Vis kilden til RG-1990-818



{{Lagmannsretter
|Instans=

Eidsivating lagmannsrett - Dom
|Dato=
1990-01-11
|Publisert=
RG-1990-818
|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=
Eidsvoll herredsrett - Eidsivating lagmannsrett LE-1987-00435 D, hl.nr. 674/87. Lagmannsrettens dom har vært påanket til Høyesterett, men anken ble avvist av kjæremålsutvalget i medhold av bestemmelsen i tvistemålsloven §357 fordi kravet til ankesum ikke var oppfylt, se HR-1990-00239K .
|Parter=
Ankende part: Birte Schmidt Johansen (Prosessfullmektig: H.r. advokat Fenger Grøn, Oslo). Motpart: Uni Forsikring gjensidig skadeforsikringsselskap (Prosessfullmektig: Advokat Terje Bryn, Oslo).
|Forfatter=
Lagdommer Håvard Byrkjeland, formann. Lagdommer Anders Bøhn. Ekstraord. lagdommer Bjørn Vade
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1930-06-06-20/§95  Forsikringsavtaleloven (1930) §95], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§172  Tvistemålsloven (1915) §172], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§180 §180], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§373 §373], [https://lovdata.no/lov/1988-12-23-104/§2-1  Produktansvarsloven (1988) §2-1], [https://lovdata.no/lov/1988-12-23-104/§2-2 §2-2]
}}
        
Birthe Schmidt Johansen besøkte 9. september 1983 en musikkforretning i Jessheim. Forretningen ble drevet av Vegels Bokhandel A/S. På veggen ved siden av inngangsdøren til forretningen var det montert et friskluftanlegg, og mens Johansen så på grammofonplater som var plassert under anlegget, falt et deksel fra anlegget ned og traff henne i hodet og på armen. 

Johansen reiste ved stevning 30. juni 1986 til Eidsvoll herredsrett søksmål mot Vegels Bokhandel A/S med krav om erstatning for tap på grunn av skade hun var blitt påført ved anledningen. Bokhandelen påsto seg frifunnet. Eidsvoll herredsrett avsa 24. mars 1987 dom med slik domsslutning: 

"1. Vegels bokhandel A/S v/styrets formann frifinnes. 

2. Birte Schmidt Johansen betaler saksomkostninger til Vegels Bokhandel A/S med kr. 7.220,- syvtusentohundreogtyve - innen 14 - fjorten dager etter denne doms forkynnelse." 

Saksforholdet for øvrig går fram av herredsrettens dom. 

Birte Schmidt Johansen har anket herredsrettens dom til Eidsivating lagmannsrett. Under saksforberedelsen for lagmannsretten har høyesterettsadvokat Fenger Grøn overtatt som hennes prosessfullmektig. Vegels Bokhandel A/S er gått konkurs etter herredsrettens dom. Konkursboet har ikke trådt inn i saken, og boet er sluttet. Vegels bokhandel A/S var ansvarsforsikret, og den ankende part har i dette tilfellet krav på å få utbetalt eventuell erstatning direkte fra forsikringsselskapet. jf. forsikringsavtaleloven §95 tredje ledd. UNI Forsikring gjensidig skadeforsikringsselskap er derfor trådt inn i saken som ankemotpart. 

Ankeforhandling ble holdt i Oslo 13. desember 1989. Den ankende part møtte med sin prosessfullmektig, og ga forklaring. For UNI Forsikring møtte advokat Terje Bryn. Ett vitne forklarte seg. Dette vitnet forklarte seg også for herredsretten. Det ble lagt fram et deksel til friskluftanlegg merket "Carrier", tilsvarende det som skadet Johansen. Det går fram av rettsboken hva som ble dokumentert. 

Under ankeforhandlingen gjorde den ankende part gjeldende som prinsipal anførsel at det i dette tilfelle foreligger uaktsomhetsansvar. Advokat Bryn fant etter omstendighetene ikke å ville kreve at denne anførselen avskjæres som satt fram for sent. 

Størrelsen av erstatningskravet er for lagmannsretten ikke bestridt av ankemotparten. Partene er enige om at spørsmål om erstatning for invaliditet og eventuelt tap i fremtidig erverv ikke omfattes av saken. 

