Vis kilden til TTEL-2021-47512

{{Tingretter
|Instans=Telemark tingrett - Dom
|Dato=2021-09-30
|Publisert=TTEL-2021-47512
|Stikkord=Strafferett, Medvirkning til selvmord, Straffutmåling
|Sammendrag=Saken gjaldt spørsmål om straff for en sønns medvirkning til morens selvmord.

Bakgrunnen for saken var at moren led av alvorlig KOLS-sykdom i terminal fase. Hun hadde bedt sønnen hente toalettvesken hennes, som viste seg å inneholde et stort antall tabletter, og sønnen hjalp henne med å trykke ut tablettene og legge dem i en skål. Deretter inntok moren en dødelig dose tabletter med sønnen tilstede. Sønnen hadde også medvirket ved å avverge at hjemmehjelpen kunne gripe inn, ved å si at moren sov.

Tingretten kom til at straffen skulle settes til betinget fengsel i 1 år med 2 års prøvetid. Uttalt at et passende utgangspunkt for straffutmåling i saken var fengsel i området 1 år til 1 år og 1 måned, hvorav halvparten betinget. Til fradrag mente retten tilståelsesfradraget skulle være betydelig og at saksbehandlingstiden var blitt for lang, samt at tiltaltes pågående rusrehabilitering var et tungtveiende moment.
|Saksgang=Telemark tingrett TTEL-2021-47512 (sak nr. 21-047512MED-TTEL/TNOT)
|Parter=Påtalemyndigheten mot [A-mann] (advokat Borgar Andreas Veiding)
|Forfatter=Sorenskriver Håvard Skjeldås, Meddommer Bergit Li, Meddommer Olav Norheim-Langkaas
|Lovhenvisninger=[https://lovdata.no/lov/2005-05-20-28/§34 Straffeloven (2005) §34], [https://lovdata.no/lov/2005-05-20-28/§82 §82], [https://lovdata.no/lov/2005-05-20-28/§83 §83], [https://lovdata.no/lov/2005-05-20-28/§277 §277]
}}
[A] er født xx.xx.1973.

Ved tiltalebeslutning utferdiget etter riksadvokatens ordre av statsadvokatene i Vestfold, Telemark og Buskerud den 26. mars 2021, er han satt under tiltale ved Telemark tingrett for overtredelse av

<b>Straffeloven § 277 annet ledd</b><br />
for å ha medvirket til at noen tok sitt eget liv.

<b>Grunnlag:</b><br />
I tidsrommet tirsdag 3. desember 2019 om kvelden til onsdag 4. desember 2019 på morgenen i en leilighet i [Gatenavn] i [Stedsnavn], medvirket han til at hans mor [B] tok sitt eget liv. På forespørsel fra [B] hentet han en eske med OxyContin 30 mg tabletter inneholdende virkestoffet oksykodon og en eske valiumtabletter inneholdende virkestoffet diazepam, alt forskrevet til [B], og gav disse til henne. Etter oppfordring fra [B] trykket han deretter ut 56 tabletter OxyContin og la disse i en skål. [B] inntok flesteparten av tablettene, samt fem valiumtabletter. Ca. kl. 00.45 stanset han en hjelpepleier som kom på rutinemessig tilsyn fra å komme inn i leiligheten, under påskudd av at moren sov For å hindre at ytterligere helsepersonell kom inn i leiligheten, hang han en lapp på ringeklokka hvor det stod "Mamma hviler stopp", samt en lapp på utsiden av inngangsdøren hvor det stod "Mamma sovnet akkurat ([B]). Klokken er nå 03.15. Legger meg litt selv og håper dere ikke forstyrrer. Hun venter morgenstell som jeg forstod det. Mvh [A] sønn". Da moren hadde mistet bevisstheten, dro han fra leiligheten. Ca. kl. 09.30 om morgenen fant en hjelpepleier [B] bevisstløs i leiligheten, og sistnevnte ble fraktet til X sykehus. Hun døde onsdag 4. desember 2019 kl.20.14 av en kombinasjonsforgiftning med legemidlene oksykodon, pregabalin og diazepam, der oksykodon har hatt størst betydning.

