Vis kilden til LG-2000-1663



{{Lagmannsretter
|Instans=

Gulating lagmannsrett - Kjennelse
|Dato=
2000-12-04
|Publisert=
LG-2000-01663
|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=
Gulating lagmannsrett LG-2000-01663 K.
|Parter=
Kjærende part: Fonco AS v/styrets formann, Ågotnes. Kjæremotpart: 1. Fonco AS konkursbo, v/ advokat Jan H. Rasmussen, Bergen 2. Staten v/Hordaland Skattefutkontor, Bergen:
|Forfatter=
Lagdommer Margareth Christophersen. Lagdommer Carl Petter Martinsen. Lagdommer Jan Erik Erstad
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1984-06-08-58/§60  Konkursloven (1984) §60], [https://lovdata.no/lov/1984-06-08-58/§61 §61], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§180  Tvistemålsloven (1915) §180], [https://lovdata.no/lov/1984-06-08-58/§62 §62]
}}
      
Saken gjelder kjæremål over konkursåpning. 

Bergen skifterett avsa den 10. juli 2000 kjennelse med slik slutning: 

«Boet til Fonco AS, postboks 90, 5346 Ågotnes, organisasjonsnr: 97 9342 470 bransje: Engroshandel med maskiner og utstyr for kontor tas under skifterettens behandling som konkursbo.» 

Kjennelsen ble avsagt etter konkursbegjæring av 20. juni 2000 fra skattefogden i Hordaland. Grunnlaget var krav på merverdiavgift med kr. 323.547,-, inklusiv renter og kostander. Konkurs ble begjært under henvisning til konkursloven §60, jf. §62. Fonco AS var innkalt men møtte ikke med representant i konkursmøtet. Skifteretten la defor til grunn fremstillingen i konkursbegjæringen. Denne ble tatt til følge under henvisning til en utleggesforretning som ble avholdt den 15. juni 2000 på skattefutens kontor, og hvor det ble det konstatert intet til utlegg. Den 12. juli 2000 ble advokat Jan H. Rasmussen oppnevnt som bobestyrer. 

Fonco AS har i rett tid påkjært skiftrettens kjennelse idet det bla. anføres at vilkårene for konkurs ikke er oppfylt. Det er gitt tilsvar fra konkursrekvirent. Det er ikke inngitt tilsvar fra konkursboet v/ bobestyrer. 

Under saksforberedelsen ble det opplyst at merverdiavgiftskravet er nedjustert til kr 80.015,-, inklusiv renter og kostnader. I prosesskrifter av 13. november og 28. november 2000 fra henholdsvis Fonco AS og konkursrekvirenten, fremkommer at partene, den 18. november 2000, inngikk en oppgjørsavtale. I henhold til avtalen skal avgiftskravet betales over tre terminer, og da slik at kr 31. 015,- forfaller til betaling straks, kr 27. 000,- skal betales den 1. januar 2001, og siste avdrag forfaller til betaling 1. april 2001. Avtalen regulerer også saksomkostningsspørsmålet, og da slik at hver av partene bærer egne omkostninger ved saken. 

I skriv av 15. november 2000 fra bobestyrer fremkommer at han er underettet om at partene har kommet frem til en betalingsavtale som medfører at saken mellom partene synes å være løst, og at han derfor ikke finner det naturlig å innsende noe prosesskrift. 

I prosesskrift av 28. november 2000 har skattefuten i Hordaland, under henvisning til oppgjørsavtalen, nedlagt korrigert påstand om at skifterettens kjennelse oppheves og at saksomkostningsspørsmålet avgjøres i henhold til avtalen. I prosesskrift av 30. november 2000 fra Fonco AS fremkommer at den kjærende part frafaller anførslene om feil ved skifterettens saksbehandling. Det uttales videre at den kjærende part slutter seg til skattefutens korrigerte påstand, jf. ovennevnte prosesskrift av 28. november 2000. 

Fonco AS har i det vesentlige anført: 

Vilkårene for å åpne konkurs i Fonco AS er ikke oppfylt. Selskapet er ikke insolvent, og det var heller ikke insolvent på tidspunktet for begjæringen om konkurs, eller ved skifterettens behandling av konkursbegjæringen. Det er vist til at merverdiavgiftskravet er redusert fra kr 323.547,- til kr 83.015,-. I det aktuelle tidsrom hadde Fonco AS en likviditesreserve på kassakredittkontoen som ville gitt dekning for det korrigerte avgiftskravet. Det avgjørende nå er at partene er enige om en oppgjørsavtale, og at skattefuten ikke har innvendinger mot at boet leveres tilbake til Fonco AS, ved at lagmannsretten opphever skifterettens kjennelse. 

