Vis kilden til LE-1994-1164



{{Lagmannsretter
|Instans=

Eidsivating lagmannsrett - Dom
|Dato=
1994-09-15
|Publisert=
LE-1994-01164
|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=
Eidsivating lagmannsrett LE-1994-01164 M - Anket til Høyesterett - Utfall??
|Parter=
Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Harald Strand) mot 1. A (Forsvarer: Adv. Fridtjof Feydt) 2. B (Forsvarer: Adv. Bjørn Skuggevik) 3. C (Forsvarer: Adv. Ola Lunde) 4. D (Forsvarer: Adv. Øystein Storrvik) 5. E (Forsvarer: Adv. Erik G. Wilberg) 6. F (Forsvarer: Adv. Christine Hamborgstrøm).
|Forfatter=
Agnes Nygaard Haug Rettens formann, Yngve Svendsen, Anne C. Buer
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§162  Straffeloven (1902) §162], [https://lovdata.no/lov/1961-06-09-1/§33  Våpenloven (1961) §33], [https://lovdata.no/lov/1961-06-09-1/§8 §8], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§12 §12], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§34 §34], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§35 §35], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§54 §54], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§58 §58], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§62 §62], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§63 §63], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§64 §64], [https://lovdata.no/lov/1981-05-22-25/§437  Straffeprosessloven (1981) §437]
}}
              
Tiltalte nr. 1, A, bopel - - Oslo, for tiden i varetekt i Moss hjelpefengsel, er født xx.xx.1967 i Oslo, men er dansk statsborger. Han oppgir å være på tiltak "arbeid for trygd" og får utbetalt ca kr 6000,- netto pr. måned. Tiltalte opplyser videre å være uformuende, ugift og uten forsørgelsesbyrde. 

Tiltalte nr. 1 er tidligere straffedømt 2 ganger, siste gang ved Oslo byretts dom av 12. februar 1993 til fengsel i 2 år og 9 måneder for erverv av ca 475 gram amfetamin m.v. 

Tiltalte nr. 2, B, bopel - - Oslo, er født xx.xx.1970. Han oppgir å være installasjonsarbeider og har en brutto månedsinntekt på ca kr 15000,-. Tiltalte opplyser å være uformuende, samboende og har en datter på snart 3 år å forsørge. 

Tiltalte nr. 2 er tidligere ikke straffedømt. 

Tiltalte nr. 3, C, uten fast bopel, for tiden i varetekt i Oslo kretsfengsel, er født xx.xx.1967 i København. Han oppgir å være maler med en årsinntekt på ca kr 200000,- pr. år. Tiltalte opplyser å være uformuende, samboende og har en sønn på 6 år og en datter på 3 år å forsørge. 

Tiltalte nr. 3 er tidligere straffedømt 4 ganger, siste gang ved Eidsivating lagmannsretts dom av 27. april 1989 til fengsel i 4 år for bl.a. væpnet ran. 

Tiltalte nr. 4, D, bopel - - Oslo, er født xx.xx.1970 i Oslo. Han oppgir å være på tiltak "arbeid for trygd" og får utbetalt kr 10026,- brutto pr. måned. Tiltalte opplyser å være uformuende, ugift og uten forsørgelsesbyrde. 

Tiltalte nr. 4 er tidligere straffedømt 3 ganger, siste gang ved Oslo byretts dom av 29. april 1992 til 100 timer samfunnstjeneste for bl.a. befatning med narkotika. Det er opplyst at samfunnstjenesten er fullført. 

Tiltalte nr. 5, E, bopel - - Oslo, er født xx.xx.1969 i Oslo. Han oppgir å være reproteknikker (lærling) og får utbetalt ca kr 10000,- brutto pr. måned. Tiltalte opplyser å være uformuende, samboende og uten forsørgelsesbyrde. 

Tiltalte nr. 5 er tidligere straffedømt 3 ganger, siste gang ved Oslo byretts dom av 6. september 1991 til 60 dager betinget fengsel med en prøvetid på 3 år for bl.a. grovt tyveri og befatning med narkotika. 

Tiltalte nr. 6, F, bopel - - Oslo, er født xx.xx.1967 i Oslo. Han oppgir å være montør og får utbetalt ca kr 3500,- netto pr. uke. Tiltalte opplyser å være uformuende, samboende og uten forsørgelsesbyrde. 

