Vis kilden til RG-1998-1219



{{Lagmannsretter
|Instans=

Eidsivating lagmannsrett - Dom
|Dato=
1997-11-25
|Publisert=
RG-1998-1219 (196-98)
|Sammendrag=

|Stikkord=
Tolloven, Inndragning
|Saksgang=
Vinger og Odal herredsrett Nr:97-00225 M - Eidsivating lagmannsrett LE-1997-00623 M.
|Parter=
Politiinspektør Signe Aalling mot A (Forsvarer: Advokat Pål Wøien).
|Forfatter=
Lagdommer Bernt Krohg, Lagdommer Berit Haga, Kst. lagdommer Trond Christoffersen
|Lovhenvisninger=
[https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§35  Straffeloven (1902) §35], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§36 §36], [https://lovdata.no/lov/1902-05-22-10/§37c §37c], [https://lovdata.no/lov/1966-06-10-5/§24  Tolloven (1966) §24], [https://lovdata.no/lov/1966-06-10-5/§60 §60], [https://lovdata.no/lov/1966-06-10-5/§61 §61], [https://lovdata.no/lov/1966-06-10-5/  Tolloven (1966)], [https://lovdata.no/lov/1981-05-22-25/§342  Straffeprosessloven (1981) §342]
}}
          
Vinger og Odal herredsrett avsa 1 september 1997 dom med slik domsslutning: 

"1. A, født xx.xx.48, dømmes for to overtredelser av tolloven §61 første ledd, jfr. §60, jfr. §24 til å betale en bot stor kr 15000,- - femtentusen -, subsidiært 10 - ti - dager fengsel. 

2. A, født xx.xx.48, frifinnes for påstand om inndragning av Nissan Sunny GTI R rallycrossbil." 

Domfeltes personlige forhold går fram av domsgrunnene. 

Bakgrunnen for saken var at domfelte, den 12 desember 1996, utførte en Ford Escort Cosworth rallycrossbil fra Norge til Sverige over Åsnes tollsted utenfor de tider tollstedet var betjent og uten forhåndstillatelse. På hjemtur, natt til 13 desember 1996, innførte han dessuten en Nissan Sunny GTI rallycrossbil til Norge på samme måte. Nærmere detaljer om hendelsesforløpet går fram av herredsrettens dom. 

Herredsretten begrunnet frifinnelsen for inndragningskravet dels med at den ikke fant det bevist at Nissan'en tilhørte domfelte, dels med at den - hensett til arten av lovbruddet og straffereaksjonen - heller ikke fant verdiinndragning påkrevd av hensyn til formålet med tolloven kontrollbestemmelser. 

Politimesteren i X har anket over avgjørelsen av inndragningskravet, og ved lagmannsrettens beslutning av 29 september 1997 ble anken henvist til ankeforhandling. I anken anføres det prinsipalt at bevisbedømmelsen er feil for så vidt som retten ikke har lagt til grunn at Nissan'en tilhørte domfelte. Subsidiært gjør politimesteren gjeldende at kravet om inndragning i alle fall burde vært tatt til følge i form av verdiinndragning for kr 60000, som antas å tilsvare verdien av bilen med de reservedelene som ble beslaglagt. Uansett anføres det at herredsretten har tatt feil når den har lagt til grunn at det var tvilsomt om innførselen av Nissan'en utløste et merverdiavgiftskrav. 

Ankeforhandlingen ble holdt i Y 17 november 1997. Forsvareren opplyste under forhandlingen at domfelte nylig, i forbindelse med det samme hendelsesforløpet, av Sunne tingsrätt er funnet skyldig i brudd på den tilsvarende svenske tollovbestemmelsen for så vidt gjaldt innførselen til Sverige av Cosworth'en. Straffen ble satt til 80 dagsbøter kr 150. Heller ikke i Sverige tok retten kravet om inndragning av bilen - der altså Cosworth'en - til følge, verken i forhold til domfelte selv eller i forhold til mottageren av bilen i Sverige. Videre ble det opplyst at Nissan'en er blitt totalskadet ved brann mens den var i tollvesenets varetekt. 

Lagmannsretten har ved avgjørelsen av saken delt seg i et flertall og et mindretall. 

Flertallet, lagdommerne Haga og Krohg, er kommet til at politimesterens anke delvis må tas til følge. 

Det er ingen tvil om at Nissan'en har vært gjenstand for en straffbar handling, ved at den ble innført til Norge over en ubetjent tollstasjon uten at det var innhentet forhåndstillatelse til det. For så vidt er det klart at straffeloven §35 tredje ledd jf §36 første ledd i hvert fall gir hjemmel for verdiinndragning hos domfelte, som den skyldige for denne overtredelsen av tolloven. Hvorvidt det også er hjemmel for inndragning av selve bilen hos domfelte, er i utgangspunktet avhengig av hvem som eier Nissan'en; domfelte eller B, som domfelte hentet bilen hos i Sverige. 

