Vis kilden til LA-1995-117



{{Lagmannsretter
|Instans=

Agder lagmannsrett - Dom
|Dato=
1996-05-23
|Publisert=
LA-1995-00117
|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=
Tønsberg byrett Nr: 92-01278 A - Agder lagmannsrett LA-1995-00117 A
|Parter=
Ankende part: Aktiv Forsikring AS (Prosessfullmektig: Advokat Svein Jøsang) Ankemotpart: Anders Torp (Prosessfullmektig: Advokat Gunnar Cramer).
|Forfatter=
Lagdommer Åse Berg, formann Ekstraord. lagdommer Hans-Jacob Hallvang Sorenskriver Anne Kristine Andreassen med meddommere
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§169  Tvistemålsloven (1915) §169], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§172 §172], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§174 §174], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§180 §180]
}}
      
I sak mellom Aktiv Forsikring AS (heretter kalt Aktiv) og Anders Torp avsa Tønsberg byrett 19. desember 1994 dom med slik domsslutning: 

1. Aktiv Forsikring AS betaler innen to uker fra dommens forkynnelse til Anders Torp kr 40000,- - kronerførtitusen - med tillegg av 12 - tolv - prosent rente pro anno fra forkynnelsen til betaling skjer. 

2. Aktiv Forsikring AS betaler innen to uker fra dommens forkynnelse til Anders Torp kr 23318,90 - kronertjuetretusentrehundreogatten 90/100 - med tillegg av 18 - atten - prosent rente pro anno fra 25. september 1990 til 31. desember 93, og deretter 12 - tolv - prosent pro anno til betaling skjer. 

3. Aktiv Forsikring AS betaler innen to uker fra dommens forkynnelse til Anders Torp kr 4200,- - kronerfiretusentohundre - med tillegg av 12 % rente p.a. fra forkynnelsen til betaling skjer. 

4. Aktiv Forsikring AS betaler innen to uker fra dommens forkynnelse til Anders Torp kr 20000,- - kronertjuetusen - med tillegg av 18 - atten - prosent rente pro anno fra 25. april 92 til 31. desember 93, og deretter 12 - tolv - prosent pro anno til betaling skjer. 

5. Aktiv Forsikring AS betaler innen to uker fra dommens forkynnelse til Anders Torp sakens omkostninger med kr 84466,50 - kroneråttifiretusenfirehundreogsekstiseks 50/100 -. 

Når det gjelder sakens faktiske bakgrunn, partenes anførsler for byretten og byrettens begrunnelse for avgjørelsen vises til byrettens dom. 

Aktiv har påanket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjelder både bevisvurderingen og rettsanvendelsen. Ankeforhandling ble holdt i tinghuset i Tønsberg 18. og 19. april 1996. Den ankende part var representert ved sin prosessfullmektig, advokat Svein Jøsang. Ankemotparten møtte sammen med sin prosessfullmektig, advokat Gunnar Cramer, og avga forklaring. Det ble avhørt 9 vitner. 

Den ankende parts anførsler kan sammenfattes slik: 

På bakgrunn av bevisførselen i lagmannsretten aksepteres at lagerhavariet i fremre kardang skyldes den måte bilen ble slept på fra Sverige til Norge. Det fastholdes imidlertid at Torp må avfinne seg med en reparasjon som kan anses teknisk forsvarlig, hvilket er tilfellet her. Det ble benyttet en fullgod reparasjonsmetode som har vært benyttet i en årrekke, også ved andre verksteder, og det har aldri vært noen reklamasjoner. Bilen har nå gått i seks år etter reparasjonen uten problemer, og dette viser at reparasjonen har vært vellykket. Teknisk sett er kardangen minst like god som før skaden, og bilen vil kunne benyttes på samme måte som tidligere. Aktiv er likevel villig til å stille en garanti i hele bilens levetid, eventuelt med tillegg av en bankgaranti. Det avvises at Aktiv har opptrådt på en måte som gjør at det ikke kan forlanges at Torp må avfinne seg med en slik garanti. 

Støy og vibrasjoner i bilen, som Torp påberoper seg, er ikke engang forsøkt dokumentert, men er heller ikke ikke unormalt på denne type biler. Under ingen omstendighet vil dette bli borte om kardanghuset blir skiftet. 