Hovedforhandling ble holdt 27. og 28. september 2021. Tiltalte møtte og erkjente seg ikke skyldig. Retten mottok forklaring fra 7 vitner samt den sakkyndige i toksikologi, overlege Merete Vevelstad ved Oslo universitetssykehus, og det ble foretatt slik dokumentasjon som framgår av rettsboken.

Aktor la ned påstand om at tiltalte dømmes i samsvar med tiltalebeslutningen til fengsel i 1 år hvorav 6 måneder betinget med en prøvetid på 2 år og med fradrag av 3 dager for varetekt. Dette som en tilleggsdom i forholdet til Oslo politidistrikts forelegg av 20. desember 2020, jf. straffeloven § 82.

Forsvarer la ned påstand om at tiltalte frifinnes, subsidiært at han anses på mildeste måte.


<span id="premiss"><span id="rp-tittel">Rettens vurdering</span></span>

Side:2

Tiltaltes mor, [B], var født i 1952. Hun led av alvorlig KOLS-sykdom (stadium 4), og hun var ansett som i terminal fase, da hun døde den 4. desember 2019. Hun bodde hjemme i sin leilighet i [Gatenavn]. I tiden fra juni 2019 til 21. november 2019 hadde hun hatt flere sykehusinnleggelser. Hun hadde status «HRL minus», som betyr at hjerte/lungeredning ikke skulle iverksettes ved hjertestans. I følge behandlingsplanen utarbeidet av fastlegen og gjennomgått med hjemmesykepleien og pasienten, skulle det gis palliativ behandling i hjemmet dersom hun ble funnet bevisstløs. Siste kontakt med fastlegen var sykebesøk 6. november 2019.

På morgenen den 4. desember 2019 ble [B] funnet bevisstløs av en hjelpepleier fra hjemmesykepleien. Hjelpepleieren hadde sett lappene som hang på ringeklokka og utsiden av inngangsdøren, jf. gjerningsbeskrivelsen i tiltalebeslutningen. Hun kontaktet sykepleier som også kom til stedet. På grunn av behandlingsplanen tenkte man seg at man ikke nødvendigvis skulle kontakte AMK-sentralen. Sykepleieren ringte tiltalte med tanke på om han ønsket å være til stede. Tiltalte ga uttrykk for at han ikke orket å være tilstede, og sykepleieren forstod at det kunne dreie seg om et forløp som ikke var naturlig. Hun kontaktet derfor fastlegen, som ba henne varsle AMK-sentralen. AMK-sentralen på sin side varslet deretter politiet.

AMK og politiet kom raskt til stedet. Politiet fikk opplysning om at tiltalte var i en leilighet hos en annen person på [Stedsnavn], og han ble oppsøkt der. Mens politiet snakket med ham ble han besluttet pågrepet. Han avga politiforklaring samme dag. Han var politiet behjelpelig med å få finne fram emballasjen til tablettene omhandlet i tiltalebeslutningen. Han ble løslatt neste dag. Han har også avgitt politiforklaringer 20. desember 2019 og 17. desember 2020.

[B] ble fraktet til sykehuset. Hun ble erklært død uten å ha kommet til bevissthet den 4. desember 2019 klokken 20:14. Det ble tatt blodprøve før hun døde.

Sakkyndig likundersøkelse ble holdt 9. desember 2019. Med hensyn til dødsårsak heter det i rapporten fra overlege Per Hoff-Olsen av 23. juni 2020:

<span id="rp-innrykk">«Døden antas å skyldes kombinasjonsforgiftning med legemidlene oksykodon, pregabalin og diazepam, der oksykodon har hatt størst betydning.»</span>

Oksykodon er virkestoffet i det sterkt smertestillende, morfinlignende legemiddelet OxyContin/OxyNorm. Pregabalin er virkestoffet i det smertestillende, angstdempende og antiepileptiske legemiddelet Lyrica. Diazepam er virkestoffet i Valium.

[B] hadde da hun døde fått forskrevet både OxyContin og OxyNorm, Lyrica og Valium. Forskrivningen av OxyContin/OxyNorm gialdt tabletter på 10 mg og 5 mg. I tidsrommet mai 2017 til oktober 2018 hadde hun fått forskrevet 30 mg OxyContin tabletter.

