Vis kilden til RG-2000-1471



{{Lagmannsretter
|Instans=

Eidsivating lagmannsrett - Dom
|Dato=
2000-04-07
|Publisert=
RG-2000-1471 (210-2000)
|Sammendrag=

|Stikkord=
Ekspropriasjonsrett
|Saksgang=
Hedmarken herredsrett nr. 98-00962A - Eidsivating lagmannsrett LE-1999-00645 A. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-2000-00862.
|Parter=
Ankende part: Tom Aalholm Bjerke, Thore Bjerke, Anne Hildegard Johannessen, Kari Bjerke (Prosessfullmektig: Advokat Roger Vodal). Ankemotpart: Ringsaker kommune v/ordføreren (Prosessfullmektig: Advokat Johannes Thallaug).
|Forfatter=
Lagdommer Fritz Borgenholt. Ekstraordinær lagdommer Ole Haugstad. Tilkalt dommer, sorenskriver Ståle Hovden
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§105  Grunnloven (1814) §105], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§180  Tvistemålsloven (1915) §180], [https://lovdata.no/lov/1917-06-01-1/§40  Skjønnsprosessloven (1917) §40], [https://lovdata.no/lov/1917-06-01-1/§57 §57], [https://lovdata.no/lov/1985-06-14-77/§41  Plan- og bygningsloven (1985) §41]
}}
       
Saken gjelder avtaletolkning. Spørsmålet er om et skjønn etter bygningsloven §41 er fullbyrdet ved avtale slik at skjøte skal utstedes, eller om fullbyrdelse først skjer etter tilleggserstatning fastsatt ved etterskjønn. 

Eiendommen gnr 683 bnr 1 - Nederkvern - i Ringsaker kommune ble berørt da det skulle legges ny E-6 mellom Brumunddal sentrum og Mjøsa. Eiere av eiendommen var Tom Aalholm Bjerke og Thore Gruner Bjerke. I dag har Tom Aalholm Bjerke, Thore Gruner Bjerke, Anne Hildegard Johannessen og Kari Bjerke hjemmel til eiendommen. 

Det ble begjært i alt 4 skjønn over eiendommen og samtlige skjønn ble forenet til felles behandling. Takst nr 3 gjaldt ekspropriasjon av grus, dvs et masseuttaksskjønn og takst nr 4 gjaldt grunnavståelse til friområde. Nord-Hedmark herredsrett avhjemlet skjønnet 18. desember 1978 og skjønnet ble rettskraftig 20. februar 1979. Takst nr 4 ble begjært fullbyrdet overfor lensmannen i Furnes 14. november 1979, men ble aldri fullbyrdet av ham. 

I april 1979 reiste hjemmelshaverne spørsmål om erstatning for en vannledning som gikk over det eksproprierte område og som det ble ytet et årlig vederlag for. Det ble enighet mellom partene om vederlaget. Før det ble undertegnet avtale om dette oppsto det uenighet mellom partene om eiendomsretten til grusen som var på deler av det eksproprierte friområdet, men som ikke var omfattet av masseuttaksskjønnet. Uenigheten ble første gang dokumentert i brev av 20. mars 1981 fra hjemmelshavernes prosessfullmektig til Ringsaker kommune. Etter dette inngikk Ringsaker kommune og hjemmelshaverne avtale datert 18. mai 1981. 

Partene er uenige om forståelsen av pkt 3 i avtalen som lyder slik: 

«Ved at det nevnte beløp kr 83.400,- utbetales, samt at kr 39.000,- som er nevnt i begjæring av 14.11.1979 til lensmannen i Furnes utbetales, ansees skjønnet av 18. desember 1979 for fullbyrdet, bortsett fra de saksøktes krav reist i advokat Tom Campbell Pedersens brev av 20. mars 1981 som fastholdes.» 

Det krav det er vist til i brevet av 20. mars 1981 gjelder krav på erstatning for grus utenfor masseuttaksområdet. I brevet heter det bl a: 

«Jeg går ut fra at det ikke er Ringsaker kommunes mening å hevde at denne grusmasse skal følge med i den eksproprierte grunn hvor erstatningen er fastsatt til kr 0,50 pr. m2 eksklusiv grus. Det vil i tilfelle bety en uberettiget gevinst til kommunen på ca kr 233.000,-, og min part ønsker i så tilfelle å se en rettsavgjørelse i saken.» 