Tiltalte nr. 6 er tidligere straffedømt 1 gang ved Oslo forhørsretts dom av 20. september 1989 til 18 dagers betinget fengsel for overtredelse av vegtrafikkloven. 

Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 10. mai 1994 - rettet under hovedforhandlingen - er de tiltalte satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn, til fellelse etter: 

I Straffeloven §162, første og tredje ledd, jfr. femte ledd for ulovlig å ha innført, oppbevart eller overdratt narkotika, eller å ha medvirket hertil, og overtredelsen gjelder et meget betydelig kvantum. 

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette: 

nr. 1 A, nr. 2 B, nr. 3 C, nr. 4 D, nr. 5 E a) Ved én anledning trolig onsdag 19. mai 1993 brakte D og E med seg i bil fra Sverige til Norge over Magnor ca 4 kilo amfetamin. 

nr. 1 A b) I slutten av mai 1993 og i juni 1993 på Lambertseter i Oslo solgte og/eller overleverte A de ca 4 kilo amfetamin nevnt i post I a, eller en vesentlig del av dette partiet, bl.a. til D, G, F og/eller H, samt til en eller flere ikke-navngitte mottakere ved et gatekjøkken nær Grønmo fyllingsplass. 

nr. 4 D c) I slutten av mai og i juni 1993 i Oslo, bl.a. på Lambertseter, overleverte D ialt ca 3,5 kilo av den i post I a) nevnte amfetamin, eller en del av dette, bl.a. til G, F og/eller H samt til en eller flere ikke-navngitte mottakere ved et gatekjøkken nær Grønmo fyllingsplass. 

nr. 2 B d) I mai 1993 på bopel i Østerlisvingen 3 i Oslo lot B A og D blande den i post I a) nevnte amfetamin i en bøtte og deretter pakke narkotikaen i plastemballasje, og deltok også selv i pakkingen, og oppbevarte således narkotikaen. 

nr. 3 C e) I mai 1993 mens han oppholdt seg i utlandet, solgte C 2,5 kilo av den i post I a) nevnte amfetamin til A for ca 400000 kroner. A mottok narkotikaen i mai 1993 i Oslo. 

nr. 3 C f) I tiden 14. mai 1992 - 9. juni 1992 fra Nederland til Oslo lufthavn, Fornebu i Bærum innførte C ca 3,4 kilo amfetamin, eller en del av dette kvantum. 

Narkotikaen ble brakt til Norge av I. 

II Straffeloven §162, første og annet ledd, jfr. femte ledd for ulovlig å ha ervervet eller overdratt narkotika, eller å ha medvirket til dette, og overtredelsen er grov idet det særlig legges vekt på hva slags stoff den gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter. 

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette: 

nr. 3 C a) I tidsrommet fra vinteren 1992 til høsten 1992 i Oslo besørget C overlevert ialt ca 600 gram amfetamin, eller deler av dette kvantum, til J. 

nr. 6 F b) Ved én anledning ca april 1993 i Oslo kjøpte F ca 500 gram amfetamin for 85000 kroner av en ikke navngitt person. Stoffet mottok han ved en parkeringsplass på Furuset. 

nr. 6 F c) I april 1993 i Oslo solgte eller overleverte F deler av det i post II b) nevnte kvantum amfetamin til flere personer, herunder ca 23 gram til A. 

nr. 6 F d) I slutten av mai 1993 og i juni 1993 på Lambertseter i Oslo mottok F ialt ca 1,7 kilo amfetamin, eller deler av dette kvantum, fra D og/eller A. 

nr. 6 F e) I tidsrommet mai 1993 - sommeren 1993 i Oslo solgte F ialt ca 1,7 kilo amfetamin eller deler av dette kvantum, til flere personer. 

III Straffeloven §162 første ledd for ulovlig å ha ervervet narkotika. 

Grunnlag: 

nr. 1 A I april 1993 i Oslo mottok A ca 23 gram amfetamin fra F. 

IV Våpenloven §33 første ledd, jfr. §8 første ledd hvoretter den som vil eie eller inneha skytevåpen skal ha tillatelse fra politimesteren (våpenkort). 

Grunnlag: 

nr. 1 A Lørdag 21. august 1993 på bopel i - - veien 3 i Oslo innehadde han 1 stk. Browning pistol og 1 stk. Sten-gun maskinpistol uten tillatelse fra politimesteren (våpenkort). 