Side:3

Det ble også tatt blodprøve i forbindelse med obduksjonen. Begge blodprøvene er analysert og inneholdt svært høye konsentrasjoner oksykodon. Konsentrasjonen av oksykodon i blodprøven tatt før hun døde tilsvarer 78 ganger forventet konsentrasjon etter inntak i samsvar med forskrivningen. Konsentrasjonen i blodet tappet ved obduksjonen er for øvrig omlag dobbelt så stor, noe Vevelstad setter i sammenheng med at stoffet fortsetter med å komme i blodet etter at døden er inntruffet. Det interessante med hensyn til den strengt medisinske dødsårsak er konsentrasjonen i blodet før hun døde.

Når det gjelder virkningen av 78 ganger forventet konsentrasjon etter inntak i samsvar med forskriving, skriver Vevelstad i sin rapport av 21. april 2020:

<span id="rp-innrykk">«Ved en 78 dobling av dosen vil det raskt oppstå en akutt og dødelig forgiftning med dyp bevisstløshet og puste- og hjertestans, med mindre man får pustestøttende behandling.»</span>

På grunnlag av Vevelstads forklaring under hovedforhandlingen legges til grunn at utsiktene til overlevelse, naturlig nok, påvirkes av personens helsetilstand på forgiftningstidspunktet.

Etter tilbakemelding fra den rettsmedisinske kommisjon skrev Vevelstad en tilleggsrapport den 6. juli 2020, uten at den setter saken i en annen stilling, og på grunnlag av de sakkyndiges rapporter og Vevelstads forklaring for retten må det bygges på at dødsårsaken var kombinasjonsforgiftning etter inntak av de aktuelle legemidler, men slik at bidraget fra Lycra og Valium nærmest var uten betydning, slik retten oppfattet Vevelstad under hovedforhandlingen.

Gjerningsbeskrivelsen i tiltalebeslutningen er fullt ut i samsvar med tiltaltes forklaring under hele etterforskningen, en forklaring som han fastholdt i retten. Han erkjenner også at han, da han handlet som beskrevet, skjønte at moren hadde fore der og da å ta sitt eget liv ved hjelp av tablettinntak. Grunnen til at han ikke erkjenner straffeskyld for overtredelse av straffeloven § 277 annet ledd er at han befant seg i en dilemmasituasjon.

I samsvar med tiltaltes forklaring legges til grunn at tiltalte, etter at moren hadde bedt ham om det, flyttet inn i hennes leilighet i november 2019. Hun ga ved en anledning uttrykk overfor ham at å ta sitt liv var en mulighet, og at hun i så fall ønsket at «du skal være der».

Når det gjelder det nærmere hendelsesforløp i leiligheten 3. - 4. desember 2019 legges i samsvar med tiltaltes forklaring til grunn at moren ba ham hente en toalettveske hun hadde liggende gjemt i en skuff. Vesken viste seg å inneholde OxyContin tabletter som 1å i etuiene. Flesteparten av disse var 30 mg, som retten legger til grunn hun hadde «spart» etter perioden med forskrivning med denne styrkegrad. I tillegg var det noen på 5 mg. I alt var det 56 tabletter OxyContin i toalettvesken. Det var også noen Valiumtabletter i vesken.

Side:4

Etter at tiltalte hadde gitt henne toalettvesken prøvde hun selv å trykke ut tabletter fra etuiene, men fikk problemer med å greie det selv. Tiltalte skjønte fra dette tidspunkt at hun hadde fore der og da å ta sitt eget liv ved hjelp av tablettene, og spurte «er det dette du vil?». Hun svarte «det er nå». Tiltalte var for retten usikker på om hun uttrykkelig ba ham om å hjelpe seg med å trykke ut tablettene, men det må på grunnlag av hans forklaring bygges på at det var det han faktisk begynte å gøre, og da i alle fall samsvar med en stilltiende forståelse mellom de to.