Hjemmelshaverne hevdet at kommunen ikke fulgte avtalen og at skjønnet derfor ikke var fullbyrdet. Kommunen måtte etter deres mening fravike eiendommen. Kommunen hevdet at arealet som ble utskilt og nå har betegnelsen gnr 683 bnr 417, var deres og at de hadde rett til å få utstedt skjøte. I tillegg var det tvist om erstatning på grunnlag av en utbyggingsavtale. 

Hjemmelshaverne tok ut stevning mot Ringsaker kommune 14. oktober 1998 og Hedmarken herredsrett avsa dom 22. februar 1999 med slik slutning: 

«I. I hovedsøksmålet: 

Ringsaker kommune frifinnes. 

II. I motsøksmålet: 

1. Tom Aalholm Bjerke, Thore Bjerke, Anne Hildegard Johannessen og Kari Bjerke dømmes som hjemmelsinnehavere til å utstede skjøte på gnr. 683 bnr. 417 i Ringsaker til Ringsaker kommune. 

III. I hovedsøksmålet og motsøksmålet: 

Tom Aalholm Bjerke, Thore Bjerke, Anne Hildegard Johannessen og Kari Bjerke dømmes in solidum til å betale til Ringsaker kommune saksomkostninger med kr 59.893 -kronerfemtinitusenåttehundreognittitre 00/100- innen 14 -fjorten- dager fra dommens forkynnelse.» 

Tom Aalholm Bjerke, Thore Bjerke, Anne Hildegard Johannessen og Kari Bjerke har i rett tid påanket herredsrettens dom til Eidsivating lagmannsrett. Anken gjelder ikke spørsmålet om erstatning pga utbyggingsavtale. Ringsaker kommune har tatt til motmæle. 

Ankeforhandling ble holdt 16. mars 2000 i Hamar Tinghus. Retten mottok partsforklaring fra Tom Aalholm Bjerke. Det ble ikke ført vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken. 

Saksforholdet fremgår i hovedsak av herredsrettens dom. 

De ankende parter har i det vesentlige gjort gjeldende: 

Det tillegget som kom inn i avtaleutkastets pkt 3 og som inngikk i avtalen av 18. mai 1981 er helt sentralt i tvisten. Spørsmålet er hva endringen innebærer og hvorfor den kom inn i avtalen. Herredsretten har dels lagt feil faktum til grunn og dels sett bort fra momenter som støtter en alminnelig språklig forståelse av avtalen. 

Etter tilføyelsen er ikke skjønnet å anse som fullbyrdet fullt ut før kravet av 20.3.81 er innfridd. Så har ikke skjedd og følgelig er grunneierne ikke forpliktet til å utstede skjøte. 

Årsaken til tilføyelsen var at målebrev av 28. august 1982 fastsatte arealet til 46, 7 da, mens skjønnet har oppgitt et areal på ca 40,4 da. Sistnevnte areal utgjør det samme som arealet for masseuttaket. Det er dette arealet som skjønnet har fastsatt erstatning for. Det vises til takst nr 4 teig nr 1 -grunn for grusområdet på fastland over kote 123 og teig nr 3 - grunn og rettigheter i Mjøsa utenfor teig nr 1. Verdsettingen er basert på grunn i et tomt hull under vann etter at masse er tatt ut og godtgjort med kr 0,50 pr m2 og Ringsaker kommune har betalt dette for 40,4 da. Grunn og rettigheter i Mjøsa inngår i en rund sum på kr 5.000,-. 

De øvrige 6 da ligger mellom østre grense for masseuttaket - lengdeprofil 51960 - og eiendomsgrensen mot Berger Langmoens eiendom. Dette arealet som kunne vært betegnet teig nr 4, er ikke omhandlet i skjønnet. På arealet er det grusforekomster som ligger over vann og som ikke er tatt ut. Skjønnet gir ikke svar på hvordan grusen på dette området over kote 123 skal gjøres opp. Ringsaker kommune er ikke villig til å betale for grusen og grunnen. 

Når det i skjønnsforutsetningene for friarealet står nevnt all eiendom tilhørende de ankende parter, angir dette kun rammen for skjønnet. Forutsetningene kan være tolkingsmomenter, men de har ikke rettskraftsvirkning slik premissene og fastsettingen har. 

