Vis kilden til LH-2001-66



{{Lagmannsretter
|Instans=

Hålogaland lagmannsrett - Kjennelse
|Dato=
2001-03-05
|Publisert=
LH-2001-00066
|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=
Salten herredsrett nr 00-1059 - Hålogaland lagmannsrett LH-2001-00066. Kjæremål til Høyesterett forkastet, HR-2001-00615.
|Parter=
Kjærende part: Norwell AS v/styrets leder (Prosessfullmektig: Advokat Kåre I. Moljord). Kjæremotpart: Follalaks Holding AS v/styrets leder (Prosessfullmektig: Advokat Rune Valaker).
|Forfatter=
Lagdommer Nils Asbjørn Engstad, rettens formann. Lagdommer Peter M. Sellæg. Lagdommer Brynjar Østgård
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§189  Tvistemålsloven (1915) §189], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§197 §197], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§145a  Straffeloven (1902) §145a], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§174 §174], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§180 §180], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§183 §183], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§188 §188], [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/  EMK (1999)], [https://lovdata.no/lov/1999-05-21-30/  EMK (1999)]
}}
           
Saken gjelder spørsmål om hvorvidt bevistilbud i form av avspilling av lydbåndopptak av to telefonsamtaler og fremleggelse av utskrift av de samme telefonsamtaler kan avskjæres i sivil sak under henvisning til tvistemålsloven §197. 

Ved stevning av 7. september 2000 anla Norwell AS sak mot Follalaks Holding AS med krav om erstatning begrenset oppad til kr 2.418.000,- etter påstått kontraktsbrudd. Ved stevningen var vedlagt utskrift av en telefonsamtale av 3. april 2000 mellom Per Vidar Ottesen som representant for Norwell AS, og Odd Strøm som representant for Follalaks Holding AS. Videre var vedlagt stevningen utskrift av en telefonsamtale av 10. april 2000 mellom administrerende direktør i Norwell AS, Bjørn Gjethammer, og eier og styremedlem i Follalaks Holding AS, Martin Sivertsen. I tilsvar av 12. september 2000 fremholdt Follalaks Holding AS at selve lydbåndopptaket var tatt opp i strid med bestemmelsen i tvistemålsloven §197, og fremsatte krav om at utskriftene av samtalene tas ut av sakens dokumenter under henvisning til samme bestemmelse. 

Salten herredsrett traff under saksforberedelsen den 1. desember 2000 beslutning med slik slutning: 

1. Utskrift av lydbåndopptak og avspilling av lydbåndopptak tillates ikke ført som bevis i saken. 

2. Omkostningsspørsmålet utstår til den avgjørelse som avgjør saken. 

Utskriftene fra de aktuelle telefonsamtalene ble 1. desember 2000 tatt ut av saken av saksforberedende dommer i herredsretten, og sendt tilbake til Norwell AS. 

Om saksforholdet og partenes anførsler for herredsretten vises til herredsrettens beslutning. Herredsrettens beslutning er påkjært av Norwell AS ved kjæremål av 3. januar 2001. Follalaks Holding AS har inngitt kjæremålstilsvar av 8. januar 2001, og Norwell AS har inngitt prosesskrift av 15. januar 2001. Follalaks Holding AS har også den 4. januar 2001 inngitt stevning i motsøksmål med påstand om at Norwell AS dømmes til å betale til Follalaks Holding AS kr 1.710.800,-. 

Norwell AS har i hovedsak anført: 

Kjæremålet gjelder herredsrettens bevisvurdering og rettsanvendelse. 

I herredsrettens beslutning legges det generelt til grunn at tvistemålsloven §197 må forstås slik at også erklæringer som er avgitt med tanke på fremtidig rettssak rammes. Det er ikke dekning for at tvistemålsloven §197 generelt rammer erklæringer avgitt før saken er reist. Det følger av [[Rt-1972-831]] at erklæringer som er innhentet forut for at selve rettssaken er reist, bare kan rammes dersom slike forklaringer er innhentet på et tidligere tidspunkt «særskilt med sikte på å kunne brukes i et planlagt søksmål». Herredsretten har således begått feil når det ikke er vurdert om erklæringen er innhentet «særskilt» eller om erklæringen ble innhentet i anledning et «planlagt søksmål». 

Formålet med de to telefonsamtaler var å avklare om det var grunnlag for å finne fram til minnelige ordninger. Formålet med lydbåndopptakene var å skape notoritet over samtalene med sikte på at opptakene skulle kunne skape klarhet i rettigheter og plikter i den foreliggende situasjon, jf [[Rt-1971-767]] hvor dokumenter innhentet med sikte på å få belyst faktum og saksøktes stilling i en eventuell senere erstatningssak ikke ble avgjørende. Opptakene skjedde ikke «særskilt» med tanke på ettertiden. 

