Vis kilden til LG-1995-235



{{Lagmannsretter
|Instans=

Gulating lagmannsrett - Kjennelse
|Dato=
1995-03-17
|Publisert=
LG-1995-00235
|Sammendrag=

|Stikkord=
Arbeidsforhold
|Saksgang=
Bergen byrett Nr. 94-01902 A/02 - Gulating lagmannsrett LG-1995-00235 K. Kjæremålet avvist i Høyesterett, se HR-1995-00286 K (se også Rt-1995-920).
|Parter=
KJÆRENDE PART: A (Prosessfullmektig: Advokat Ragnar Morken, Paradis). KJÆREMOTPART: Christiania Bank og Kreditkasse (Prosessfullmektig: Advokat Terje Larsen, Oslo).
|Forfatter=
Lagdommer Trovåg, Lagdommer Jacobsen, Lagdommer Selvik
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1977-02-04-4/§58  Arbeidsmiljøloven (1977) §58], [https://lovdata.no/lov/1977-02-04-4/  Arbeidsmiljøloven (1977)], [https://lovdata.no/lov/1977-02-04-4/§58A §58A], [https://lovdata.no/lov/1977-02-04-4/§61 §61], [https://lovdata.no/lov/1992-06-26-86/§15-2  Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §15-2]
}}
       
Saken gjelder om arbeidsmiljøloven prosessuelle regler skal anvendes, og midlertidig forføyning om rett til å stå i stilling. 

A (heretter A) har reist sak for Bergen byrett mot Christiania Bank og Kreditkasse v/styrets formann (heretter benevnt banken eller CBK) og krevet dom for at oppsigelsen av ham skal kjennes ugyldig. Det er krevet midlertidig avgjørelse for at A har rett til å stå i stillingen til rettskraftig avgjørelse foreligger. 

Bergen byrett avsa 7. juni 1995 kjennelse med slik slutning: 

"I hovedsøksmålet: 

Saken fremmes ikke etter de særlige prosessreglene i arbeidsmiljøloven. 

Midlertidig forføyning: 

Begjæringen fra A om å få gjeninntre i stillingen i Kreditkassen tas ikke til følge. 

Omkostningsavgjørelsen utstår til hovedanken avgjøres." 

A har i rett tid påkjært kjennelsen til lagmannsretten, idet det hevdes å foreligge feil ved bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen. Kjæremålet gjelder både prosessformen for saken og retten til å stå i stillingen. 

Banken har tatt til motmæle og krever byrettens kjennelse stadfestet. 

Sakens bakgrunn fremgår av byrettens utførlige redegjørelse inntatt i kjennelsen 1-3 som lagmannsretten viser til. 

Partene er i hovedsak enige om det faktiske hendelsesforløpet og for sammenhengens skyld nevnes at A hadde vært ansatt i Fokus bank i mange år. Han ble oppsagt i mai 1993 og reiste sak for byretten. CBK "kjøpte" regionkontoret til Fokus bank pr. 01. juli 1993. CBK medvirket til en forliksløsning 07. september 1993 også for A. Forliket gikk bl.a. ut på at A fikk ett års engasjement i CBK mot å frafalle saken mot Fokus. A skulle også gis fortrinnsrett ved nyansettelse i CBK og Fokus i inntil 4 år. 

CBK og A inngikk deretter en arbeidsavtale 13. september 93 hvor det heter at avtalen gjelder et engasjement ved avdeling DBHordaland, regnskap i tidsrommet 07. september 93 til 06. september 94. Ved utløpet av perioden fikk A ikke fortsette i banken. Han har skrevet til CBK og meddelt at hans arbeidskraft står til bankens disposisjon, uten at banken har gjeninntatt ham i stillingen. 

A har i hovedtrekk anført: 

Betraktes As ansettelsesforhold i CBK uavhengig av det utenrettslige forliket mellom A og Fokus bank i den tidligere arbeidsrettssak, kan det ikke være tvil om at den tidsbegrensede avtale om ett års engasjement fra september 1993 er i strid med arbeidsmiljøloven. I realiteten er det inngått en fast ansettelse. A er formuriktig oppsagt. Han har derfor rett til å stå i stillingen. 

Under forutsetning av at det utenrettslige forliket mellom Fokus bank og A har betydning for denne tvisten, anføres at det fant sted en overdragelse av virksomhet i arbeidsmiljøloven forstand, jf. aml. kap. 12 A da regionkontoret til Fokus bank ble overdratt til CBK. 

Engasjementet på 1 år i CBK fra 07. september 93 innebar gjeninnsettelse i stillingen. Forutsetningen for midlertidig ansettelse er at det arbeidet som skal utføres er av midlertidig og forbigående karakter. A har i hele perioden utført ordinært bankarbeid for CBK. Avtalen strider derfor mot arbeidsmiljøloven §58 nr. 7. 

Det er ikke riktig at A først i september 1994 tok opp sitt ansettelsesforhold i banken. Spørsmålet ble tatt opp med bankens ledelse alt i juni samme år og advokat Morken ble engasjert kort tid deretter. 

A ble bortvist fra sitt arbeidssted da han møtte 07. september 94. 

Det anføres at As arbeidsavtale er inngått uten gyldig tidsbegrensing. Han nyter derfor godt av oppsigelsesvernet i arbeidsmiljøloven og har krav på å få stå i stillingen mens saken pågår, så lenge det ikke er rettslig fastslått at det kun er tale om et midlertidig engasjement på ett år. A har sannsynliggjort at tidsbegrensningen ikke er gyldig. Han har da krav på å stå i stillingen - se også [[Rt-1994-1522]]. Det er ellers vist til omfattende teori og praksis. Merarbeidet i banken - som påstått - er for lite konkret til å kunne begrunne en tidsbegrenset arbeidsavtale. Overtallighet kan heller ikke medføre at tidsbegrensede avtaler kan inngås. 