Straffeloven §12 nr. 3 a antas å få anvendelse i relasjon til post I e. 

Straffeloven §62 første ledd får anvendelse for nr. 1 A, nr. 2 B, nr. 3 C, nr. 4 D og nr. 6 F. 

For nr. 1 A kommer også straffeloven §63 annet ledd til anvendelse. 

For nr. 5 E kommer straffeloven §54 nr. 3 til anvendelse. 

Påstand om inndragning forbeholdes nedlagt. 

Tiltalens post I er utferdiget etter Riksadvokatens ordre. 

Lagretten er i samsvar med den rettede tiltalebeslutning forelagt 

4 hovedspørsmål og 2 tilleggsspørsmål vedrørende A, 

2 hovedspørsmål og 2 tilleggsspørsmål vedrørende B, 

4 hovedspørsmål og 4 tilleggsspørsmål vedrørende C, 

2 hovedspørsmål og 2 tilleggsspørsmål vedrørende D, 

1 hovedspørsmål og 1 tilleggsspørsmål vedrørende E og 

4 hovedspørsmål og 4 tilleggsspørsmål vedrørende F. 

Samtlige spørsmål er besvart med ja. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn. 

A blir etter dette å dømme for overtredelse av straffeloven §162, første og tredje ledd, jf femte ledd, straffeloven §162 første ledd og våpenloven §33 første ledd, jf §8, første ledd. Straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd kommer til anvendelse for ham. 

B blir å dømme for overtredelse av straffeloven §162, første og tredje ledd, jf femte ledd. Straffeloven §62 første ledd kommer til anvendelse for ham. 

C blir å dømme for overtredelse av straffeloven §162, første og tredje ledd, jf femte ledd og straffeloven §162, første og annet ledd, jf femte ledd. Straffeloven §12 nr. 3 a og §62 første ledd kommer til anvendelse for ham. 

D blir å dømme for overtredelse av straffeloven §162, første og tredje ledd, jf femte ledd. Straffeloven §62 første ledd kommer til anvendelse for ham. 

E blir å dømme for overtredelse av straffeloven §162, første og tredje ledd, jf femte ledd. 

F blir å dømme for overtredelse av straffeloven §162, første og annet ledd. Straffeloven §62 første ledd kommer til anvendelse for ham. 

Etter bevisførselen og lagrettens kjennelse legger retten følgende faktum til grunn: 

Samtlige 6 tilhører et ungdomsmiljø i og omkring Lambertseter i Oslo. Noen av dem er barndomsvenner, de fleste er relativt gode bekjente. Samtlige har vært brukere av narkotika, særlig amfetamin, og noen av dem har vært tunge misbrukere. Som nevnt ovenfor ble A så sent som 12. februar 1993 dømt til fengsel i 2 år og 9 måneder for befatning med nærmere 500 gram amfetamin. 

C skal nå også domfelles for 2 forhold som skriver seg tilbake til 1992, nemlig innførsel av ca 3,4 kg amfetamin eller deler av dette i mai/juni 1992, og overdragelse av ca 600 gram amfetamin eller deler av dette fra vinteren til høsten 1992. Retten kommer tilbake til disse to forhold i forbindelse med utmålingen av straffen for C. 

Det sentrale forhold i saken er en innførsel av ca 4 kg amfetamin som ble brakt inn i Norge 19. mai 1993 av D og E. Retten legger til grunn av det var A som tok initiativet til denne innførselen, og at han må betraktes som hovedmannen i denne forbindelse. Sentralt i saken står også C, som A formodentlig kontaktet for å skaffe stoffet fra utlandet. Hvorvidt det var C alene eller C sammen med A som etablerte kontakten med leverandøren i Nederland, kan være noe tvilsomt. Det er i forbindelse med bevisførselen godtgjort at ikke bare C, men også A hadde hatt kontakt tidligere med en bestemt "bakmann" i Nederland. A har i retten forklart at han trengte penger, og at dette var grunnen til at han på nytt satset på befatning med amfetamin. 

Flere uker før amfetaminen kom til Norge forsøkte A å bringe på det rene om andre personer i narkotikamiljøet i Oslo kunne bistå ham med å overta stoffet helt eller delvis, slik at han selv ikke behøvde å befatte seg direkte med amfetaminen. Det må kunne legges til grunn at i alle fall en av de som lovet å bistå ham i så måte, var F. 