Dersom retten skulle være i tvil med hensyn til reparasjonsmetoden og gi motparten medhold for så vidt gjelder kravet om ny reparasjon, fastholdes at regningen på kr 23318,80 er Aktiv uvedkommende. Ingeniør Winther som Aktiv benyttet som takstmann og som ble bedt om å ta kontakt med verkstedet og undersøke den ødelagte delen, ga klar beskjed til verkstedet om at dette ikke var noe forsikringstilfelle, hvilket han mente på det tidspunktet. Verkstedet måtte derfor forholde seg til Torp. Det var således ikke Winther som bestemte reparasjonsmetode eller ga reparasjonsordre. Aktiv vil derfor ikke kunne holdes ansvarlig for "feilreparasjonen". 

Det var Torp som satte bilen inn til reparasjon, og det som videre skjedde, er et forhold mellom verkstedet og Torp. Dette er en oppfatning som også verkstedet synes å ha hatt. Det vises til at verkstedet utelukkende henvendte seg til Torp da verkstedet etter reparasjonen tilbød Torp å skifte forakselen kostnadsfritt mot at han betalte for de nye delene. 

Torp har under ingen omstendighet krav på renter av beløpet, idet det foreligger kreditormora. Det vises til at Aktiv gjentatte ganger har tilbudt seg å betale regningen for reparasjonen, selv om Aktiv mente seg uforpliktet til dette, men tilbudet er avvist av Torp. 

Torps krav om erstatningen for hans eget arbeid med saken avvises. Mesteparten av tiden som er gått med, gjelder forholdet til Vestfold Bilsenter AS og skyldes det dels mangelfulle arbeidet som verkstedet leverte. Dette kunne ha vært unngått dersom Torp hadde akseptert at reparasjonen ble utført ved Bærum biloppretting, slik Aktiv ønsket. Ifølge forsikringsvilkårene er det forsikringsselskapet som har rett til å velge verksted. Under trusel fra Torp om å bringe saken inn for namsretten, aksepterte likevel selskapet at reparasjonen kunne utføres ved det verkstedet som Torp ønsket å benytte, men fraskrev seg ansvaret for videre problemer. 

Også Torps krav om dekning av fremtidige utgifter til leiebil avvises under henvisning til at han ikke har krav på dette i henhold til forsikringsvilkårene. Heller ikke vil det oppstå noe tap for ham. Torp driver en enmannsvirksomhet og har flere andre biler som han kan benytte, og han vil derfor overhodet ikke ha behov for leiebil. 

Når det gjelder byrettens saksomkostningsavgjørelse, anføres at byretten feilaktig har lagt til grunn at Torp har vunnet saken. I forhold til dette spørsmålet må det tas utgangspunkt i påstanden i stevningen, som gjelder et langt høyere beløp enn det han ble tilkjent, og som skyldes at han holdt Aktiv ansvarlig også for skader/mangler som Vestfold Bilsenter AS senere har påtatt seg ansvaret for. Denne del av kravet er senere frafalt overfor Aktiv, som på sin side har hatt betydelige omkostninger i den forbindelse, og som Torp derfor bør tilpliktes å betale. Dessuten er det av betydning i forhold til omkostningsspørsmålet at Torp krevde erstatning for tapt arbeidsinntekt med 50000 kroner, mens han ble tilkjent 20000 kroner. Dette innebærer at tvistemålsloven §172 ikke får anvendelse, men derimot §174. 

I anledning Torps krav om dekning av egne omkostninger for lagmannsretten, anføres at Torp ikke har hatt mer arbeid i forhold til Aktiv når det gjelder selve ankesaken enn det som parter vanligvis har, og som ikke kan kreves dekket. Hans krav må derfor avvises. 

Den ankende part har nedlagt slik påstand: 

1. Prinsipalt: 

Aktiv Forsikring AS frifinnes. 

Subsidiært: 

Aktiv Forsikring AS frifinnes mot å betale til Anders Torp kr 23318,90. 

