Vis kilden til RG-2000-1154



{{Lagmannsretter
|Instans=

Agder lagmannsrett - Dom
|Dato=
1999-12-23
|Publisert=
RG-2000-1154 (156-2000)
|Sammendrag=

|Stikkord=
Odelsrett
|Saksgang=
Nedenes herredsrett nr.: 98-00647 A - Agder lagmannsrett LA-1999-00907 A.
|Parter=
Ankende part: Sigrid Aamlid (Prosessfullmektig: Advokat Pål Christensen). Ankemotpart: Ramses dødsbo v/Sigrid Anne Bygland. Ramses dødsbo v/Signe Gunn Strømvold (Prosessfullmektig: Advokat Wigdis Hansen).
|Forfatter=
Lagmann Ola Rygg, formann. Lagdommer Nils Simonsen. Ekstraord. lagdommer Odvar Rye
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1974-06-28-58/§14  Odelsloven (1974) §14], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§180  Tvistemålsloven (1915) §180], [https://lovdata.no/lov/1974-06-28-58/§12 §12], [https://lovdata.no/lov/1974-06-28-58/§13 §13]
}}
      
Saken gjelder forståelsen av bytteregelen i odelsloven §14 tredje ledd, sammenholdt med samme paragrafs fjerde ledd. 

Sigrid Aamlid og Olav Ramse var søsken. Deres foreldre eide flere odelseiendommer. Ved en eiendomsdeling i 1947 fikk både Olav Ramse og Sigrid Aamlid tildelt odelseiendommer fra foreldrene. Sigrid fikk eiendommen Midtgarden Vrålstad, Olav eiendommen Hushovd i Mykland. Også to andre brødre, Neri Ramse og Peder Ramse, fikk tildelt eiendommer i 1947. Neri Ramse, som var eldste sønn, fikk hovedeiendommen Nordgarden Ytre Ramse. Den eiendommen Peder Ramse fikk, og som tvisten i saken gjelder, heter Nordgarden Vrålstad. 

Neri Ramse overtok en odelseiendom nr. 2 i 1958. Også Olav Ramse overtok en eiendom nr. 2 i 1971. Under saksforberedelsen for herredsretten ble det anført at også denne sistnevnte overtakelsen måtte tillegges fordelingsvirkning etter odelslovens §14. Denne anførsel ble imidlertid frafalt før saken ble tatt opp til doms i herredsretten - såvidt skjønnes fordi det etter nærmere undersøkelser ble klarlagt at den aktuelle eiendommen - Granheim i Åmli - ikke fyller vilkårene for å være odlingsjord. 

To yngre søstre fikk tildelt eiendommer mange år senere, etter morens død i 1982. 

Da Peder Ramse, som var en yngre bror av Olav, døde 1. mars 1996 - uten livsarvinger og uten å ha opprettet noe testament, oppsto det tvist mellom Olav Ramse og Sigrid Aamlid, som begge mente å ha krav på å få utlagt Peders eiendom Nordgarden Vrålstad på skiftet. Formelt ble tvisten reist med et hovedsøksmål fra Sigrid Aamlid og et motsøksmål fra Olav Ramse. 

Tvistetemaet er imidlertid det samme både i hovedsøksmålet og motsøksmålet - nemlig hvem av søsknene som kan kreve Nordgarden Vrålstad utlagt på skiftet etter Peder Ramse. 

Nedenes herredsrett - riktig betegnelse formodes å være Nedenes skifterett - avsa 23. februar 1999 dom med slik slutning: 

«I hovedsøksmålet: 

Olav Ramse frifines. 

I motsøksmålet: 

Olav Ramse utlegges i Peder Ramses dødsbo eiendommen Nordgarden Vrålstad, gnr. 8, bnr. 5 i Åmli kommune. 

I begge søksmålene: 

Saksomkostninger tilkjennes ikke.» 

