Vis kilden til LA-1992-356



{{Lagmannsretter
|Instans=

Agder lagmannsrett - Dom
|Dato=
1993-06-11
|Publisert=
LA-1992-00356
|Sammendrag=

|Stikkord=
Skatterett, Eigedomsskattelova
|Saksgang=
Setesdal herredsrett nr. 90-48 A - Agder lagmannsrett LA-1992-00356 A - Høyesterett HR-1994-00099 A. Anket til Høyesterett; Evje og Hornnes kommunestyres vedtak om eiendomsskatt for verk og bruk for 1990 kjennes ugyldig.
|Parter=
Ankende part: 1. Otteraaens Brugseierforening, 2. Arendal Energiverk, 3. Staten v/Olje- og energidepartementet (Prosessfullmektig: Advokat Kristian Kvamme). Motpart: Evje og Hornnes kommune v/ordføreren (Prosessfullmektig: H.r.advokat Helge Tofte).
|Forfatter=
Lagdommer Åse Berg. Lagdommer John Årseth. Sorenskriver Jørn Ree
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§153  Tvistemålsloven (1915) §153], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§180 §180], [https://lovdata.no/lov/1974-05-31-17/  Vass- og kloakkavgiftslova (1974)], [https://lovdata.no/lov/1975-06-06-29/§3  Eigedomsskattelova (1975) §3]
}}
      
År 1993 den 25. mai ble lagmannsrett holdt i Sentrumsbygget i Evje. 

År 1993 den 11. juni ble rett satt på ny på Agder lagmannsretts kontor i Skien for avsigelse av dom med rettens formann til stede. De øvrige dommerne har undertegnet dommen ved sirkulasjon, jfr. tvistemålsloven §153. 

Det ble avsagt slik dom: 

Ved stevning av 17. desember 1990 reiste Otteraaens Brugseierforening og Arendal Energiverk sak ved Setesdal herredsrett mot Evje og Hornnes kommune med påstand om at kommunestyrets vedtak om utskrivning av eiendomsskatt for verk og bruk for 1990 skulle kjennes ugyldig. Ved stevning av 27. desember 1990 reiste også Staten v/Olje- og Energidepartementet sak mot samme kommune og med samme påstand. Sakene ble forenet til felles behandling og pådømmelse, og dreide seg om hvorvidt betingelsene etter eiendomsskatteloven §3 var til stede for å utskrive eiendomsskatt for kun verk og bruk i kommunen. Herredsretten avsa dom i sakene den 6. februar 1992 med slik domsslutning: 

"1. Evje og Hornes kommune frifinnes. 

2. Staten v/Olje og Energidepartementet tilpliktes innen 14 - fjorten dager etter dommens forkynnelse å betale saksøktes sakskostnader med kr 22.083,- - tjuetotusenogåttitrekroner - ." 

Dommen er avsagt under ett for begge sakene. I slutningen er imidlertid - åpenbart ved en inkurie - bare staten pålagt å erstatte kommunens saksomkostninger. 

I herredsrettens dom er det gitt en fyldig redegjørelse for de stedlige forhold og sakens faktiske bakgrunn for øvrig. Lagmannsretten viser til dommen både når det gjelder denne side av saken og også med hensyn til partenes anførsler for herredsretten samt herredsrettens begrunnelse for avgjørelsen. 

Etter omdannelsen av den tidligere statlige virksomhet i regi av Statskraftverkene til de to statsforetak Statkraft SF og Statnett SF, er Statnett SF trådt inn i saken i stedet for Staten. 

De tre saksøkere har påanket herredsrettens dom til Agder lagmannsrett. Anken gjelder både bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen. Ankeforhandling ble holdt i Evje den 25. mai 1993. For de ankende parter møtte daglig leder av Otteraaens Brugseierforening, Jan Pedersen, sammen med de ankende parters felles prosessfullmektig. Fra kommunens side møtte ordføreren og kst. rådmann sammen med kommunens prosessfullmektig og forklarte seg. Saken står for lagmannsretten i samme stilling som for herredsretten. 

De ankende parter har i det vesentlige anført det samme som for herredsretten, og det vises til herredsrettens gjengivelse av anførslene. Det fastholdes således at Evje sentrum er et tettsted av betydelig omfang, og at stedet i dag fremstår som helt eller delvis utbygd på byvis. Subsidiært anføres at vilkårene for å utskrive eiendomsskatt er til stede når utbyggingen ses i sammenheng med kommunens planer om videre utbygging. Det fremgår blant annet av kommunens generalplan at kommunen tar sikte på å utvikle Evje sentrum som et senter for hele Setesdalen. 

Tidligere praksis og det som er uttalt i forarbeidene til tilleggsloven av 4. mars 1960, har mindre betydning. Begrunnelsen for eiendomsskatteloven er vesentlig endret i forhold til 1960-loven, idet den vesentlige begrunnelse ikke lenger er behovet for å dekke kommunens utgifter til vann- og kloakk. Man må derfor se hen til de konkrete forarbeidene til 1975-loven, og man finner ikke der uttalelser som tyder på at lovgiverne i denne sammenheng har ment å utelukke tettsteder på størrelse med Evje, og som har en rekke service-tilbud på lik linje med det man finner i mange mindre bysamfunn. Sentralt i vurderingen er de kriterier som er nevnt i [[Rt-1985-1339]] flg. (Fana-dommen), spesielt side 1347, første avsnitt. For øvrig tilføyes at undersøkelser som partene har gjort etter at saken var til behandling i herredsretten, viser at en rekke kommuner har utskrevet eiendomsskatt for tettsteder på størrelse med eller mindre enn Evje sentrum. Enkelte av tettstedene har helt ned til 100 innbyggere. 

