Vis kilden til LB-1999-1411



{{Lagmannsretter
|Instans=

Borgarting lagmannsrett - Kjennelse
|Dato=
1999-09-22
|Publisert=
LB-1999-01411
|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=
Eiker, Modum og Sigdal skifterett Nr 93-00278 C - Borgarting lagmannsrett LB-1999-02382 K/04.
|Parter=
Kjærende part: Bjørg Helgerud.
|Forfatter=
Lagdommer Hilde Wiesener Haga. Lagdommer Trygve Schiøll. Lagdommer Sidsel Lindseth
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1935-06-07-2/§3  Tinglysingsloven (1935) §3], [https://lovdata.no/lov/1992-06-26-86/§11-23  Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §11-23]
}}
    
Kjæremålet gjelder tinglysning av skjøte på gnr. 71 bnr. 97 i Sigdal kommune, dagboknr. 4931 ved Eiker, Modum og Sigdal sorenskriverembete, til Gunhild Narum. Kjæremålet angriper at tvangsauksjonsskjøtet er tinglyst direkte til en person som gjorde forkjøpsrett gjeldende under tvangssalget, og ikke til den person som fikk stadfestet sitt bud. 

Eiker, Modum og Sigdal namsrett stadfestet 15 september 1997 tvangssalg av eiendommen på grunnlag av to pantobligasjoner utstedt til Realkreditt av Bjørg Helgerud som har bygd hus på eiendommen. Hennes datter Inger Marie Helgerud som hadde grunnbokshjemmelen til eiendommen, hadde samtykket i pantsettelsen. Borgarting lagmannsrett stadfestet kjennelsen i dom 14 desember 1998. Anken til Høyesterett ble nektet fremmet. 

Det stadfestede bud ble avgitt av Ralph Helmer Harris. Før budet ble stadfestet hadde Gudrun Narum gjort oppmerksom på at hun ville benytte sin tinglyste forkjøpsrett. Etter at stadfestelseskjennelsen var rettskraftig, gjorde Narum forkjøpsretten gjeldende på de vilkår som var fastsatt i stadfestelseskjennelsen. Namsretten utferdiget skjøte direkte til Narum. Harris var innforstått med dette. Kjæremålet gjelder tinglysning av skjøtet direkte til Narum. 

I kjæremålet av 20 juli 1999 påpekes at den person som har fått stadfestet sitt bud på eiendommen, Ralph Helmer Harris, ikke er nevnt i grunnboken. Det finnes heller ikke noe skjøte utstedt til ham. Det hevdes at tvfbl §11-23 skal brukes mot kjøper og at denne bestemmelse ikke skal brukes til å tre inn i bud avgitt av en annen. Realiteten blir at det ikke har funnet sted et gyldig tvangssalg, og eiendommen må tilbakeskjøtes til Inger Marie Helgerud. I tillegg til kjæremål datert 11 september 1999 fastholdes påstanden om tilbakeskjøting. Det gjøres også her gjeldende diverse innsigelser vedrørende pantobligasjonenes gyldighet og forhold som gjelder selve stadfestelsen av tvangssalget. 

Lagmannsretten vil bemerke: 

Etter tinglysningslovens §3 kan avgjørelser av tinglysningsdommeren påkjæres av enhver som har rettslig interesse. Helgerud hevder å ha rettslig interesse i saken da hun bebor eiendommen. 

Lagmannsretten finner at Helgerud ikke har rettslig interesse i å påkjære tinglysningen av skjøtet til Narum. Det må kreves at den kjærende part har en rimelig interesse i å kreve at spørsmålet blir behandlet av lagmannsretten, jfr. uttalelser i [[Rt-1980-569]]. Helgeruds kjæremål omhandler i hovedsak anførsler mot selve stadfestelseskjennelsen som allerede er rettskraftig avgjort. Hvorvidt skjøte først skulle vært utstedt til Harris og eiendommen deretter overskjøtet til Narum, ligger utenfor den interesse som søkes vernet ved kjæremålsadgangen i tinglysingslovens §3. Helgeruds rettigheter og plikter som beboer av eiendommens bebyggelse er ikke avhengig av hvorvidt skjøte til Narum ble tinglyst uten at overdragelsen til Harris er anmerket i grunnboken. 

Kjæremålet blir å avvise. 

Kjennelsen er enstemmig. 

Slutning: 

Kjæremålet avvises. 

[[Kategori:Lagmannsretter]]