Om den nærmere begrunnelse for herredsrettens domsresultat og herredsrettens syn på anvendelsen av odelsloven §14 tredje og fjerde ledd i et tilfelle som det foreliggende, vises til herredsrettens domsgrunner. 

Sigrid Aamlid v/advokat Paal Christensen har påanket herredsrettens dom til Agder lagmannsrett. 

Olav Ramse døde 15. mai 1999. Hans dødsbo ved arvingene Sigrid Anne Ramse Bygland og Signe Gunn Strømvold har, med advokat Wigdis Hansen som prosessfullmektig, trådt inn som ankemotpart og har påstått herredsrettens dom stadfestet. 

Ankeforhandling ble holdt i Tinghuset i Arendal 15. desember 1999. Sigrid Aamlid, Sigrid Anne Ramse Bygland og Signe Gunn Strømvold møtte, men ingen av dem forklarte seg. Det ble heller ikke avhørt noen vitner eller foretatt befaring. 

Sigrid Aamlid v/advokat Christensen har for lagmannsretten i hovedsak anført: 

Anken gjelder herredsrettens rettsanvendelse. Det antas å være feil når herredsretten har lagt til grunn at bytteretten etter odelsloven §14 tredje ledd ikke kan gjøres gjeldende av en yngre søskenlinje mot en eldre. 

Det bestrides ikke at Olav Ramses dødsbo nå skal ha to av de tre eiendommene som i 1947 ble overført til Olav, Peder og Sigrid. At dødsboet skal ha to og Sigrid bare en, følger av at Olav hadde bedre odelsrett enn Sigrid. Men Olavs dødsbo skal ikke ha de to mest verdifulle av de tre eiendommene, slik resultatet blir hvis dødsboet også får utlagt Nordgarden Vrålstad, i tillegg til Hushovd som Olav fikk i 1947. Olav og hans dødsbo får i så fall på en måte velge to ganger, mens Sigrid Aamlid ikke har hatt noen anledning til å velge. Dette er i strid med prinsippet i, og lovgrunnen for, §14. 

Den situasjon som foreligger, må sammenholdes med den situasjon som ville ha vært om Sigrid ikke hadde overtatt noen eiendom i 1947. Da ville hun helt klart kunne ha krevd å få overta Nordgarden Vrålstad nå. Det gir dårlig sammenheng i regelverket om Sigrid nå skal stilles dårligere fordi hun overtok Midtgarden Vrålstad i 1947. Siktemålet med §14 tredje ledd var nettopp at en arving skulle kunne overta en eiendom uten dermed å miste retten til en annen eiendom som først ble ledig senere. Delingsprinsippet i odelsloven tar sikte på å utjevne forskjeller mellom likestilte arvinger og linjer, slik at de stilles mest mulig likt. 

Uttalelser i [[Rt-1972-1231]] og [[Rt-1979-1139]] hevdes å støtte ankende parts forståelse av bytteregelen. 

Sigrid Aamlid v/advokat Christensen har nedlagt slik påstand: 

«1. Sigrid Aamlid utlegges i Peder Ramses dødsbo eiendommen Nordgarden Vrålstad, gnr. 8 bnr. 5 i Åmli kommune mot at Sigrid Aamlids odelslinje tilbyr Olav Ramses dødsbo eiendommen Midtgarden Vrålstad, gnr. 8 bnr. 1 i Åmli kommune. 

2. Olav Ramse dømmes til å erstatte Sigrid Aamlid sakens omkostninger for herredsretten og lagmannsretten med tillegg av 12% rente regnet fra oppfyllelsesfristen for lagmannsrettens dom og til betaling skjer.» 

Olav Ramses dødsbo v/advokat Wigdis Hansen har henholdt seg til herredsrettens dom og begrunnelse, som de mener er riktig, og har for øvrig i hovedsak anført: 

Når det i §14 fjerde ledd i.f. vises til «reglane ovafor i denne paragrafen», omfatter henvisningen også §14 tredje ledd - ikke bare første og annet ledd. Det betyr at bytteretten også gjelder ved annen gangs fordeling. 