Mens han holdt på å trykke ut tabletter spurte tiltalte «trenger du flere?», hvoretter hun svarte «trykk ut alle», noe tiltalte gjorde. Tablettene la tiltalte i en skål, hvoretter moren inntok/fortærte de fleste av de 56 OxyContin tablettene som hadde ligget i toalettvesken samt noen Valium tabletter. Hun delvis tygde tablettene. Hun drakk fra vannflaske under inntaket. I følge sin egen forklaring under hovedforhandlingen skjønte tiltalte at antallet tabletter han klargjorde for inntak «var nok til 7 elefanter», med andre ord skjønte han at tablettene han klarglorde for henne var mer enn tilstrekkelig til å forårsake døden ved inntak.

I samsvar med tiltaltes forklaring legges til grunn at moren rent fysisk ville vært i stand til selv å finne fram toalettvesken med tablettene og innta disse uten hjelp fra andre, men tiltaltes bistand som beskrevet gjorde det mye lettere for henne å gjennomføre det dødelige tablettinntaket.

I samsvar med tiltaltes forklaring legges til grunn at han holdt henne i hånden til hun mistet bevisstheten. Deretter holdt han rundt henne. Etter omlag 1 og 1/2 time orket han ikke å være i leiligheten lenger og forlot denne. I forbindelse med det hengte han de to lappene på henholdsvis ringeklokka og utsiden av inngangsdøren med innhold som framgår av tiltalebeslutningen. Dette med det forsett å forhindre at det som, på grunn av at moren fremdeles levde, på dette tidspunktet rent rettslig strengt tatt var et forsøk på å ta sitt eget liv, skulle bli oppdaget og dødens inntreden avverget ved medisinsk behandling.

Når det gjelder den rettslige siden av saken er det etter rettens syn på det rene at bistanden med å trykke ut tablettene vitende om at moren hadde fore der og da å bruke dem til å ta sitt eget liv representerer fysisk medvirkning til at hun tok sitt liv, og det samme gjelder plasseringen av lappene med beskjeder på ringeklokke og inngangsdør med det forsett å hindre livreddende medisinsk behandling. Medvirkning til at noen forsøker å ta sitt liv er for øvrig ikke straffbart, slik at spørsmålet om straffansvar for tiltalte først ble aktualisert da døden faktisk inntraff den 4. desember 2019 om kvelden.

Det er også på det rene at tiltalte hindret nattevakten fra hjemmesykepleien fra å komme inn i leiligheten en gang i tidsrommet mellom klokken 00:30 og 01:00. Tiltalte forklarte under hovedforhandlingen at dette skjedde før inntaket av tablettene, og etter rettens syn hefter det usikkerhet ved om morens beslutning om å ta sitt liv på dette tidspunkt var kommet til uttrykk overfor tiltalte. Det er følgelig ikke grunnlag for å anse denne handlingen som medvirkning til

Side:5

at hun tok sitt liv, jf. at gjerningspersonens forsett må være til stede på tidspunktet for handlingen det kan være aktuelt å bedømme som straffbar medvirkning.

Aktor har prosedert på at tiltalte også psykisk medvirket til at hun tok sitt eget liv. På dette punkt er retten enig med forsvarer i at det er de beskrevne fysiske medvirkningshandlingene som er det vesentlige, selv om det vel strengt tatt også ligger et psykisk medvirkningselement i bistanden med tilgjengeliggjøring av tablettene («styrket hennes forsett om å innta tablettene»). Når det gjelder tiltaltes handlinger knyttet til lappene, skjedde disse etter at hun var blitt bevisstløs, og de kan følgelig ikke utgjøre psykisk medvirkning. Det er etter rettens syn klart at frifinnelse på grunn av nødrett ikke kan komme på tale, noe for øvrig forsvarer har gitt utrykk for å være enig i.

Strafferammen for medvirkning til at noen tar sitt liv er den samme som for drap, fengsel fra 8 inntil 2l år. Dersom særlige grunner gjør seg gjeldende, kan straffen likevel settes under minstestraffen eller til en mildere straffart, jf. straffeloven § 277 tredje ledd.

Rettspraksis om bestemmelsen er sparsom. Aktor har konsentrert seg om [[RG-2001-741]] (Salten tingrett) og [[TNOVE-2O10-118074]] (Nordre Vestfold tingrett). Forsvarer har på sin side konsentrert seg om [[Rt-2000-646|HR-2000-25-A]]. I sistnevnte sak ble reaksjonen straffutmålingsutsettelse for en lege som forsettlig, med pasientens samtykke, forårsaket en uhelbredelig syk multippel sklerose pasients død ved injeksjoner, med andre ord strengt tatt en annen type straffbar handling/annen straffebestemmelse.