Det er ikke tilstrekkelig for fullbyrdelse at dette er begjært innen ettårsfristen og at det samtidig er deponert for erstatningsbeløpet. Fullbyrdelse skjer først ved avtale, frivillig utstedelse av skjøte eller ved tvangsskjøte. 

Siden skjønnet ikke er fullbyrdet, kan det heller ikke kreves gjenopptagelse. 

Den etterfølgende utvikling bekrefter også ovennevnte forståelse av avtalen. De ankende parter har ikke oppfattet skjønnet som fullbyrdet. Vinteren 1981, da grunneierne ble klar over grusforekomsten, kontaktet de Ringsaker kommune og forespurte om grusuttak. Kommunen hevdet å ha ervervet grusen. Etter avtalen av 18. mai 1981 fulgte de ankende parter opp kravet. Søksmålsbyrden ved å få utstedt skjøte lå på kommunen. Da kravet ikke var gjenstand for foreldelse, var det ikke nødvendig for grunneierne å ta rettslige skritt mot kommunen. Det kom sporadiske henvendelser fra kommunen om å få utstedt skjøte, men de ble alltid besvart med at dette ville skje om kommunen gjorde opp sine forpliktelser. Det ble aldri gjort. I stedet tok kommunen seg til rette og innrettet seg på eiendommen som de ankende parter hadde hjemmel til. Som følge av denne utidige innrettelse, gikk grunneierne til søksmål. 

Grunneierne har ikke fått full erstatning, jf Grunnloven §105. Det er nødvendig med nytt skjønn for å fastsette erstatning for det omtvistede areal og grusen på dette arealet. 

Det er vist til avgjørelser i [[Rt-1964-7]], [[Rt-1965-1229]] og [[Rt-1966-1076]]. 

Det er nedlagt slik påstand: 

I hovedsaken: 

1. Ringsaker kommune tilpliktes å påstevne skjønn for verdsettelse av den del av gnr 683 bnr 417 med beliggenhet øst for profil 51960. 

2. Ringsaker kommune tilpliktes å betale Bjerkes saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett tillagt 12 % rente fra forfall til betaling skjer. 

I motsøksmålet: 

1. Prinsipalt: Bjerke frifinnes. 

Subsidiært: Bjerke tilpliktes å utstede skjøte til Ringsaker kommune for den del av gnr 683 bnr 417 med beliggenhet vest for profil 51960. 

2. Ringsaker kommune tilpliktes å utferdige målebrev for eiendommen som nevnt. 

3. Ringsaker kommune tilpliktes å betale Bjerkes saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett tillagt 12 % rente fra forfall til betaling skjer. 

Ankemotparten har i det vesentlige gjort gjeldende: 

Avtalen av 18. mai 1981 må forstås slik at hele skjønnet er fullbyrdet, men at de ankende parter forbeholder seg retten til å fremsette krav om eiendomsretten til og krav på betaling for grusen i det omstridte området. 

Det kan ikke kreves at Ringsaker kommune skal fullbyrde mer enn de er rettslig forpliktet til. 

Omfanget av ekspropriasjonen fremgår av skjønnsforutsetningene. For friområdet gjelder skjønnsforutsetningene all eiendom som er vedtatt i reguleringsplanen. Det er presisert at området går til Berger Langmoens eiendom. Kommunen visste hva de ville ekspropriere, eiendomsgrensen var kjent for partene og alle nødvendige dokumenter var kjent og fremlagt. Når det gjelder masseuttakets utstrekning var dette entydig gjennom kart med lengde - og tverrprofiler, som klart angir at dette bare var en del av friområdet. 

Erstatningsutmålingen er fastsatt av retten i henhold til partenes påstander. De ankende parter har ikke påstått erstatning for grus under takst nr 4, men kun i forbindelse med masseuttaket - takst nr 3. Dette til tross for at de ble provosert til å uttale seg om masseberegningen. Da det ikke er påstått erstatning for grus, kan de heller ikke få det, jf disposisjonsprinsippet. 

