Vis kilden til LE-1992-861



{{Lagmannsretter
|Instans=

Eidsivating lagmannsrett - Dom
|Dato=
1993-06-30
|Publisert=
LE-1992-00861
|Sammendrag=

|Stikkord=
Forsikringsrett, Svik
|Saksgang=
Toten herredsrett Nr. 92-861 A - Eidsivating lagmannsrett LE-1992-00861.
|Parter=
Ankende part: 1. Samvirke Skadeforsikring A/S 2. UNI Storebrand Skadeforsikring AS (Prosessfullmektig for begge: Advokat Børre Lid). Motpart: Tonny R. Gundersen (Prosessfullmektig: Advokat Ivar Sørlie).
|Forfatter=
Lagdommer Einar M. Olsen, formann. Lagdommer Erik Melander. Ekstraordinær lagdommer, lagmann Trygve Lange-Nielsen
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§172  Tvistemålsloven (1915) §172], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§178 §178], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§180 §180]
}}
     
Saken gjelder spørsmål om svik m.v. i forbindelse med forsikringstakers verdiansettelse av myntsamling etter innbruddstyveri. 

Kvelden den 24. november 1989 ble det begått innbruddstyveri i boligen til Tonny R. Gundersen. Han anmeldte samme kveld forholdet til politiet, og oppgav at det var stjålet en myntsamling og en kontantsum på kr 5000. Gundersen hadde kollektiv hjemforsikring i Samvirke Skadeforsikring A/S. Her var myntsamlingen dekket med inntil kr 50000 og kontanter med inntil kr 5000. I tillegg hadde han en villaeierforsikring i Storebrand Øst AS, nå UNI Storebrand Skadeforsikring AS, som etter en forhøyelse med virkning fra 10. mai 1988 ga sekundærdekning for myntsamlingen med inntil kr 150000. Etter kontakt med en stedlig forsikringsrepresentant satte Gundersen 3. desember 1989 opp likelydende skademeldinger til de to forsikringsselskapene. Her oppga han vedrørende myntsamlingen at den var nær komplett for mynter utgitt i Norge i perioden ca 1875 til ca 1973, med kvalitet som varierte mellom kvalitetsbetegnelsene 1+ og 01. Samlet verdi på denne delen av samlingen oppga han til kr 89600. Hertil kom blant annet ca 4000 - 5000 andre mynter til oppgitt verdi på kr 100000 og 8 ruller en-øringer fra 1968 til en verdi på kr 24000. I tillegg oppgav han en del andre gamle norske mynter som det ikke er tvist om i saken. Myntsamlingens samlede gjenskaffelsesverdi på skadedagen var i følge Gundersen kr 242700. Gundersens krav før fradrag for egenandel utgjorde dermed overfor Samvirke Skadeforsikring A/S kr 55000, og overfor UNI Storebrand Skadeforsikring AS kr 150000. 

Forsikringsselskapene avviste kravene. Gundersen tok 17. oktober 1990 ut stevning ved Oslo byrett. Ved høyesteretts kjæremålsutvalgs beslutning 16. mai 1991 ble saken overført til Toten herredsrett. Herredsretten avsa 16. januar 1992 dom med slik domsslutning: 

1. Samvirke Skadeforsikring A/S betaler til Tonny R. Gundersen kr 54500,00 - kronerfemtifiretusen femhundre - med tillegg av 18 - atten - prosent rente p.a. fra 03. januar 90 til betaling skjer. 

2. UNI Storebrand A/S betaler til Tonny R. Gundersen kr 150000,00 - kroneretthundreogfemtitusen - med tillegg av 18 - atten - prosent rente p.a. fra 03. januar 90 til betaling skjer. 

3. Samvirke Skadeforsikring A/S og UNI Storebrand A/S tilpliktes å betale en for begge og begge for en saksomkostninger til Tonny R. Gundersen med kr 32105,00 - kronertrettitotusenetthundreogfem - som fordeles med kr 16052,50 kronersekstentusenog femtito 50/100 - - på hvert av selskapene jfr. tvistemålsloven §178 annet ledd. 

4. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse. 

Om saksforholdet og partenes anførsler for herredsretten vises det til herredsrettsdommen. Forsikringsselskapene har rettidig påanket herredsrettens dom i sin helhet, og har for lagmannsretten lagt ned slik endelig påstand: 

Prinsipal påstand: 

1. Samvirke Skadeforsikring A/S frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett. 

2. UNI Storebrand Skadeforsikring AS frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett. 

Subsidiær påstand: 

a. UNI Storebrand Skadeforsikring AS betaler til Tonny R. Gundersen kr 54600,- med tillegg av 18 % rente p.a. fra 03. januar 90 til betaling skjer. 

b. UNI Storebrand Skadeforsikring AS tilkjennes saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett. 

Tonny R. Gundersen har tatt til gjenmæle. Han har for lagmannsretten lagt ned slik påstand: 

1. Herredsrettens dom stadfestes. 

2. Samvirke Skadeforsikring A/S og Uni Storebrand Skadeforsikring A/S dømmes til å betale saksomkostninger for lagmannsrett. 

Ankeforhandling ble avholdt i Oslo den 24. juni 1993. For forsikringsselskapene møtte prosessfullmektigen, advokat Børre Lid. Tonny R. Gundersen møtte og forklarte seg. Det ble avhørt tre vitner, hvorav ett er nytt for lagmannsretten. Det vises til rettsboken om hva som ble dokumentert. Saken står i det alt vesentlige i samme stilling for lagmannsretten som for herredsretten. 

Samvirke Skadeforsikring A/S og UNI Storebrand Skadeforsikring AS har for lagmannsretten gjort gjeldende de samme anførsler som under hovedforhandlingen for herredsretten. For lagmannsretten har de særlig anført: 

Prinsipalt må selskapene frifinnes fordi Gundersen svikaktig oppgav for høye verdier på deler av myntsamlingen. Den nær komplette samlingen av norske mynter (skademeldingens post a-g) ble ført opp med bevisst uriktig kvalitet, slik at verdien ble satt høyere enn den virkelige. Når det gjelder den såkalte dublettsamlingen (skademeldingens post k) oppgav Gundersen en bevisst uriktig prisvurdering på kr 20 - 25 pr. stk., mens det må legges til grunn at stykkverdien ikke overstiger kr 5. Gundersen forsto eller måtte forstå at hans opplysninger etter sin art kunne få betydning for forsikringselskapenes disposisjoner. Det foreligger da svik i forhold til både Samvirke Skadeforsikring A/S og UNI Storebrand Skadeforsikring AS. 

Forsikringsselskapene har bevisbyrden for at Gundersen opptrådte svikaktig, og bevisbyrden er streng. I dette tilfellet er bevisbyrden oppfyllt. Det vises til at Gundersen hadde rimelig gode kunnskaper om mynter og deres verdi, etter å ha samlet på mynter fra 14-års alderen. Samlingen av norske mynter må anses som meget sjelden, om en legger Gundersens kvalitetsvurdering til grunn. Slik han har forklart at samlingen kom i stand, er det usannsynlig at kvaliteten er så høy som han har oppgitt. Det er derfor mer enn vanlig sannsynlighetsovervekt for at Gundersen bevisst har søkt å føre forsikringsselskapene bak lyset. Når det som her ikke foreligger noen annen rimelig forklaring, må svik anses bevist. Forsikringsselskapene viser til avgjørelsen i [[Rt-1990-1082]]. Tilsvarende betraktninger gjelder opplysningene om verdi vedrørende myntene som er omhandlet i skademeldingens post k). 

I forhold til UNI Storebrand Skadeforsikring AS er det klart at Gundersen måtte forstå at hans opplysninger hadde betydning, når han visste at samlingens totale verdi lå under samlet forsikringssum. Det foreligger også svik i forhold til Samvirke Skadeforsikring A/S. Det er ikke noe vilkår ved bedømmelsen av om det foreligger svik om Gundersen faktisk sett ville kunnet oppnå økonomisk vinning. Her må Gundersens opplysninger om verdier sees under ett i forhold til begge selskaper. Hadde ikke UNI Storebrand Skadeforsikring AS' dekning vært subsidiær er det åpenbart at Gundersen måtte forstå at hans opplysninger hadde betydning også for Samvirke Skadeforsikring A/S. 

