Vis kilden til LF-1995-655



{{Lagmannsretter
|Instans=

Frostating lagmannsrett - Kjennelse
|Dato=
1996-01-15
|Publisert=
LF-1995-00655
|Sammendrag=

|Stikkord=
Saksomkostninger, Jordskifte
|Saksgang=
Sør-Trøndelag jordskifterett nr. 33/1988 - Frostating lagmannsrett LF-1995-00655 K.
|Parter=
Kjærende part: Hans Nordløkken, Singsås (Prosessfullmektig: Advokat Ivar Chr. Andersskog, Trondheim). Motpart: Svein O. Buseth, Singsås (Prosessfullmektig: Advokat Knut Røstum, Trondheim).
|Forfatter=
Lagdommer Nina Mår Tapper, lagdommer Sverre Erik Jebens, lagdommer Ole Johan Lund
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§172  Tvistemålsloven (1915) §172], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§174 §174], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§176 §176], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§181 §181], [https://lovdata.no/lov/1979-12-21-77/§76  Jordskifteloven (1979) §76], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§180 §180], [https://lovdata.no/lov/1979-12-21-77/§36 §36], [https://lovdata.no/lov/1979-12-21-77/§37 §37], [https://lovdata.no/lov/1979-12-21-77/§38 §38], [https://lovdata.no/lov/1979-12-21-77/  Jordskifteloven (1979)]
}}
            
Saken gjelder saksomkostninger. 

Som eier av gnr. 282 bnr. 7 i Midtre Gauldal, fremsatte Svein O. Buseth den 7. september 1988 krav om grensegang for jordskifteretten i Sør-Trøndelag mot Hans Nordløkken, eier av gnr. 281 bnr. 1 i Midtre Gauldal for å få avklart grensene for "Nyløkkja". 

For jordskifteretten nedla Svein O. Buseth slik påstand: 

"Svein O. Buseth er eier av slåtteteigen "Nyløkkja". 

Hans Nordløkken nedla slik påstand: 

"1. Hans Nordløkken er eier av slåtteteigen "Nyløkkja". 

2. Hvis Svein O. Buseth innehar slåtteretten innenfor "Nyløkkjas" grense, kreves slåtteretten avløst i h.h.t. jordskifteloven §36, §37, §38 mot et beløp fastsatt av retten. 

3. Hans Nordløkken tilkjennes sakens omkostninger." 

Etter muntlig forhandling avsa jordskifteretten den 2. oktober 1995 dom i saken med slik slutning: 

"1. Hans Nordløkken er grunneier i "Nyløkkja". 

2. Svein O. Buseth er eier av slåtten i "Nyløkkja". 

3. Saksomkostninger tilkjennes ikke." 

Jordskifteretten fattet deretter samme dag vedtak med slik slutning: 

"Gnr. 282 bnr. 7 sin slåtterett i "Nyløkkja" på gnr. 281 bnr. 1 avløses ved at eierne av gnr. 281 bnr.1 betaler kroner 1.000 - kronertusen - til eieren av gnr. 282 bnr. 7. 

Beløpet forfaller til betaling 14 - fjorten - dager etter at saken er rettskraftig." 

Jordskifteretten uttalte samtidig følgende hva angikk jordskiftekostnadene: 

"Kostnadene er etter rettens skjønn, jfr jordskifteloven kap. 8, ilagt eieren av gnr. 281/1, Hans Nordløkken. Etter rettens oppfatning ligger nytten ved jordskiftesaken i at slåtteretten er avløst. Gevinsten ved dette er det eieren av gnr. 281/1 som har." 

Hans Nordløkken har påkjært jordskifterettens saksomkostningsavgjørelse til Frostating lagmannsrett. Svein O. Buseth har tatt til motmæle. 

Hans Nordløkken har i det vesentlige anført: 

Hans Nordløkken har fått medhold i sin prinsipale påstand om at han har eiendomsrett. Han har dessuten fått medhold i sin subsidiære påstand, avløsning av slåtteretten så fremt Buseth hadde slik rett. Etter dette må Buseth dekke Nordløkkens omkostninger i saken, jf tvistemålsloven §176. 

Subsidiært må Buseth dekke Nordløkkens omkostninger etter rettens skjønn, jf tvistemålsloven §174 annet ledd. Atter subsidiært påberopes at det ikke kan være riktig at Nordløkken alene skal dekke jordskiftekostnadene når han har fått fullt medhold i sitt krav om avløsning av slåtteretten mot vederlag. 

Hans Nordløkken har nedlagt slik påstand: 

1. Svein Buseth dømmes til å betale sakens omkostninger, stort kr 25.970,-, samt dekke jordskifterettens omkostninger, stort kr 4.323,-. 

Subsidiært: 

2. Svein Buseth dømmes til å dekke saksomkostninger fastsatt etter rettens skjønn. 

Atter subsidiært: 

3. Svein Buseth dømmes til å dekke jordskifterettens omkostninger. 

Svein O. Buseth har i det vesentlige anført: 

Lagmannsrettens kompetanse i kjæremålet er knyttet til spørsmål om jordskifterettens omkostningsavgjørelse er i strid med loven, jf tvistemålsloven §181 annet ledd. 

