Vis kilden til LE-1994-2674



{{Lagmannsretter
|Instans=

Eidsivating lagmannsrett - Dom
|Dato=
1995-04-24
|Publisert=
LE-1994-02674
|Sammendrag=

|Stikkord=
Militærnekting
|Saksgang=
Halden byrett Nr. 94-00232 A - Eidsivating lagmannsrett LE-1994-02674 A.
|Parter=
Ankende part: Freddy Johansen (Prosessfullmektig: Advokat Lars Erik Skotvedt, Oslo). Motpart: Staten v/Justisdepartementet (Prosessfullmektig: Advokat Carl August Heilmann, Oslo).
|Forfatter=
Lagdommer Ragnhild Dæhlin, formann. Lagdommer Karl E. Sundt-Ohlsen. Ekstraord. lagdommer Sigurd Müller
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1965-03-19-3/§1  Militærnekterloven (1965) §1]
}}
   
Saken gjelder spørsmål om fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner. 

Justisdepartementet avslo den 3. februar 1994 søknad fra Freddy Johansen om fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner. Johansen sa seg likevel ikke villig til å utføre militærtjeneste, og staten tok den 27. juni 1994 ut stevning mot Johansen for Halden byrett med påstand om at vilkårene for fritak ikke er til stede. 

Halden byrett avsa dom den 22. september 1994 med slik domsslutning: 

Vilkårene for å frita Freddy Johansen, født xx.xx.73 for militærtjeneste i medhold av lov av 19. mars 1965 nr. 3 er ikke tilstede. 

Freddy Johansen har rettidig påanket dommen til lagmannsretten på grunn av feil bevisbedømmelse og rettsanvendelse. Staten har tatt til motmæle. 

Om sakens nærmere enkeltheter vises til byrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger i det følgende. 

Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus den 14. mars 1995. Johansen møtte og avga forklaring. Det ble avgitt forklaring fra to vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken. Saken står i det vesentlige i samme stilling for lagmannsretten som for byretten. 

Freddy Johansen har for lagmannsretten nedlagt slik påstand: 

Vilkårene for å frita Freddy Johansen født xx.xx.1973 for militærtjeneste i medhold av lov av 19. mars 1965 nr. 3 er tilstede. 

Staten v/Justisdepartementet har for lagmannsretten nedlagt slik påstand: 

Halden byretts dom stadfestes. 

Den ankende part, Freddy Johansen, har i hovedtrekk gjort gjeldende: 

Vilkårene for fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner er til stede. 

Militærnekterloven §1 oppstiller to hovedvilkår for fritak. Det kreves en overbevisning av et bestemt innhold. Det andre hovedvilkår er at overbevisningen er av alvorlig karakter. 

Lovens krav til overbevisningens innhold er oppfylt. Johansen er personlig kristen og finner det uforenlig med sin tro på livets ukrenkelighet å gjøre militærtjeneste av noen art. For flere år siden kom Johansen til denne overbevisning etter grundige overveielser. 

I 1988 meldte Johansen seg inn i baptistmenigheten. Når det gjelder forholdet til militærtjeneste, går Baptistkirkens lære - som i en del andre spørsmål - ut på at ethvert medlem av kirken har plikt til å gjøre seg opp sitt personlige standpunkt etter sine egne, nøye vurderinger. Det er vanlig blant baptister å nekte av samvittighetsgrunner å utføre militærtjeneste, slik som Johansen gjør. Det vises til vitneforklaring av forstander i Halden baptistmenighet, Hans Leonard Larsson. 

Det kan ikke være diskvalifiserende for Johansen at han ikke kan komme med gjennomtenkte svar på forskjellige samvittighetsspørsmål i forhold til det å ta liv. Han har ikke tenkt igjennom situasjoner som i dag står for ham som svært fjerne. Han mener videre at enhver må få gjøre seg opp sin mening om det skal være et forsvar. Det kan ikke stilles de samme krav til Johansen som har en pasisfistisk grunnholdning basert på sin tro, som til den som er pasifist på politisk grunnlag. Johansen må vurderes ut fra sine forutsetninger og sin tro. 

Johansen ligger godt innenfor de grenser som rettspraksis har trukket opp, når det gjelder hvilke reservasjoner som kan tas uten at overbevisningen fratas karakter av å være pasifistisk i forhold til det som kreves etter militærnekterloven §1. Det vises til avgjørelser inntatt i [[Rt-1976-1157]], [[Rt-1974-1068]] og [[Rt-1976-1166]]. Videre vises til forarbeidene til lovendringen i 1992, Innst.O.nr.76 (1989-1990) side 1-3. Det anføres at lovendringen i 1992 medførte at en overbevisning som har reservasjoner, kan gi grunnlag for fritak i større utstrekning enn tidligere. 

