessuten mottatt advarsel for forhold beskrevet i rapporten av 20. november 1993. Dertil kommer at styreformann Jacob Klette var med på møtet i alkoholpolitisk råd sammen med bl.a. kontrollørene. Det var dessuten telefonisk kontakt mellom kommunen og selskapet hvor selskapet ble gjort kjent med rådets innstilling om permanent inndragning av skjenkebevillingen. Denne kontakten er omtalt i rådmannens innstilling til formannskapet av 22. juni 1994. At selskapet var kjent med et mulig forestående inndragningsvedtak fremgår med all tydelighet av styreformann Jacob Klettes brev til Bodø kommune av 28. mai 1994, 18. juni 1994 og 23. juni 1994. Bystyrets vedtak av 28. oktober 1993 om reaksjonsformer ved brudd på alkoholloven bestemmelser (heretter kaldt "bystyrets retningslinjer") ble også tilsendt selskapet. Lagmannsretten finner på denne bakgrunn at kontakten mellom partene kan tre i stedet for et uttrykkelig forhåndsvarsel til selskapet, jf forvaltningsloven §16 tredje ledd bokstav c. Lagmannsretten har under ingen omstendighet grunn til å regne med at et eventuelt brudd på forvaltningsloven §16 kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. 

Lagmannsretten finner heller ikke at en eventuell unnlatelse av å forhåndsvarsle Wiktor Klette personlig kan medføre at vedtaket kjennes ugyldig i relasjon til Den Glade Laks A/S. Dette må ihvertfall gjelde i foreliggende tilfelle hvor Wiktor Klette ikke er part i angjeldende sak om midlertidig forføyning. Det vises i denne forbindelse til kjennelsen inntatt i [[Rt-1980-569]], særlig [[Rt-1980-576]] 5. avsnitt. 

Kjæremotparten har videre anført at vedtaket er mangelfullt begrunnet. Begrunnelsen for vedtaket fremgår av særutskriften fra formannsskapets bok fra møtet 27. juni 1994. Lagmannsretten finner begrunnelsen tilstrekkelig forsåvidt gjelder henvisningen til de faktiske forhold vedtaket byygger på. Disse forhold var som ovenfor nevnt allerede kjent for selskapet. Begrunnelsen mangler imidlertid en henvisning til de regler og hovedhensyn vedtaket bygger på, hvilket kan innebære et brudd på forvaltningsloven §25. Selskapet var imidlertid klar over at brudd på skjenkebestemmelsene ville kunne medføre inndragning. Selskapet må også antas å kjenne innholdet i skjenkebestemmelsene. Den 22. november 1993 fikk selskapet tilsendt bystyrets retningslinjer, hvor det forøvrig vises til alkoholloven §1-8, dog uten at bestemmelsens innhold er nærmere angitt. Lagmannsretten finner uansett at eventuelle feil ved vedtakets begrunnelse ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven §41. Det vises i denne forbindelse til Eckhoff, Forvaltningsrett, 5. utg 576. 

Lagmannsretten er ikke enig med namsretten i at det kan reises tvil om formannskapet har vurdert om loven vilkår for inndragning er til stede. Administrasjonens innstilling til formannskapet av 22. juni 1994 gjengir bystyrets retningslinjer. Det er ikke påstått i saken at retningslinjene ikke er i overensstemmelse med alkoholloven §1-8 om inndragning av skjenkebevillinger. 

Lagmannsretten kan heller ikke se at det foreligger andre saksbehandlingsfeil som medfører at vedtaket må kjennes ugyldig. Eventuelle feil begått etter at vedtaket var truffet medfører ikke ugyldighet. 

Kjæremotparten har videre anført at det foreligger myndighetsmisbruk i form av vilkårlig skjønn og grov urimelighet. Lagmannsretten forstår det slik at vilkårligheten for det første skal ligge i at partiell inndragning av skjenkebevillingen ikke ble vurdert. For det annet skal vilkårligheten bestå i det forhold at formannskapet ikke var kjent med og følgelig heller ikke vurderte den nye søknaden om skjenkebevilling av 23. juni 1994. 

Formannskapet var kjent med adgangen til å treffe vedtak om partiell ugyldighet, jr rådmannens brev til formannskapet av 8. oktober 1993. Denne adgang er også nedfelt i bystyrets retningslinger vedrørende reaksjonsformer ved brudd på alkoholloven bestemmelser av 28. oktober 1993. Lagmannsretten kan imidlertid vanskelig se at partiell inndragning ville vært et aktuelt alternativ i dette tilfelle. Den delen av formannskapets begrunnelse som refererer seg til det forhold at bevillingshaver ikke arbeidet i selskapet, rammer fortsatt skjenking både i Grotten og i Fiskekroken. 

All den stund bevillingshaver ikke var i arbeid i selskapet og følgelig heller ikke ivaretok sine plikter etter alkoholforskriftenes §1-3, finner lagmannsretten videre at kjennskap til den nye søknaden ville hatt begrenset interesse. Alkoholloven inneholder klare regler om i hvilken utstrekning ansvaret for overholdelse av skjenkebestemmelsene kan overlates til andre, jf. alkoholloven §1-10 og §1-11. Det foreliggende tilfelle omfattes ikke av disse bestemmelsene. Den nye søknaden er inngitt 4 dager før inndragningsvedtaket ble fattet. I prosesskrift av 29. juli 1994 opplyser kommunen at søknaden vil bli behandlet på vanlig måte så snart nødvendig dokumentasjon foreligger. Lagmannsretten kan ikke se at formannskapet på et såvidt tidlig stadium av saksbehandlingen burde ha foregrepet utfallet av søknaden. 

Lagmannsretten kan heller ikke se at vedtaket er grovt urimelig. Inndragningsreaksjonen synes ikke å stå i misforhold til de overtredelser av alkoholloven med forskrifter som hadde funnet sted i bedriften. Det legges i denne forbindelse særlig vekt på bevillingshavers unnlatelse av å ivareta sine plikter etter alkoholforskriftens §1-3. Selskapet var kjent med bystyrets retningslinjer, og hadde allerede mottatt en advarsel i tråd med disse etter første gangs overtredelse. Det forholdet at arbeidsplasser står i fare for å gå tapt er en beklagelig side ved håndhevingen av skjenkebestemmelsene. Dette ble det tatt hensyn til ved utformingen av bystyrets generelle retningslinjer, jf rådmannens brev av 8. oktober 1993. 

Kjæremotparten har tapt saken og idømmes i medhold av hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd, jf tvistemålsloven §180 annet ledd og tvangsfullbyrdelsesloven §3-4, å betale kommunens saksomkostninger for begge retter. Omkostningsoppgaven for byretten er på kr 20.000. Bodø kommune har ikke inngitt omkostningsoppave i anledning kjæremålet. I medhold av tvistemålsloven §176 annet ledd fastsettes salæret skjønnsmessig til kr 3.000,-. I tillegg kommer gebyr med kr 2.850,-. 

Kjennelsen er enstemmig. 

Slutning: 

1. Begjæring om midlertidg forføyning tas ikke til følge. 

2. Den Glade Laks A/S dømmes til å betale kommunenes saksomkostninger for begge retter med tilsammen kr 5.850,- kronerfemtusenåttehundreogfemti innen 2 - to - uker fra kjennelsens forkynnelse. 

[[Kategori:Lagmannsretter]]