Vis kilden til LB-2002-1309



{{Lagmannsretter
|Instans=

Borgarting lagmannsrett - Kjennelse
|Dato=
2002-04-30
|Publisert=
LB-2002-01309
|Sammendrag=

|Stikkord=
Sivilprosess, Saksomkostninger
|Saksgang=
Oslo tingrett Nr 01-00427 A/48 - Borgarting lagmannsrett LB-2002-01309 K/04.
|Parter=
Den kjærende part: Ole Dalan (Prosessfullmektig: Advokat Tom H. Glosimot). Kjæremotpart: Maku Stål AB (Prosessfullmektig: Advokat Per Aronsson).
|Forfatter=
Lagdommer Anders Bøhn. Lagdommer Trygve Schiøll. Lagdommer Karin Stang
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§176  Tvistemålsloven (1915) §176], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§172 §172], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§180 §180], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§181 §181], [https://lovdata.no/lov/1976-12-17-100/§3  Forsinkelsesrenteloven (1976) §3]
}}
       
Kjæremålssaken gjelder saksomkostninger. 

I søksmål anlagt av Maku Stål AB mot Ole Dalan avsa Oslo tingrett dom 22. februar 2002 med slik domsslutning: 

1. Ole Dalan blir frifunne. 

2. Maku Stål AB pliktar å erstatte sakskostnadene Ole Dalan har hatt med 46.500 - førtisekstusenfemhundre - kroner innan 2 - to - veker frå forkynninga av denne dommen med tillegg av forseinkingsrente etter forseinkingsrentelova §3 første ledd første punktum frå forfall. 

Ole Dalan har ved sin prosessfullmektig påkjært omkostningsavgjørelsen. Han gjør i hovedsak gjeldende: 

Omkostningsavgjørelsen er i strid med tvistemålsloven §172 første ledd og §176. Det er også gjort feil i saksbehandlingen. 

Advokaten ga en detaljspesifisert arbeidsbeskrivelse som ledd i omkostningsoppgaven til tingretten. Det gikk med i alt 39 timer på en sak som strakk seg ut over den ordinære rettsdag, slik at den strengt tatt skulle vært berammet som en to-dagers sak. Timesatsen var 1.600 kroner pluss merverdiavgift. Dette er i det midtre til det lavere prisskiktet for forretningsadvokater i Oslo som er partnere i advokatfirmaer. Motpartens advokat hadde innsigelser mot at dokumenter ble lagt fram sent i prosessen, men ga for så vidt gjaldt størrelsen på salæret i en telefaks uttrykk for at dersom retten skulle ilegge den tapende part omkostninger, var de krevde omkostningene som sådanne i og for seg rimelige. 

Tingrettens avgjørelse må oppheves på grunn av saksbehandlingsfeil. Til tross for at det foreligger en detaljspesifisert omkostningsoppgave, er det ikke mulig å prøve hvilke deler av det arbeidet som er nedlagt, som skal anses å ha vært større enn nødvendig for å få saken tilfredsstillende opplyst. Tingrettens begrunnelse er i et tilfelle som dette ikke tilstrekkelig. Tingrettens begrunnelse synes dessuten å antyde at det bare er snakk om en mindre justering av salærkravet. En reduksjon av salæret fra 62.400 kroner til 37.500 kroner eksklusive merverdiavgift kan ikke på noen måte sies å harmonere med domstolens begrunnelse. Det er skjedd et dramatisk kutt i salærkravet, som med den begrunnelsen som ble gitt, synes å indikere at retten har sammenlignet salærkrav med merverdiavgift på den ene siden og salærkrav uten merverdiavgift på den andre siden. 

Det går ikke direkte fram av premissene at salærkravet faktisk settes ned til 37.500 kroner. Dette må man regne seg fram til. Hovedforhandlingen i saken og gangtid til og fra rettslokalet utgjorde nesten 10 timer alene, og regnestykket viser at retten mener at det riktige tidsforbruket er 23 timer, 43 minutter og 3/4 sekund. Dette gir knappe 13 timer til forberedelse av saken, herunder utarbeidelse av flere prosesskriv og omfattende rettskildesøk. Et eller annet sted må dommerfullmektigen ha trådt feil i sitt resonnement. Salærkravet er helt i overensstemmelse med anerkjente salærnormer, jf Advokatforeningens håndbok del 4, salærberegning for advokater, annen utgave, 1993. 

