Vis kilden til LF-2002-687



{{Lagmannsretter
|Instans=

Frostating lagmannsrett - Kjennelse
|Dato=
2002-07-29
|Publisert=
LF-2002-00687
|Sammendrag=

|Stikkord=
Sivilprosess, Saksomkostninger
|Saksgang=
Nordmøre tingrett 00577-01 B - Frostating lagmannsrett LF-2002-00687 K
|Parter=
Kjærende part: Hoel Vassverk AL v/styrets formann, Bådalen (Prosessfullmektig: Advokat Bjørn Ketil Myrset, Molde). Motpart: Averøy kommune v/ordføreren, Averøy (Prosessfullmektig: Advokatfirmaet Larhammer & Aarseth ANS v/advokat Odd Larhammer, Molde).
|Forfatter=
Lagdommer Mats Stensrud. Lagdommer Gunnar Greger Hagen. Lagdommer Arve Rosvold Alver
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§176  Tvistemålsloven (1915) §176], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§181 §181], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§175 §175], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§179 §179], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§180 §180], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§93 §93], [https://lovdata.no/lov/1917-06-01-1/§43  Skjønnsprosessloven (1917) §43], [https://lovdata.no/lov/1961-06-16-15/§10  Fylkeskommuneloven (1961)5-§10], [https://lovdata.no/lov/1961-06-16-15/§14  Fylkeskommuneloven (1961)5-§14], [https://lovdata.no/lov/1961-06-16-15/§15  Fylkeskommuneloven (1961)5-§15], [https://lovdata.no/lov/1961-06-16-15/§16  Fylkeskommuneloven (1961)5-§16], [https://lovdata.no/lov/1961-06-16-15/§18  Fylkeskommuneloven (1961)5-§18], [https://lovdata.no/lov/1961-06-16-15/§9  Fylkeskommuneloven (1961)5-§9], [https://lovdata.no/lov/1976-12-17-100/§3  Forsinkelsesrenteloven (1976) §3], [https://lovdata.no/lov/2000-11-24-82/§6  Vannressursloven (2000) §6]
}}
                 
Kjæremålet gjelder saksomkostningsavgjørelse. 

På vegne av Hoel Vassverk AL uttok advokat Bjørn Ketil Myrset skjønnsbegjæring til Nordmøre herredsrett 25. juli 2001. Saksøkt var Averøy kommune, senere representert ved advokat Odd Larhammer. 

Skjønnsbegjæringen innledes slik: 

«Jeg er noe usikker på hvorvidt det er mest hensiktsmessig å behandle saken som ordinær sivil sak ved herredsretten eller som skjønnssak, men er kommet til at en skjønnsrett vil være det mest hensiktsmessige. 

Hjemmel til å begjære skjønn i saken finnes i vannresurslovens §6 jf. grannelovens §18 jf. §9, §10, §14, §15 og §16. Dessuten vises til bilag 39 overenskomst mellom partene av 1968. 

Averøy kommune og Hoel Vassverk anses som naboer i relasjon til granneloven all den stund de har overtatt vannrettene henholdsvis Folland på den ene side og Hoel og Bae på den annen.» 

Hoel Vassverk AL nedla påstand om fremme av skjønnet og saksomkostninger. 

I tilsvar reiste kommunen tvil om de påberopte lovbestemmelsene og overenskomsten ga grunnlag for å begjære skjønn, videre tvil om at søksmål/skjønnskrav kunne fremmes overfor kommunen og om Hoel Vassverk AL hadde tilstrekkelig rettslig interesse. I et senere prosesskrift ble det nedlagt påstand om avvisning av skjønnsbegjæringen og saksomkostninger. 

Nordmøre tingrett holdt 7. juni 2002 saksforberedende møte for behandling av avvisningsspørsmålet, og avsa 14. juni 2002 kjennelse med slik slutning: 

«1. Skjønnet avvises. 

2. Hoel Vassverk AL v/styrets formann tilpliktes å betale kr 36.220,40 i saksomkostninger til Averøy kommune ved adv. Odd Larhammer innen 2 uker fra avgjørelsens forkynnelse.» 

