Vis kilden til LE-2000-194



{{Lagmannsretter
|Instans=

Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse
|Dato=
2000-04-04
|Publisert=
LE-2000-00194
|Sammendrag=

|Stikkord=
Sivilprosess, Utenrettslige erklæringer
|Saksgang=
Nedre Romerike herredsrett nr 99-01371 A - Eidsivating lagmannsrett LE-2000-00194 A.
|Parter=
Kjærende part: Gjerdrum Turbil ANS (Prosessfullmektig: Advokat Bjørn Brodwall). Kjæremotpart: Diabuss AS (Prosessfullmektig: Advokat Johan Haga).
|Forfatter=
Førstelagmann Odd Jarl Pedersen. Lagdommer Reidar Vigen. Lagdommer Fritz Borgenholt
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§197  Tvistemålsloven (1915) §197], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§180 §180]
}}
    
Saken gjelder spørsmålet om en mangel- og feilrapport er fremlagt i saken i strid med tvistemålsloven §197. 

Ved stevning av 27. september 1999 har Diabuss AS reist sak mot Gjerdrum Turbil ANS med krav om å heve kjøpet av en buss som ble kjøpt av Gjerdrum Turbil ANS ved kjøpekontrakt av 31. mars 1998, samt at Gjerdrum Turbil ANS skulle tilbakebetale den del av kjøpesummen som var mottatt og betale erstatning for utbedring av mangler kjøperen måtte utbedre for å nyttiggjøre seg bussen. 

Som bilag til stevningen ble det bl.a fremlagt en mangel- og feilrapport vedrørende bussen fra ingeniør Tore Hekneby, datert 29. juli 1999. 

I tilsvaret har Gjerdrum Turbil ANS anført at rapporten fra ingeniør Hekneby er en utenrettslig erklæring avgitt i anledning saken og bedt om at denne blir tatt ut av sakens dokumenter og returnert til saksøkeren, jf tvistemålsloven §197. Dette standpunkt ble utdypet i prosesskrift av 23. desember 1999, der det ble uttrykt at erklæringen er innhentet nettopp i den hensikt å bruke den som bevis for påståtte mangler i tvistesaken, og at det derfor kan herske liten tvil om at den nettopp er innhentet i anledning saken. Avgjørelsen inntatt i [[Rt-1971-767]] dreier seg om en helt annen situasjon. 

Diabuss AS har i prosesskrift av 30. november 1999 gjort gjeldende at rapporten ikke er en utenrettslig erklæring som er avgitt i anledning saken og at den ikke rammes av tvistemålsloven §197 idet det her dreier seg om korrespondanse mellom en av partene og en sakkyndig, jf [[Rt-1971-767]] og Tore Scheis kommentar til tvistemålsloven bind 2, 1990 utgave, side 36 

Nedre Romerike herredsrett har den 6. januar 2000 besluttet at rapporten ikke skal tas ut av saken etter tvistemålsloven §197. 

Gjerdrum Turbil ANS har i rett tid påkjært belsutningen til Eidsivating lagmannsrett og Diabuss AS har tatt til motmæle. 

Gjerdrum Turbil ANS har anført at beslutningen bygger på uriktig bevisbedømmelse og feil lovanvendelse. Stevningen ble tatt ut ca 2 måneder etter at rapporten er avgitt. Imidlertid ble rapporten ikke forelagt Gjerdrum Turbil ANS før stevningen ble mottatt, dette til tross for at det hadde foregått en dialog mellom partene i lang tid med sikte på å komme frem til en minnelig løsning. Det er derfor etter den kjærende parts syn åpenbart at formålet med rapporten har vært å tjene som bevis i rettssaken mellom partene. Herredsrettens henvisning til Tore Schei, tvistemålsloven Bind II side 664 er derfor ikke dekkende. Derimot vises det til [[Rt-1972-831]] som legger til grunn at tvistemålloven §197 også rammer forklaringer m.v. som er innhentet på et tidligere tidspunkt særskilt med sikte på å kunne brukes i et planlagt søksmål, og at det er det som har vært hensikten med ingeniør Tore Heknebys erklæring. Gjerdrum Turbil ANS har nedlagt slik påstand: 

1. Rapport av 29. juli 1999 avgitt av ing. Tore Hekneby tas ut av sakens dokumenter i sak nr. A 1371/99 ved Nedre Romerike herredsrett. 

2. Den kjærende part tilkjennes saksomkostningene ved kjæremålet. 

Diabuss AS har gjort gjeldende at Nedre Romerike herredretts beslutning av 6. januar 2000 er riktig. 

Det anføres at rapporten rent faktisk er blitt benyttet i den hensikt å oppnå en minnelig ordning med Gjerdrum Turbil ANS. Det vises til brev av 17. august 1999 fra advokat Haga til advokat Huser, der ing. Heknebys rapport fremheves som dokumentasjon for Diabuss ASs standpunkt, nemlig kravet om at kjøpet må heves. Dette forliksforsøket ble gjort 17. august 1999, mer enn en måned før stevning ble tatt ut i saken. 

Diabuss AS har nedlagt slik påstand: 

1. Romerike herredsretts beslutning i sak A 1371/99 av 6. januar 2000 stadfestes. 

2. Gjerdrum Turbil ANS pålegges å dekke saksomkostningene for Diabuss AS for dette kjæremålet, disse utgjør kr 2.100,-. 

Lagmannsretten bemerker at det dreier seg om en sakkyndig erklæring som er utarbeidet før saksanlegget. Erklæringen er datert 29 juli 1999, og stevningen er tatt ut 27 september 1999. Spørsmålet blir derfor om erklæringen likevel kan sies å være innhentet i anledning rettssaken. I følge [[Rt-1971-767]] kan korrespondanse mellom en part og tredjemann om tvisten før det er reist sak, normalt kunne legges frem. Slik korrespondanse kan også legges frem selv om parten har søksmål i tankene som en mulighet dersom korrespondansen har et klart formål ut over å skulle tjene som bevis i rettssaken. Det kan for eksempel være at parten har behov for selv å få relevant kunnskap til bruk i overveielsene om sak skal reises, eller til bruk i minnelige forhandlinger med motparten. 

Lagmannsretten er kommet til at erklæringen i denne sak må sies å ha hatt klare formål ut over å skulle fremlegges som bevis. På det tidspunkt da erklæringen ble innhentet, foregikk det fortsatt korespondanse mellom partene med sikte på en utenrettslig løsning. Erklæringen finnes derfor ha hatt et klart formål å skaffe parten argumentasjon i disse forhandlinger. At den også inneholdt opplysninger som ville være egnet til å tjene som bevis i en eventuell rettssak, er derfor ikke avgjørende. 

Herredsrettens beslutning vil etter dette bli stadfestet. 

Kjærmotparten har krevet saksomkostninger. Kravet tas til følge, jf tvistemålsloven §180 første ledd. Saksomkostningene settes til kr 2.100. 

Kjennelsen er enstemmig. 

Slutning: 

1. Herredsrettens beslutning stadfestes. 

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Gjerdrum Turbil ANS til Diabuss AS 2.100 - totusenetthundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse. 

[[Kategori:Lagmannsretter]]