Vis kilden til LG-2001-2174



{{Lagmannsretter
|Instans=

Gulating lagmannsrett - Kjennelse
|Dato=
2002-04-15
|Publisert=
LG-2001-02174
|Sammendrag=

|Stikkord=
Sivilprosess, Gjenopptagelse
|Saksgang=
Gulating lagmannsrett LG-2001-02174 /01. Gjenopptakelse av Gulating lagmannsretts rettskraftige dom LG-2000-01721 A.
|Parter=
Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Nina Monsen v/adv.flm. Erik Kjeldsen, Bergen). Ankemotpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Bjarte Madsen, Bergen).
|Forfatter=
Lagdommer Margareth Christophersen. Lagdommer Marie Vonen. Lagdommer Fredrik Staff
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§404  Tvistemålsloven (1915) §404], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§407 §407], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§412 §412], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§162 §162], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§180 §180], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§408 §408], [https://lovdata.no/lov/1981-05-22-25/§391  Straffeprosessloven (1981) §391], [https://lovdata.no/lov/1981-05-22-25/§416 §416]
}}
          
Saken gjelder begjæring om gjenopptagelse av Gulating lagmannsretts rettskraftige dom av 28. mars 2001 i sak nr. 00-01721 A vedrørende anke over skifterettens utlodning i separasjonsbo. 

Sakens parter ble separert i 1997. Deres fellesbo har siden mars 1999 vært under offentlig skifte ved Bergen skifterett etter begjæring fra B. Den 15. mai 2000 foretok skifteretten slutning og utlodning i boet. A anket utlodningen til Gulating lagmannsrett som den 28. mars 2001 avsa dom med slik slutning: 

«1. As krav om skjevdeling gis ikke medhold. 

2. B gis rett til husleie med kr 129.375,- kroneretthundreogtjuenitusentrehundreogsyttifem - for As bruk av boligen i perioden 21.07.97 og frem til oppgjørsdag 21.04.2001. 

3. A gis rett til utgiftsdekning på boligutgifter med kr.67.724,- -kronersekstisyvtusensyvhundreogtjuefire- i perioden 21.07.97 og frem til oppgjørsdag 21.04.2001. 

4. A gis rett til uttak av beholden verdi av erstatning med kr. 70.000,- - kronersyttitusen-. 

5. A gis rett til gjeldsfradrag med kr. 9.087,- kr 69.552,50 og kr. 3.736,-. 

6. B gis rett til gjeldsfradrag med kr 23.839,- og kr 9.314,-. 

7. Hyttetomt på Kvamskogen inngår i delingsgrunnlaget med verdi kr. 100.000,- -kroneretthundredetusen. 

8. Gnr. 290, bnr. 104 i Arna inngår i delingsgrunnlaget med verdi kr. 150.000,- -kroneretthundredeogfemtitusen-. 

9. A plikter å utbetale rest utløsningssum i penger kr. 385.026,25 til B ved oppgjørsdag 21.04.2001. 

10. A plikter å betale saksomkostninger til B /det offentlige med kr 14.000,- -kronerfjortentusen- for skifterett og til sammen kr. 17.850,- -kronersyttentusenåttehundredeogfemti- for lagmannsrett innen 2 - to - uker regnet fra forkynnelse av dommen.» 

A begjærte den 14. november 2001 gjenopptakelse av lagmannsrettens dom. Ved lagmannsrettens brev av 12. desember 2001 ble A, ved advokatfullmekrig Erik A. Kjeldsen, gitt 14 dagers frist til bl.a å redegjøre for visse uklarheter i gjenopptagelsesbegjæringen. 

I prosesskrift av 27. desember 2001 har As advokat presisert at begjæringen gjelder lagmannsrettens domslutning pkt. 1 og 8. Det fremkommer ikke eksplisitt, men det er utvilsomt at gjenopptagelse kreves i medhold av tvistemålsloven §407 første ledd, nr. 3. 

A har i det vesentlige anført: 

Gjenopptakelsesbegjæringen er fremsatt i medhold av tvistemålsloven §407 første ledd nr. 3. Vitnet C forklarte seg usant for lagmannsretten, idet han oppga at tilleggseienddommen har en antatt verdi på kr 300.000 - 350.000. Lagmannsretten har lagt dette til grunn og tilla partene en verdi på kr 75.000 hver. Senere har vitnet bekreftet at den samme eiendom ikke er salgbar og at den ikke kan fradeles til selvstendig bruk som boligtomt. Det anføres videre at det er åpenbart at tomten har en relativ liten omsetningsverdi. Eiendommen er klausulert som tilleggstomt til gnr. 290, bnr. 79. C visste om klausulen før han avga forklaring for lagmannsretten. 