Herredsretten har under enhver omstendighet tatt feil når det legges til grunn at opptakene ble gjort med tanke på en framtidig rettslig behandling av tvisten mellom partene. Da opptakene ble gjort, var det ingen tanke at saken skulle komme til rettslig behandling på et senere tidspunkt. Opptakene ble heller ikke gjort med tanke på en eventuell framtidig rettslig behandling av saken. At Norwell AS hadde kontakt med advokat forut for opptakene ble gjort, endrer ikke dette forhold. Brev av 10. april 2000 fra Norwell AS inneholder ingen trussel om rettslige skritt, men er skrevet på den bakgrunn at partenes advokater skulle søke en minnelig ordning. 

Slike lydbåndopptak er ikke uvanlige, særlig ikke i forretningsforhold hvor avtaler vanligvis sluttes over telefon. Under enhver omstendighet er det uten betydning om dette er vanlig eller ikke. Spørsmålet er om lydbåndopptaket kan anses opptatt i anledning saken. 

Det er også vist til at dersom erklæringen har et klart formål utover å skulle tjene som bevis i en allerede planlagt rettssak, rammes en erklæring ikke av tvistemålsloven §197. Hovedformålet med opptakene var ikke bevisinnhenting i et planlagt søksmål, men forsøk på å avklare grunnlaget for en utenrettslig løsning. 

Domstolene bør generelt være varsomme med å spekulere i en parts motiver og hensikter uten klare holdepunkter i objektive forhold. 

Det er lagt ned slik påstand: 

1. Utskrift av lydbåndopptak og avspilling av lydbåndopptak tillates ført som bevis i saken. 

2. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger med NOK 10.500,- for herredsrett og lagmannsrett. 

Follalaks Holding AS har i hovedsak anført: 

Herredsrettens avgjørelse er korrekt både med hensyn til resultat og begrunnelse. Avgjørende for saken er hva som var hensikten da Norwell AS innhentet de utenrettslige erklæringene. Det var ingen grunn til å skaffe notoritet over saken ved opptak av telefonsamtalene da begge parter forut for disse samtalene skriftlig hadde tilkjennegitt sitt standpunkt. Follalaks Holding AS hadde da ved gjentatte anledninger skriftlig gitt uttrykk for at man ikke så seg bundet av noen avtale. Norwell AS hadde på tilsvarende måte gitt uttrykk for et motsatt synspunkt. Når man forsøker å få personell fra Follalaks Holding AS til å uttale noe annet i telefonsamtalene, kan ikke hensikten være noen annen enn å forsøke å samle bevis for en fremtidig tvist. 

Det framstår som svært lite troverdig at de aktuelle personer ikke hadde rettssak i tankene da opptakene ble gjort. Allerede før samtalene ble tatt opp, var Norwell AS i kontakt med advokat. Få dager etter at det første opptaket ble gjort, truet Norwell AS med rettslige skritt. Det er her vist til brev av 10. april 2000 fra Norwell AS til Follalaks Holding AS. 

Follalaks Holding AS bestrider at det er vanlig at slike samtaler blir tatt opp på lydbånd. Follalaks Holding AS har for øvrig ikke tatt stilling til korrektheten av de aktuelle lydbåndopptak. 

Det er lagt ned slik påstand: 

1. Kjæremålet forkastes. 

2. Omkostningsspørsmålet utstår til den avgjørelse som avslutter saken. 

Lagmannsretten har følgende bemerkninger til saken: 

Tvistemålsloven §197 rammer utenrettslige erklæringer som er avgitt i anledning saken, i dette tilfellet den - i forhold til de to telefonsamtaler - senere rettssak mellom partene. Formålet med tvistemålsloven §197 er å hindre at domstolen bygger sin avgjørelse på annenrangs og upålitelige bevis. Bevisene skal være umiddelbare så langt råd er. 

I denne saken er det ikke tale om å føre lydbåndopptak som bevis i stedet for vedkommende vitnes forklaring, men å føre bevis for at Odd Strøm og Martin Sivertsen hos Follalaks Holding AS kom med nærmere bestemte uttalelser under telefonsamtalene, hvilket anføres å ha betydning for rettsforholdet mellom partene, in casu deres kontraktsmessige forpliktelser. Norwell AS pretenderer at det under disse samtalene ble inngått bindende avtale av et nærmere innhold mellom partene, noe som bestrides fra Follalaks Holding AS sin side. Lagmannsretten bemerker at dispositive utsagn ikke omfattes av tvistemålsloven §197, jf Skoghøy, Tvistemål, side 621. I den grad opptakene skal føres som bevis for at det fra Follalaks Holding AS sin side under disse telefonsamtalene ble avgitt utsagn av dispositiv karakter, er det etter lagmannsrettens oppfatning ikke grunnlag for å avskjære lydbåndopptakene som bevis i saken. 