Johansens svar på de forskjellige hypotetiske spørsmål som fremgår av politiavhørene, kan ikke tillegges avgjørende vekt. Han var uforberedt på de spørsmål han fikk i avhørene, og mener at han ble behandlet på en utilfredsstillende måte. Det bestrides at Johansen har vikarierende motiver for å nekte å avtjene verneplikten. Justisdepartementet har feilaktig lagt avgjørende vekt på en våpenepisode Johansen har vært delaktig i, og de svar han forøvrig gav i avhørene. I sin forklaring for lagmannsretten har Johansen dessuten gitt et mye mer utfyllende og godt begrunnet syn på hvorfor han ikke kan utføre militærtjeneste enn han gjorde i politiavhørene. Det er ikke omstridt at det er overbevisningen på det tidspunkt ankeforhandlingen avholdes som skal legges til grunn for lagmannsrettens avgjørelse. 

Lovens vilkår om at overbevisningen må være alvorlig er oppfylt. Johansens overbevisning har den fasthet og styrke som kreves. 

Etter egne overveielser meldte Johansen seg inn i baptistmenigheten i 1988. Han var da 15 år gammel og har siden fortsatt som medlem. To år senere meldte han seg ut av Den norske kirke. Johansen har siden tidlig i ungdomsårene vært opptatt av religiøse spørsmål og herunder har han vært meget opptatt av hvorvidt man kan ta liv i krigssituasjoner og lignende. Han var aktiv vedrørende disse spørsmål i skoletiden. I denne forbindelse vises til vitneforklaring fra hans medelev Svein Kant. Kant er selv militærnekter og tilhørte et politisk miljø da han som voksen gikk på skolen sammen med Johansen. Johansen har siden innmeldelsen vært aktiv i baptistmenigheten. De siste årene har aktiviteten vært noe lavere da han går på høyskole og arbeider mye i fritiden, men hans interesser og overbevisning er den samme. 

Det anføres at staten har bevisbyrden for at vilkårene for fritak ikke er til stede. Bevisbyrdereglene som gjelder for straffesaker kommer til anvendelse. 

Ankemotparten, Staten v/Justisdepartementet, har i hovedtrekk gjort gjeldende: 

Militærnekterloven §1 er et unntak fra den alminnelige verneplikt som følger av grunnloven. Militærnekterloven §1 stiller strenge krav for å oppnå fritak. Overbevisningen må fylle et nærmere bestemt innhold og ha nødvendig styrke og fasthet. Avgjørelsen av om Johansen fyller vilkårene, skal bygges på den overbevisning han har under ankeforhandlingen. Hans tidligere redegjørelser for sin overbevisning kan imidlertid ha betydning for spørsmålet om overbevisningens fasthet og styrke. 

Det anføres at Johansens overbevisning ikke fyller lovens krav til innhold. Johansen har anført at hans overbevisning om at det er galt å ta liv, bygger på en religiøs tro. Selv om den pasifistiske holdning er bygget på en religiøs tro, stilles det de samme krav til overbevisningens innhold. 

Johansen har ikke en pasifistisk grunninnstilling. Johansen har neppe tenkt igjennom de forskjellige spørsmål som det er naturlig å vurdere når det reflekteres over slike samvittighetsspørsmål. Han har gode intellektuelle evner, og det må derfor stilles krav til hans refleksjoner. 

Johansens standpunkt synes å følge av at han tolker Bibelen slik at det er galt å ta liv. Han gir uttrykk for at han vil miste retten til evig liv hvis han bryter Bibelens ord. En slik henvisning til Bibelens bud er ikke tilstrekkelig. Hvis Johansens pasifistiske innstilling skyldes hans frykt for å miste retten til evig liv, er vilkårene ikke oppfylt. Militærnekterloven §1 stiller krav til egen samvittighet og ikke til konsekvensene av brudd på det som oppfattes som Bibelens bud. Hertil kommer at baptistene ikke har noe absolutt forbud mot å gjøre militærtjeneste. 

Det som fremgår av politiavhørene, underbygger at Johansens overbevisning ikke fyller lovens vilkår. Han har andre motiver for å nekte militærtjeneste enn at det vil komme i strid med hans pasifistiske grunnholdning. 

Staten deler ikke Johansens syn på konsekvensene av lovendringen i 1992. Ved denne lovendring ble den rettslige standard om at det avgjørende må være den enkeltes varige og prinsipielle, alvorlige overbevisning med hensyn til bruk av våpen, opprettholdt. Det ble føyet til en passus om masseødeleggelsesvåpen og gjort noe oppmyking. Endringen får ikke betydning for nærværende sak. 

Lovendringen gir under ingen omstendighet holdepunkter for at det skal stilles mindre krav til styrken i overbevisningen. 