Hoel Vassverk AL har påkjært omkostningsavgjørelsen til Frostating lagmannsrett. 

Det anføres at avgjørelsen er i strid med loven, idet bare nødvendige utgifter i anledning saken kan kreves dekket. Tingretten behandlet bare spørsmålet om avvisning - et begrenset og oversiktlig tema. 

Kommunen har åpenbart krevet omkostninger for alt sitt arbeid, herunder gjennomgang av samtlige bilag med historikken og faktisk bakgrunn. Dette var helt unødvendig å gjøre før retten tok stilling til om skjønnet skulle fremmes eller ikke. Nå er saken brakt inn for tingretten med stevning med de samme bilag og den samme historikk. Først når den nye saken er avgjort, må det tas stilling til dekning av kommunens kostnader. 

Averøy kommune har forårsaket mer advokatarbeid, fordi den ikke har redegjort for hvorfor den mener seg berettiget til å lede vannet bort fra vassverkets område. Kommunen burde frivillig medvirket til skjønn. 

Dersom vassverket vinner frem i hovedsaken, skal kommunen betale for det vannet den tar. 

Kommunens nødvendige saksomkostninger bør nedsettes til det halve og vassverket har nedlagt slik påstand: 

«Hoel Vassverk AL v/styrets formann tilpliktes å betale et saksomkostningsbeløp til Averøy kommune fastsatt etter rettens skjønn vesentlig redusert i forhold til tingrettens kjennelse.» 

Averøy kommune anfører at den må få tilkjent erstatning, også for arbeidet med å vurdere og kommentere de forhold som lå til grunn for at skjønn var begjært. 

For kommunen var det en alvorlig sak hvis uttak av vann ikke skulle være sikret i den avtale som ble inngått 5. august 1987 med grunneierne på Folland. Både av denne grunn og for å få klarhet i hva vassverket egentlig ønsket å oppnå, var det nødvendig å gjennomgå skjønnsbegjæringen og de mange bilag. 

Allerede i tilsvaret uttalte kommunen at spørsmålene i skjønnsbegjæringen burde vært tatt opp direkte med grunneierne på Folland. Samtidig bestred kommunen at de oppgitte lovbestemmelsene i overenskomsten fra 1968 ga hjemmel for skjønn. 

Det var også kommunen som ba om at avvisningsspørsmålet ble avgjort under saksforberedelsen. Skjønnsbegjæringen ble ikke trukket og tingretten avholdt derfor et saksforberedende rettsmøte. 

I arbeidsoppgaven til tingretten redegjorde advokat Larhammer nærmere for salærkravet. Tingrettens skjønnsmessige avgjørelse av omkostningene kan ikke lagmannsretten overprøve. Opphevelse kan bare skje hvis omkostningsavgjørelsen er klart uforsvarlig, og kommunen har nedlagt slik påstand: 

«1. Kjæremålet forkastes. 

2. Hoel Vassverk AL tilpliktes å betale saksomkostninger til Averøy kommune for lagmannsretten med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forkynnelse av kjennelsen og til betaling skjer.» 

Lagmannsretten bemerker: 

Tingretten som skjønnsrett har konkludert med at skjønnet avvises. Lagmannsretten antar at det korrekte hadde vært å nekte skjønnet fremmet, men dette har ikke betydning for omkostningsavgjørelsen. 

Tingretten har truffet sin avgjørelse under henvisning til skjønnsprosessloven §43 som viser til bestemmelsene i tvistemålsloven kapittel 13. Etter tvistemålsloven §181 annet ledd kan omkostningsavgjørelser påkjæres, men kjæremålsretten kan bare vurdere om avgjørelser er «i strid med loven». 