Ingen kunne forutsi i 1947 at Peder Ramses eiendom noen gang ville bli ledig for de øvrige søsken og deres linjer. Det kan således ikke utledes noen bestemt løsning ut fra hva som må antas å ha vært forutsatt ved den første delingen. 

Det er herredsrettens lovtolkning som gir den beste rettstekniske løsning. Hvis §14 tredje ledd tolkes slik som anført av Sigrid Aamlid - hva da med bytterett for de to yngre søstrene, og hva med Neri Ramses linje i en slik situasjon? 

Olav Ramses dødsbo v/advokat Wigdis Hansen har nedlagt slik påstand: 

«1. Nedenes herredsretts dom i sak 98-00647 A stadfestes for så vidt angår realitetstvistene. 

2. Sigrid Aamlid dømmes til å erstatte Olav Ramses dødsbo sakens omkostninger såvel for herredsretten som for lagmannsretten med tillegg av 12 % rente regnet fra oppfyllelsesfristen for lagmannsrettens dom og til behandling skjer.» 

Lagmannsretten skal bemerke: 

Bestemmelsen i odelsloven §14 tredje ledd var ny i odelsloven av 1974. Tidligere var det slik at hvis den best odelsberettigede i en søskenflokk ville sikre seg å få overta hovedbruket, måtte han eller hun vente til dette ble ledig. Hvis den best odelsberettigede overtok en annen odelseiendom mens foreldrene fortsatt eide hovedbruket, kunne vedkommende verken kreve hovedbruket i tillegg til den allerede overtatte eiendommen eller kreve hovedbruket mot å gi fra seg den allerede overtatte eiendommen. Denne regelen gjaldt likevel ikke når eiendom nr. 1 var ervervet ved ordinært kjøp - dvs. når den verken var overtatt på skifte eller ved det som ble kalt «en skiftelignende transaksjon». 

Eiendomstildelingen innen familien Ramse i 1947 var et typisk tilfelle av «skiftelignende transaksjon» - et forhåndsskifte som ble foretatt mens foreldrene ennå var i live. Etter de reglene som gjaldt i 1947, ville situasjonen ved Peder Ramses død - såfremt alle søskenlinjene da hadde fått en eiendom hver - ha vært at Neri Ramses linje hadde hatt best rett til å få overta Nordgarden Vrålstad; det følger av dom i [[Rt-1972-208]]. Hvis Neri Ramses linje hadde unnlatt å fremme noe krav, ville Nordgarden Vrålstad ha tilfalt Olav eller Olavs linje. 

Lovgrunnen for bytteregelen som kom inn i §14 tredje ledd var at den best odelsberettigede ikke skulle behøve å vente til hovedbruket ble ledig; han eller hun skulle kunne overta en annen eiendom uten å miste sin fortrinnsrett til hovedbruket, men samtidig skulle delingsprinsippet opprettholdes i forhold til øvrige søsken og deres linjer. Dette munnet da ut i en slik bytterett som fremgår av loven. 

Lagmannsretten er enig med partene og med herredsretten i at det i denne sak foreliggende tolkingsspørsmål ikke er løst verken i rettspraksis eller i forarbeidene til odelsloven. Det kildematerialet partene har fremlagt og til dels henvist til, gir etter lagmannsrettens mening ikke noen særlig veiledning. 

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten, og kan i det vesentlige også tiltre herredsrettens begrunnelse. 