2. Aktiv Forsikring AS tilkjennes saksomkostninger for byrett og lagmannsrett. 

Ankemotparten har henholdt seg til byrettens dom som hevdes å være riktig både i resultat og i begrunnelse. Anførslene for lagmannsretten kan sammenfattes slik: 

Skaden på kardangen skyldes uten tvil i første rekke transportmetoden, men muligens kan det ha oppstått en skade allerede i forbindelse med selve utforkjøringen, som så er blitt forsterket som følge av slepingen. 

Det var grovt uaktsomt av Falken å slepe bilen slik måte det her ble gjort. Det var imidlertid Aktiv som engasjerte Falken og Aktiv vil derfor i forhold til Torp være ansvarlig for skaden på et objektivt grunnlag. Dette innebærer at Aktiv vil være ansvarlig for alle påregnelige skadefølger, uavhengig av mulige begrensninger i forsikringsavtalen. 

Det avvises at kardangen er tilfredsstillende reparert. Reparasjonsmetoden ble frarådet brukt av Bertel O. Steen A/S, som er et merkeverksted for Mercedes-Benz. Også den omstendighet at det oppstår støy og vibrasjoner når 4-hjulstrekket er koblet inn, viser at bilen ikke er i den stand den var før uhellet skjedde. 

Torp har et ubetinget krav på å få bilen brakt tilbake til sin opprinnelige tilstand. Problemet i dag er særlig at Torp er usikker på styrken i kardangen og tør derfor ikke benytte bilen i forbindelse med transportoppdrag ute i terrenget, hvilket bilen er konstruert for. Han tar heller ikke sjansen på å ha med seg passasjerer, idet han frykter at hjulene kan låse seg ved et eventuelt nytt lagerhavari, med alvorlig personskade til følge. Av denne grunn er det ikke tilstrekkelig med en garanti fra Aktiv for eventuelle fremtidige skader, idet det ikke er et eventuelt fremtidig økonomisk tap som er det vesentlige i denne sammenheng. 

Også utgiftene i anledning den første reparasjonen plikter Aktiv å dekke. Det var ikke Torp som initierte reparasjonen, men derimot ingeniør Winther, som opptrådte som selskapets representant overfor verkstedet. Dette er bekreftet av formannen på verkstedet hos Bertel O. Steen A/S i et brev datert 17. oktober 1990 til Aktiv. Det var Winther som bestemte både reparasjonsmetode og som ga reparasjonsordre. I tillegg til beløpet på kr 23318,90 kommer renter. Kreditormora avvises under henvisning til at betalingstilbudet fra Aktiv var betinget av at Torp frafalt ethvert krav for øvrig, hvilket ikke kunne aksepteres. Det viste seg da også etter hvert at bilen hadde også andre skader som hadde sammenheng med uhellet. 

Når det gjelder utgiftene til leiebil og erstatning for eget arbeid med saken, vises til anførslene for byretten. Det ble i lagmannsretten presisert at eget arbeid i forbindelse med diskusjonen/tvisten med Vestfold Bilsenter A/S ikke er medtatt i kravet som ble fremsatt for byretten. 

Torp krever erstatning for eget arbeid også i anledning ankesaken, idet han har måttet engasjere seg langt utover det er vanlig for en part, jfr. Jo Hov: Rettergang i sivile saker 643. Hans arbeid og utlegg kreves erstattet med kr 32391,-. 

Ankemotparten har nedlagt slik påstand: 

"Tønsberg byretts dom av 19. desember 1994 stadfestes og Anders Torp tilkjennes sakens omkostninger for lagmannsretten." 

Lagmannsretten skal bemerke: 

Lagmannsretten finner bevist at skaden på fremre kardang på Torps bil skyldes feilaktig slepemåte da bilen ble transportert av Falken fra Sverige til Norge. Det vises til at kardangens utgangsstilling med helling nedover og fremover blir ytterligere forsterket når bilen heves bak, som det ble gjort i dette tilfellet. Smøring av ytre lager blir mangelfull/opphører på grunn på grunn av manglende "plaskesmøringseffekt" fra kronhjul som roterer "feil veg" og på grunn av endring av oljens beliggenhet og nivå i kardangen. Dette kan medføre at lageret blir tørt, går varmt og i verste fall "skjærer" seg. 