Det anføres at Johansens overbevisning ikke har den nødvendige fasthet og styrke. Johansens svar på hvorledes han ville stille seg i forskjellige angrepssituasjoner, tyder på at han ikke har gjennomtenkt sentrale spørsmål. Det er ikke tilstrekkelig å vise til at han siden 1988 har vært medlem av baptistkirken. 

Det er sparsomt med rettspraksis når det gjelder hvilke krav som stilles til fasthet og styrke. Spørsmålet om ovebevisningens styrke må dessuten vurderes helt konkret. På grunn av bevisumiddelbarhetsprinsippet er det få høyesterettsdommer som omhandler dette spørsmål. Det vises imidlertid til Oslo byretts dom av 17. september 1992 som viser til [[Rt-1979-1545]] (Singsaas-dommen). Videre vises til Hålogaland lagmannsretts dom av 11. september 1992, Oslo byretts dom av 29. april 1994, Eidsivating lagmannsretts dommer av 19. november 1984, 11. november 1992 og 24. januar 1995. I dom av 20. februar 1995 kom Eidsivating til at vilkårene for fritak av overbevisningsgrunner var til stede. Sistnevnte dom har mindre betydning i nærværende sak idet mannskapet hadde en annen intellektuell utrustning enn Johansen. De to sistnevnte dommer fra Eidsivating er ikke rettskraftige. 

Det bestrides at bevisbyrdereglene i straffesaker kommer til anvendelse. Det er de alminnelige sivilprosessrettslige prinsipper som gjelder. 

Lagmannsretten er kommet til at Freddy Johansen fyller vilkårene i §1 i lov om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner (militærnekterloven). Det er i denne sak ikke nødvendig for retten å gå nærmere inn på spørsmålet om hvilke bevisbyrderegler som gjelder i denne type saker. 

Lagmannsretten legger følgende faktiske forhold til grunn: 

Freddy Johansen er født xx.xx.1973. Han tok artium i 1993 og er nå student ved Høgskolen i Østfold hvor han studerer merkantil engelsk. Han arbeider på en bensinstasjon, og dette krever det meste av hans fritid. 

I skoletiden var Johansen i politiske miljøer hvor blant annet pasifistiske spørsmål ble diskutert. I 1988 ble han medlem av Tistedal baptistmenighet. Han meldte seg inn i Halden baptistmenighet (Tabernakelet) i september 1990, og samtidig meldte han seg ut av Den norske kirke. Baptistmenigheten overlater spørsmålet om avtjening av verneplikt til den enkeltes samvittighet. Omtrent halvparten av de vernepliktige medlemmer i Halden baptistmenighet nekter å gjøre militærtjeneste. 

Johansen har vært aktiv i menigheten siden innmeldelsen i 1988. På grunn av studier og arbeid er aktiviteten for tiden noe mindre, men han holder fortsatt kontakt. 

I sine sesjonspapirer oppga Johansen at han ønsket å bli fritatt for militærtjeneste grunnet sin religiøse overbevisning. Han mottok innkalling til militærtjeneste den 16. september 1992. I oktober 1992 søkte han om fritak på grunn av sin religiøse overbevisning. Den 26. november 1992 sendte han en mer begrunnet søknad om fritak. 

Johansen avga forklaring ved Halden politikammer den 20. april 1993. I forklaringen opplyste han blant annet at han er en personlig kristen og at han er medlem av Tabernakelet. Han uttalte at han tar avstand fra bruk av militære kampmidler i enhver situasjon idet han mener at ingen mennesker skal tvinges til noe ved bruk av makt. Han opplyste også at han aldri selv kan delta i kamp med våpen for å kunne oppnå fundamentale menneskerettigheter. Johansen ga uttrykk for at Norge ikke burde legge ned forsvaret idet dette kan virke som en sikkerhet mot eventuelle angrep. Hans syn på Nato ble opplyst å være positivt. Johansen forklarte at han respekterer dem som ønsker å delta i forsvaret og vil forsvare Norge ved et eventuelt angrep. Han har våpenskrekk. Han uttalte ellers at det er "barnslig og krenkende ved at å bl.a. springe i skogen og leke krig". De samme synspunkter er gjentatt i forklaring for Halden politikammer den 20. desember 1993. 