Odelsloven §14 tredje ledd gjelder etter lagmannsrettens forståelse bare ved første gangs fordeling. Hvorledes det skal forholdes med fordeling etter at alle søskenlinjene har fått eiendom, reguleres av §14 fjerde ledd. Ved første gangs fordeling er situasjonen at minst en søskenlinje ennå ikke har fått noen eiendom. Søskenlinjer som etter første og annet ledd står for tur til å få eiendom, må etter tredje ledd finne seg i at en ledig eiendom går til en bedre prioritert linje som allerede har overtatt en eiendom, mot at den allerede overtatte eiendommen tilbys den linjen som står for tur. Bytteretten etter §14 tredje ledd tilligger således alle søskenlinjer som har fått eiendom - ikke bare den best prioriterte, og den kan gjøres gjeldende mot linjer som ennå ikke har fått noen eiendom men som står for tur til å få det. Dette innebærer at det aldri blir spørsmål om å anvende §14 tredje ledd mot en bedre prioritert søskenlinje - det er en uaktuell problemstilling ved første gangs fordeling. Det er først når der skal fordeles mellom linjer som alle allerede har fått eiendom at det kan reises spørsmål om bytterett for en dårligere prioritert linje. 

Lagmannsretten er således enig med herredsretten og ankemotparten i at odelsloven §14 tredje ledd bare kan gjøres gjeldende av en bedre odelsberettiget overfor en dårligere berettiget, og ikke den annen vei. Slik også Trine Buttingsrud Mathiesen i hennes avhandling om odelsloven §14 på s. 79. 

Spørsmålet blir etter dette om henvisningen til «reglane ovafor i denne paragrafen» i §14 fjerde ledd kan forstås slik at den innebærer bytterett for en yngre linje. I nærværende sak er situasjonen at alle søskenlinjene har overtatt eiendom. En av linjene er utdødd, og denne linjens eiendom er således blitt ledig. De aktuelle pretendentene er nr. 2 og nr. 4 i prioritetsrekken mellom de 6 opprinnelige søskenlinjene, mens den utdødde linjen var nr. 3. Representanten for linje nr. 4, 

Sigrid Aamlid, krever å få overta den ledige eiendommen mot å tilby linje nr. 2, Olav Ramses dødsbo, den eiendommen hun overtok i 1947. 

Hovedformålet med bestemmelsen i §14 fjerde ledd var å slå fast at det skulle skje en fordeling også etter at hver søskenlinje hadde fått en eiendom hver. Dette kom i proposisjonen til uttrykk ved formuleringen: «Dersom det er fleire eigedomar etter at kvar line har fått sin, går føreretten etter prioritetsrekkefølgja i §12, jf. §13.» - Hvis loven hadde blitt vedtatt med en slik formulering av §14 fjerde ledd, ville det etter lagmannsrettens mening vært rimelig klart at Sigrid Aamlid i en slik situasjon som den foreliggende ikke ville kunne kreve å få overta Nordgarden Vrålstad. 

Den siterte tilføyelsen - «og reglane ovafor i denne paragrafen» - kom inn i loven under stortingsbehandlingen, og er i Innst.O.nr.60 (1973-1974) begrunnet med et ønske om «å klargjere forholdet heilt ut.» Det som etter lagmannsrettens syn er klargjort ved tilføyelsen, er - som fremholdt av advokat Wigdis Hansen - at bytteregelen i tredje ledd gjelder også ved annen gangs fordeling. At §14 første og annet ledd gjelder, ville vært fullstendig klart også uten tilføyelsen. At også tredje ledd gjelder, må etter lagmannsrettens forståelse bety at hvis f.eks. den best odelsberettigede linje allerede har overtatt to eiendommer og øvrige linjer bare en, så vil den best berettigede kunne kreve en ny eiendom som blir ledig, mot å gi fra seg den ene av de to tidligere overtatte. Er situasjonen at den best berettigede linjen foretrekker å beholde de to eiendommene den har, vil den nest best berettigede kunne kreve å få overta den ledige eiendommen, mot å gi fra seg den tidligere overtatte eiendommen, og så videre. 