C har videre forklart seg usant vedrørende ervev av tilleggseiendommen ettersom han hevdet at denne var ervervet av partene i fellesskap. Vitnet var kjent med at eiendommen var overført fra fellesarv fra deres foreldre, hvoretter saksøker alene utløste tomten med kr 20.000,- med arvemidler som ble tilbakeført felles arvekonto. Det anføres at vitnet har forklart seg bevisst usant om de faktiske forhold og at hans forklaring har medført at retten har beregnet skifteoppgjøret uriktig både med hensyn til verdifastsettelsen og fordelingen av disse mellom partene. A har nedlagt slik påstand: 

«1. Gulating lagmannsrett sak nr. 00-01721 A gjenopptas. 

2. A tilkjennes sakens omkostninger innen 14 dager etter dommens forkynnelse, eventuelt med tillegg av lovens forsinkelsesrenter fra forfall til betaling skjer.» 

I prosesskrift av 9. januar 2002 har A fremmet begjæring om rettskraftsvirkningen av den dom som kreves gjenopptatt foreløpig skal bortfalle eller at tvangsfullbyrdelse skal utsettes, jf tvistemålsloven §162. 

I et omfattende prosesskrift av 15. januar 2002 har A dels gjentatt argumentasjonen i gjenopptagelsesbegjæringen, dels argumentert for at hele dommen bør gjenopptas. Avslutningsvis i prosessskriftet fremkommer følgende: «Lagmannsretten sin dom er etter A sin vurdering beheftet med flere feil enn det som er nevnt som grunnlag for gjenopptagelse. Det er grunn til å tro at lagmannsrettens helhetlige bevisvurdering er påvirket av vitnet C har satt A i et svært ufordelaktig lys. Førstnevnte er blitt trodd, mens sistnevnte ikke er blitt trodd. Dette har hatt betydning for rettens avgjørelse. Man ber derfor retten hensynta det som her er anført ved avgjørelsen om gjenopptagelse. Etter dette mener man gjenopptagelse bør skje for hele saken.» 

Etter omstendigheten finner lagmannsretten ikke grunn til å redegjøre ytterligere for innholdet i nevnte prosesskrift. 

B har tatt til motmæle i tilsvar av 28. januar 2002. Hun har prinsipalt begjært gjenopptakelsesbegjæringen avvist etter tvistemålsloven §412 første ledd første punktum da begjæringen ikke er lovformelig. Subsidiært er det anført at politiet har foretatt en grundig etterforskning av anmeldelsen mot C som har ledet til en klar konklusjon om at det ikke er noen mistanke om straffbare handlinger. Under enhver omstendighet har ikke vitneforklaringen hatt noen innflytelse på dommen. Det vises til lagmannsrettens bemerkninger inntatt i dommen side 6 hvor det fremgår at retten har lagt til grunn en verdi som er langt lavere enn det som påstås hevdet av vitnet C. Begjæringen må således forkastes, jf. tvistemålsloven §412 første ledd annet punktum. I prosessskrift av 2. april 2002 anføres dessuten at de forhold begjæringen grunnes på har vært kjent for saksøker i lang tid. Han har ikke sannsynliggjort at disse omstendigehetene har vært ukjente og at det dermed ikke har vært mulig å anvende rettsmidler, jf tvistemålsloven §407 siste ledd. Det er videre opplyst at Bergen tingrett, ved kjennelse av 22. mars 2002, har avvist privat straffesak mot C. B har nedlagt slik påstand: 

«I begjæring om gjenopptagelse: 

Prinsipalt: 1. Begjæringen avvises. 

Subsidiært: 1. Begjæringen forkastes. 

I begjæring om utsatt rettskraft og utsatt tvangsfullbyrdelse: 

1. Begjæringen forkastes 

I begge saker (samlet): B tilkjennes saksomkostninger med kr 4.960,-.» 

Lagmannsretten skal bemerke: 

Lagmannsretten legger til grunn at Gulating lagmannsretts dom av 8. mars 2001 begjæres gjenopptatt i sin helhet. 

