Vis kilden til LF-1996-16



{{Lagmannsretter
|Instans=

Frostating lagmannsrett - Kjennelse
|Dato=
1996-03-13
|Publisert=
LF-1996-00016
|Sammendrag=

|Stikkord=
Sivilprosess, Anke, Retting av påstand, Forliksrådet
|Saksgang=
Sunnmøre herredsrett Nr. 95-01173 A - Frostating lagmannsrett LF-1996-00167 K.
|Parter=
Kjærende part: Torill Slettedal (Prosessfullmektig: Advokat Ingvar H. Seth, Ålesund). Motpart: Den Norske Bank AS v/styrets formann, Bergen (Prosessfullmektig: Advokat Ivar Hostad, v/advokatfullmektig Gerd Fagerli, Bergen).
|Forfatter=
Lagdommer Gunnar Greger Hagen, lagdommer Ole Johan Lund, lagdommer Ivar Oftedahl
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§300  Tvistemålsloven (1915) §300], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§301 §301], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§97 §97], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§172 §172], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§176 §176], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§179 §179], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§180 §180], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§60 §60], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/  Tvistemålsloven (1915)]
}}
           
Saken gjelder kjæremål over herredsrettens beslutning om å fremme anke over dom i forliksrådet til tross for opprinnelig mangel vedrørende påstanden. 

Bergen forliksråd avsa 14. september 1995 dom i sak reist av Torill Slettedal (Slettedal) mot Den Norske Bank AS (banken), hvoretter banken plikter å betale til Slettedal kr 182.716,49 med tillegg av renter og saksomkostninger. 

Dommen hadde sin bakgrunn i at banken hadde foretatt motregning i Slettedals innestående på høyrentekonto. 25. september 1995 henviste Ålesund forliksråd en sak reist av banken mot Slettedal vedrørende et krav basert på gjeldsbrev, rest kr 391.469,10 med tillegg av renter og omkostninger, til retten. 

Banken uttok stevning mot Slettedal for Sunnmøre herredsrett 14. november 1995. Det ble anført at saken gjaldt personlig gjeldsansvar - motregning, og innledningsvis ble opplyst at stevningen "er en anke over Bergen forliksråds dom...". Saken ble krevet kumulert med den saken som Ålesund forliksråd hadde henvist til retten, og det ble dokumentert at Slettedal, for det tilfelle at banken skulle ønske å gå videre med sakene, fant det praktisk å "få brakt begge tvistesakene inn for Sunnmøre herredsrett og forent til felles behandling der." I stevningen ble videre redegjort for sakens bakgrunn og for det rettslige grunnlag for henholdsvis hovedkravet basert på gjeldsbrev og motregningen. Det ble opplyst at bankens krav egentlig inkl. renter pr 30. desember 1990 var kr 582.338,- fratrukket innestående på Slettedals konto 27. februar 1991, som banken motregnet i, kr 182.716,- kr 399.622,- Det ble allikevel opprettholdt en noe lavere hovedstol, fordi denne var lagt til grunn tidligere. Det ble nedlagt slik påstand: 

"1. Torill Slettedal dømmes til å betale kr 391.469,-, med tillegg av 15% rente fra 27. februar 1991 og frem til 01. januar 1994 og 12% rente fra 01. januar 1994 og frem til betaling skjer. 

2. Den Norske Bank AS tilkjennes sakens omkostninger." 

I Slettedals tilsvar ble bekreftet at hun i utgangspunktet var enig i at de to forhold som stevningen omhandlet var vevd sammen på en slik måte at det var praktisk å behandle begge forhold samtidig for den samme domstol. Det ble imidlertid gjort gjeldende at påstanden var utformet slik at forliksrådets dom ikke formelt kunne anses som påanket og at denne nå er å betrakte som rettskraftig. Det ble nedlagt påstand om frifinnelse og tilkjenning av saksomkostninger. 

I et senere prosesskrift anførte banken at anken fremgikk av stevningen og at den inkurie at anken over forliksrådsdommen ikke uttrykkelig var kommet med i påstanden, var en feil som kunne rettes etter tvistemålsloven §301 jf §97. Påstanden ble endret slik at det prinsipalt kom inn et nytt punkt 

"1. Den Norske Bank AS frifinnes hva gjelder i sak nr 95-01074 ved Bergen forliksråd." mens stevningens påstand punkt 1 ble stående uendret som et nytt punkt 2. 

Sunnmøre herredsrett la til grunn at det dreide seg om en uforsettlig feil ved stevningens påstand, som kunne rettes, og traff den 30. januar 1996 beslutning om å fremme saken. Omkostningsspørsmålet ble utsatt til avslutning av hovedsaken. 

Torill Slettedal har i rett tid påkjært beslutningen og i det vesentlige anført: 

En forliksrådsdom påankes gjennom stevning og reglene i tvistemålsloven kap. 22 og 23 kommer til anvendelse. Etter tvistemålsloven §300 nr 3 skal en stevning inneholde påstanden. Denne kan senere endres i medhold av §60. Dersom den absolutte prosessforutsetning - nedleggelse av påstand - ikke er oppfylt, skal saken avvises jf Jo Hov, Rettergang i sivile saker, 2. utgave 1994 78. 