Den ankende part, Birte Schmidt Johansen, gjør i det vesentlige gjeldende: 

Prinsipalt anføres at det foreligger erstatningsgrunnlag i form av culpa-ansvar. Det følger av herredsrettens bevisbedømmelse at det foreligger en uaktsom handling ved at dekselet ikke var festet skikkelig. I den grad det kan være tvil om årsaken til at dekselet løsnet, kan denne tvilen ikke gå ut over en tilfeldig skadelidt kunde, som har små muligheter for å føre bevis om forhold internt i virksomheten. Det bør her ikke stilles for strenge krav til bevisets styrke, jf. Lødrup: Lærebok i erstatningsrett (1987) side 135. 

Ved fastleggelse av aktsomhetsnormen bør det legges vekt på at en kunde i en forretning har et berettiget krav på å bevege seg trygt. Det bør videre legges vekt på at det er lett å gjøre feil når man fester et deksel, og at man kan sikre seg mot en ulykke som dette ved enkle midler. 

Det er ansatte i Vegels Bokhandel A/S som har opptrådt uaktsomt. Bokhandelens eiere og ansatte har ikke oppfylt den skjerpede aktsomhetsplikt man får ved å benytte innretninger av denne typen i et forretningslokale. Dekselet til friskluftanlegget er ikke tilfredsstillende behandlet og kontrollert. Under enhver omstendighet foreligger det en feil fra den representanten for leverandøren av anlegget som gjennomførte service og ettersyn på det høsten 1982. Denne feilen må Vegels Bokhandel A/S være ansvarlig for som eier og bruker av anlegget. Det ville etter den ankende parts mening være i strid med den alminnelige rettsbevissthet om forretningens eier ikke skulle være medansvarlig for en ulykke som på denne måten rammer en kunde i forretningen. 

Den ankende part gjør subsidiært gjeldende at det foreligger objektivt erstatningsansvar. Det foreligger en typisk og påregnelig risiko, som utgjør et stadig risikomoment. Det er en klar tendens i rettspraksis til å ilegge ansvar dersom den skadevoldende begivenheten kunne vært avverget ved enkle midler. Betjeningen var i dette tilfellet ikke avhengige av å ta dekselet av og på hver dag, og det kunne med letthet vært sikret bedre enn det var. Pulveriseringshensyn taler også fullt ut for ansvar, idet skadevolderen i dette tilfellet var ansvarsforsikret. 

Dersom ulykken hadde skjedd i dag, ville ankemotparten vært erstatningsansvarlig i medhold av produktansvarsloven av 23. desember 1988 §2-1. 

Den ankende part har lagt ned lik påstand: 

1. Uni Forsikring Gjensidig Skadeforsikringsselskap v/styrets formann dømmes til å betale kr. 54.000,- til Birthe Schmidt Johansen med lovlige renter, således med 12% fra 1. juli 1985 til 1. mars 1986 og med 18% fra 1. mars 1986 til betaling skjer. 

2. Uni Forsikring Gjensidig Skadeforsikringsselskap v/styrets formann dømmes til å betale sakens omkostninger for herredsrett og lagmannsrett. 

Ankemotparten, Uni Forsikring gjensidige skadeforsikringsselskap, gjør i det vesentlig gjeldende: 

Det er på det rene at forsikringsselskapet er forpliktet til å betale erstatning til den ankende part enten Vegels Bokhandel A/S er erstatningsansvarlig på objektivt eller subjektivt grunnlag. Noe ansvarsgrunnlag for Vegels Bokhandel A/S foreligger imidlertid ikke i dette tilfellet. 

Det foreligger ingen uaktsomhet fra de ansatte eller ledelsen i Vegels Bokhandel A/S De har ikke behandlet dekselet uriktig eller uforsiktig. Friskluftanlegget ble levert av en selvstendig leverandør, sannsynligvis omkring 1978, og det ble senest høsten 1982 ettersett av en representant for leverandøren. Retten må legge til grunn at dekselet ikke ble festet skikkelig av leverandørens representant høsten 1982. Den utløsende årsak til at dekselet falt ned er ikke kjent, men leverandørens forhold må være hovedårsaken til uhellet. Et eventuelt ansvar på subjektivt grunnlag måtte derfor vært reist mot leverandøren. De ansatte i Vegels Bokhandel var ikke i berøring med dekselet uten når friskluftanlegget skulle skrus av og på på varme dager. Det må antas at den delen av dekslet som dekket betjeningspanelet, for det meste sto åpen, slik at de ansatte ikke berørte dekselet direkte. Det er ikke grunn til å tro at feilfestingen av dekselet var synlig. Da ville betjeningen ha reagert. Det var derfor ikke grunn for bokhandelens ansatte til å foreta seg noe med festemekanismen. Det er ikke grunn til å fravike byrettens bevisvurdering, og noen omvendt bevisbyrderegel er det ikke plass for i saken. Det er ikke påvist noe forhold som tilsier at det var uaktsomt av bokhandelens ansatte ikke å reagere. 

