Vis kilden til LA-1996-916



{{Lagmannsretter
|Instans=

Agder lagmannsrett - Dom
|Dato=
1996-11-20
|Publisert=
LA-1996-00916
|Sammendrag=

|Stikkord=
Strafferett
|Saksgang=
Sand herredsrett Nr. 96-00126 - Agder lagmannsrett LA-1996-00916
|Parter=
Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Pål Eide). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Prosessfullmektig: Politiinspektør Jan Atle Hansen).
|Forfatter=
Lagdommer Trude Sæbø, herredsrettsdommer Jan Helliesen, ekstraord. lagdommer Håkon Børresen, med meddommere
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1965-06-18-4/§22  Veitrafikkloven (1965) §22], [https://lovdata.no/lov/1965-06-18-4/§31 §31], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§162  Straffeloven (1902) §162], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§52 §52], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§54 §54], [https://lovdata.no/lov/1965-06-18-4/§5 §5], [https://lovdata.no/lov/1981-05-22-25/§321  Straffeprosessloven (1981) §321], [https://lovdata.no/lov/1981-05-22-25/§325 §325], [https://lovdata.no/lov/1981-05-22-25/§437 §437], [https://lovdata.no/lov/1992-12-04-132/§24  Legemiddelloven (1992) §24], [https://lovdata.no/lov/1992-12-04-132/§31 §31]
}}
             
A er født xx.xx.1959. Han er uten fast bolig, uføretrygdet, ugift og uten forsørgelsesbyrde. Hans inntekt er ca kr 6900 brutto pr. måned, og han har ingen formue. Utover grunnskolen har han ingen utdannelse. 

Politimesteren i Arendal har den 19. april 1996 og den 21. mai 1996 tatt ut tiltaler mot A. 

Sand herredsrett avsa den 17. juni 1996 dom med slik domsslutning: 

"1. A, født 1959, frifinnes for overtredelse av tiltalebeslutningen av 19.04.1996 post II B. 

2. A dømmes for to overtredelser av straffeloven §162 første ledd, jfr. femte ledd, 6 overtredelser av legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd, jfr. §24 første ledd, overtredelse av vegtrafikkloven §31, første-tredje ledd, jfr. §22 første ledd, og §31 første ledd, jfr. §5 første ledd, til en straff av fengsel i 90 dager. 

Fullbyrdelsen av 65 dager fengsel utsettes i medhold av straffeloven §52 - §54, med en prøvetid på 2 år uten vilkår. 

Til fradrag i den ubetingete fengselsstraffen kommer 3 dager utholdt varetekt." 

A har anket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjelder bevisvurderingen under skyldspørsmålet vedrørende domfellelsen for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første til tredje ledd jfr. §22 første ledd, post III i tiltalebeslutningen av 19. april 1996. Ved lagmannsrettens beslutning av 23. juli 1996 ble anken henvist til ankeforhandling, jfr. straffeprosessloven §325 og §321 annet ledd 1. punktum. 

Tiltalebeslutningen av 19. april 1996 post III lyder: 

"Vegtrafikkloven §31, første-tredje ledd, jf §22 første ledd, hvoretter ingen må føre eller forsøke å føre motorvogn når han er påvirket av alkohol (ikke edru) eller annet berusende eller bedøvende middel. 

Grunnlag er følgende forhold: den 21 april 1995 ca kl. 2156 kjørte han personbil registrert PN ...27 på E-18 ved Y, X tiltross for at han var påvirket etter hasjrøking samt inntak av tabletter." 

Ankeforhandling ble holdt i Eydehavn den 20. november 1996. A møtte med sin forsvarer og avga forklaring. Han erklærte seg ikke straffskyldig. Det ble mottatt forklaring fra ett vitne og fra den oppnevnte sakkyndige, og ellers foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. 

Under ankeforhandlingen la aktor ned påstand om at tiltalte dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første til tredje ledd, jfr. §22 første ledd, samt de forhold han er rettskraftig dømt for i herredsretten, til den samme straff som fastsatt av herredsretten, med tillegg av en ubetinget bot på kr 3000, subsidiært 15 dager fengsel. Aktor opplyste at han også for herredsretten hadde nedlagt påstand om bot i samsvar med regelen i vegtrafikkloven §31 tredje ledd, og at dette ved en feil må ha blitt oversett av herredsretten. Forsvareren nedla påstand om frifinnelse for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første til tredje ledd jfr. §22 første ledd, og ellers at tiltalte anses på mildeste måte. 

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten når det gjelder spørsmålet om tiltalte er skyldig i å ha kjørt i påvirket tilstand og dermed å ha overtrådt vegtrafikkloven §22 første ledd. 

Retten legger til grunn at tiltalte, slik han selv har forklart, tok to tabletter Vival 5 mg samt to tabletter Paralgin Forte om morgenen den 21. april 1995. Han hadde fått resept av lege på medikamentene, som han brukte jevnlig i denne perioden. I 2-3-tiden om ettermiddagen kjørte han fra Z, hvor han da bodde, til Arendal, hvor han i løpet av ettermiddagen og kvelden var sammen med og kjørte rundt i bilen med diverse kamerater. Da han ble stoppet av politiet kort tid før kl. 22 om kvelden på E-18 i X, var han på vei hjem. 

