Vis kilden til HR-1998-640-K - Rt-1998-1845



{{Høyesterett
|Instans=

Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
|Dato=
1998-11-06
|Publisert=
HR-1998-00640-K - Rt-1998-1845 (461-98)
|Sammendrag=

|Stikkord=
Sivilprosess, Gjenopptakelse, Inhabilitet
|Saksgang=
Høyesterett HR-1998-00640 K, jnr 337/1998
|Parter=
Nils H Nilsen AS (advokat Knut Hegg) mot Staten v/Fiskeridepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Tolle Stabell)
|Forfatter=
Bugge, Tjomsland, Matningsdal
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1915-08-13-5/§106  Domstolloven (1915) §106], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-5/§108 §108], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§405  Tvistemålsloven (1915) §405], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-5/§111 §111], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§373 §373], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§412 §412], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§413 §413], [https://lovdata.no/lov/1951-12-14-3/  Råfiskloven (1951)]
}}
          
Saken gjelder begjæring om gjenopptakelse av en høyesterettsdom. 

Ved Høyesteretts dom av 2 juni 1998 ble staten v/Fiskeridepartementet frifunnet i erstatningssak anlagt av Nils H Nilsen AS. Saksomkostninger for Høyesterett ble ikke tilkjent. Dommen ble avsagt under dissens fra to dommere. 

Saken gjaldt spørsmålet om råfiskloven gav hjemmel for tidsbegrenset tilbaketrekning av kjøpergodkjenning. Nils H Nilsen AS hadde anket over både bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen, og det var anført fire forskjellige grunnlag. Høyesteretts kjæremålsutvalg nektet ved kjennelse av 12 september 1997 med hjemmel i tvistemålsloven §373 tredje ledd nr 1 tre av grunnlagene fremmet. Anken ble fremmet bare for så vidt gjaldt spørsmålet om Fiskeridepartementet hadde hjemmel for sitt vedtak av 13 februar 1992 om tidsbegrenset tilbaketrekning. 

Nils H Nilsen AS har begjært gjenopptakelse av høyesterettsdommen under henvisning til at en av dommerne i saken, Lars Oftedal Broch, var ugild, jf tvistemålsloven §405 første ledd jf domstolloven §106 nr 6 og §108. Styreleder, daglig leder og eneaksjonær i selskapet er Hagbart Nilsen. Gjenopptakelsesbegjæringen er i hovedsak begrunnet slik: 

Saken for Høyesterett gjaldt spørsmålet om det var hjemmel for tidsbegrenset tilbaketrekning av kjøpergodkjenningen etter råfiskloven. Det underliggende forhold var at Økokrim i samarbeid med fiskerimyndighetene, fylkesskattesjefen i Finnmark og tollvesenet høsten 1991 anmeldte Nils H Nilsen AS og Hagbart Nilsen til politiet for mistanke om brudd på regler i råfiskloven. Som følge av anmeldelsen ble kjøpergodkjenningen trukket tilbake. Etterforskningen ble ledet av Økokrim, hvor Lars Oftedal Broch da var leder. I den påfølgende straffesaken ble Nils H Nilsen AS og Hagbart Nilsen frifunnet av Vardø herredsrett for de alvorligste forholdene. 

I forbindelse med straffesaken og senere har Hagbart Nilsen i meget sterk utstrekning eksponert seg i offentlig debatt, hvor nevnte sak var hovedtema og utgangspunkt for mer generell debatt om Økokrims rolle og opptreden. Nilsen har ved flere anledninger debattert med Oftedal Broch da han var leder av Økokrim, herunder hvor formuleringer og verbale utsagn var til dels "sterke". På denne bakgrunn påstås at høyesterettsdommer Oftedal Broch var inhabil i saken etter domstolloven §106 nr 6 og etter samme lovs §108. Etter omstendighetene kan ikke domstolloven §111 være til hinder for å påberope seg §108 i denne saken. Til tross for at rettsformannen i Høyesterett ved ankeforhandlingens begynnelse tok opp spørsmålet om eventuell inhabilitet, avsto den ankende part fra å ta opp dette da. Hagbart Nilsen hadde fra egen advokat fått det råd å ikke unødig irritere Høyesterett. Nilsen gikk ut fra at dommer Oftedal Broch selv ville erklære seg ugild. Når han likevel møtte i retten, hadde ikke Nilsen som tilhører anledning til å gripe inn. 

For øvrig kan Høyesterett av eget tiltak statuere inhabilitet selv om situasjonen skulle være at Nilsen ikke lenger kan påberope seg dette, jf [[Rt-1979-1606]] og [[Rt-1987-1058]]. 