Arbeidsmiljøloven prosessregler må gis anvendelse, se f.eks. Frostating lagmannsretts dom av 22. april 1991, Bergen byretts dom av 08. juni 1994, [[Rt-1990-1179]]. 

Det er i kjæremålet lagt ned slik påstand: 

"1. A har rett til å stå i stillingen fra den tid Gulating Lagmannsrett bestemmer inntil rettskraftig avgjørelse foreligger. 

2. Sak nr. 94-01902 A/02 for Bergen byrett fremmes etter de særlige prosessregler i arbeidsmiljøloven. 

3. Saksomkostningsavgjørelsen utstår til hovedsaken." 

CBK har i kjæremålet tatt til motmæle og gir sin tilslutning til byrettens kjennelse. 

A har ikke sannsynliggjort at den tidsbegrensede arbeidsavtale er i strid med arbeidsmiljøloven §58 nr. 7. Initiativet til den avtale som ble inngått mellom CBK og A kom fra sistnevntes side. Det må være helt klart at den av banken tilbudte engasjement på ett år, ikke innebar noe annet enn det. 

As arbeidsoppgaver i det året engasjementet gjaldt var særlig knyttet mot konverteringsprosessen etter oppkjøpet av Fokus banks avdelingskontor. Avtalen med A var lovlig og det er ikke sannsynliggjort at A har rett til å tre inn i stillingen mens saken pågår. Hovedforhandling er berammet medio mars og det må ha betydning. 

Med hensyn til valget av prosessformen vises til byrettens begrunnelse. 

CBK har lagt ned slik påstand: 

"1. Byrettens kjennelse stadfestes. 

2. Omkostningsavgjørelse for lagmannsretten utstår til hovedsaken." 

Lagmannsretten finner grunn til å bemerke at arbeidsmiljøloven §58 nr. 7 er opphevet, og ny bestemmelse er vedtatt i arbeidsmiljøloven §58A uten at dette får betydning i saken. 

Det finnes hensiktsmessig først å ta standpunkt til hvilken prosessform som skal velges. A pretenderer at det foreligger en ordinær arbeidsavtale uten gyldig tidsbegrensning etter tidligere arbeidsmiljøloven §58 nr. 7. Saken skal derfor behandles etter arbeidsmiljøloven særlige prosessregler, jf [[Rt-1990-1179]] hvor det bl.a. uttaleles: "Om arbeidsforholdet er brakt til opphør i strid med arbeidsmiljøloven §58 nr 7, må likestilles med en tvist om hvorvidt en avskjed eller oppsigelse er lovlig". 

Saksforholdet i nærværende sak synes å være noe spesielt - særlig da det i den ett-årige engasjementsavtalen direkte uttales at den ikke er i strid med arbeidsmiljøloven §58 nr. 7 -. Det antas likevel at As pretensjon om at bl.a. slik avtale ikke lovlig kunne avtales mellom partene, må føre til at arbeidsmiljøloven's prosessregler følges. 

A har også krevet midlertidig forføyning etter tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 om å stå i stillingen inntil rettskraftig avgjørelse foreligger, jf. arbeidsmiljøloven §61 nr. 4. Lagmannsretten viser til Frostating lagmannsretts kjennelse i sak 91-227 K og er enig i de rettslige synspunkter som det der gis uttrykk for, jf. særlig 3-5. Saken er på flere måter parallell til denne tvisten. 

Nærværende sak ligger dog noe annerledes an med hensyn til om arbeidets karakter tilsier at det lovlig kan avtales midlertidig ansettelse. A har ikke i tilstrekkelig grad sannsynliggjort at konverteringsarbeidet ikke var av midlertidig art og en direkte følge av kjøpet av regionkontoret fra Fokus bank. Betingelsene for midlertidig forføyning foreligger derfor ikke. 

Lagmannsretten bemerker at hovedforhandling var berammet til 16. mars 1995, men er blitt utsatt i påvente av lagmannsrettens kjennelse. 

Høyesterett har i en avgjørelse inntatt i [[Rt-1994-1522]] uttalt at en rettskraftig avgjørelse i en midlertidig forføyningssak fører til at spørsmålet om gjeninntredelse mens saken pågår ikke kan prøves pånytt i hovedsaken. Dette innebærer at selv om byretten skulle komme til at As påstand i hovedsaken gis medhold, vil han likevel ikke ha rett til gjeninntredelse før byrettssaken er rettskraftig. A har likevel valgt å få prøvet spørsmålet gjennom en begjæring om midlertdig forføyning. 

Kjæremålet har delvis ført fram. Etter lagmannsrettens mening bør saksomkostningsavgjørelsen utstå til endelig dom i hovedsaken - slik for øvrig påstått av A. 

Kjennelsen er enstemmig. 

Slutning : 

1. Sak 94-01902 A/02 i Bergen byrett behandles etter prosessreglene i arbeidsmiljøloven. 

2. Christiania Bank og Kreditkasse frifinnes for As krav om gjeninnsettelse i stillingen i banken. 

3. Saksomkostningsspørsmålet utstå til endelig avgjørelse i hovedsaken. 

[[Kategori:Lagmannsretter]]