Aktiv har akseptert at selskapet er ansvarlig for skade som måtte skyldes slepingen, men har fremholdt at selskapet ikke har noe arbeidsgiveransvar i forhold til Falken og at det derfor er forsikringsavtalen som regulerer hvilke tap Torp kan kreve dekket. Lagmannsretten er enig i dette, og vil understreke at Aktiv ikke har utvist noen uaktsomhet ved å engasjere Falken, som selskapet måtte kunne forutsette ville utføre oppdraget på en forsvarlig måte. 

Når det gjelder spørsmålet om reparasjonen som her er utført, er teknisk forsvarlig, bemerkes at metoden med dreiing/utfresing av lagerleier og innsetting av foringer forekommer på forskjellige typer maskineri. Når slik reparasjonsmåte benyttes på et kjøretøys drivverk, bør imidlertid arbeidet utføres i henhold til kjøretøyfabrikantens - eventuelt et uavhengig kompetent laboratoriums - anvisninger og spesifikasjoner, slik at en har garanti for at komponentene vil tåle de påkjenninger en må regne med at de vil bli utsatt for. Det understrekes at ved reparasjon av kardang generelt, kreves meget stor nøyaktighet for å unngå skader/ulyder. 

Det er ikke dokumentert hvordan utfresing, dreiing og innsetting av foring for ytre lager er utført i dette tilfellet. Heller ikke er det opplysninger om hvor mye gods som er utdreid og hva slags metall som er benyttet i foringen. Det mangler også opplysninger om oppspenningsmetode og grad av nøyaktighet ved opprettingen. Det samme gjelder med hensyn til behovet for eventuell linjeboring og tillatte toleranser ved maskinering av lagerleier i kardanghus. Lagmannsretten finner på denne bakgrunn at det er så mye usikkerhet knyttet til spørsmålet om hvordan arbeidet konkret er utført, at ankemotparten bør gis medhold i sitt krav om ny reparasjon. En garanti for betaling av eventuelle fremtidige reparasjonsutgifter finnes ikke tilstrekkelig, idet det vesentlige her er det sikkerhetsmessige aspektet. Byrettens erstatningsberegning er ikke bestridt av den ankende part. Domsslutningens pkt. 1 blir således å stadfeste, dog slik at oppfyllelsesfristen settes til to uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom. 

Lagmannsretten er også enig med byretten i at Aktiv plikter å betale for den første reparasjonen. Lagmannsretten har i den anledning lagt vekt på at Torp, etter å ha informert skadesjef Tenold i Aktiv om at bilen var satt inn på verkstedet til Bertel O. Steen AS pga av rystelser/ulyder som han mente hadde sammenheng med biluhellet i Sverige, ikke fikk noen tilbakemelding om at selskapet ikke anså skaden for å være et forsikringstilfelle og at han derfor måtte forholde seg til verkstedet selv. Torp måtte derfor kunne gå ut fra at Aktiv ville ta seg av det nødvendige i forhold til verkstedet. 

Lagmannsretten har i denne sammenheng også lagt vekt på at ingeniør Winther, som besiktiget skaden på oppdrag fra Aktiv, synes å ha uttrykt seg på en måte som var egnet til å misforstås med hensyn til ansvarsforholdet da han snakket med formannen på verkstedet, og som kan forklare at verkstedet ikke kontaktet Torp. Riktignok finnes det ikke tvilsomt at Winther var av den oppfatning at det her ikke dreide seg om et forsikringstilfelle, men han synes likevel å ha involvert seg direkte hva angår spørsmålet om reparasjonsmetode. I den forbindelse vises til et notat datert 20. september 1990 som han sendte Aktiv, der det blant annet heter: 

"Det ble konferert om alternative reparasjon muligheter. 

Det ble avtalt at hylsen ble sendt Sidros Mek. Verksted for reparasjon og kontroll av hylsen for skjevhet." 

Lagmannsretten har særlig merket seg at Winther her refererer til en "avtale om reparasjon". Ettersom det er på det rene at Torp ikke var til stede under besiktigelsen, må avtalen som det her siktes til derfor være en avtale som Winther har inngått med verkstedet. Det tilføyes at lagmannsretten finner sannsynliggjort at Torp ville ha fulgt verkstedets anbefaling om å skifte komplett foraksel dersom han var blitt spurt, uavhengig av Aktivs stillingstaken når det gjaldt spørsmålet om selskapets ansvar for skaden. 