Når det i utgangspunktet ikke er nedlagt en påstand, kan det ikke være anledning til å foreta retting av påstanden. En eventuell adgang til retting av påstanden i et tilfelle som det foreliggende må i alle fall benyttes før ankefristen er ute. 

Det kan ikke være treffende å karakterisere feilen som uforsettlig. 

Torill Slettedal har nedlagt slik påstand: 

"1. Den Norske Bank AS anke over dom i Bergen forliksråd i sak nr. 95-01074 avvises. 

2. Torill Slettedal tilkjennes saksomkostninger med kr 9.000,- for herredsretten og kr 3.000,- for lagmannsretten. I tillegg kommer det gebyr som påløper til lagmannsretten." 

Den Norske Bank har tatt til motmæle og i det vesentlige anført: 

Det er anledning til å rette påstand i stevning, jf tvistemålsloven §301 jf §97. Etter den retting som er foretatt av stevningen oppfyller denne klart vilkårene i §300 nr 1-4. 

En påstand kan både rettes, suppleres og endres, jf Jo Hov 381. Høyesteretts standpunkt i [[Rt-1974-703]] tilsier utvidet adgang til å benytte tvistemålsloven §97 i et tilfelle der det går klart frem av stevningen hva som var meningen med denne. 

I den aktuelle saken fremgår det videre indirekte av påstandsbeløpet i stevningen at det delvis dreier seg om en anke. Det vises til forklaringen om at hovedstol fremkommer ved at motregningsbeløpet er fratrukket bankens i utgangspunktet høyere krav. Den opprinnelige påstand relaterer seg således til forliksrådets dom. 

 [[Rt-1986-253]] påberopes til støtte for bankens synspunkt. Der ble et brev akseptert i et tilfelle der loven krevet stevning innen en viss frist. 

Er det først adgang til retting, får rettingen den virkning at feilen ikke regnes som begått, jf [[Rt-1984-391]] og Tore Schei, Tvistemålsloven med kommentarer I 226 note 4. Reelle hensyn kan ikke tale mot at retting i denne saken skal ha tilbakevirkende kraft. Motparten har ikke på noe tidspunkt misforstått meningen med stevningen. 

For øvrig vises til herredsrettens beslutning. 

Den Norske Bank AS har nedlagt slik påstand: 

"1. Den Norske Bank ASs anke over dom i Bergen forliksråds sak nr 95-01074, fremmes. 

2. Den Norske Bank tilkjennes saksomkostninger med kr 5.000,- for herredsretten og kr 2.000,- for lagmannsretten." 

Lagmannsretten vil bemerke: 

Lagmannsretten er kommet til at herredsrettens beslutning om å fremme saken blir å stadfeste og kan i det alt vesentlige slutte seg til den begrunnelse som herredsretten har gitt. 

Banken har i stevningen klart redegjort for hvilke to saker saksanlegget omfatter, for øvrig i samsvar med Slettedals oppfordring. Banken har i stevningen videre forklart hvilket resonnement omkring de to saker som førte frem til kravet i påstanden. Det er ikke uenighet om at den opprinnelige påstand var uheldig, men det må legges til grunn at det dreier seg om en uforsettlig feil. 

I alle fall i et tilfelle som det foreliggende, der motparten gjennom stevningen innenfor den aktuelle frist får full oversikt over hvilke krav som ønskes behandlet og med hvilket beløpsmessig sluttresultat, ville det fremstå som lite rimelig å avskjære adgang til retting med den følge at forliksrådets dom måtte regnes som rettskraftig. Lagmannsretten viser i denne sammenheng til Høyesteretts dom i [[Rt-1986-253]] på side 257-258 om rimelighetsbetraktninger i et tilfelle som gjaldt den tidligere odelsprosess, som var strengt formbundet. 

Hva angår saksomkostninger kan ikke lagmannsretten se noen grunn til at avgjørelsen bør utsettes til den dom eller kjennelse som avslutter hele saken, jf tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum. 

Slettedals kjæremål har vært forgjeves, og hun plikter etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd å dekke bankens saksomkostninger for behandlingen i lagmannsrett. Banken har i denne sammenheng krevet tilkjent kr 2.000,-, som legges til grunn som et nødvendig beløp, jf tvistemålsloven §176. 

Saksomkostningene for herredsretten avgjøres etter tvistemålsloven §180 annet ledd jf §172. Slettedal tapte saken fullstendig for herredsretten og skulle i utgangspunktet pålegges plikt til å betale bankens omkostninger etter §172 første ledd. Idet banken skapte grunnlaget for den aktuelle tvist ved å inngi en stevning med uryddig påstand, tilkjennes ikke saksomkostninger for herredsretten, jf §172 annet ledd. 

Kjennelsen er enstemmig. 

Slutning: 

1. Herredsrettens beslutning punkt 1 stadfestes. 

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke for herredsretten. 

3. Torill Slettedal betaler til Den Norske Bank AS saksomkostninger for lagmannsrett med 2.000 - totusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse. 

[[Kategori:Lagmannsretter]]