Lagmannsretten bemerker videre at forholdet ikke rammes av straffeloven §145a, og at lydbåndopptakene må anses som lovlig ervervet bevis. 

Strøm og Sivertsens uttalelser - i og med at de var uvitende om at samtalene ble tatt opp - er ikke «avgitt i anledning saken», dvs. med sikte på å føres som bevis under den senere rettssak. Uttalelsene skal heller ikke erstatte et bevis som ved annen bevisførsel kunne vært ført mere umiddelbart. Det vil under hovedforhandlingen kunne føres vitneforklaringer om hva Strøm og Sivertsen uttalte under de to telefonsamtalene, og av hensyn til bevisumiddelbarheten - som tvistemålsloven §197 skal ivareta - er det derfor ikke grunn til å avskjære opptakene som bevis. 

Rett nok kan det være andre regler enn tvistemålsloven §197 - lovfestede eller ulovfestede - som tilsier at et opptak ikke bør føres som bevis. Det vises til Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelser inntatt i [[Rt-1987-548]] og [[Rt-1997-795]], som begge gjaldt tvist om samværsrett for barn. Nærværende sak skiller seg imidlertid fra samværssakene på avgjørende punkter, og lagmannsretten kan ikke se at det er grunnlag for å avskjære opptakene som bevis. Det vises også til [[Rt-1999-1565]]. 

Når det gjelder avskrift av telefonsamtalene, finner lagmannsretten at disse må vurderes på samme måte som lydbåndopptakene i relasjon til tvistemålsloven §197. Med det resultat lagmannsretten har kommet til hva gjelder lydbåndopptakene, er det ikke grunnlag for bevisavskjæring etter tvistemålsloven §197 for avskriftene av telefonsamtalene. 

Etter lagmannsrettens vurdering har imidlertid avskriftene av samtalene ikke selvstendig bevisverdi når opptaket forefinnes. Lagmannsretten finner det derfor påkrevet at dersom samtalene skal dokumenteres for retten, må det skje ved avspilling av lydbåndopptakene, og finner under henvisning til tvistemålsloven §189 første ledd nr. 4 grunnlag for å avskjære avskriftene av telefonsamtalene som bevis. Avskrift av samtalene kan imidlertid bidra til å lette avlyttingen av opptaket, og herredsretten må vurdere om det er nødvendig å ha avskriften for hånden ved avspilling av opptakene. Dette ut fra hensynet til forsvarlig saksbehandling. 

Follalaks Holding AS har fremholdt at Norwell AS gjennom de to telefonsamtaler det ble gjort opptak av, forsøkte å få representantene fra Follalaks Holding AS til å si noe annet enn det som skriftlig hadde kommet til uttrykk fra Follalaks Holding AS sin side. Lagmannsretten bemerker til dette at når lydbåndopptak føres som bevis, er det opp til retten å vurdere hva som kan utledes av bevismiddelet, og hvilken beviskraft det skal tillegges, jf tvistemålsloven §183. 

Follalaks Holding AS har krav på å få vite hva telefonsamtalene er ment å godtgjøre, jfr tvistemålsloven §188 første ledd, og herredsretten bør derfor vurdere om Follalaks Holding AS på forhånd skal ha seg forelagt lydbåndopptakene, avskrift av telefonsamtalene eller om det som allerede er sagt om disse i prosesskriftene er tilstrekkelig. 

Det kan ikke sees at opptakene og den etterfølgende avspilling i retten strider mot EMK art. 8 eller andre konvensjonsbestemmelser som har internrettslig kraft i Norge. 

I anledning Follalaks Holding AS sine anførsler vil rettens formann og lagdommer Sellæg i tillegg bemerke at de heller ikke finner grunnlag for å avskjære opptakene som bevis ut fra at hensikten med opptakene fra Norwell AS sin side skulle være å samle bevis for en fremtidig tvist. 