9. mai 1993 foretok B en reise til København og Amsterdam på vegne av A. Han har forklart at han besøkte C i København, at han tok med seg penger fra ham, og også formidlet beskjeder til og fra C. Han dro derfra videre til Amsterdam der han etablerte kontakt med den tidligere nevnte "bakmann" og formidlet nye beskjeder. 

Amfetaminen skulle bringes inn i Norge via Sverige med en kurer fra Nederland til Gøteborg. Det er noe uklart hvorvidt tanken opprinnelig var at representanter for A skulle møte kureren i Gøteborg og overlevere ham kart for den videre ferd mot Norge, eller om stoffet skulle overtas fra kureren i Gøteborg. Det er i alle fall på det rene at B på As vegne foretok en reise til Gøteborg 18. mai 1993, men at han kom hjem med uforrettet sak, idet han ikke klarte å etablere kontakt med kureren. A ba derfor D om å reise til Gøteborg 19. mai. D hadde verken bil eller sertifikat, og det endte med at E sa seg villig til å kjøre turen sammen med ham. De møtte kureren i Gøteborg. Kureren var ikke villig til å kjøre videre med amfetaminen, og D og E måtte derfor ta stoffet med hjem i bilen. 

Etter ankomst til Norge bisto D med å grave ned amfetaminen i nærheten av Lambertseter sentrum. Et par dager etterpå ble stoffet hentet av D, og A og D dro sammen til Bs leilighet der stoffet ble pakket om og merket. Merkene anga hvor de respektive pakker skulle. Det er på det rene at ca 1,7 kg var tiltenkt F, som dels skulle selge stoffet selv, og dels videreselge det til en H. 

Forholdene omkring importen av disse 4 kg amfetamin ble kjent for politiet i slutten av august 1993. Under en "tilfeldig" ransaking på As bopel fant politiet et mindre kvantum amfetamin, et maskingevær og en ladd pistol samt noen regnskapsnotater som entydig bar preg av å være et narkotikaregnskap. A valgte da å legge kortene på bordet for sin egen del. Han forklarte seg med en gang om en medansvarlig, som han da ikke ville navngi, men som faktisk var C. Han forklarte seg også om de fleste av de øvrige tiltalte i saken, dog slik at han da belastet dem med mindre enn det de nå senere er kjent skyldig i. 

C skal som nevnt også dømmes for to alvorlige forhold fra 1992. Dels gjelder det en innførsel som fant sted 14. mai og 9. juni 1992, og der en nederlandsk kurer ved navn I brakte henholdsvis 1 kg og 2,4 kg amfetamin til Norge. C arbeidet da sammen med en annen norsk "importør", K. K og kureren I ble dømt for dette forholdet i Eidsivating lagmannsrett 15. april 1993. Det andre forholdet C skal dømmes særskilt for, er overlevering eller overleveringer av ialt ca 600 gram amfetamin til en person som heter J. Også dette skjedde i 1992, fra vinteren til høsten. J har fått dom for sitt forhold i Kristiansand forhørsrett 7. juli 1994. 

Det vil fremgå av det foranstående at C skal dømmes for befatning med ialt 8 kg amfetamin ved 3 forskjellige anledninger i 1992 og 1993. Etter bevisførselen i saken må det legges til grunn at han har vært hovedmann eller en av hovedmennene i forbindelse med samtlige 3 innførsler. Det sier seg selv at det av almenpreventive grunner må reageres overmåte strengt i et tilfelle som dette. Det meget farlige stoffet amfetamin er tydeligvis spredt til et stort antall personer. C har helt frem til og gjennom hovedforhandlingen benektet ethvert kjennskap til innførselen av de 4 kg i mai 1993, og han har også sterkt forsøkt å redusere sin egen betydning i forbindelse med "I-importen". I straffskjerpende retning må det også legges vekt på at C er tidligere straffet, senest 27. april 1989 og da for væpnet ran. Retten legger også en viss vekt på at han gjennom etterforskningen i nærværende sak åpenbart har forsøkt å påvirke vitner, og i den forbindelse fremkommet med meget alvorlige trusler, også overfor medtiltalte. I formildende retning er det intet å bemerke. Straffen for C settes etter dette til fengsel i 12 år med fradrag av 387 dager for utholdt varetektsarrest. Dette er i samsvar med statsadvokatens påstand. Retten har i forbindelse med utmålingen av straffen tatt i betraktning den høyesterettsdom som er referert i [[Rt-1990-1343]], samt Eidsivating lagmannsretts dom av 30. september 1993 i sak nr. 567/93, ( LE-1993-00567) der domfelte nr. 1 ble idømt 12 års fengsel for innførsel av 8 kg amfetamin, samt 40000 liter sprit. Saken ble for hans vedkommende innanket for Høyesterett, men der nektet fremmet. 

