Vis kilden til LB-1997-1041



{{Lagmannsretter
|Instans=

Borgarting lagmannsrett - Kjennelse
|Dato=
1998-02-04
|Publisert=
LB-1997-01041
|Sammendrag=

|Stikkord=
Strafferett
|Saksgang=
Sarpsborg byrett Nr. 97-00033 M - Borgarting lagmannsrett LB-1997-01041 M/01
|Parter=
Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Inger Wiig) mot 1. A (Forsvarer: Advokat Harald Otterstad) 2. B (Advokat Hans G Strømsæther).
|Forfatter=
Sissel Rydman Langseth, Rettens formann, Hans Kristian Bjerke, Elisabeth Kjærheim
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§267  Straffeloven (1902) §267], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§268 §268], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§28a §28a], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§147 §147], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§162 §162], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§227 §227], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§229 §229], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§232 §232], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§257 §257], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§258 §258], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§260 §260], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§291 §291], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§352a §352a], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§355 §355], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§391a §391a], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§49 §49], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§62 §62], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§63 §63], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§64 §64], [https://lovdata.no/lov/1992-12-04-132/§24  Legemiddelloven (1992) §24], [https://lovdata.no/lov/1992-12-04-132/§31 §31]
}}
                       
Sarpsborg byrett avsa den 6 mars 1997 dom med slik domsslutning: 

1. A, født xx.xx.66, dømmes for overtredelse av straffeloven §267, jfr. §268 første ledd, straffeloven §229, første ledd, jfr. §232, straffeloven §257, jfr. §258, straffeloven §257, jfr. §258, jfr. §49, straffeloven §257, straffeloven §260, første og tredje ledd, jfr. §49, straffeloven §147, første og annet ledd, 1. straffalternativ, jfr. §49, straffeloven §291, straffeloven §352a, straffeloven §355 første ledd, straffeloven §391a, første og annet ledd, straffeloven §162 første ledd, jfr. femte ledd og legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd, jfr. §24 første ledd til en straff av samfunnstjeneste i 360 - trehundreogseksti - timer. Gjennomføringstiden og den subsidiære fengselsstraff settes til 1 - ett - år og 2 - to - måneder. 

Utholdt varetektsfengsel på 44 - førtifire - dager er hensyntatt ved samfunnstjenesten og går til fradrag ved eventuell soning. 

2. A, født xx.xx.66, frifinnes for tiltalens poster XII a og b. 

3. A, født xx.xx.66, betaler sakens omkostninger med kr 1500,- - kronerettusenfemhundre 00/100. 

4. Namsdom 

A, født xx.xx.66, betaler erstatning til Ole Tommy Stordal med kr 900,- - kronernihundre 00/100 - innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse. 

5. B, født xx.xx.75, dømmes for overtredelse av straffeloven §267, jfr. §268 første ledd og straffeloven §229 første ledd, jfr. §232 til en straff av samfunnstjeneste i 240 - tohundreogførti - timer. 

Gjennomføringstiden og den subsidiære fengselsstraff settes til 8 - åtte - måneder. 

Utholdt varetektsfengsel med 2 - to - dager er hensyntatt ved samfunnstjenesten og kommer til fradrag ved eventuell soning. 

6. B, født xx.xx.75, frifinnes for overtredelse av straffeloven §227, 1. straffalternativ 

7. B, født xx.xx.75, betaler sakens omkostninger med kr 1500,- - kronerettusenfemhundre 00/100. 

Straffeloven §62 og §63 annet ledd er gitt anvendelse for A . 

Straffeloven §62 første ledd og §64 er gitt anvendelse for B. 

Lagmannsretten bemerker at henvisningen til straffeloven §229 i domsslutningens punkter I og V skal gjelde bestemmelsens første straffalternativ, ikke første ledd. 

Påtalemyndigheten har erklært anke over byrettens dom. Anken gjelder straffutmålingen, og omfatter begge tiltalte. 

Lagmannsretten henviste anken for begge de tiltalte til ankeforhandling ved beslutning av 9 april 1997. 

Ankeforhandling ble avholdt i Sarpsborg tinghus den 3 februar 1998. De tiltalte møtte med sine forsvarere og avga forklaring. 4 vitner ble avhørt. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken. 

Påtalemyndigheten har lagt ned slik påstand: 

I byrettens dom gjøres følgende endringer; nemlig at straffen for 

1. A settes til fengsel i 1 - ett - år og 3 - tre -måneder med fradrag for 44 - førtifire - dager for varetektsfengsel. 

2. B settes til fengsel i 9 - ni - måneder med fradrag for 2 - to - dager for varetektsfengsel. 

Forsvarerne for de tiltalte la ned påstand om at byrettens dom opprettholdes. 

Saksforholdet og de domfeltes personlige forhold fremgår av byrettens dom. 