Det er ikke bestridt at samtalene og opptakene fant sted i anledning den tvist som er brakt inn for retten. Det forhold at en erklæring er avgitt i anledning tvisten mellom partene er likevel i seg selv ikke tilstrekkelig for at forholdet skal rammes av forbudet i tvistemålsloven §197. Hvis imidlertid hensikten med erklæringen for avgiveren eller mottakeren har vært å kunne bruke den i en rettssak, rammes den av tvistemålsloven §197 selv om den ble avgitt før sak ble reist, jf Schei, Tvistemålsloven med kommentarer, 2. utgave, side 664. I Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse inntatt i [[Rt-1972-831]] ble følgende uttalt vedrørende tvistemålsloven §197: 

«Kjæremålsutvalget antar at ordet «saken» i den anførte lovbestemmelse må bety «rettssaken», slik at det bare er «utenrettslige forklaringer eller erklæringer» som må anses gitt i anledning av selve rettssaken som rammes, herunder også forklaringer m.v. som er innhentet på et tidligere tidspunkt særskilt med sikte på å kunne brukes i et planlagt søksmål.» 

Det vises også til Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse inntatt i [[Rt-1999-1565]]. 

Norwell AS hadde ikke reist søksmål mot Follalaks Holding AS på det tidspunkt lydbåndopptakene ble gjort. På dette tidspunkt var partene uenige, men det ble ført forhandlinger mellom partene i tiden etter dette, før tvisten ble brakt inn for herredsretten fem måneder etter opptakene fant sted. Det kan ikke ses at brevet av 10. april 2000 fra Norwell AS inneholder noen trussel om at Norwell AS vil ta rettslige skritt, slik anført fra Folalaks Holding AS sin side. Av brevet fremgår det bl.a at partene er uenige om hvilken pris som er avtalt, at Follalaks Holding AS ville motta et brev fra Norwell AS sin advokat med redegjørelse for Norwell AS sine krav, og det ble uttrykt håp om at tvisten lot seg løse i rimelighet. Brevet inneholder ingen antydninger om tvisteløsning ved domstolen. Det kan heller ikke ses at det forhold at Norwell AS var bistått ved advokat innebærer at opptakene ble gjort med sikte på å føres som bevis under den senere rettssak. Slik saken er opplyst, kan det ikke legges til grunn at opptakene ble gjort særskilt med sikte på å kunne brukes i et planlagt søksmål. Det forhold at opptakene senere kan tjene som bevis i den foreliggende rettssak, er ikke tilstrekkelig til at de rammes av forbudet i tvistemålsloven §197, jf [[Rt-1999-1565]]. 

Når det gjelder omkostningsspørsmålet vil den samlede rett bemerke at rettens avgjørelse innebærer at Norwell AS har fått medhold i at avspilling av lydbåndopptak tillates ført som bevis. Norwell AS har imidlertid ikke fått medhold i at avskrift av lydbåndopptak tillates ført som bevis. Kjæremålet har delvis ført frem og avgjørelsen om saksomkostninger skal treffes på grunnlag av tvistemålsloven §180 annet ledd jfr §174. Det sentrale spørsmål i saken har imidlertid vært om innholdet i telefonsamtalene skal kunne dokumenteres i retten, og i dette har Norwell AS fått medhold fullt ut. Spørsmålet om fremleggelse av avskrift av lydbåndopptakene har ikke stått sentralt. Lagmannsretten finner derfor at Follalaks Holding AS, hensett til lagmannsrettens resultat, bør dekke Norwell AS sine saksomkostninger for lagmannsretten, jf. tvistemålsloven §174 annet ledd. Med bakgrunn i samme bestemmelse finner lagmannsretten at Follalaks Holding AS også bør dekke Norwell AS sine omkostninger for herredsretten. 

Norwell AS har lagt ned påstand om dekning av saksomkostninger med kr 10.500,- for herredsretten og lagmannsretten. Fordelingen av omkostningene for herredsrett og lagmansrett er ikke angitt, men så vidt skjønnes er gebyr for kjæremålet medtatt i beløpet. Det er opplyst at kr 6.570,- gjelder salær for prosessfullmektigen. Omkostningene finnes å ha vært nødvendige for å få saken betryggende utført, og Follalaks Holding AS pålegges å erstatte Norwell AS sine saksomkostinger for herredsretten og lagmannsretten med kr 10.500,- . 

Kjennelsen er enstemmig med unntak av særbemerkningene fra rettens formann og lagdommer Sellæg. 

Slutning: 

1. Avspilling av lydbåndopptak tillates ført som bevis i saken. 

2. Avskrift av lydbåndopptak tillates ikke ført som bevis i saken. 

3. Follalaks Holding AS skal i saksomkostinger for herredsretten og lagmannsretten betale til Norwell AS kr 10.500 - titusenfemhundre -. 

Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra kjennelsens forkynnelse. 

[[Kategori:Lagmannsretter]]