Det er et riktig resultat når byretten er kommet til at det ikke er grunnlag for å ilegge subjektivt ansvar. Det som skjedde, var et hendelig uhell. Etter rettspraksis og teori må det anses som et minstekrav for å ilegge objektivt ansvar at det foreligger en risiko som er stadig, typisk og ekstraordinær. Risikoen må være til stede hele tiden, jf. vannledningsdommen [[Rt-1905-715]] og kloakkledningsdommen [[Rt-1975-1081]]. Det vises også til de to knallperledommene, [[Rt-1909-851]] og [[Rt-1917-202]], der stadighetskravet illustreres ved at det i det ene tilfellet ble objektivt ansvar, i det andre tilfellet ikke. Enkeltstående uhell med helt spesiell bakgrunn omfattes ikke av det objektive ansvaret, jf. stagboltdommen, [[Rt-1948-719]]. 

Risikoen må også være typisk for virksomheten, jf. stagboltdommen, der det ikke ble ilagt objektivt ansvar fordi den skade som oppsto ikke var noe resultat av en typisk risiko ved havnevesenets virksomhet. 

Risikoen er i dette tilfellet heller ikke ekstraordinær. Man må i det daglige regne med at noe kan falle ned og treffe en i hodet, og det forelå her ikke noe vesentlig avvik fra den risiko man ellers er utsatt for. Å ilegge objektivt ansvar i et tilfelle som dette, vil være å utvide området for det objektive erstatningsansvaret i forhold til den rettspraksis som foreligger. Isklumpdommen, [[Rt-1951-212]], illustrerer at det ikke er grunnlag for objektivt ansvar i et tilfelle som det foreliggende. Gesimsdommen, [[Rt-1939-766]], og mønepannedommen, [[Rt-1972-965]], er ikke parallelle med den foreliggende sak. 

Det er ikke adgang til å ilegge ansvar ut fra rene rimelighetsbetraktninger, eller utelukkende på det grunnlag at eieren av virksomheten er det nærmeste til å bære tapet. Dette illustreres av tuberkulosedommen, [[Rt-1960-429]] på side 434, og ubåtdommen, [[Rt-1973-1364]] på side 1369 flg. 

Dersom de nevnte vilkår for objektivt ansvar er til stede, må retten i tillegg foreta en skjønnsmessig helhetsvurdering av om ansvar bør ilegges. Ved denne vurderingen må det legges vekt på at det ulovfestede objektive erstatningsansvaret knytter seg til risikofylt virksomhet, og at man i denne saken er langt utenfor det objektive ansvars utgangspunkt. 

Det er uten betydning for saken, men følger av produktansvarsloven §2-1 og §2-2, at produsenten og leverandøren av friskluftanlegget ikke ville vært objektivt ansvarlig for skaden. 

Ankemotparten har lagt ned slik påstand: 

1. "Uni Forsikring gjensidig skadeforsikringsselskap frifinnes. 

2. Uni Forsikring gjensidig skadeforsikringsselskap tilkjennes saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett." 

Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn herredsretten. 

Friskluftsanleggets plassering og utforming er beskrevet i herredsrettens dom. For lagmannsretten har partene ikke begjært åstedsbefaring, men retten har fått seg forevist et deksel som skal tilsvare det som falt ned og skadet Birte Schmidt Johansen i september 1983. Dekslet er det samme som herredsretten fikk forevist under sin befaring, idet det opprinnelige dekselet ble borte før saken kom opp for herredsretten. Lagmannsretten legger som herredsretten til grunn at dekselet skulle festes til anleggskassen ved at en kant langs hele dekselets underside ble plassert bak en kant nederst i anleggskassen, samtidig som en ca 3 cm nedbøyd metallkant plassert ca 35 cm opp på hver av dekselets kortsider ble presset ned bak kanter i anleggskassen. Som herredsretten legger lagmannsretten til grunn at dekselet ikke kunne falle ned hvis kantene på dekselet var presset ned bak kantene i anleggskassen slik som beskrevet. 