Den kjærende part har nedlagt slik påstand: 

«1. Bergen skifteretts kjennelse av 10. juli 2000 oppheves. 

2. Hver av partene bærer sine egne saksomkostninger i henhold til inngått oppgjørsavtale.» 

Staten v/ Hordaland skattefutkontor har i det vesentlige anført: 

Ved vurdering av insolvensspørsmålet må de økonomiske forholdene på tidspunktet for skiftrettens kjennelse legges til grunn, jf. [[Rt-1970-39]], og Huser «Gjeldsforhandling og konkurs, s. 88-89. På tidspunktet for åpningskjennelsen den 10. juli 2000 var mervediavgiftskravet skjønnsmessig fastsatt til kr 323.547, inklusiv renter og gebyrer. 

Utestående merverdiavgift har etter konkursåpningen blitt korrigert i henhold til omsetningsoppgaver innlevert av Fonco AS. Skyldig merverdiavgift er således i dag betydelig redusert i forhold til skyldig avgift på konkurstidspunktet. 

Hordaland skattefutkontor og Fonco AS har inngått oppgjørsavtale vedrørende korrigert skyldig merverdiavgift. På grunn av disse etterfølgende omstendigheter har skattefuten ingen innvendinger mot at skifterettens åpningskjennelse oppheves av lagmannsretten. 

Staten v/ Hordaland skattefutkontor har nedlagt slik påstand: 

«1. Bergen skifteretts kjennelse av 10.07.00 oppheves. 

2. Hver av partene bærer sine egne omkostninger i henhold til inngått oppgjørsavtale.» 

Lagmannsrettens syn på saken: 

Lagmannsretten finner at kjæremålet må føre frem slik at skiftrettens kjennelse om konkursåpning oppheves i tråd med partens likelydende påstander. 

Lagmannsretten nevner innledningsvis at Fonco AS har frafalt anførslene om at skifteretten har begått saksbehandlingsfeil som må føre til opphevelse av kjennelsen, herunder at selskapet ikke var lovlig innkalt til rettsmøtet den 10. juli 2000 da konkursbegjæringen ble behandlet. 

Det er et grunnvilkår for konkurs at skyldneren er insolvent. Insolvensvurderingen må knyttes til konkursåpningstidspunktet. Spørsmålet for lagmannsretten er om Fonco AS var insolvent på det tidspunkt skifteretten behandlet begjæringen, ut fra de opplysninger som nå foreligger. Lagmannsretten skal således ta i betraktning opplysninger som er kommet til i ettertid forsåvidt gjelder situasjonen på konkursåpningstidspunktet. 

Ut fra de opplysninger skifteretten hadde var betingelsene for å åpne konkurs tilstede. På bakgrunn av opplysninger som er tilkommet saken i ettertidet, antar lagmannsretten at kjennelsen om konkursåpning likevel må oppheves. Det vises til at partene er enige om, og lagmannsretten legger til grunn, at det reelle avgiftskravet beløper seg til kr 81.015,- og ikke kr. 325.547,- som oppgitt i konkursbegjæringen. Lagmannsretten legger videre til grunn, som ubestridt, at Fonco AS var istand til å dekke det korrigerte avgiftskravet på det tidspunkt skifteretten behandlet konkursbegjæringen. Lagmannsretten forstår det slik at de nye opplysningene som nevnt, danner grunnlaget for den oppgjørsavtale som nå foreligger mellom partene, og som synes basert på at vilkårene for konkurs ikke var tilstede, og at konkursbegjæringen ville blitt trukket tilbake dersom konkursrekvirenten hadde vært kjent med de faktiske forhold på konkursåpningstidspunktet. Skifterettens kjennelse blir på denne bakgrunn å oppheve. 

Partene har, med henvisning til oppgjørsavtalen, nedlagt likelydene påstand om at hver av partene dekker sine egne omkostninger med saken. Lagmannsretten oppfatter dette som et «forlik» som legges til grunn, selv om det kan reises prosessuelle spørsmål i relasjon til tvistemålsloven §180 m.v. 

Kjennelsen er enstemmig. 

Slutning: 

1. Skifterettens kjennelse oppheves. 

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke. 

[[Kategori:Lagmannsretter]]