I denne saken ble det nedlagt et betydelig arbeid med å forenkle og synliggjøre problemstillingene, slik at saken av denne grunn for retten framsto som enklere. Det kan ikke være slik at en vel framstilt sak, som av den grunn framstår som enkel for domstolene, ikke skal begrunne et rimelig salær når prosessfullmektigen har benyttet tiden blant annet til å gjøre domstolens arbeid enklere. I et tilfelle som dette kreves, etter den kjærende parts mening, en særskilt begrunnelse for å fravike omkostningsoppgaven etter §176. Retten anfører uriktig at de rettslige spørsmålene ikke har framstått som særegne eller særlig vanskelige, til tross for at det dreide seg om til dels kompliserte garantirettslige og profesjonsansvarsrettslige problemstillinger. Også dette er en saksbehandlingsfeil. Det går videre fram av dommen at saksøkeren hadde anført svært mange forskjellige grunnlag for sitt krav, noe som nødvendiggjorde en behandling av hvert enkelt av kravene på forsvarlig måte fra prosessfullmektigens side. Det er også en saksbehandlingsfeil at det ikke går fram om det er timesatsen eller medgått tid som anses for å være noe større enn nødvendig. 

Det er også gal lovforståelse når retten velger å redusere saksomkostningsoppgaven så dramatisk uten at det foreligger forhold i oppgaven som er av en slik art at de ikke skulle kunne erstattes i en sak for domstolene. Det går fram av oppgaven hva som er tatt med. Retten kan derfor se at det ikke er tatt med tid og omkostninger til forhandlinger forut for at søksmålet ble fremmet for Oslo tingrett. Heller ikke partens egen tid er krevet erstattet, til tross for at han er advokat og utarbeidet tilsvaret selv. Avgjørelsen er også i strid med loven fordi det ikke noe sted i avgjørelsen går fram om retten har vurdert om salærkravet er urimelig. Det er vist til [[Rt-1976-885]]. Det er også et moment at advokat Dalan er forpliktet til å erstatte prosessfullmektigens fulle krav, og på direkte spørsmål har bekreftet at han vil gjøre dette til tross for tingrettens avgjørelse. 

Ole Dalan har lagt ned slik påstand: 

1. Oslo tingretts dom av 22.02.02 i sak 01-00427 A/48 pkt. 2 oppheves og saksomkostningsspørsmålet hjemvises til ny behandling for Oslo tingrett. 

2. Ole Dalan tilkjennes saksomkostninger med kr 3.200,- pluss rettens gebyr pluss mva samt lovens forsinkelsesrenter fra forkynnelse av kjennelsen og frem til betaling skjer. 

Maku Stål AB gjør ved sin prosessfullmektig i tilsvar gjeldende at det ikke er grunnlag for opphevelse av omkostningsavgjørelsen. Selskapet anfører i hovedsak: 

Den kjærende parts prosessfullmektig, advokat Glosimot, skriver at han nedla et betydelig arbeid med å forenkle og synliggjøre problemstillingen, slik at saken av denne grunn for retten framsto som enklere. Motparten tviler på at retten fikk tid til å foreta noen nærmere vurdering av det advokat Glosimot skrev, ettersom disse prosesskrivene kom urimelig sent i prosessen. Maku Ståls advokat fikk først tilgang til advokat Glosimots første prosesskriv 24. januar, det vil si torsdag før hovedforhandlingen som skulle finne sted mandag 28. januar. Det andre prosesskrivet, som inneholdt en mengde nytt bevismateriale, fikk motpartens advokat først om morgenen da han innfant seg i tingretten til hovedforhandlingen. Han fikk da vite at prosesskrivet var blitt fakset til hans kontor, som ikke var bemannet i helgen, men han hadde ikke fått noe varsel om at noe nytt materiale skulle komme. Advokaten var nødt til å akseptere det nye materialet, ettersom alternativet hadde vært å foreta en ny reise til Oslo, dersom dommeren hadde gått med på utsettelse. Maku Stål gjør gjeldende at et arbeid som utføres så sent i prosessen at de øvrige involverte ikke får en rimelig mulighet til nærmere å dra nytte av resultatet, neppe fullt ut kan erstattes som en nødvendig kostnad etter tvistemålsloven §176. Arbeidet medfører derfor ikke så stor nytte som det kunne ha medført. Hadde motparten presentert sitt arbeid tidligere, kunne han oppnådd et klart bedre resultat. Det er da mulig at Maku Stål AB ville ha trukket sitt krav, med betydelig lavere kostnader både for selskapet og for Ole Dalan. Advokat Dalan har ikke gitt noen grunn for at han engasjerte advokat Glosimot så sent som bare noen dager før hovedforhandlingen. Saken hadde da stått for Oslo tingrett i mer enn et år. 