Opplysningene om eierforholdet spriker. Både domfelte og B har i retten forklart at det var B som eide Nissan'en da den ble tatt inn til Norge, og at det fortsatt er han som eier den. I følge disse to hadde domfelte bilen med seg til Norge dels fordi han skulle undersøke mulighetene for å få bilen solgt her, dels som sikkerhet for Cosworth'en. Denne skal B - som var interessert i en slik bil - på sin side ha fått overlevert for nærmere vurdering med tanke på kjøp. Tollinspektør Foss har derimot forklart at domfelte umiddelbart ga inntrykk av at det var han som eide Nissan'en da han ble stoppet etter passering over Åsnes tollsted natt til 13 desember 1996. I følge Foss skal B, samme natt, over telefon ha bekreftet å ha kjøpt Cosworth'en. 

Sammenholdt med at domfelte, i tillegg til Nissan'en, også var i besittelse av to bankveksler pålydende til sammen SEK 400.000 som stammet fra B, trekker dette i retning av at de to faktisk hadde gjennomført en byttehandel med bilene, og at Nissan'en altså tilhørte domfelte da den ble tatt over grensen. For flertallet er det imidlertid ikke nødvendig å ta uttrykkelig stilling til dette spørsmålet. Dette har sammenheng med at flertallet er kommet til at det under en hver omstendighet er tilstrekkelig å foreta delvis inndragning av bilens verdi hos domfelte. Etter rettspraksis skal det riktignok vanligvis reageres med full inndragning av de varene som har vært gjenstand for overtredelse av tolloven. På den annen side gjelder, også ved brudd på tolloven, det generelle prinsippet om at den samlede reaksjon - boten og inndragningen sett under ett - må stå i et rimelig forhold til lovovertredelsen. I denne sammenheng er det, etter flertallets syn, grunn til å trekke fram følgende: 

Innførselen av Nissan'en til Norge utløser ikke annen avgift enn merverdiavgiften, som i dette tilfellet er beregnet til 13.800 kroner (23 % av bilens skjønnsmessige verdi, inkludert reservedeler, på 60.000 kroner). Domfelte har forklart, og det er ikke bestridt, at han på forhånd hadde vært i kontakt med tollvesenet på sitt hjemsted med sikte på å få avklart hva som skulle til for at denne bilen, med sin forhistorie, skulle kunne registreres som rallybil i Norge. Flertallet finner derfor å måtte legge til grunn at domfelte ikke har hatt til hensikt å unndra seg avgiftsplikt ved å ta bilen inn over en ubetjent tollstasjon. 

Isolert bedømt er dette likevel neppe nok til at det er grunnlag for å fravike utgangspunktet om full inndragning. I denne saken kommer imidlertid i tillegg at den boten herredsretten har utmålt er svært streng, sett i forhold til det som hittil har vært praksis ved mer formelle overtredelser av tollovgivningen. Mens påtalemyndigheten - i samsvar med praksis - påsto en bot på 5.000 kroner, satte herredsretten boten til 15.000 kroner. Når denne siden av dommen ikke er påanket og vilkårene etter straffeprosessloven §342 tredje ledd heller ikke er oppfylt, må lagmannsretten ved sin helthetsvurdering av hva som samlet sett er en rimelig reaksjon, ta botens størrelse som gitt. 

Videre er domfelte, som nevnt, også under straffeforfølgning i Sverige for deler av det samme hendelsesforløpet. Selv om saken der formelt gjelder et annet forhold - innførselen av Cosworth'en til Sverige - kan lagmannsretten ved sin totalvurdering ikke helt se bort fra at domfelte også vil bli påført en følbar reaksjon gjennom den svenske saken. En side av dette er den svenske boten, som - dersom Sunne tingsrätts dom blir stående - vil være i størrelsesorden 12.000 kroner. En annen side er beslagleggelsen av Cosworth'en i Sverige og det tapet dette i siste instans kan påføre ham. Her er det riktignok noe uklart for flertallet både hvor stort tapet reelt sett er og hvem det først og fremst rammer; domfelte eller B. Flertallet antar likevel at også denne siden av saken i praksis vil påføre domfelte et visst økonomisk tap. 

Nissan'ens verdi, inkludert reservedeler m v, er som nevnt anslått til ca 60.000 kroner. Når de forholdene som er nevnt ovenfor vurderes i sammenheng, er det etter flertallets syn ikke nødvendig å reagere med full inndragning av hele denne verdien. På denne bakgrunn fastsettes inndragningsbeløpet skjønnsmessig til 30.000 kroner. 

Etter straffeloven §35 tredje ledd annet punktum kan det "bestemmes i dommen at tingen hefter til sikkerhet for inndragningsbeløp". Både det forhold at "tingen" her er ødelagt i brann og de uklarhetene om eierforholdet som er nevnt foran, skaper her problemer. Spørsmålet om sikkerhet for inndragningskravet har imidlertid ikke vært reist av påtalemyndighetene, og flertallet går da ikke nærmere inn på dette, men nøyer seg med å vise til at B ikke har vært gjort til part i saken, jf [[Rt-1978-1552]]. Det synes heller ikke rimelig å anvende straffeloven §37c i forhold til B, som har kjent bopel i Sverige. 

