Vis kilden til LH-1997-768



{{Lagmannsretter
|Instans=

Hålogaland lagmannsrett - Kjennelse
|Dato=
1997-11-14
|Publisert=
LH-1997-00768
|Sammendrag=

|Stikkord=

|Saksgang=
Senja herredsrett nr. 96-273 B - Hålogaland lagmannsrett LH-1997-00768.
|Parter=
Kjærende part: Wenche Thomassen, (Prosessfullmektig: Advokat Tor N Rekve), Kjæremotpart: Lenvik kommune v/ordføreren, (Prosessfullmektig: Advokat Hans A Karoliussen).
|Forfatter=
1. Lagdommer Helge Nilsen, 2. Lagdommer Brynjar Østgård, 3. Lagdommer Peter M Sellæg
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§176  Tvistemålsloven (1915) §176], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§181 §181], [https://lovdata.no/lov/1917-06-01-1/§2  Skjønnsprosessloven (1917) §2], [https://lovdata.no/lov/1917-06-01-1/§42 §42], [https://lovdata.no/lov/1917-06-01-1/§54 §54], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§179 §179], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§384 §384], [https://lovdata.no/lov/1915-08-13-6/§403 §403], [https://lovdata.no/lov/1985-06-14-77/§35  Plan- og bygningsloven (1985) §35]
}}
           
Lenvik kommune har reist skjønnssak ved Senja herredsrett mot Wenche Thomassen og Rolf Bjørn Thomassen for fastsettelse av erstatning ved ekspropriasjon av fast eiendom i Ørnfjordbotn. Vedtaket om ekspropriasjon er fattet av kommunen etter plan- og bygningsloven §35 til gjennomføring av reguleringsplan. Ekspropriasjonen gjelder avståelse av deler av eiendommen gnr 113 bnr 12, som hadde et samlet areal på 1 200 mål. Kommunen har ervervet landgrunn på 4 200 kvadratmeter, sjøgrunn på 2 000 kvadratmeter og tilliggende strandrett langs 100 meter. Forhåndstiltredelse har funnet sted. 

Senja herredsrett avsa enstemmig skjønn 29 september 1997 med slik slutning: 

1. Skjønnet fremmes på vilkår og mot erstatning og rente som fastslått i skjønnsgrunnene. 

2. Lenvik kommune betaler de lovbestemte utgifter ved skjønnet. 

3. Wenche Thomassen v/advokat Tor N Rekve tilkjennes saksomkostninger med kr 23 150. 

4. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra skjønnets forkynnelse. 

Herredsretten har foretatt verdsettelsen etter salgsverdi og fastsatt erstatningen for landgrunnen til 5 kr/m2, for sjøgrunnen til 2,50 kr/m2 og for strandretten til 20 kr/lm. Grunneierens krav om innløsning av gjenværende grunn med påstående hytte ble ikke tatt til følge. Ulempeserstatning for gjenværende eiendom ble fastsatt til 5 000 kroner. Avsavnsrente ble fastsatt til 6 %. 

Wenche Thomassen har rettidig påkjært herredsrettens saksomkostningsavgjørelse. Herredsretten har redusert advokat Rekves salær fra 35 000 til 20 000 kroner. Det gjøres gjeldende at avgjørelsen er i strid med loven og må oppheves. 

Sakens bakgrunn er noe spesiell. Det oppsto spørsmål om hva tidligere grunnavståelse til kommunen omfattet og om oppgjør for dette. I det foreliggende skjønn ble det uenighet mellom partene om omfanget av kommunens tidligere erverv hva gjelder strandrett. Skjønnsbegjæringen hadde ikke opplysninger om disse problemstillinger. Det har vært påkrevet å bringe klarhet i dette for å sette seg inn i omfanget av ekspropriasjonen, altså hva kommunen eide på forhånd og hva som skulle eksproprieres nå. Dette arbeidet har bidratt til å bringe klarhet i skjønnssaken samt i hva partene var uenige i om faktiske og rettslige forhold. 