Lagmannsretten legger til grunn det samme saksforhold som byretten har beskrevet, med den endring at lagmannsretten finner det bevist at det også ble benyttet kniv ved ranet og legemsbeskadigelsen. Det vises til fornærmedes vitneforklaring om dette, som støttes av den fremlagte fotomappe og journalnotat fra legen som behandlet ham. 

Lagmannsretten er enig med aktor i at saken gjelder alvorlige forbrytelser, men er likevel kommet til at det er forsvarlig å forkaste anken. Selv om generalpreventive hensyn i utgangspunktet gjør det nødvendig å anvende ubetinget fengselsstraff ved voldsforbrytelser av den karakter det her er tale om, er det likevel i spesielle tilfeller rom for å benytte samfunnstjeneste. Som det fremgår av byrettens straffutmålingspremisser, har A gjennomgått en bemerkelsesverdig rehabilitering i tiden etter at de straffbare forhold ble begått. Han har vært rusmisbruker fra han var 13 år gammel og bl.a. brukt amfetamin og morfinpreparater. Han er tidligere domfelt 8 ganger, og er i tillegg bøtelagt en rekke ganger. Fra sommeren 1996 har han vært rusfri, og det bekreftes av de personer som har behandlet ham og hatt tilsyn med ham at han ikke har hatt noen "sprekk" etter august 1996. Han går nå på AMO-kurs frem til han 23 februar skal begynne på Glemmen videregående skole på forberedende kurs med sikte på å begynne på videregående skole, helse- og sosialfag, fra høsten 1998. Han ønsker å benytte denne utdannelsen som grunnlag for senere arbeid som sosialarbeider. På grunnlag av bevisførselen under ankeforhandlingen legger lagmannsretten til grunn at han har gode muligheter for å realisere disse planene. Det er enighet om at han er egnet for samfunnstjeneste. 

Selv om Pettersen er sterkt motivert for å holde seg borte fra narkotika i fremtiden, finner lagmannsretten at det er betydelig risiko for tilbakefall dersom han nå må sone en ubetinget straff. Det vises til at fengselsmyndighetene erkjenner at narkotikaomsetning og -bruk er et betydelig problem i norske fengsler. 

For Bs vedkommende kan det ikke sies å foreligge noen tilsvarende rehabiliteringssituasjon, idet han ikke i samme grad som Pettersen har vært belastet med rusmisbruk og kriminalitet. Også han har imidlertid hatt en vanskelig oppvekst. Han søkte seg etter eget initiativ inn på et ungdomshjem i Trondheim ca 1990, så vidt retten forstår for å komme bort fra en skilsmissesituasjon i hjemmet. Oppholdet på ungdomshjemmet førte imidlertid til at han ble trukket inn i et belastet miljø, og de to tidligere straffedommer han har, gjelder i det vesentlige forhold begått i Trondheim. I november 1995 flyttet han tilbake til sin far i Sarpsborg, men hadde flyttet fra ham og var uten fast bolig og uten arbeid da de forhold saken gjelder ble begått. I august 1996 ble han ansatt i Asle Bøes firma, som driver gulv- og teppelegging. Han er nå fast ansatt der og trives meget godt med arbeidet. Hans arbeidsgiver gir ham det beste skussmål. Sparem er samboende med en kvinne som han har et 1 år gammelt barn sammen med. Han har således stabilisert seg i en velordnet tilværelse, og ønsker å fortsette i sitt nåværende arbeid, hvor han har mulighet for å ta fagbrev, og skaffe seg og familien en eiet bolig. Det er enighet om at også Sparem er egnet for samfunnstjeneste. 

Det må legges til grunn at Sparems arbeidsgiver vil måtte ta inn en ny person for opplæring dersom Sparem nå må inn til soning, og at han således etter all sannsynlighet vil miste sitt arbeid hvis han nå blir idømt en ubetinget fengselsstraff. 

Ingen av de tiltalte har pådratt seg nye straffbare forhold. 

Risikoen for å ødelegge den livssituasjon som de to tiltalte har bygget opp i tiden etter at de straffbare forhold ble begått, er etter lagmannsrettens vurdering så stor at dette etter omstendighetene må tillegges avgjørende vekt ved straffutmålingen. Lagmannsretten tilføyer at også samfunnstjeneste, som byretten har fastsatt, må antas å ha en allmennpreventiv effekt. Som eksempler på at samfunnstjeneste kan brukes ved simpelt ran, viser lagmannsretten særlig til [[Rt-1987-741]] og Rt-1993-side 328. 

Vilkåret i straffeloven §28a om at det kreves sterke grunner for å anvende samfunnstjeneste ved forhold som ellers ville ha medført fengselsstraff på mer enn ett år, anses oppfylt for Pettersens vedkommende. 

Lagmannsretten er også enig i byrettens utmåling av samfunnstjenestestraffen. 

Etter dette forkastes anken. 

Saksomkostninger idømmes ikke, siden anken er erklært av påtalemyndigheten. 

Kjennelsen er enstemmig. 

Slutning: 

Anken forkastes. 

[[Kategori:Lagmannsretter]]