Subsidiært anfører UNI Storebrand Skadeforsikring AS at det er myntsamlingens verdi på skadedagen som skal legges til grunn. Det foreligger ekspertuttalelse fra myntsamler Gunnar Thesen, som konkluderer med at samlingen av norske mynter (skademeldingens post a - g) ikke kan verdsettes høyere enn kr 40000. De 8 rullene med ett-øringer fra 1968 har gjenkjøpsverdi på kr 12000, og den såkalte dublett-samling kan ikke settes til høyere verdi enn kr 25000. Etter dette utgjør myntsamlingens verdi på skadedagen kr 106100. Etter fradrag for egenandel kr 1500 må Gundersens krav overfor UNI Storebrand Skadeforsikring AS settes til kr 54600. 

Tonny R. Gundersen henholder seg til herredsretten dom, og kan også i det vesentlige slutte seg til herredsretten domsgrunner. For lagmannsretten har han gjort de samme anførsler gjeldende som for herredsretten, og har særlig anført: 

Det bestrides at det foreligger svik. Gundersen foretok sin verdivurdering ut fra beste skjønn. Prisene hentet han fra katalog. Under enhver omstendighet er det forsikringsselskapene som har bevisbyrden for svik, og den er ikke oppfyllt. Det er mulig at en samling av norske mynter med tilsvarende kvalitet som Gundersens er sjelden, men dette er ikke noe bevis for svik. Han begynte å samle på mynter i 14-års alderen. Store deler av den norske myntsamlingen byttet han tidlig til seg mot gamle Donald Duck-blader. Senere fikk han en rekke mynter av sin bestefar, og noen av sin far. Utover dette kjøpte og byttet han mynter. Måten samlingen kom i stand på er langt fra uforenlig med at den hadde en slik kvalitet som han oppga i skademeldingen. 

Det bestrides at myntsamlingens verdi etter gjenanskaffelsesprinsippet er lavere enn samlet forsikringssum på skadedagen. UNI Storebrand Skadeforsikring AS har lagt mynthandler Thesens vurderinger til grunn, men disse inneholder flere faktiske feil og sviktende forutsetninger. 

Lagmannsretten har kommet til det samme resultat som herredsretten og skal bemerke: 

Det er ingen uenighet om at Gundersen på innbruddsdagen ble frastjålet en myntsamling bestående av det antall av nyere og eldre mynter som han oppga i skademeldingen. Forsikringsselskapene har anført at det foreligger svik, ved at Gundersen visste eller måtte forstå at han oppgav for høye verdier på deler av myntsamlingen, for derved å oppnå en høyere utbetaling enn han hadde krav på. I likhet med herredsredsretten finner lagmannsretten at svik ikke er godtgjort. 

Ved vurderingen av om den skadelidte i et forsikringsforhold har utvist svik, må det kreves relativt klare bevis. Generelt må det kreves at forsikringsselskapet sannsynliggjør at det er tale om en bevisst villedelse eller forsøk på dette. 

Når det gjelder den nær komplette samlingen av norske mynter har forsikringsselskapene særlig søkt å underbygge svikpåstanden med objektive sannsynlighetsbetraktninger. 

Lagmannsretten ser ikke bort fra at svik vil kunne anses tilstrekkelig godtgjort gjennom bevisførsel med hovedvekt på sannsynlighetsbetraktninger. I vår sak ligger det ikke slik an. Gundersen anskaffet store deler av den norske myntsamlingen ved bytte og gjennom gaver fra sin bestefar. Det kan langt fra utelukkes at disse myntene, særlig de gamle, holdt den kvalitet som Gundersen påsto i skademeldingen. Hvor bestefaren i sin tid hadde skaffet myntene fra vites det ikke noe om. Det samme gjelder den delen av samlingen som kom fra Gundersens skolelærer. At Gundersen bare i mer beskjeden utstrekning kjøpte gamle mynter i anerkjente myntforretninger i Oslo, kan ikke tillegges spesiell vekt. Det samme gjelder det forhold at Gundersen ikke har kunnet fremvise noen form for dokumentasjon for samlingens kvalitet. Lagmannsretten viser til at Gundersen hadde sin mest aktive samlerperiode fra 14-års alderen og frem til han var ca 20 år. Det kunne ikke ventes av en såvidt ung mann at han tok vare på kvitteringer fra myntkjøp, og ellers foretok notater e.l. om enkeltmyntenes kvalitet, i en ellers omfattende myntsamling. 