For samtlige de øvrige gjelder altså saken befatning med det partiet på 4 kg amfetamin som kom til Norge 19. mai 1993. For dette partiets vedkommende legger retten som tidligere nevnt til grunn at A var initiativtageren. Initiativet ble tatt bare et par måneder etter at A var blitt dømt til en alvorlig fengsselstraff for befatning med ca 0,5 kg amfetamin. A var selv bruker av amfetamin, men importen må ha hatt et rent økonomisk øyemed. Også for hans vedkommende er det på det rene at amfetaminen er spredt til et stort antall personer. Selv om A erkjente det vesentlige av sitt eget forhold praktisk talt med en gang han ble pågrepet, og selv om han også senere har bistått politiet med oppklaring av saken, finner retten at dette bare kan gi en relativt beskjeden reduksjon i straffen. Etter at politiet hadde beslaglagt det ovenfor nevnte narkotikaregnskap, måtte det være klart for A at det ikke nyttet å nekte befatning med alvorlig narkotikaimport og omsetning. Det forhold at A startet med ny narkotikatrafikk praktisk talt umiddelbart etter at han var dømt i sin forrige sak, må telle sterkt i skjerpende retning. Selv om han nå vil få en lang sammenhengende soning, og selv om prinsippene i straffeloven §64 i noen grad skal komme til anvendelse, kan det vanskelig bli tale om annet enn en meget lang fengselsstraff for A. Retten finner at straffen passende bør settes til fengsel i 8 år med fradrag av 391 dager for utholdt varetektsarrest. 

B har etter rettens mening spilt en viktig rolle både i forbindelse med forberedelsene til importen, og i forbindelse med at han lot A og D pakke om amfetaminen i sin leilighet. Bs forsvarer har fremholdt at straffeloven §58 bør komme til anvendelse for ham. Retten finner det klart at hans medvirkning ikke har vært av "ringe betydning" i forhold til de andre. Det har vært vanskelig å danne seg det fulle og hele bilde av hvorledes B skal plasseres inn i saken. Alt tatt i betraktning finner retten at straffen for ham ikke kan settes lavere enn til fengsel i 4 år med fradrag av 25 dager for utholdt varetektsarrest. 

Når det gjelder D er det klart at hans befatning med de 4 kg har vært av meget alvorlig art. Dels var han den som på As vegne faktisk hentet amfetaminen i Gøteborg og brakte den over grensen til Norge, dels bisto han A med nedgraving og oppbevaring av amfetaminen, og endelig var det han som etter ompakking sørget for overlevering til F og andre underleverandører. Etter det bilde retten har dannet seg av D må han likevel anses som en mindre viktig brikke i dette spillet. Han har åpenbart vært en slags "løpegutt" for A og de andre eldre ungdommene, og han har like åpenbart vært meget lett å lede. Selv om han skal dømmes for meget alvorlige forhold, finner retten at straffen passende kan settes til fengsel i 5 år med fradrag av 57 dager for utholdt varetektsarrest. 

E har vært ren kurer eller sjåfør. Selv om han nok viste hva han skulle være med på, er det straffbare forhold for hans vedkommende at han lot seg overtale til å stille seg selv og sin bil til disposisjon for turen til Gøteborg 19. mai 1993. Det er ikke fremkommet opplysninger i saken om at han var tilsagt noen godtgjørelse for dette. For hans vedkommende finnes straffen passende å burde settes til fengsel i 3 år og 6 måneder. De straffbare forhold er begått i prøvetiden etter en betinget dom på 60 dager avsagt av Oslo byrett 6. september 1991. Retten finner det naturlig og riktig at det nå utmåles en fellesstraff på ialt 3 år og 8 måneder, jf straffeloven §54 nr. 3. Til fradrag kommer 68 dager for utholdt varetektsarrest. 