Det er fastsatt en pris pr m2 for arealet etter at grusen er tatt ut og en rund sum for arealet i Mjøsa. Det er her tatt hensyn til den store merkostnad ved rehabilitering av arealet. Skjønnsretten har oppgitt 40,4 da. Ved den endelige oppmåling på 46 da må det tas hensyn til at det var betydelig usikkerhet vedrørende et areal ut mot eller i elva Brumunda. Endring av arealets omfang får bare en oppgjørsteknisk betydning. 

Skjønnet ble ikke angrepet ved rettsmidler. Dette skulle vært gjort om det var ment grus i tillegg. Skjønnet har etter dette visse rettskraftvirkninger. Et uholdbart krav kan ikke hindre et rettskraftig og tvangskraftig skjønn. Tilleggskravet på erstatning nå er som en gjenopptagelse. 

Det er tilstrekkelig til fullbyrdelse at dette er begjært innen ettårsfristen. Da har ekspropriasjonen skjedd og eiendomsretten gått over. 

De ankende parters prosessfullmektig aksepterte fullbyrdelse av skjønnet i brev av 22. juli 1980. Dette er et bindende tilsagn. Etter dette purret han lensmannen flere ganger for å få den formelle beslutning. 

Oppgjøret ble hevet av de ankende parter hhv 30. juni og 13. juli 1981. Krav om tilleggserstatning ble klart avvist av kommunen før oppgjøret ble hevet. 

Det er en ny anførsel fra de ankende parter at kommunen ikke eier grunnen til det omtvistede areal. 

Det er nedlagt slik påstand: 

1. Hovedsøksmålet og motsøksmålet: 

Hedmarken herredsretts dom av 7.7.1999 stadfestes, dog slik at det tilkjennes 12 % rente p.a. av kr 59.893,- fra 14 dager etter herredsrettens doms forkynnelse og til betaling skjer, samt saksomkostninger for lagmannsretten med 12 % rente p.a. regnet fra 14 dager etter dommens forkynnelse. 

Lagmannsretten skal bemerke: 

Nord-Hedmark herredsrett avhjemlet skjønnet 18. desember 1978. Det ble ikke anvendt rettsmidler. 

Skjønnet ble rettskraftig 20. februar 1979 og gjenopptagelse kunne da vært forsøkt, jf tvistemålsloven kap. 27 og skjønnsloven §40. Begjæring om dette ble ikke fremsatt. Skjønnet ble begjært fullbyrdet innen ettårsfristen i skjønnsloven §57, men ble ikke fullbyrdet av lensmannen. Partene inngikk avtale 18. mai 1981. 

De ankende parter påstår at Ringsaker kommune skal tilpliktes å påstevne skjønn til verdsettelse av det omtvistede areal på 6 da. Før dette er skjønnet etter deres mening ikke fullbyrdet fullt ut. Kommunen vil ha utstedt skjøte på friområdet som har gnr 683 bnr 417 i Ringsaker fordi skjønnet etter deres mening er fullbyrdet. 

Ved fortolkning av avtalen er det nødvendig å se på hva skjønnet omfatter. Omfanget av dette tilsvarer det saksøker har bragt inn for skjønn. Dette fremgår av ekspropriasjonstillatelsen sammenholdt med skjønnsforutsetningene. 

Av de fire skjønn som ble forenet til felles behandling er det tilstrekkelig å se på forsøkstaksten etter bygningsloven §41 som gjaldt friområdet. De spesielle skjønnsforutsetningene under takst nr 4 - friområdet lyder slik: 

«1. Ekspropriasjonen omfatter all eiendom til Thore Gruner Bjerke og Tom Aalholm Bjerke, som i vedtatte reguleringsplan er avsatt til friområde. - Dette omfatter et område sør for Berger Langmoens eiendom og som i reguleringsplanen er avsatt til friområde. Det eksproprieres til marbakken. 

2. Erstatningen fastsettes til en pris pr. kvm. for fast land over kote 123.- Vederlag for tap av området så langt ut i Mjøsa som eiendomsretten går, fastsettes til en rund sum.» 