Lagmannsretten finner derimot ikke noe grunnlag for å forstå henvisningen til «reglane ovafor» i §14 fjerde ledd slik at ved annen gangs fordeling skal også en yngre (dårligere prioritert) søskenlinje kunne gjøre gjeldende bytterett mot en eldre (bedre prioritert) linje. En slik forståelse ville gi §14 fjerde ledd et helt annet innhold enn foreslått i proposisjonen - den ville bety at føreretten til den ledige eiendommen nettopp ikke gikk etter prioritetsreglene i §12 jf. §13. Det er intet som tyder på at stortingskomiteen mente å gjøre noen slik prinsippendring ved å ta med i lovteksten en henvisning til «reglane ovafor i denne paragrafen.» Den korte begrunnelsen som ble gitt viser etter lagmannsrettens mening at komiteen så på tilføyelsen som en klargjøring, og ikke som noen slik realitetsendring som en omvendt bytterett i tilfelle ville innebære. 

Det kan anføres rimelighetsgrunner for en slik bytterett som ankende part argumenterer for. 

Det er f.eks slik at hvis eiendommene skulle fordeles nå mellom de gjenværende linjene, ville Olavs linje måtte velge sin eiendom nr. 2 etter at Sigrid hadde valgt sin. Sigrid ville i en slik situasjon valgt Nordgarden Vrålstad, og Olav og hans linje ville ha måttet nøyet seg med Midtgarden Vrålstad i tillegg til Hushovd. Som påpekt av herredsretten ville således fordelingen ha blitt en annen ved en samtidig fordeling av alle eiendommene enn den blir etter herredsrettens dom. Det kan sies å være et argument mot domsresultatet. På den annen side er jo forholdet at når loven foreskriver bytterett også ved annen gangs fordeling - og slik må henvisningen til «reglane ovafor» i §14 fjerde ledd som nevnt forstås - så ligger det i det at når bytteretten ved annen gangs fordeling benyttes, må fordelingen bli annerledes enn ved en samtidig fordeling av alle eiendommene. 

Det er også slik, som anført fra Sigrid Aamlids side, at hvis hun hadde avstått fra å motta noen eiendom i 1947, ville hun antakelig hatt best rett til Nordgarden Vrålstad nå. I og med at siktemålet med §14 fjerde ledd var som angitt foran, kan også dette sies å være et argument for omvendt bytterett. 

Saken har imidlertid flere sider, herunder også spørsmålet om bytterett for de 3 søskenlinjene som ikke er parter i saken. Det vises om dette til herredsrettens betraktninger om ulike konsekvenser en omvendt bytterett vil kunne ha i forskjellige situasjoner. Det kan etter lagmannsrettens mening ikke tas for gitt at en slik utvidet bytteregel ville ha blitt lovfestet om spørsmålet hadde vært vurdert av de lovgivende myndigheter. 

Tvisten må under enhver omstendighet avgjøres på det lovgrunnlaget laget som gjelder, og da må resultatet etter lagmannsrettens mening bli at Olav Ramses dødsbo i forhold til Sigrid Aamlid har best odelsrett til Nordgarden Vrålstad. 

Herredsrettens dom blir etter dette å stadfeste, idet lagmannsretten også er enig i herredsrettens omkostningsavgjørelse. 

I ankesaken antas Sigrid Aamlid å burde erstatte motpartens saksomkostninger, overensstemmende med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Motsøksmålet har i nærværende sak ikke medført noen ekstra omkostninger. 

Advokat Wigdis Hansen har inngitt foreskrevet omkostningsoppgave, pålydende kr 17.600,-. Oppgaven er forelagt advokat Christensen, som ikke har fremkommet med noen innsigelser. Den legges til grunn. 

Dommen er enstemmig. 

Domsslutning: 

1. Herredsrettens dom stadfestes. 

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Sigrid Aamlid til Olav Ramses dødsbo v/Sigrid Anne Ramse Bygland og Signe Gunn Strømvold kr 17.600,- - syttentusensekshundre 100/100 - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom. 

[[Kategori:Lagmannsretter]]