Når det endelig gjelder F så skal han dømmes for befatning med ialt 2,2 kg amfetamin ved 2 ulike anledninger i 1993. Etter bevisførselen legger retten til grunn at han ikke bare var klar over at det skulle komme 4 kg amfetamin til A, men at han også hadde erklært seg villig til å motta en betydelig del av dette partiet for videre omsetning. I samsvar med lagrettens kjennelse skal han ikke bare dømmes for erverv av 2,2 kg amfetamin, men også for salg av deler av 1,7 kg. Straffen for ham settes til fengsel i 5 år med fradrag av 122 dager for utholdt varetektsarrest. Dette er i samsvar med statsadvokatens påstand. 

Statsadvokaten har nedlagt påstand om inndragning av den vinning A og C har hatt av amfetaminsalget, med kr 400000 hos C og kr 100000 hos A. Såvel C som A har forklart at de idag ikke sitter inne med noen verdier av betydning, og A har dokumentert at han tvert imot sitter med stor gjeld. Det er likevel på det rene at inndragning kan finne sted selv om det ikke lenger er noe igjen av den tidligere vinning. Retten finner at det er riktig i dette tilfelle å treffe bestemmelse om inndragning. Det er stor usikkerhet omkring hvor stor fortjenesten faktisk har vært for henholdsvis C og A. Etter en samlet vurdering finner retten at det bør inndras kr 200000 hos C og kr 50000,- hos A, jf straffeloven §34. 

Statsadvokaten har også nedlagt påstand om inndragning av de 2 våpen som ble beslaglagt hjemme hos A. Forsvareren har ikke hatt noe å bemerke til denne begjæringen. Vilkårene for inndragning er oppfylt, jf straffeloven §35 første ledd, og inndragning bør finne sted. 

Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke, jf straffeprosessloven §437. 

Dommen er enstemmig. 

Slutning: 

1. A, født xx.xx.1967, dømmes for overtredelse av straffeloven §162, første og tredje ledd, jf femte ledd, straffeloven §162 første ledd og våpenloven §33 første ledd, jf §8 første ledd, jf straffeloven §62 første ledd og §63, annet ledd, til en straff av fengsel i 8 -åtte- år. Til fradrag går 391 -trehundreognittien- dager for utholdt varetektsfengsel. 

2. B, født xx.xx.1970, dømmes for overtredelse av straffeloven §162, første og tredje ledd, jf femte ledd, jf straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 4 -fire- år. Til fradrag går 25 -tjuefem- dager for utholdt varetektsfengsel. 

3. C, født xx.xx.1967, dømmes for overtredelse av straffeloven §162, første og tredje ledd, jf femte ledd og straffeloven §162, første og annet ledd, jf femte ledd, jf straffeloven §12 nr. 3 a og straffeloven §62, første ledd, til en straff av fengsel i 12 -tolv- år. Til fradrag går 387 -trehundreogåttisyv- dager for utholdt varetektsfengsel. 

4. D, født xx.xx.1970, dømmes for overtredelse av straffeloven §162, første og tredje ledd, jf femte ledd, jf straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 5 -fem- år. Til fradrag i straffen går 57 -femtisyv- dager for utholdt varetektsfengsel. 

5. E, født xx.xx.1969, dømmes for overtredelse av straffeloven §162, første og tredje ledd, jf femte ledd, til en straff av fengsel i 3 -tre- år og 8 -åtte- måneder, som fellesstraff med Oslo byretts betingede dom av 6. september 1991, jf straffeloven §54 nr. 3. Til fradrag går 68 -sekstiåtte- dager for utholdt varetektsfengsel. 

6. F, født xx.xx.1967, dømmes for overtredelse av straffeloven §162, første og annet ledd, jf straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 5 -fem- år. Til fradrag går 122 -etthundreogtjueto- dager for utholdt varetektsfengsel. 

7. I medhold av straffeloven §34 inndras til fordel for statskassen 200000 -tohundretusen- kroner hos C og 50000 -femtitusen- kroner hos A. 

8. I medhold av straffeloven §35 første ledd inndras til fordel for statskassen 1 Browning pistol og 1 Sten-gun maskinpistol hos A. 

[[Kategori:Lagmannsretter]]