De ankende parter har nedlagt slik påstand: 

"1. Evje og Hornnes kommunestyres vedtak om utskrivning av eiendomsskatt for verk og bruk for 1990 kjennes ugyldig. 

2. Det tilkjennes saksomkostninger både for herreds- og lagmannsretten." 

Kommunen har henholdt seg til herredsrettens dom såvel i begrunnelse som resultat. Anførslene er de samme som for herredsretten, og det vises til herredsrettens gjengivelse av disse. 

Kommunen har nedlagt slik påstand: 

"1. Herredsrettens dom stadfestes. 

2. Evje og Hornnes kommune tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten." 

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten og kan i det vesentlige tiltre dens begrunnelse. Det legges således til grunn at Evje sentrum ikke er utbygd på byvis, eller at slik utbygging er i gang. Selv om det i de kommunale planer blant annet er avsatt områder til ytterligere boligbygging, er det ikke noe som tyder på at det blir aktuelt med slik utbygging i overskuelig fremtid. Boligbyggingen er i dag stoppet helt opp, og fremdeles er det ledige tomter i de regulerte boligområdene. Dertil kommer at det ventes en ikke ubetydelig omlegging/nedlegging på Evjemoen militærleir i de nærmeste årene. Folketallet i kommunen er for øvrig allerede i dag svakt nedadgående. 

Det tilføyes at det ikke synes å ha vært lovgivers mening å foreta noen utvidelse med hensyn til hvilke områder som skulle kunne belegges med eiendomsskatt da den nye eiendomsskatteloven ble vedtatt i 1975. I forarbeidene til loven er det ikke nevnt noe om hvilke områder det spesielt tas sikte på. Lagmannsretten antar imidlertid at dersom det hadde vært meningen å foreta en endring på dette punkt i forhold til tidligere praksis, ville dette ha kommet til uttrykk, ikke minst fordi det ble alvorlig diskutert om ikke hele ordningen med eiendomsskatt burde opphøre som følge av de nye vann- og kloakkavgiftene som kommunene fikk adgang til å innkreve, jfr. lov av 31. mai 1974. Når ordningen med eiendomsskatt likevel ble opprettholdt, synes det vesentlige hensynet å ha vært at staten ikke burde ta bort inntektskilder for kommunene. I alle fall synes ikke meningen å ha vært å utvide anvendelsesområdet. 

I forarbeidene til tilleggsloven av 4. mars 1960 synes det å fremgå at det kun var meningen å tillate utskriving av eiendomsskatt for tettsteder på størrelse med byer, og således steder med langt større konsentrasjon av bosetting enn det man finner i Evje sentrum. Det er således i Ot.prp.nr.20 (1959-60) særlig nevnt det urimelige i at det ikke skulle kunne skrives ut eiendomsskatt på steder som f.eks. Lillestrøm, Odda, Rjukan, Årdal, Sunndal og Nord-Rana. Heller ikke var det etter de mange kommunesammenslåingene lenger naturlig eller rimelig å la adgangen til å skrive ut eiendomsskatt være avhengig av om stedet hadde bystatus. 

Lagmannsretten finner ikke å kunne legge vesentlig vekt på at enkelte kommuner de senere år har skrevet ut eiendomsskatt der det er tale om tettsteder på linje med - og endog mindre - enn Evje sentrum. Enkelte kommuner synes for øvrig å ha lagt til grunn at det kan utskrives eiendomsskatt såfremt stedet i Statistisk Sentralbyrås statistikker betegnes som "tettsted". En slik lovforståelse kan imidlertid etter lagmannsrettens oppfatning ikke være riktig. Det vises i den anledning til Høyesteretts uttalelse i [[Rt-1985-1339]] flg. om at den grunnleggende forutsetning for at et areal skal anses utbygd på byvis, er at det foreligger "en tettbebyggelse av et visst omfang". Lagmannsretten kan ikke se at det Høyesterett ellers uttaler i dommen om dette spørsmålet, må føre til at et tettsted som Evje sentrum må sies å være utbygd på byvis. 

Byrettens dom blir etter dette å stadfeste. 

Anken har vært forgjeves, og de ankende parter må i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd erstatte motpartens saksomkostninger for lagmannsretten, idet det ikke er grunnlag for å anvende unntaksregelen i bestemmelsen. I samsvar med fremlagt omkostningsoppgave fastsettes erstatningen til kr 30.472, hvorav salæret utgjør kr 29.000. 

Herredsrettens omkostningsavgjørelse er det ikke grunnlag for å endre, bortsett fra en tilføyelse om at saksøkerne in solidum plikter å betale motpartens saksomkostninger. 

Dommen er enstemmig. 

Slutning: 

1. Herredsrettens dom stadfestes, med den endring at saksøkerne in solidum tilpliktes å erstatte saksøktes saksomkostninger. 

2. Otteraaens Brugseierforening, Arendal Energiverk og Statnett SF plikter in solidum å betale til Evje og Hornnes kommune 30.472 -tredvetusenfirehundreogsyttitokroner - i saksomkostninger for lagmannsretten innen 2 - to - uker fra lagmannsrettens dom. 

[[Kategori:Lagmannsretter]]