Skjønnsforutsetningene var godtatt av de ankende parter. Det legges til grunn at nevnte reguleringsplan også var kjent for dem. De forskjellige takster under skjønnet gikk parallelt. Skjønnet over masseuttaket - takst nr 3 - og skjønnet over friområdet - takst nr 4 - gjelder tilnærmet det samme område. Kart, skriftlig materiale, profiler, beregninger m m var kjent for partene. Det ble foretatt befaring. I prosesskriv av 31. august 1978 provoserte ankemotparten de ankende parter til å uttale seg om de var enige i de beregnede masser. Provokasjonen gjaldt direkte masseuttaket, men ga de ankende parter en foranledning til å se på grusforekomstene på det totale arealet under ett. Til tross for dette ble det ikke påstått erstatning for masse i det omstridte området. 

Korresponderende med de spesielle skjønnsforutsetningene pkt 2 nedla de ankende parter slik påstand under skjønnet vedr. friområdet: 

«1. Erstatning for grunn over kote 123. 

2. Erstatning for grunn og rettigheter i Mjøsa.» 

Erstatningen ble fastsatt slik: 

«Teig nr. 1: Grunnerstatning kr 0,50 pr. m2 . 

Teig nr. 2: Grunnerstatning inkl. venteverdi og påstående virke kr 3,50 pr. m2 . 

Teig nr. 3: Erstatning for tap av grunn og rettigheter i Mjøsa kr 5.000,-.» 

Lagmannsretten er kommet til at skjønnet vedrørende friområdet omfattet all eiendom tilhørende hjemmelshaverne. Dette fremgår klart av ordlyden i skjønnsforutsetningene. De saksøkte hadde heller ikke innvendinger til skjønnets fremme på dette grunnlag og påstanden er sammenfallende med skjønnsforutsetningenes pkt 2. Det ble ikke nedlagt påstand om erstatning for grus. Etterskjønn for krav som objektivt hører under skjønnet, men som ikke ble avgjort under dette skjønnet er da utelukket, jf Rt-1972-s 74 flg. Det er i denne saken ingenting som i ettertid har forrykket det opprinnelige skjønnsgrunnlaget. Ringsaker kommune kan derfor ikke pålegges å påstevne skjønn til verdsettelse av arealet som nevnt i påstanden for lagmannsretten. 

Avtalen må forstås i lys av denne situasjonen og tilføyelsen må dermed sees som et forbehold om å kunne fremme erstatningskrav for grusen på et senere tidspunkt. Ordlyden i avtalen kombinert med ordlyden i brevet av 20. mai 1981 taler ikke imot en slik forståelse. De etterfølgende omstendigheter bestyrker forståelsen av at skjønnet er fullbyrdet i sin helhet. I brev av 22. juli 1980 fra de ankende parters daværende prosessfullmektig, aksepterte de ankende parter skjønnet som fullbyrdet uten forbehold. Kommunen har hele tiden nektet å utbetale erstatning for grusen. De ankende parter har hevet de beløp avtalen gjelder og kommunen har innrettet seg som eier og tatt eiendommen i sin besittelse. 

De ankende parter har tapt saken. Skjønnet er fullbyrdet i sin helhet og skjøte skal utstedes. 

Herredsrettens dom blir å stadfeste, idet lagmannsretten også er enig i herredsrettens saksomkostningsavgjørelse. Advokat Thallaug har påstått 12 % rente fra 14 dager etter forkynnelse av herredsrettens dom. For lagmannsretten må de ankende parter betale saksomkostninger etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd, da det ikke foreligger slike særlige omstendigheter at det kan begrunne fritak. Ankemotparten tilkjennes derfor saksomkostninger med kr 31.000,- for lagmannsretten - overensstemmende med advokat Thallaugs omkostningsoppgave. Av dette utgjør kr 30.000,- salær. 

Dommen er enstemmig. 

Domsslutning: 

1. Hedmarken herredsretts dom av 7.7.1999 stadfestes, dog slik at det tilkjennes 12 -tolv- % rente p.a. av kr 59.893,- - femtinitusenåttehundreognittitre - kroner fra 2 - to - uker etter forkynnelse av herredsrettens dom til betaling skjer. 

2. Tom Aalholm Bjerke, Thore Bjerke, Anne Hildegard Johannessen og Kari Bjerke dømmes in solidum til å betale saksomkostninger for lagmannsretten til Ringsaker kommune med 31.000,- -trettientusen - kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelse av lagmannsrettens dom. Ved forsinket betaling betales i tillegg 12 - tolv - % rente p.a. fra forfall til betaling skjer. 

[[Kategori:Lagmannsretter]]