Vis kilden til LB-1996-2036



{{Lagmannsretter
|Instans=

Borgarting lagmannsrett - Dom
|Dato=
1997-04-11
|Publisert=
LB-1996-02036
|Sammendrag=

|Stikkord=
Militærnekting
|Saksgang=
Fredrikstad byrett Nr. 96-00010 A - Borgarting lagmannsrett LB-1996-02036 A.
|Parter=
Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Lars Dahlback). Motpart: Staten v/Justisdepartementet (Prosessfullmektig: Advokat Carl August Heilmann).
|Forfatter=
Lagdommer Johannes Smit, formann. Lagdommer Hilde Wiesener Haga. Lagdommer Magne Spilde
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1965-03-19-3/§1  Militærnekterloven (1965) §1], [https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§109  Grunnloven (1814) §109]
}}
    
Saken gjelder spørsmålet om fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner etter lov av 19 mars 1965 nr 3 (militærnekterloven) §1. 

I brev av 20 desember 1994 til Vernepliktsforvaltningen, Akershus, søkte A om å bli overført til siviltjeneste. Han oppga som grunn at han av overbevisningsgrunner nekter å bære våpen og at dette var et standpunkt han hadde tatt for mange år siden. 

I avhør ved Onsøy lensmannskontor 3 juli 1995 forklarte han bl.a.: 

"Søkeren har ikke noe imot at Norge har et væpnet forsvar, det er kun hans egen innsats han ikke ønsker. Videre har han heller ikke gjort seg opp noen mening om at forsvaret av Norge bør legges opp på en annen måte enn det som er tilfellet i dag. Han har ingen motforestillinger mot at andre avtjener militær førstegangstjeneste, og ser ikke ned på de som gjør dette." 

Videre heter det i avhøret at "søkeren støtter FN's bruk av væpnede styrker i den hensikt å opprettholde fred og dempe skader av krig." 

Justisdepartementet avslo søknaden 8 september 1995. Avslaget var begrunnet med henvisning til det søkeren hadde forklart om væpnet norsk forsvar og støtte til FN's bruk av væpnede styrker. I begrunnelsen sies det: 

"Etter det foran siterte antar Justisdepartementet at mannskapet ikke tar avstand fra bruk av militære kampmidler på et prinsipielt pasifistisk grunnlag. Når mannskapet bare for eget vedkommende reserverer seg for bruk av militære kampmidler, og derved forutsetter at andre fyller den oppgave han selv ikke er villig til, antas dette å harmonere dårlig med en alvorlig pasifistisk overbevisning." 

Staten v/ Justisdepartementet brakte saken inn for Fredrikstad byrett ved stevning av 2 januar 1996. Byretten avsa 22 april 1996 dom med slik domsslutning: 

"Vilkårene for å frita A født xx.xx.74 for militærtjeneste i medhold av lov av 19 mars 1965 nr. 3 (militærnekterloven) §1 er ikke tilstede." 

Berglund har påanket dommen til Borgarting lagmannsrett . Anken gjelder rettsanvendelsen og bevisbedømmelsen. Hovedforhandling ble avholdt 18 mars 1997 i Fredrikstad. Den ankende part avga forklaring og det ble avhørt 2 vitner. Berglund Nilsens forklaring avviker på noen punkter fra det som er forklart tidligere. Saken står ellers i det vesentlige i samme stilling som for byretten. 

As anførsler kan sammenfattes slik: 

Han har langt tilbake - fra 11-12 årsalderen - hatt den klare mening at han ikke vil utføre militærtjeneste. Oppfatningen er av personlig karakter og er ikke religiøst eller politisk motivert. Han vil ikke delta i det militære hvor han læres opp til å ta liv. Det ligger ikke dypt tankearbeid bak standpunktet, og han har ikke diskutert eller lest mye om pasifisme, men standpunktet er klart og har den styrke og fasthet og det innhold som kreves for å bli fritatt. 

Han har nedlagt slik påstand: 

Vilkårene for å frita A født xx.xx.74 for militærtjeneste i medhold av lov av 19.mars 1965 nr. 3 (militærnekterloven) §1 er tilstede. 