Maku Ståls advokat medgir at han uttalte at saksomkostningskravet som sådant var rimelig. Med dette mente han at han ikke så noen grunn til å reise tvil om at advokat Glosimot rent faktisk hadde lagt ned den tid han påsto at han hadde arbeidet, eller at det ikke var rimelig at arbeidet tok så lang tid. Advokaten hadde heller ikke innvendinger mot timekostnaden. Advokaten anfører at han likevel har bestridt at Maku AB skal betale omkostninger til motparten. Han har også hatt innsigelse mot at dokumenter ble lagt fram så sent i prosessen. Dette gjelder ikke bare bevismateriale, men også prosesskriv som inneholdt advokat Glosimots argumentasjon. I tilsvaret er det lagt med slik påstand: 

1. Oslo tingsretts dom av 22.02.02 i sak 01-00427 A/48 punkt 2 oppheves icke. 

2. Med ogillande av Ole Dalans anspråk skall Maku tillerkännas saksomkostninger med SEK 3000 samt lovens forsinkelserenter fra forkynnelse av kjennelsen og frem till betaling skjer. 

Lagmannsretten ser slik på saken: 

Ved særskilt saksomkostningskjæremål kan retten prøve tingrettens lovbruk, det vil si om avgjørelsen er «i strid med loven». Lagmannsretten kan også prøve saksbehandlingen, herunder kjennelsesgrunnene, og den kan også prøve om omkostningsavgjørelsen framstår som vilkårlig eller klart urimelig, herunder om tilkjente omkostninger åpenbart er utilstrekkelige. 

Det er på det rene at tingretten avgjorde omkostningsavgjørelsen etter §172 første ledd, slik at saksøkte hadde krav på fulle, nødvendige saksomkostninger i samsvar med tvistemålsloven §176. Om dette skriver tingretten: 

Erstatninga skal i følgje tvistemålslova §176 dekke nødvendige kostnader med å rettarføre saka. Ole Dalan sin prosessfullmektig har lagt fram kostnadsoppgave på kr 77.376, av dette kr 62.400 i salær og kr 14.976 i meirverdiavgift. Ut frå at hovudforhandlinga tok ein lang dag, og dei rettslege spørsmål ikkje har framstått som særeigne eller særleg vanskelege, finn retten at Ole Dalan sine oppgitte kostnader har vore noe støtte enn nødvendig for å få saka tilfredsstillande opplyst. Følgjeleg pålegg retten Maku Stål AB å erstatte sakskostnadene Ole Dalan har hatt med kr 46.500 inklusiv kr 9.000 i meirverdiavgift. 

Uttrykket «har vore noe støtte enn nødvendig» er skrivefeil for «har vore noe større enn nødvendig». 

Kjæremålet kan ikke føre fram. Den rent skjønnsmessige fastsettelsen av nødvendige saksomkostninger etter tvistemålsloven §176 kan som utgangspunkt ikke prøves av kjæremålsinstansen etter tvistemålsloven §181 annet ledd. Rettens vurdering av hva som var nødvendige omkostninger bygger på et skjønn som inkluderer timepris og timebruk. Det er ikke noe vilkår at retten særskilt angir hvilken del av arbeidet som ikke er ansett nødvendig, selv om det er lagt fram en detaljert omkostningsspesifikasjon fra vedkommende advokat. Det er tilstrekkelig at retten angir det samlede omkostnings-beløpet den anser som nødvendige utgifter. Det er videre ingen mangler ved tingrettens domsgrunner. Slik avgjørelsen er formulert, er det ikke noe som tyder på at tingretten har blandet sammen omkostningsbeløp med og uten merverdiavgift. Tingretten har riktignok brukt uttrykket at utgiftene i omkostningsoppgaven er «noe større» enn det som var nødvendig, samtidig som retten har redusert omkostningskravet med ca førti prosent. Hvor presist uttrykket «noe større» kan sies å være i en slik sammenheng, kan diskuteres, men lagmannsretten kan ikke se at det er grunnlag for tvil om at tingretten har ment å sette nødvendige omkostninger til det beløpet som går fram av dommen. I en sak som den foreliggende må tingrettens omkostningsavgjørelse anses tilstrekkelig begrunnet. 

Tingrettens resultat innebærer at parten tilkjennes dekning av omkostninger til advokat med 37.500 kroner med tillegg av merverdiavgift for en sak som tok en lang rettsdag. Lagmannsretten kan ikke se at dette er et resultat som er vilkårlig eller klart urimelig. Heller ikke de øvrige anførslene fra den kjærende parts side gir grunnlag for å konstatere at tingrettens lovbruk er uriktig eller at det foreligger saksbehandlingsfeil. Etter dette forkastes kjæremålet. I medhold av tvistemålsloven §180 første ledd tilkjennes motparten saksomkostninger. Omkostninger er krevet med svenske kroner 3.000, som tilkjennes. 

Kjennelsen er enstemmig. 

Slutning: 

1. Kjæremålet forkastes. 

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Ole Dalan SEK 3.000 - tretusen svenske kroner - til Maku Stål AB senest to uker etter forkynnelsen av denne kjennelsen, med tillegg av renter etter den rentesatsen som til enhver tid gjelder etter lov om renter ved forsinket betaling §3 første ledd første punktum, for tiden 12 - tolv - prosent per år, fra forfall til betaling skjer. 

[[Kategori:Lagmannsretter]]