Det er nedlagt slik påstand: 

"Begjæring om gjenopptakelse tas til følge." 

Regjeringsadvokaten har inngitt uttalelse på vegne av staten, og anfører i hovedsak: 

Det er bare tvistemålsloven §405 første ledd som kan gi grunnlag for gjenopptakelse når det anføres at en dommer var inhabil. Første ledd begrenses av annet ledd som sier at gjenopptakelse likevel ikke kan kreves av en part som har eller kunne ha gjort feilen gjeldende under saken. Den ankende part var forut for ankeforhandlingen helt på det rene med de forhold som han i dag begrunner inhabilitetspåstanden med. Likevel lot parten og prosessfullmektigen være å fremsette habilitetsinnsigelse. På dette grunnlag må gjenopptakelsesbegjæringen forkastes uten nærmere undersøkelse av de øvrige spørsmål som ellers kunne ha reist seg. 

For øvrig påpekes at tvistemålsloven §405 annet ledd skiller seg fra domstolloven §111 annet ledd, ved at det i ankesaker er anledning for overordnet domstol til å oppheve underordnet domstols avgjørelse tross ankende parts kunnskap om de inhabiliserende forhold. De to avgjørelser som Nilsen viser til, var ankesaker og ikke gjenopptakelsessaker. 

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at gjenopptakelse i denne saken eventuelt må begrunnes i tvistemålsloven §405 første ledd som blant annet gir hjemmel for gjenopptakelse dersom en av dommerne var inhabil "og det er grunn til å anta at dette kan ha hatt betydning for avgjørelsen". 

Tvistemålsloven §405 annet ledd fastsetter imidlertid at gjenopptakelse ikke kan kreves av en part "som har eller kunne ha gjort feilen gjeldende under saken". I rettsboken for ankeforhandlingen i Høyesterett er det protokollert at "Rettens formann reiste spm. om eventuelle habilitetsinnsigelser. Det fremkom ingen bemerkninger i forhold til rettens sammensetning". 

Kjæremålsutvalget har forelagt saken for rettens formann, dommer Holmøy, for å få hennes uttalelse om i hvilken utstrekning partene på forhånd fikk opplysninger om rettens sammensetning, jf tvistemålsloven §413 annet ledd. I uttalelse datert 5 november 1998 uttaler hun: 

"Jeg var rettsformann da saken ble behandlet av Høyesterett i avdeling. 

Jeg forutsatte at protokollsekr Aresvik Myhrer, som hun pleier, hadde gjort advokatene oppmerksom på rettens sammensetning forut for rettsforhandlingene. Om hun gjorde dette først samme morgen eller på et tidligere tidspunkt, vet jeg ikke. (Den "hesteskotegning" som ligger i saken, kan tyde på at det iallfall ble gjort samme morgen.) - Jeg fikk for min del ingen telefonforespørsel om rettens sammensetning på forhånd, slik jeg av og til får. 

Når det gjelder hva som skjedde innledningsvis under rettsforhandlingene, viser jeg til rettsboken. Når jeg ikke presenterte dommerne enkeltvis, er bakgrunnen at jeg - som nevnt - forutsatte at rettens sammensetning var kjent for advokatene." 

Hagbart Nilsen, som som nevnt er styreleder, daglig leder og eneaksjonær i Nils H Nilsen AS, har opplyst at han var til stede under ankeforhandlingen, men at han fra sin prosessfullmektig hadde "fått det råd om ikke unødig å irritere høyesterett. Jeg gikk ut fra at Oftedahl Broch selv ville si seg ugild. Når så Broch møtte i retten hadde ikke jeg som tilhører anledning til å gripe inn". 

Kjæremålsutvalget må forstå dette utsagnet slik at Hagbart Nilsen før retten ble satt var kjent med at Oftedal Broch var dommer i saken, at han hadde tatt opp med sin prosessfullmektig om man på grunnlag av de forhold som nå påberopes skulle reise inhabilitetsinnsigelse, og at man var blitt enige om ikke å gjøre det. Det er da etter tvistemålsloven §405 annet ledd ikke adgang til i ettertid å begjære gjenopptakelse begrunnet i dommer Oftedal Brochs påståtte inhabilitet. 

Begjæringen blir etter dette forkastet, jf tvistemålsloven §412 første ledd 2. punktum. 

Kjennelsen er enstemmig. 

Slutning : 

Begjæringen om gjenopptakelse forkastes. 

[[Kategori:Høyesterett]]