Heller ikke kan forsikringsselskapene høres med at Gundersen begikk svik da han i skademeldingen anslo den såkalte dublettsamlingen til å ha en gjenanskaffelsesverdi på ca kr 20 - kr 25. Det dreier seg her om ca 4000 - 5000 mynter, hvorav omlag halvparten var såkalte hullmynter. For øvrig besto denne delen bl.a. av en del minnemynter og norske og utenlandske mynter. Her har forsikringsselskapene henholdt seg til mynthandler Thesens uttalelse av 22. februar 1990, der der heter: 

Det siste kravet på kr 100000,- for diverse mynter hovedsakelig dubletter vekslet til seg i bank finner jeg for høyt. Ett slikt parti vil man gjennom et myntfirma få et meget godt tilbud på, noe særlig mer enn kr 5,- pr. mynt synes jeg ikke er rimelig. 

Noen nærmere holdepunkter for at Gundersen handlet svikaktig på dette punkt foreligger ikke. I den siterte uttalelsen er det for øvrig ikke tatt høyde for at denne delen av samlingen inneholdt minnemynter, herunder norske minnemynter med pålydende opp til kr 200. Lagmannsretten viser dessuten til at Gundersen ga uttrykk for en usikkerhet ved verdiansettelsen, både med hensyn til antall mynter og til den gjennomsnittlige gjenanskaffelsesverdi. Noe svik kan lagmannsretten ikke se er påvist. 

Lagmannsretten går så over til å vurdere den subsidiære anførsel fra UNI Storebrand Skadeforsikring AS. Det kan nok være tvilsomt om Gundersens myntsamling hadde en gjenanskaffelses- verdi på i alt kr 242700, slik han oppga i skademeldingen. Som nevnt ga han selv uttrykk for noe tvil i skademeldingen. Etter en samlet vurdering finner lagmannsretten å måtte legge til grunn en verdi på minst kr 201000, slik at det ikke er plass for noen redusert erstatning for ankende part nr. 2 sin del. 

Anken har ikke ført frem. I herredsrettens domsslutning, dens pkt. 2, er det ikke tatt hensyn til at det i forsikringsavtalen med UNI Storebrand Skadeforsikring AS var avtalt en egenandel på kr 1500. Lagmannsretten utformer derfor ny domsslutning i forhold til dette forsikringsselskapet. 

Forsikringsselskapene bør betale Gundersens saksomkostninger for lagmannsretten etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Advokat Sørlie har inngitt omkostningsoppgave som viser kr 17780, hvorav kr 17000 er salær. Lagmannsretten finner å kunne legge omkostningsoppgaven til grunn. Herredsrettens omkostningsavgjørelse bør bli stående, jfr. tvistemålsloven §172 første ledd. 

Dommen er enstemmig. 

Slutning: 

1. Herredsrettens dom, dens pkt. 1 og 3, stadfestes. 

2. UNI Storebrand Skadeforsikring AS betaler innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom til Tonny R. Gundersen 148.500 - etthundreogførtiåttetusenfemhundre - kroner med tillegg av 18 - atten - prosent rente p.a. fra 03. januar 90 til betaling skjer. 

3. Samvirke Skadeforsikring A/S og UNI Storebrand Skadeforsikring AS betaler en for begge og begge for en saksomkostninger for lagmannsretten til Tonny R. Gundersen med 17.780 - syttentusensyvhundreogåtti - kroner, innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom. 

[[Kategori:Lagmannsretter]]