Under ankeforhandlingen har Johansen gitt uttrykk for at han for egen del overhodet ikke kan delta i det militære eller bære våpen av noen art. I likhet med mange baptister mener han at det strider mot hans samvittighet å gjøre militærtjeneste. Han vil komme i alvorlig konflikt med sin kristne tro hvis han må delta i forsvaret. Johansen mener dessuten at det følger direkte av Bibelen at man ikke skal ta liv, og at man selv vil tape retten til det evige liv hvis man gjør det. Han understreker at kirken aldri har prøvd å presse ham i disse spørsmål. Han er kommet frem til denne overbevisning etter grundige overveielser over lang tid. Johansen gir uttrykk for at han mener Norge skal overgi seg hvis landet blir angrepet. For sin del ville han prøve å diskutere med angriperne, og han ville ty til bønn. Han mener nå at Norge bør holde seg utenfor Nato. Johansen vet ikke helt hvorledes han vil forholde seg i forskjellige situasjoner hvor han personlig blir angrepet. Han synes det ikke er riktig å veie liv mot liv. Han vil ikke utelukke at han vil kunne forsvare seg og andre. Johansen mener imidlertid at de forskjellige situasjoner han er blitt spurt om er lite realistiske for ham. Han gir uttrykk for at han ikke kan klare å ta standpunkt til disse før han konkret er oppe i situasjonen. 

Det kreves at den vernepliktige ikke kan gjøre militærtjeneste av noen art for at det kan gis fritak etter militærnekterloven §1. Det er et vilkår etter loven at det må foreligge en klart pasifistisk innstilling. Den kan ha et religiøst, moralsk eller politisk grunnlag. Det sentrale er motstanden mot vold og våpenbruk og spesielt dette med å drepe andre mennesker. Dersom det kan konstateres en slik pasifistisk grunnholdning, er det plass for visse reservasjoner. Reservasjonene må imidlertid ikke være for omfattende eller for upresise. I prinsippet kan reservasjonene gå ut på at man kan komme til å endre sin overbevisning i fremtiden eller at vedkommende under nødvergelignende omstendigheter vil kunne ta til våpen. Dette følger av rettspraksis og forarbeidene til lovendringen i 1992. 

Lagmannsretten er kommet til at innholdet i Johansens overbevisning er av en slik art at den fyller dette vilkår i militærnekterloven §1. Han gir uttrykk for at han selv ikke kan bruke våpen av noen art. Hans overbevisning er basert på en moralsk gjennomtenkning og et religiøst grunnlag. Lagmannsretten kan ikke se at hans grunnlag for overbevisningen bare er at han mener å finne denne løsning i Bibelen, og at han må følge den for ikke å miste retten til evig liv. Han har en egen gjennomtenkt moralsk overbevisning, og dette må være avgjørende. Lagmannsretten ser det slik at det ikke kan være diskvalifiserende at han ikke vil utelukke at han i gitte situasjoner kan tenke seg å forsvare seg med fysisk makt, samt at han ikke har tenkt dette gjennom til bunns. 

Etter militærnekterloven §1 er det videre krav om at overbevisningen må være alvorlig, og at den vernepliktige må komme i alvorlig samvittighetskonflikt dersom han må avtjene militærtjeneste. Lovens vilkår er ikke oppfylt hvis den vernepliktiges overbevisning ikke har en slik forankring, men er basert på mer følelsesmessige motforestillinger mot å ta liv slik de fleste mennesker har. Det er heller ikke tilstrekkelig å ha en generell, ureflektert motvilje mot å avtjene militærtjeneste. 

Lagmannsretten er kommet til at Johansen fyller kravet om at overbevisningen må være alvorlig, og at han vil komme til å tvinges til å bryte verdier som for ham har fundamental betydning hvis han må utføre militærtjeneste. Johansen ble opptatt av etiske og religiøse spørsmål, herunder pasifisme, tidlig i sin gymnasietid. Han tok et kristent standpunkt i 1988, meldte seg inn i baptistmenigheten og meldte seg et par år senere ut av Den norske kirke. Han har vært aktiv i menigheten. Hans pasifistiske standpunkt virker reflektert og gjennomtenkt. Retten finner at han har hatt denne overbevisning gjennom lengre tid. Enkelte av hans uttalelser i politiforklaringene kan tale mot dette. Det vises til hans uttalelser om våpenskrekk og at han synes det "er barnslig og krenkende ved å bl.a. springe rundt i skogen og leke krig". Lagmannsretten finner ikke å kunne legge avgjørende vekt på disse uttalelser. Uttalelsene er i liten grad gjentatt i hans forklaring for lagmannsretten og har etter lagmannsrettens mening blitt tillagt for stor vekt ved den tidligere behandling av saken. 

Lagmannsretten er etter dette kommet til at Johansens overbevisning har den fasthet og styrke som loven krever. Vilkårene i militærnekterloven §1 er således oppfylt. 

Saksomkostninger er ikke påstått. 

Dommen er enstemmig. 

Slutning: 

Vilkårene for å frita Freddy Johansen, født xx.xx.1973 for militærtjeneste i medhold av lov av 19. mars 1965 nr. 3 §1 er til stede. 

[[Kategori:Lagmannsretter]]