Uhellet kan derfor etter lagmannsrettens mening ikke skyldes at produsenten benyttet en mangelfull festeordning. Det kan heller ikke antas at vibrasjoner fra inngangsdøren, fra trafikken utenfor eller fra friskluftanlegget selv ville kunne føre til at dekselet falt ned dersom det var ordentlig festet. Man må også kunne se bort fra den mulighet at dekselet falt ned på grunn av materialbrudd. 

Som herredsretten legger lagmannsretten etter dette til grunn at uhellet skjedde fordi dekselet ikke var skikkelig festet. Festekantene på dekselet kan ikke ha vært presset ned bak de tilsvarende kantene i anleggskassen, men må ha blitt liggende oppå disse kantene på en slik måte at taket glapp under Birte Schmidt Johansens besøk i lokalene. 

Herredsretten har ansett det som trolig at dekselet ikke ble skikkelig festet av den representanten for leverandøren som etterså anlegget høsten 1982, og UNI har gjort gjeldende at eventuelt erstatningsansvar på grunnlag av uaktsomhet må rettes mot leverandøren av anlegget. Lagmannsretten anser det ikke nødvendig å ta standpunkt til om dekselet ble mangelfullt festet av leverandørens representant, eller om dekselet er kommet ut av stilling senere i forbindelse med bruken av anlegget eller av andre årsaker. 

Lagmannsretten er kommet til at Vegels Bokhandel A/S under enhver omstendighet var ansvarlig for den skaden som ble påført Birte Schmidt Johansen på objektivt grunnlag. Retten tar som utgangspunkt at den som oppsøker et butikklokale har krav på at han så langt som det med rimelighet kan kreves, ikke utsettes for risiko ut over den han møter ellers i dagliglivet. Innehaveren kan ved å gjennomføre tilstrekkelige kontroller, inspeksjoner og eventuelle reparasjoner hindre at skade oppstår spesielt når det gjelder festeanordningene av tunge gjenstander i tak eller på vegger. Det må antas at man ved regelmessig inspeksjon av friskluftanlegget ville ha oppdaget at dekselet ikke var skikkelig festet. Den mangelfulle ordning av tilsynet med anlegget må føre til at bokhandelen anses erstatningsansvarlig. Lagmannsretten finner støtte for disse synspunktene i Høyesteretts flertalls uttalelser i avgjørelse i [[Rt-1970-1192]]. Det legges også vekt på at innehaveren av et forretningslokale er nærmest til å bære tapet hvis en kunde blir utsatt for et uhell av denne typen, og at innehaveren har anledning til å tegne ansvarsforsikring for slike uhell. 

Den ankende part får etter dette medhold i sitt krav om erstatning. Anken har ført fram, og den ankende part tilkjennes saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 annet ledd og §172 første ledd. Advokat Grøn har lagt frem omkostningsoppgave for lagmannsrettsbehandlingen på til sammen 13.790 kroner, inkludert ankegebyr og øvrige utgifter med til sammen 5.790 kroner. Oppgaven legges til grunn. Den ankende parts prosessfullmektig for herredsretten la fram saksomkostningsoppgave på til sammen 17.850 kroner, derav salær 16.000 kroner. Salærkravet godtas i betraktning av det rentetap som er lidt ved at saksomkostninger først tilkjennes i 1990. Den ankende part tilkjennes saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten med til sammen 31.640 kroner. 

Dommen er enstemmig. 

Slutning: 

1. UNI Forsikring gjensidig skadeforsikringsselskap dømmes til å betale 54.000 - femtifiretusen - kroner til Birte Schmidt Johansen med 12 - tolv - prosent rente pr. år fra 1. juli 1985 til 1. mars 1986 og med 18 - atten - prosent rente pr. år fra 1. mars 1986 til betaling skjer. 

2. UNI Forsikring gjensidig skadeforsikringsselskap dømmes til å betale 31.640 - trettientusensekshundreogførti - kroner til Birte Schmidt Johansen i saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett. 

3. Oppfyllelsesfristen for punktene 1 og 2 er 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom. 

[[Kategori:Lagmannsretter]]