Mindretallet, kst lagdommer Christoffersen, er kommet til at påtalemyndighetens påstand bør tas til følge, slik at bilen inndras fullt ut. 

Rettens mindretall bemerker innledningsvis: For spørsmålet om den aktuelle bilen "har vært gjenstand for en straffbar handling" jf straffeloven §35, gjelder det alminnelige beviskrav i straffesaker: Enhver rimelig forstandig tvil skal komme tiltalte til gode. Dette er ikke problemstillingen her. For inndragningskravet og her spørsmålet om det er domfelte eller tredjemann, i dette tilfellet Jan Krister B, som eier gjenstanden som har vært gjenstand for forbrytelsen, kreves i utgangspunktet vanlig sannsynlighetsovervekt, muligens skjerpet til at man må ha rimelig sikkerhet for at domfelte er eier. Mindretallet legger følgende forhold til grunn for vurderingen av det reelle eierforhold til den aktuelle bilen: 

Bilen ble transportert over riksgrensen til Norge omkring midnatt 12. desember 1996. Domfeltes vegvalg medførte en omveg på 4 - 5 mil. Han har forklart vegvalget med vanskelige føreforhold og at han kjørte på sommerdekk. Isolert sett framstår imidlertid transporten som et forsøk på ulovlig innførsel til Norge. Til dette kommer at A opprinnelig opplyste at bilen var hans og at den bare hadde vært på et kortvarig opphold i Sverige. Han ga uriktige opplysninger om hvorfor han var i besittelse av SEK 400.000 og var for øvrig lite villig til å gi opplysninger til tollinspektørene som stoppet ham. Jan Krister Hensiksson opplyste opprinnelig at han hadde kjøpt en Ford Escort av A for kr 500000,- hvilket samsvarer med As besittelse av SEK 400.000 og at han også hadde fått overdratt Nissanen til eie. Mindretallet finner det med klar sannsynlighetsovervekt bevist at den aktuelle Nissan tilhører A. 

Rettens mindretall legger som tollmyndigheten til grunn at bilen på tidspunktet for innførselen hadde en verdi på kr 60.000 og at A ved innførselen kun var skyldig å svare merverdiavgift av bilen. Denne utgjør kr 13. 800,-. Hendelsesforløpet sett i sammenheng og det forhold at bilen meget vel av norske avgiftsmyndigheter kunne få kjøretillatelse som rallyvogn uten avgiftsbetaling tilsier ikke at A senere hadde til hensikt å betale denne avgiften. Høyesterett har i dom avsagt 21. desember 1989 lnr 199B/89 uttalt følgende om inndragning ved overtredelse av tollovgivningen: 

"Jeg tar utgangspunkt i at håndhevelseshensyn krever strenge og konsekvente reaksjoner ved overtredelser av tollovgivningen. Etter Høyesteretts praksis skal det vanligvis reageres med både straff og total inndragning av de varer som har vært gjenstand for overtredelsen. Når det foreligger særlige omstendigheter, således når det er ubestridelig at det offentlige ikke er blitt utsatt for noen fare for unndragelse av toll eller merverdiavgift, vil det imidlertid kunne bli tale om å lempe på inndragningen." 

Til den konkrete saken uttalte Høyesterett følgende: 

"I den foreliggende sak har domfelte tilsidesatt sin plikt til å stanse og deklarere gjenstandene på tollstasjonen ved Svinesund, til tross for at han var klar over denne plikten. Overtredelsen må således betegnes som forsettlig. Han har deretter gitt bevisst uriktige opplysninger til vedkommende tollinspektør. 

Etter min mening gir domfeltes anførsel om at han ikke hadde noen økonomiske motiver for den straffbare handling, ikke tilstrekkelig grunnlag for å fravike den vanlige inndragningspraksis." 

Etter mindretallets syn står foreliggende sak ikke særlig annerledes. De verdier som ulovlig er tatt inn i landet er omlag like store. A ville i tillegg oppnå en ikke ubetydelig økonomisk vinning. Den straff som er utmålt av herredsretten gjelder både ulovlig utførsel av en Ford Escort til antatt verdi 500.000 kroner og ulovlig innførsel av Nissan GTI R til antatt verdi 60.000 kroner. Straffen er etter mindretallets syn ikke så vidt streng at denne bør tillegges vekt for inndragningsspørsmålet. 

Etter dette blir anken, i samsvar med flertallets standpunkt, delvis å ta til følge. 

Slutning: 

Herredsrettens dom, domsslutningen pkt 2, endres slik: 

A dømmes til å tåle inndragning av 30.000 - trettitusen - kroner, som utgjør en del av verdien av den beslaglagte Nissan Sunny GTI R rallycrossbil med reservedeler i henhold til tollvesenets varekvittering av 13 desember 1996. 

[[Kategori:Lagmannsretter]]