Domsslutningens pkt. 2 i byrettens dom blir etter dette å stadfeste, idet lagmannsretten også er enig i byrettens avgjørelse om å tilkjenne renter av beløpet. Lagmannsretten finner det avgjørende at det fra Aktivs side ikke forelå et uforbeholdent betalingstilbud, og kan i den forbindelse slutte seg til ankemotpartens anførsler. 

Når det gjelder ankemotpartens krav om erstatning for utgifter til leiebil og eget arbeid, byrettens domsslutning pkt. 3 og 4, er lagmannsrettens enig med den ankende part og viser til den ankende parts anførsler. Lagmannsretten er således også enig med den ankende part i at selskapet ikke kan holdes ansvarlig for feil og mangler som knytter seg til reparasjonen som ble utført ved Vestfold Bilsenter AS, og videre at en vesentlig del av arbeidet som Torp har hatt i anledning saken forut for behandlingen i byretten nettopp synes å skyldes de problemer dette medførte. 

Anken har delvis ført frem, og saksomkostningsavgjørelsen avgjøres i henhold til tvistemålsloven §180 annet ledd, jfr. §174. Under henvisning til at ankemotparten har fått medhold på de viktigste tvistepunktene, og som antas å ha medført den vesentligste del av utgiftene, finner lagmannsretten at ankemotparten i medhold av §174 annet ledd bør tilkjennes delvise saksomkostninger. Advokat Gunnar Cramer har oppgitt omkostningene til kr 103085, inkludert hans salær på kr 70000,- og kr 32391,- som erstatning for Torps eget arbeid med saken. I tillegg kommer utgifter til fagkyndige meddommere og vitner. 

Lagmannsretten finner at Torp ikke bør tilkjennes erstatning - hverken helt eller delvis - for sitt eget arbeid med saken, idet det antas ikke å ha vært nødvendig for ham å arbeide mer med ankesaken enn hva tilfellet er for de fleste parter. Heller ikke foreligger det andre særlige omstendigheter som tilsier at Torps personlige arbeid bør erstattes. Lagmannsretten finner dessuten at prosessfullmektigens salær synes basert på et tidsforbruk som antas å ligge en god del høyere enn hva som etter lagmannsrettens skjønn var nødvendig for å få saken betryggende utført. 

Erstatning for delvise saksomkostninger for lagmannsretten settes etter dette skjønnsmessig til kr 40000,-. 

Tvistemålsloven §174 får anvendelse også i forhold til byrettens saksomkostningsavgjørelse. Lagmannsretten finner at Torp i medhold av unntaksbestemmelsen i §174 annet ledd, og av samme grunn som nevnt ovenfor, bør få dekket en del av sine saksomkostninger for byretten. Når det gjelder Torps eget arbeid med saken, tas dette ikke i betraktning ved fastsettelsen, jfr. det som er nevnt ovenfor. Videre er det ved vurderingen av hvor stor erstatningen bør være tatt i betraktning at påstanden i stevningen omfattet også et krav som Vestfold Bilsenter AS senere sa seg villig til å erstatte, og som deretter ble frafalt i forhold til Aktiv. Det antas at denne del av saken har medført ikke ubetydelig arbeid for Aktivs vedkommende. 

Erstatning for delvise saksomkostninger for byretten settes etter dette skjønnsmessig til kr 40000,-. 

Når det gjelder utgiftene til fagkyndige meddommere, bemerkes at det er ankemotparten som har begjært oppnevnt meddommere, og ansvaret for utgiftene overfor lagmannsretten påhviler således ankemotparten, jfr. tvistemålsloven §169. 

Dommen er enstemmig. 

Domsslutning: 

1. Byrettens dom, domsslutningens pkt. 1 og 2, stadfestes. 

2. Aktiv Forsikring AS frifinnes for kravet om erstatning for utgifter til leiebil og kravet om erstatning for Anders Torps eget arbeid med saken. 

3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Aktiv Forsikring AS 40000 - førtitusen - kroner til Anders Torp innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom. 

4. I saksomkostninger for byretten betaler Aktiv Forsikring AS 40000 - førtitusen - kroner til Anders Torp innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom. 

[[Kategori:Lagmannsretter]]