A påberoper seg straffbare forhold som gjenopptakelsesgrunn, jf. tvistemålsloven §407 nr. 3. Det er i §408 første ledd annet punktum gitt en særlig frist for å begjære gjenopptakelse hvis begjæringen grunner seg på en straffbar handling. Direkte gjelder bestemmelsen bare hvor straffesaken ender med rettskraftig dom. Hvis saken imidlertid, som her, ender med at påtalemyndigheten henlegger den, må bestemmelsen anvendes analogisk, jf. [[Rt-1988-1429]]. Tre måneders fristen i tvistemålsloven §408 første ledd annet punktum må i henleggelsestilfelle løpe fra det tidspunkt beslutningen om henleggelse er fattet. Statsadvokaten henla saken den 30. august 2001. Gjenopptakelsesbegjæringen er av 14. november 2001 og begjæringen er således rettidig fremsatt. 

Gjenopptagelse er begjært etter tvistemålsloven §407 første ledd nr. 3 som gir adgang til gjenopptagelse blant annet når et vitne har gitt falsk forklaring, og det er grunn til å tro at dette har hatt innflytelse på avgjørelsen. Uttrykket «falsk forklaring» etter tvistemålsloven §407 første ledd nr. 3 må forstå som en forsettlig usann forklaring, og det må foreligge en overvekt av sannsynlighet for at det foreligger en usann forklaring, jf [[Rt-1997-447]], med henvisning til bl.a. [[Rt-1995-1372]] om det tilsvarende uttrykk i straffeprosessloven §391 nr. 1. Det er videre et vilkår for gjenopptagelse at det er grunn til å anta at den falske forklaringen har hatt betydning for avgjørelsen, og at gjenopptagelsesgrunnen ikke har eller kunne ha vært gjort gjeldende under saken, jf tvistemålsloven §404 første ledd, nr. 3 og annet ledd. 

As begjæring om gjenopptagelse er begrunnet med at hans bror, C, avga falsk vitneforklaring for lagmannsretten om at tilleggseiendommen var anskaffet av ektefellene i fellesskap, og at han mot bedre vitende anslo eiendommens verdi til et beløp langt over den reelle verdien. A har anmeldt broren til politiet for å ha avgitt falsk forklaring for retten. Anmeldelsen har ikke ført til strafferettslige reaksjoner. Politiet har besluttet å henlegge saken. Beslutningen er opprettholdt etter klage fra A. Hans klage til statsadvokatene i Hordaland har ikke ført frem idet statsadvokaten har sluttet seg til politiets vurdering om at det ikke er sannsynliggjort at det foreligger mistanke om straffbart forhold. A har videre anlagt privat straffesak mot broren ved stevning til Bergen byrett av 7. mai 2001. Ved kjennelse av 22. mars 2002 ble saken avvist i medhold av straffeprosessloven §416. 

Lagmannsretten finner at vilkårene for gjenopptagelse åpenbart ikke er oppfylt og at begjæringen må forkastes, jf tvistemålsloven §412 første ledd, annet punktum. Innledningsvis bemerkes at A, som ankende part i den sak som kreves gjenopptattt, var tilstede under hele hovedforhandlingen for lagmannsretten. Hovedforhandlingen ble gjennomført på 1 dag og lagmannsretten hørte forklaring fra ett vitne, - C. A hadde under ankeforhandlingen anledning til å gjøre gjeldende de samme innsigelser vedrørende Cs forklaring som nå påberopes som grunnlag for gjenopptagelse av dommen. Når den som krever gjenopptagelse, kunne ha gjort forholdet gjeldende i saken, men har unnlatt dette, er gjenopptagelse utelukket, jf [[Rt-1976-1536]]. Under enhver omstendighet kan ikke lagmannsretten se at det er sannsynliggjort at A har avgitt falsk forklaring for lagmannsretten. Gjenoptagelsesbegjæringen er utelukkende begrunnet med As egen vurdering av innholdet i, og betydningen av, brorens vitneforklaring. Bergen tingrett har avvist den private straffsaken, bl.a under henvisning til at det ikke lar seg «bevise at saksøkte forsettlig uttalte seg uriktig i lagmannsretten.» Påtalemyndigheten har dessuten, etter undersøkelser, kommet til at det ikke er sannsynliggjort mistanke om et straffbart forhold. Lagmannsretten er av samme oppfatning, og skal bemerke: 