Jordskifteretten begrunner omkostningsavgjørelsen med at saken har vært uklar. Dette innebærer at retten har vært i tvil om resultatet. Det er ikke nærmere angitt om jordskifterettens tvil knytter seg til den faktiske bevisbedømmelsen eller en rettslig vurdering av saken. I dette tilfelle er det imidlertid uten betydning. Det vises til at slik saken er beskrevet i premissene må også den rettslige bedømmelsen ha fremstått som tvilsom for retten. 

Det fremgår av tvistemålsloven §172 annet ledd at retten kan gjøre unntak fra hovedregelen om omkostningsdekning. Når det først foreligger tvil kan dette skjønnet ikke overprøves ved et kjæremål. 

Svein O. Buseth har nedlagt slik påstand: 

1. Kjæremålet forkastes. 

2. Kjæremotparten tilkjennes sakens omkostninger. 

Lagmannsretten har kommet til at jordskifterettens saksomkostningsavgjørelse må bli å oppheve og bemerker: 

Saken gjelder et kjæremål over jordskifterettens saksomkostningsavgjørelse og plassering av jordskiftekostnadene. Lagmannsretten kan bare prøve om saksomkostningsspørmålet er avgjort i strid med loven, herunder om jordskifteretten har begått saksbehandlingsfeil. Det vises til tvistemålsloven §181 annet ledd, jf [[Rt-1988-481]]. 

En forutsetning for prøvelsesretten er at den underordnede retts begrunnelse for avgjørelsen er tilstrekkelig til at lagmannsretten kan se om lovens omkostningsregler er riktig anvendt. Lagmannsretten finner at jordskifterettens begrunnelse i dette tilfelle er så vidt ufullstendig og selvmotsigende at en slik prøvelse ikke er mulig. 

Om saksomkostningsspørsmålet uttaler retten: 

"Ingen av partene har etter dette fått medhold i sine påstander. Saken har vært så vidt uklar at det har vært rimelig grunn både for saksøker og saksøkte til å få den prøvd. På dette grunnlag mener jordskifteretten at partene bør dekke hver sine saksomkostninger." 

Jordskifteretten synes ikke fullstendig å ha gjort seg opp en oppfatning av om saken er dels vunnet eller dels tapt, jf tvistemålsloven §174 eller om den ene part har tapt saken fullstendig, jf tvistemålsloven §172. Jordskifterettens innledende beskrivelse av avgjørelsen under saksomkostningene skulle tilsi at det var tvistemålsloven §174 som var anvendt. Unntaksbestemmelsen i tvistemålsloven §172 annet ledd er imidlertid anvendt for å pålegge hver av partene sine saksomkostninger. Hvor det fremstår som uklart hvilken bestemmelse som er brukt må det fremstå som et minstekrav at jordskifteretten angir hvilken bestemmelse retten tar utgangspunkt i ved vurderingen av saksomkostningsspørsmålet. 

Etter dette blir jordskifterettens saksomkostningsavgjørelse å oppheve, og omkostningsspørsmålet hjemvises til ny behandling for jordskifteretten. 

Hans Nordløkken har nedlagt påstand om at lagmannsretten skal avsi ny realitetsavgjørelse i saksomkostningsspørsmålet. Det har lagmannsretten imidlertid ikke kompetanse til. Det vises til [[Rt-1988-454]] og til Tore Schei, Kommentarer til tvistemålsloven bind I side 390 hvorfra siteres: 

"Kjæremålsretten kan ikke i særskilt kjæremålssak over underinstansens saksomkostningsavgjørelse avgjøre om saksomkostninger skal ilegges for underinstansen og fastsette omkostningsbeløpet for denne. Kjæremålsretten må nøye seg med å oppheve og hjemvise til avgjørelse." 

Hans Nordløkken har også påkjært jordskifterettens avgjørelse hva angår plasseringen av jordskiftekostnadene. Kostnadene er imidlertid fastsatt i overensstemmelse med jordskifteloven §76, etter nytten av skiftet. Skjønnet mht. om jordskiftekostnadene burde vært delt på en annen måte kan lagmannsretten ikke prøve. Det vises til tvistemålsloven §181 annet ledd, jf jordskifteloven §76. 

Denne delen av kjæremålet blir derfor å forkaste. 

Kjæremålet over saksomkostningsavgjørelsen er dels vunnet og dels tapt. Det vises til at kjæremålet hva angår saksomkostningene tas til følge og til at kjæremålet over jordskiftekostnadene forkastes. Under henvisning til tvistemålsloven §180 annet ledd jf §174 første ledd bærer hver av partene sine saksomkostninger for lagmannsretten. 

Kjennelsen er enstemmig. 

Slutning: 

1. Punkt 3 i jordskifterettens domslutning oppheves og saksomkostningsspørsmålet hjemvises til ny behandling for jordskifteretten. 

2. Kjæremålet over jordskifterettens fastsettelse av jordskiftekostnadene forkastes. 

3. Hver part bærer sine saksomkostninger for lagmannsretten. 

[[Kategori:Lagmannsretter]]