Tiltalte har benektet at han røkte hasj denne dagen. Dette er ikke i samsvar med funnet av tetrahydrocannabinol (THC) - virkestoffet i hasj - i en konsentrasjon av 0,008 mikromol/liter i den blodprøve som ble tatt ca kl. 23.00 den 21. april 1995. Den oppnevnte sakkyndige har i sin forklaring for retten utelukket at dette i den aktuelle sak kunne skyldes annet enn inntak av hasj samme dag. Retten finner det derfor bevist ut over rimelig tvil at tiltalte røykte hasj om ettermiddagen eller kvelden den 21. april. 

Den sakkyndige har konkludert med at det i den foreliggende sak er "høy grad av sannsynlighet for påvirkning". Dette er den nesthøyeste grad av sannsynlighet som brukes i uttalelser fra Statens rettstoksikologiske institutt. Den høyeste heter "var påvirket" og brukes ved tilnærmet 100% sannsynlighet. "Høy grad av sannsynlighet" innebærer en enda høyere sannsynlighetsgrad enn "overveiende sannsynlighet", en kategori hvor de fleste vil være påvirket i vegtrafikkloven forstand. Etter lagmannsrettens syn innebærer dermed den sakkyndiges konklusjon, som han har utdypet ved sin forklaring i lagmannsretten, en svært høy grad av sannsynlighet for at tiltalte var påvirket da han kjørte. I tillegg kommer at den ene av de to polititjenestemenn som pågrep ham, i retten har gitt uttrykk for at han vurderte det slik at han sto overfor en bilfører som var påvirket av andre stoffer enn alkohol. Den lege som tok blodprøven, konkluderte med at tiltalte var lett påvirket. Når man tar i betraktning den meget høye statistiske sannsynlighet for at en person med et blodprøveresultat som det tiltalte hadde, vil være påvirket, og sammenholder det med det inntrykk personer som var i kontakt med tiltalte like etter bilkjøringen fikk av ham, finner lagmannsretten det bevist utenfor rimelig tvil at tiltalte var påvirket i vegtrafikkloven forstand da han kjørte. 

Videre finner lagmannsretten at det var uaktsomt av tiltalte ikke å forstå at han kunne bli påvirket når han i tillegg til 2 tabletter 5 mg Vival om morgenen, hvilket ligger helt i overkant av en akseptabel terapeutisk dose, samt 2 tabletter Paralgin Forte, også brukte hasj. 

Lagmannsretten skal utmåle straff for de samme forhold som tiltalte ble dømt for ved herredsrettens dom, og finner i likhet med herredsretten at straffen passende kan settes til fengsel i 90 dager, hvorav 65 dager gjøres betinget med en prøvetid på 2 år. Til fradrag i den ubetingede del kommer 3 dager for utholdt varetektsfengsel. Lagmannsretten kan for så vidt vise til herredsrettens domsgrunner, og vil bemerke at i betraktning av at tiltalte så sent som 10.11.92 ble dømt for kjøring av bil med en promille på 2,15, og også tidligere er dømt for promillekjøring, er den klare hovedregel etter vegtrafikkloven §31 tredje ledd at han skal idømmes noe ubetinget fengselsstraff. Det foreligger ikke så spesielle omstendigheter i den foreliggende sak at lagmannsretten finner grunn til å fravike denne regel. 

Lagmannsretten finner også at tiltalte i samsvar med bestemmelsen i vegtrafikkloven §31 tredje ledd bør idømmes en bot. Det må åpenbart være en feil fra herredsrettens side at dette ikke engang er vurdert. Ved kjøring i påvirket tilstand er utgangspunktet at boten skal settes til halvannen gang brutto månedsinntekt. I betraktning av at tiltalte er uføretrygdet og har lav inntekt, finner retten likevel at boten i samsvar med aktors påstand passende kan settes til kr 3000, subsidiært fengsel i 15 dager. 

Saksomkostninger er ikke påstått og blir ikke idømt jfr. straffeprosessloven §437 siste ledd. 

Dommen er enstemmig. 

Domsslutning: 

A, født 1959, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første til tredje ledd, jfr. §22 første ledd, og de forhold han for øvrig er dømt for ved Sand herredsretts dom av 17. juni 1996, til en straff av fengsel i 90 - nitti - dager, hvorav 25 - tjuefem - dager gjøres ubetinget, og fullbyrdelsen av 65 - sekstifem - dager utsettes etter reglene i straffeloven §52 - §54 med en prøvetid på 2 - to - år. 

Til fradrag i den ubetingede del av straffen kommer 3 - tre - dager for utholdt varetektsfengsel. 

I tillegg dømmes han til en ubetinget bot stor kr 3000,- - kronertretusen 00/100 - subsidiært fengsel i 15 - femten - dager. 

[[Kategori:Lagmannsretter]]