Vis kilden til RG-1941-261



{{Lagmannsretter
|Instans=

Hålogaland lagmannsrett - Kjennelse
|Dato=
1941-12-18
|Publisert=
RG-1941-261 (59 1941)
|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=
Sak nr. 25/1941 B.
|Parter=
Kjærende part: Bjarkøy kommune. (H.r.advokat Johs: Harr.) Motpart: Lensmann Einar Moen, Bjarkøy. (H.r.advokat Sig. Saue.)
|Forfatter=
Lagmann Hartmann, lagdommerne Munthe, Lunde
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1911-08-18-8/§41  Skatteloven (1911) §41], [https://lovdata.no/lov/1911-08-18-8/§42 §42]
}}
    
Trondenes namsrett (dommerfullmektigen) avsa den 24. september 1941 kjennelse med slik slutning i tvist mellom Bjarkøy kommune og lensmannen i Bjarkøy: 

«Utpantningen av 7. april 1941 oppheves for det beløp 

Side:262 

som saksøktes skatt forminskes med ved at han gis skjønnsmessig fradrag for utgifter i anledning inntektsposten på kr. 523.-, vunnet ved agenturvirksomhet, og ved at inntektsposten kr. 30.- for «personlig arbeid» utgår fra ligningen. For øvrig stadfestes utpantningen. 

Saksøkeren forpliktes til innen 2 - to - uker fra kjennelsens forkynnelse å betale saksøkte kr. 50. - - femti kroner - i saksomkostninger.» 

Saksforholdet går fram av kjennelsens grunner. 

Bjarkøy kommune har i rett tid påkjært kjennelsen til Hålogaland lagmannsrett. Namsretten har etter kommunens mening feilaktig gått ut fra at lensmannen kunne forlange særskilt fradrag for sine utgifter ved agenturvirksomheten, selv om disse ikke var oppgitt og legitimert. For øvrig bestrider kommunen at han har hatt slike utgifter som ikke var medtatt i hans alminnelige kontorregnskap. Endelig mener kommunen at det var lovlig adgang til å oppføre som skattbar inntekt kr. 30.- for personlig arbeid i huset av lensmannens hustru. Kommunen har nedlagt denne påstand: 

«At namsrettens kjennelse oppheves og at den påklagede utpantning stadfestes, samt at lensmann Einar Moen pålegges å betale Bjarkøy kommune sakens omkostninger for namsretten og lagmannsretten.» 

Lensmann Einar Moen har tatt til motmæle mot kjæremålet. Han påstår namsrettens kjennelse stadfestet og kommunen dømt til å betale ham tilstrekkelige saksomkostninger. 

Lagmannsretten kommer til samme resultat som namsretten. 

Det er på det rene at lensmannen som agent for en motorfabrikk har oppebåret en bruttoinntekt på kr. 523.-. Han har opplyst at han først mottok beløpet i 1940, og riktigheten herav er ikke motbevist. Denne agenturvirksomhet er et tilfeldig bierverv for lensmannen og er uten noen sammenheng med ombudets forretninger. Det er da ikke naturlig og rimelig at hans påståtte utgifter til porto, telefoner og telegrammer vedrørende motorsalget, kr. 40.-, skulle være medtatt under kontorutgifter i hans selvangivelse for 1939, og kommunen har heller ikke godtgjort 

Side:263 

dette. Landsskattelovens §41 s. 1 kan derfor ikke påberopes mot ham. 

Da lensmannen ikke har etterkommet ligningsnemndas opp fordring om å legitimere fradragsbeløpet, må ligningsnemnda ha adgang til å fastsette dette skjønnsmessig. En tiltrer for så vidt namsrettens begrunnelse. 

En tiltrer likeledes det namsretten anfører om den omtvistede inntektspost for hustruens personlige arbeid. Kommunen må for øvrig åpenbart ha bevisbyrden for at hun i hjemmet har utført et inntektsbringende arbeid som omfatter mere enn alminnelig husstell, således som dette begrep etter namsrettens oppfatning er å forstå. Jfr. landsskattelovens §42, 4. ledd. Noe slikt bevis er ikke ført. Namsrettens kjennelse må derfor stadfestes. 

Etter resultatet må kommunen betale sakens omkostninger for lagmannsretten med kr. 75.-. 

Kjennelsen er enstemmig. 

SLUTNING: 

Namsrettens kjennelse stadfester. 

I saksomkostninger betaler Bjarkøy kommune til lensmann Einar Moen 75 - syvtifem - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse. 

[[Kategori:Lagmannsretter]]