Prosessfullmektigens tidsforbruk i denne skjønnssak er notert til 35 timer. Han arbeider ut fra timesats på 1 000 kroner i saker av denne art. Det kan ikke ses at retten har reist tvil om riktigheten av timelisten. Retten må enten ha funnet at timesatsen ikke er akseptabel, idet tilkjent beløp innebærer tilnærmet halvering av salæret, eller at arbeidet ikke har vært nødvendig. Såvidt forstås har retten akseptert at arbeidet har vært nødvendig, men lagt inn 3 elementer som begrunnelse for å redusere salæret, nemlig sakens art, omfang og motpartens advokats salær. Grunnen til omkostningsavgjørelsen synes å være timesatsen, som er tilnærmet halvert og uten begrunnelse. Rettens fravikelse av timesatsen er uttrykk for feil rettsbruk i forhold til regelen i skjønnsloven §54 første ledd. 

Det er nedlagt slik påstand: 

1. Senja herredsretts skjønn oppheves så langt angår slutningens punkt 3. 

2. Lagmannsretten fastsetter Wenche Thomassens utgifter til juridisk bistand til kr 38 150. 

3. Lenvik kommune pålegges å betale saksomkostningene for lagmannsretten. 

Lenvik kommune har tatt til motmæle i kjæremålssaken. Det gjøres gjeldende at herredsrettens omkostningsavgjørelse er riktig og må stadfestes. 

Riktigheten av advokat Rekves timeliste i denne sak og hans timesats for tilsvarende saker for det offentlige bestrides ikke. Det bestrides at advokat Rekves arbeid med å klargjøre omfanget av tidligere grunnerverv, grenseforhold og erstatningsutbetaling var nødvendig. Skjønnet som skulle avhjemles skulle uansett ikke fastlegge eiendomsgrenser eller korrigere erstatningsutbetaling. Det var ikke tvil om at hele reguleringsfeltet ligger på Thomassens eiendom. Etter en del arbeid som kommunens prosessfullmektig måtte foreta, kunne det dokumenteres at det bare hadde skjedd ett grunnerverv tidligere på begynnelsen av 1970 tallet, og at sluttoppgjøret ble foretatt i 1995. 

Det var kommunens prosessfullmektig som fikk frembrakt det nødvendige grunnlagsmateriale i saken. De rettslige spørsmål besto i å fastsette kvadratmeterpris for landarealet og sjøgrunnen, vurdere om strandretten var i behold og eventuelt skulle erstattes, om resteiendommen skulle innløses og om det skulle betales erstatning for særulempe. Dette var rene juridiske problemstillinger. 

Det er verken rimelig eller holdbart at kommunen skal betale for advokat Rekves arbeid for å forklare sin klient ekspropriasjonsregler og skjønnsprosess eller for å få til frivillig grunnavståelse. Lagmannsretten står fritt til å vurdere nødvendigheten av arbeidet. Kommunens prosessfullmektig har krevd dekket salær på 19.200 kroner, etter timesats på 800 kroner, som vel er noe lavere enn vanlig, men som gjerne benyttes i deres faste klientforhold. 

Det er nedlagt slik påstand: 

1. Senja herredsretts saksomkostningsavgjørelse stadfestes. 

2. Wenche Thomassen pålegges å betale kjæremotpartens saksomkostninger for lagmannsretten med i alt kr 3 600. 

Lagmannsretten skal bemerke: 

Lagmannsrettens kompetanse er begrenset etter tvistemålsloven §181 annet ledd jf skjønnsprosessloven §2 ved kjæremål over saksomkostningsavgjørelsen, når ikke saken selv bringes inn for overprøvelse. Lagmannsretten kan bare prøve om omkostningsavgjørelsen er i strid med loven, herunder om den er i strid med lovens system, samt om avgjørelsen lider av saksbehandlingsfeil. Lagmannsretten er bundet av herredsrettens bevisbedømmelse. 

I ekspropriasjonssak skal saksøker erstatte saksøktes "nødvendige utgifter" i anledning av skjønnssaken, jf skjønnsloven §54 første ledd. Erstatningen skal omfatte alle de omkostninger som parten har hatt med saken forsåvidt de etter rettens skjønn var nødvendige for å få saken betryggende utført, jf tvistemålsloven §176 første ledd jf skjønnsloven §2. 

