Vis kilden til Oscar Christian Gundersen

'''Oscar Christian Gundersen''' (født 17. mars 1908 i Oslo, død 21. februar 1991), mest kjent som '''O.C. Gundersen''', var en norsk jurist og politiker som representerte Arbeiderpartiet. 

== Familie ==
O.C. Gundersen var morfar til den kjente advokaten John Christian Elden.

== Karriere ==
Gundersen tok examen artium i 1927 og studerte deretter jus ved Universitetet i Oslo. I 1931, samme år som han tok juridisk embetseksamen, ble han sendt til Trondheim for å overta ledelsen av Mot Dags avdeling der. Han startet straks [[jusleksikon.no:Sakfører|sakførerpraksis]], ble en meget aktiv deltaker i Studentersamfundet (høstsemesteret 1934 og høstsemesteret 1936 ble han valgt til formann) og en fryktet debattant. Etter at Mot Dag var oppløst 1936, åpnet det seg muligheter til å komme med i lokalpolitikken. 1937 gikk han over i kommunens tjeneste som kontorsjef i ligningsvesenet. 1939 ble han utnevnt til rådmann, og samme år fikk han bevilling som [[jusleksikon.no:høyesterettsadvokat|høyesterettsadvokat]]. I perioden 1953–57 og 1967–77 var han [[jusleksikon.no:Høyesterettsdommer|høyesterettsdommer]]. I mellomtiden hadde han blant annet vært Norges ambassadør i Moskva (1958–1961).

Før Gundersen kom med i rikspolitikken, var han aktiv i student- og lokalpolitikken i Trondheim. Mellom 1936 og 1938 satt han i formannskapet i byen. I 1939 ble han rådmann i Trondheim. 

== Andre verdenskrig og etterspill ==
Da Nasjonal Samling høsten 1940 avsatte ordføreren og innsatte sin egen, var Gundersen en av de tre rådmenn som trakk seg fra sine stillinger. 

Gundersen flyktet til Sverige, og arbeidet ved den norske legasjon i Stockholm frem til han reiste videre til London. Fra 1942 til 1945 var Gundersen direktør ved Statens trygdekontor i London. 

Etter frigjøringen i 1945 gikk Gundersen tilbake i jobben som rådmann i Trondheim. Senere på året ble han imidlertid utnevnt til [[jusleksikon.no:justisminister|justisminister]] i Einar Gerhardsens andre regjering i 1945 (deretter i Oscar Torps regjering). Han fikk særlig ansvar for gjennomføringen av [[jusleksikon.no:landssvikoppgjøret|landssvikoppgjøret]] etter andre verdenskrig samt utarbeidelse av beredskapslovgivningen, som skulle forebygge et nytt fremmed angrep på Norge. Han gikk av som justisminister i 1952. 

Han hadde flere verv i FN-systemet, og ledet blant annet utvalget som reviderte FN-pakten. I 1958 ble han utnevnt til Norges ambassadør i Moskva. Denne stillingen hadde han til 1961. Gundersen ledet dessuten den norske delegasjonen til FNs folkerettskonferanser i Genève 1958 og 1960.

Etter ti års fravær fra politikken kom han tilbake som handels- og skipsfartsminister i Gerhardsens tredje regjering i 1962 for å lede forhandlingene om medlemskap i EEC (EU), et verv han hadde frem til John Lyngs borgerlige regjering overtok i 1963, og Kåre Willoch ble ny handelsminister. Da Einar Gerhardsens fjerde regjering ble dannet tre uker senere, ble Gundersen igjen justisminister. Han gikk av da Per Borten overtok som statsminister for en borgerlig koalisjonsregjering i 1965.

== Kuriosa ==
Jus-professor Carl August Fleischer hevdet i en bok at O.C. Gundersen er brukt som modell for sakfører Jespersen i romanen Sangen om den røde rubin av Agnar Mykle. Som justisminister i de første etterkrigsårene inspirerte han til revyvisen «Det holder det, sa Gundersen», som flere norske revyskuespillere hadde suksess med.

== Se også ==
* [[Høyesterettsdommere]]

== Eksterne lenker ==
* [https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=OSGU Stortinget: Oscar Christian Gundersen biografi] (Stortinget.no)
* [https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Oscar_Christian_Gundersen Wikipedia: Oscar Christian Gundersen] (Wikipedia.no)

{{STANDARDSORTERING:Gundersen, O.C.}}
[[Kategori:Høyesterettsdommere]]