Det fremgår av lagmannsrettens dom at vitnet A har forklart seg om verdien av tilleggseiendommen og farens gavemotiv forsåvidt angår boligtomten. A har ikke grunnet gjenopptagelsesbegjæringen på angivelig feil forklaring fra brorens side hva angår farens gavemotiv. Vitnets forklaring på dette punkt er forøvrig nedfelt i brev fra vitnet til B av 2. november 1998, fremlagt som bilag 1 til dok. nr. 8 i saken for skifteretten, og er inntatt på side 103 i ankeutdraget. A fikk ikke medhold i sitt skjevdelingskrav forsåvidt angår boligtomten. Lagmannsretten kom videre til at tilleggsarealet til boligtomten ble kjøpt av partene i fellesskap, og at erverskriteriet i E §59 første ledd således ikke var oppfylt. På dette punkt uttaler lagmannsretten følgende: «Formålet med eiendomservervet, nettopp som tillegg til partenes fellesbolig og hage, samt at partene hadde en sammenblandet økonomi, underbygger dette.» Det fremkommer videre at «Dette gjelder selv om kjøpesummen for tilleggsarealet ikke ble gjort opp på ervevstidspunktet. Oppgjøret skjedde i 1996 ved at As søsken foretok motregning med kr 20.000,- for kjøpesummen i hans arvelodd etter foreldrene på kr 50.000,-. Det er ikke krevet skjevdeling for oppgjøret av selve motregningskravet som skjedde med arvemidler.» Lagmannsretten har etter en konkret vurdering, og hensyntatt bl.a oppgjørstidspunktet og betalingsmåten, kommet til at vilkårene for skjevdeling ikke var oppfylt. Hverken premissene eller annet gir holdepunkter for at vitnet C skal ha forklart at eiendommen var anskaffet av ektefellene i fellesskap. Under enhver omstendighet er det ikke grunn til å anta at en en slik forklaring har hatt betydning for resultatet, jf lagmannsrettens begrunnelse som sitert. 

Når det gjelder tilleggseiendommen uttaler lagmannsretten følgende: 

«Selv om tilleggsarealet er sammenføyd med og klausulert som tilleggsareal til boligtomten med begrensninger i salgs- og pantsettelsesadgang, gjelder ny reguleringsplan for området. Det er opplyst at den omfatter tilleggsarealet og gir mulighet for fradeling og bebyggelse. Tileggesarelaet fremstår isolert som en attraktiv boligtomt med vann og kloakk til tomtegrensen. Vitnet C har anslått verdien til mellom 300.000 - kr 350.000,-. Lagmannsretten finner etter beste skjønn at Bs verdianslag på kr 150.000 ligger godt innenfor markedsverdi for tilleggsarealet. I vurderingen er det justert for samlet arealverdsettelse i taksten nevnt foran. Verdien fordeles med kr 75.000,- på hver av ektefellenes rådighetsdel i felleseie.» 

Lagmannsretten har etter en konkret helhetsvurdering kommet til at eiendommen har en markedsverdi på 150.000,-. Av premissene fremkommer at lagmannsretten var kjent med klasulene som hviler på eiendommen med hensyn til begrensninger i salg- og pantsettelsesadgang, videre at lagmannsretten har vurdert det slik at ny reguleringsplan gjør det mulig å bygge ut tilleggsarealet som selvstendig boligtomten. Når lagmannsretten vurderte markedsverdien «isolert», kan dette vanskelig oppfattes annerledes enn at lagmannsrettens verdivurdering er knyttet til tilleggseiedommens merverdi som selvstendig boligtomt. Lagmannsretten finner ingen holdepunkter for at C skal ha forklart seg usant om forhold av betydning for vurderingen av tilleggseiendommens verdi. 

Vilkårene for gjenopptagelse er etter dette åpenebart ikke oppfylt, og begjæringen må forkastes, jf tvistemålsloven §412 første ledd, annet punktum. Det er således ikke grunn til å gå nærmere inn på As begjæring i henhold til tvistemålsloven §162. 

Gjenopptagelsesbegjæringen har vært forgjeves. Etter prinsippet i tvistemålsloven §180 første ledd ilegges A omkostningene ved behandlingen av saken. Lagmannsretten finner ikke at det foreligger særlige omstendigheter som bør føre til fritatagelse for erstatningsplikten. B har krevd seg tilkjent saksomkostninger med kr 4.900, som i sin helhet er salær. Oppgaven legges til grunn. 

Kjennelsen er enstemmig. 

Slutning: 

1. Begjæring om gjenopptagelse av Gulating lagmannsretts sak nr. 00-01721 A forkastes. 

2. A betaler saksomkostninger til B med kr 4.960 - firetusennihundreogseksti - innen to - 2 - uker fra forkynnelse av denne kjennelse. 

[[Kategori:Lagmannsretter]]