Statens anførsler kan sammenfattes slik: Den ankende parts oppfatning oppfyller ikke lovens krav. Når det gjelder forholdet til andres deltagelse i militærtjeneste og væpnede styrker, har han ikke hatt den oppfatning han nå gir uttrykk for over lang tid og med det innhold og styrke som loven krever. Han vil ikke tenke ut over seg selv, og hans endrede syn er ikke satt inn i en større og konsekvent sammenheng. Han gir "rette svar" m h t innholdet uten at de er uttrykk for en alvorlig overbevisning om ikke å kunne gjøre militærtjenste av noen art. Han har de nødvendige intellektuelle forutsetninger for å kunne gjøre seg opp en begrunnet mening og har kunnet diskutere med såvel far som bror. 

Det ble nedlagt slik påstand: 

Fredrikstad byretts dom stadfestes. 

Lagmannsretten har kommet til samme resultat som byretten og bemerker: 

Det norske forsvar bygger - med utgangspunkt i Grunnloven §109 og etter nærmere bestemmelser i lovgivningen - på alminnelig tvungen verneplikt. Unntak fra denne er hjemlet i lov 19 mars 1965 nr. 3 (militærnekterloven) §1 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner. Etter lovens §1 er vilkåret for fritaking at den vernepliktige "ikke kan gjøre militærtjeneste av noen art uten å komme i konflikt med sin alvorlige overbevisning". Det ligger i dette at militærnekteren må ha en grunnleggende pasifistisk holdning for å kunne bli fritatt. Holdningen kan være politisk, moralsk eller religiøst begrunnet. 

Etter loven må den alvorlige overbevisning gjelde den vernepliktige selv, slik at han ikke finner personlig å kunne delta i militær virksomhet av noen art. Men vilkåret om en grunnleggende pasisfistisk holdning som fritaksgrunn har en videre rekkevidde. Den som fritas, må samtidig ta avstand fra enhver form for militær virksomhet og andres deltagelse i denne. Det må være like uriktig at andre gjør militærtjeneste som at en selv gjør det. 

Vilkårene er nærmere utdypet i rettspraksis bl.a. [[Rt-1979-1544]] Singsaas og [[Rt-1996-509]] Henriksen. 

Det er søkerens innstilling på domstidspunktet som skal legges til grunn, men likevel slik at tidligere standpunkt kan si noe om overbevisningens fasthet og styrke. 

A har for lagmannsretten forklart at han ikke selv vil bruke våpen og at dette er en oppfatning han har hatt fra han var 11-12 år og gikk på ungdomsskolen. Han har fått standpunktet belyst i samtaler med sin far, som har vært ansatt i Forsvaret, og med sin bror som er pasifist. 

Lagmannsrett finner at hans holdning tilfredstiller lovens krav når det gjelder overbevisning om ikke for egen del å bruke våpen mot andre og delta i militært forsvar. Han vil ikke selv kunne gjøre militærtjeneste uten å komme i konflikt med sin alvorlige overbevisning. Overbevisningen er personlig og moralsk begrunnet. 

For å kunne bli fritatt krever loven at han samtidig også må ta avstand fra enhver form for militær virksomhet og andres deltagelse i denne. 

Etter det han forklarte under avhøret ved lensmannskontoret, er det klart at dette vilkår da ikke ble oppfylt. Han forklarte at han ikke hadde noe imot at Norge har et væpnet forsvar og at han støttet FN's bruk av væpnede styrker. 

For lagmannsretten har han forklart at han nå mener at Forsvaret må nedlegges. Han vil i det hele tatt ikke ha forsvar og støtter ikke lenger væpnede FN-styrker. Han vil heller sone enn å utføre militærtjeneste. Han har gitt uttrykk for å ha endret syn, men kan ikke forklare hvorfor og kan ikke begrunne de nye standpunkter nærmere. 

Byretten fant det tvilsomt om han hadde en overbevisning av det innhold loven krever. Da ha ble spurt om han kunne tenke seg å være med på FNoppdrag der han slapp å bære våpen, svarte han først ja. Etter å ha tenkt seg litt om, endret han dette til nei. Byretten kom til at kravet til overbevisningens styrke og fasthet, ikke var oppfylt og at han ikke hadde en gjennomtenkt pasifistisk grunnholdning. 

Lagmannsretten finner at hans overbevisning ikke har slik fasthet og styrke at den fyller lovens krav. Han har ikke et gjennomtenkt pasifistisk syn utviklet over tid med tilstrekkelig fasthet og styrke. Vilkåret for fritak for å gjøre militærtjeneste av noen art uten å komme i konflikt med sin overbevisning, er derfor ikke oppfylt og byrettens dom blir å stadfeste. 

Dommen er enstemmig. 

Domsslutning: 

Fredrikstad byretts dom stadfestes. 

[[Kategori:Lagmannsretter]]