Utgangspunktet for fastsettelsen er den oppgave partens prosessfullmektig har inngitt til retten etter tvistemålsloven §176 annet ledd til veiledning for hva han i alt krever dekning for av sin part. Retten er ikke bundet av oppgaven. Men dersom oppgaven fravikes eller det er uenighet mellom partene, skal det gis en kort begrunnelse som, selv om det i rettspraksis ikke har vært stilt store krav, i prinsippet må være så fyldig at overordnet domstol ved kjæremål kan bedømme om løsningen er i strid med loven. Det vises til [[Rt-1989-1250]] og [[Rt-1985-236]] og [[Rt-1985-1026]]. 

Herredsrettens saksomkostningsavgjørelse er inntatt på side 7 i skjønnet, hvorfra hitsettes: 

Etter skjønnsprosessloven §42 skal kommunen erstatte Wenche Thomassen hennes nødvendige utgifter ved saken. Advokat Tor N Rekve har innlevert omkostningsoppgave pålydende kr 38 150, herunder salær for 35 timers arbeid a kr 1 000. Advokat Karoliussen har protestert på dette, og opplyser til sammenligning at hans salærkrav vil utgjøre kr 19 700. I utgangspunktet vil det være saksøkers prosessfullmektig som må fremskaffe de nødvendige opplysninger for skjønnet og derved få hovedtyngden av arbeidet med dette. I foreliggende sak har advokat Rekve klarlagt forholdene rundt grunnavståelsen i 1972 og oppgjøret i 1995 noe som har fått direkte betydning for saken. Dette arbeidet skal i utgangspunktet få betydning for vurderingen av salæret. Retten har tatt dette forhold i betraktning, sammenholdt med sakens art, omfang og advokat Karoliussens salær, og har funnet å måtte redusere salæret til kr 20 000. 

I tillegg kommer kr 3 150 for andre utgifter. 

Herredsretten har vurdert saksomkostningsspørsmålet ut fra skjønnsloven §42 istedenfor §54. Dette kan i seg selv neppe ha hatt betydning, idet begge bestemmelser pålegger saksøker å dekke saksøktes nødvendige utgifter. 

Herredsretten har "funnet å måtte redusere salæret" til 20 000 kroner. Advokat Rekve innleverte omkostningsoppgave i henhold til loven og med nærmere forklaring av salæret. Retten viser til at advokat Karoliussen har protestert mot omkostningsoppgaven, men det var ikke innkommet noen skriftlig protest da avgjørelsen ble truffet. Retten har bygget sin omkostningsavgjørelse på at advokat Rekve har klarlagt forholdene rundt grunnavståelsen i 1972 og oppgjøret i 1995, og sammenholdt dette forholdet med sakens art og omfang samt advokat Karoliussens salær. 

Lagmannsretten finner at herredsrettens begrunnelse ikke er tilstrekkelig klar til at lovanvendelsen for omkostningsspørsmålet kan prøves. Det må gis en klar begrunnelse for å foreta en så vesentlig reduksjon i det som kreves dekket for salær til prosessfullmektig. Vurderingen av advokatens honorarkrav vil bero på flere momenter, så som arbeidets omfang, dets vanskelighet, de interesser saken angår og sakens utfall. Også kvaliteten av arbeidet bør tas i betraktning. Herredsrettens begrunnelse etterlater tvil om hva som har vært avgjørende. Omkostningsavgjørelsen blir således å oppheve og å hjemvise til fortsatt behandling ved herredsretten, jf tvistemålsloven §384 annet ledd nr 5 jf §403. 

Saksomkostningsspørsmålet for kjæremålssaken utstår til den avgjørelse som avslutter saken, jf tvistemålsloven §179 første ledd siste punktum. 

Kjennelsen er enstemmig. 

Slutning: 

1. Herredsrettens skjønnsavgjørelse, slutningens punkt 3, oppheves og hjemvises til fortsatt behandling i herredsretten. 

2. Saksomkostningsspørsmålet for kjæremålssaken utstår til den avgjørelse som avslutter saken. 

[[Kategori:Lagmannsretter]]