Vassverket har ikke bestridt utgangspunktet, nemlig at det skal betale saksomkostninger for tingretten til kommunen etter tvistemålsloven §175 første ledd. Tvisten gjelder om kommunens omkostninger var «nødvendige for at faa saken betryggende utført», jf. §176 første ledd. Kommunens kostnader fremgår av arbeidsoppgaven: 

«Utgifter: Egen bil kr 450,00 Diett kr 240,00 Kopiering (utdraget i lagmannsrettssaken samt juridisk utdrag) kr 520,00 kr 1.210,00Salær: kr 28.000,00 kr 29.210,00+ 24 % mva. kr  7.010,40 Sum kr 36.220,40» 

Retten har kort bemerket at den fant omkostningene nødvendige. I brev til tingretten, sendt etter avsigelse av kjennelse, har vassverket anført at kravet er altfor høyt, at det ikke kunne ta så langt tid å gjøre seg opp en mening om det var hjemmel for skjønn og at kommunen ikke kunne medta annet arbeid med saken enn det som dreide seg om avvisning. 

For den nærmere vurdering viser lagmannsretten til uttalelser i Tore Schei «Tvistemålsloven» bind I (annen utgave) side 613: 

«Kjæremålsretten kan prøve om utmålingen av saksomkostningene er i strid med §176, jf. [[Rt-1982-1838]]. Selve den skjønnsmessige vurdering av hvilke utgifter som har vært nødvendige, rimeligheten av prosessfullmektigens salær, og i hele de skjønnsmessige elementer ved utmålingen, kan derimot ikke overprøves. Men skjønnet kan tilsidesettes hvis det er klart uforsvarlig....» 

Det er samme sted vist til en rekke avgjørelser i rettspraksis. 

På den ene side viser lagmannsretten til at det tok uforholdsmessig lang tid fra skjønnsbegjæringen 25. juli 2001 til retten behandlet spørsmålet om avvisning/fremme av skjønnet i juni 2002. Kommunen kan imidlertid ikke klandres for dette. Allerede i tilsvaret til skjønnsbegjæringen ble det reist innvendinger mot fremme av skjønnssaken. Disse ble gjentatt senere, og det var også kommunen som i prosesskrift 19. desember 2001 ba om særskilt avgjørelse «før saksbehandlingen gaar videre», jf. tvistemålsloven §93 første ledd. 

Vassverket var selv i tvil om skjønn var riktig prosessform, jf. sitatet ovenfor fra skjønnsbegjæringen. Skjønnsbegjæringen var med sine 50 bilag meget omfattende. Etter omstendighetene var det ikke uforsvarlig av kommunens prosessfullmektig å sette seg inn i saken - historikken og den øvrige faktiske bakgrunn. Vassverket hadde selv, ut fra sin tvil, all foranledning til å avklare prosessformen før den la opp til et for begge parter detaljert arbeid med realiteten i saken. 

Lagmannsretten er etter dette kommet til at kommunen ikke har opptrådt i strid med loven ved å inkludere prosessfullmektigens samlede arbeid i omkostningsoppgaven for tingretten. Ut fra dette anses heller ikke beløpets størrelse - selv om det har blitt høyt - å være uforsvarlig, dvs. å ligge utenfor det skjønn som tillå tingretten. Det er uvisst hva som blir resultatet av det sivile søksmål som angivelig er reist, og det er ikke anledning til å utsette omkostningsavgjørelsen etter tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum, da selve skjønnssaken er avsluttet. 

Kjæremålet forkastes. 

Etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd må vassverket betale saksomkostninger til kommunen for lagmannsretten. Det er ikke inngitt oppgave, og omkostningene fastsettes skjønnsmessig til kr 2.480, i sin helhet salær inkludert merverdiavgift for prosessfullmektig. I samsvar med påstanden påløper eventuelt renter etter forsinkelsesrenteloven §3 første ledd. 

Kjennelsen er enstemmig. 

Slutning: 

1. Kjæremålet forkastes. 

2. Innen 2 - to - uker fra forkynnelse av lagmannsrettens kjennelse betaler Hoel Vassverk AL til Averøy kommune saksomkostninger for lagmannsretten med 2.480 - totusenfirehundreogåtti - kroner. Ved forsinket betaling erlegges rente etter forsinkelsesrenteloven §3 første ledd, for tiden 12% p.a. 

[[Kategori:Lagmannsretter]]