Når det gjelder sistnevnte avgjørelse er retten enig med aktor i at den ikke gir veiledning i vår sak. Selv om [B] var meget syk og i et terminalt stadium på grunn av sin KOLS-sykdom, var hun nok ikke i en situasjon som kunne få en lege underkastet norsk lov til komme i tanker om å sette en dødelig injeksjon, selv om det skulle foreligge samtykke.

I dommen fra Salten tingrett ble straffen fengsel i 2 år hvorav 1 år betinget. Medvirkningen og selve dødsfallet skjedde i Nederland, og det ble sett hen til straffenivået i Nederland, som var lavere enn det norske. Det må derfor kunne forutsettes at straffen ville blitt høyere dersom forholdet hadde skjedd i Norge. Saken var av en annen karakter enn foreliggende sak, og gir ikke annen veiledning enn at man i vår sak må langt under minstestraffen.

I dommen fra Nordre Vestfold tingrett var det samme aktor som i foreliggende sak. Han påsto ubetinget fengsel i 1 år og 6 måneder. Straffen ble fengsel i 1 år hvorav 6 måneder betinget med en prøvetid på 2 år. I følge aktor ble dommen ikke anket, etter at det var foretatt en helhetsvurdering.

Retten bemerker at saksforholdet i dommen fra Nordre Vestfold er mer sammenlignbart med foreliggende sak enn saksforholdet i dommen fra Salten tingrett. Gjerningsbeskrivelsen i tiltalebeslutningen er følgende:

Side:6

<span id="rp-innrykk">«...,hjalp hun sin ektefelle, B, til å ta sitt eget liv ved injisering av en dødelig dose heroin. Hun satte kanylen i hans venstre arm og holdt sprøyten mens han trykket på stempelet og injiserte en dødelig dose heroin.»</span>

Dette gir etter rettens syn grunnlag for å bygge på at den fysiske medvirkning må sies å ha vært mer omfattende enn i foreliggende sak, jf. at domfelte i saken bidro umiddelbart fysisk til selve den dødbringende handling (injisering av heroin ved sprøyte), slik at det eneste som gjensto for avdøde var å legge sin hånd over hennes hånd og trykke til og således forårsake at det dødbringende heroinet ble injisert, mens den fysiske handling fra tiltalte i foreliggende sak som «lå nærmest» selve den dødbringende handling, inntaket av tablettene som [B] egenhendig sto for selv, besto i å trykke tablettene ut fra etuiene og legge dem i skålen.

Retten forstår for øvrig aktor slik at også han mener saksforholdet i saken fra Vestfold objektivt sett var mer straffverdig enn i foreliggende sak, og da med den begrunnelse at vedkommende som tok sitt liv i den saken ikke var i en situasjon der han på grunn av sin fysiske helsetilstand var nær ved å dø. Avdøde og tiltalte hadde for øvrig feilaktig trodd han led av kreft.

I dommen er det for øvrig lagt til grunn at «utviklingen i tiltaltes forklaringer, og hennes siste forklaringer, er så påfallende at dette ikke kan anses som annet enn tilpasninger til straffrihetsgrunnen nødverge, dvs. en oppkonstruert forklaring». Retten legger derfor til grunn at uforbeholden tilståelse og fradrag på grunn av det ikke var tema i saken.

I vår sak er forholdet at det foreligger uforbeholden tilståelse. Det var intet uriktig i forklaringen av 4. desember 2019, og gjerningsbeskrivelsen i tiltalebeslutningen bygger i det vesentlige på tiltaltes mer utfyllende politiforklaring av 20. desember 2019. Det er enighet om at tilståelsen har vært avgjørende for oppklaringen av saken.

Retten ser det dilemma av etisk/moralsk karakter tiltalte havnet i da hans mor på aktuelle tidspunkt som beskrevet aktualiserte å ta sitt eget liv der og da, og det viste seg at hun trengte hans bistand med tablettene, men når lovgiver så sent som ved straffeloven av 2005 har videreført den rettstilstand at medvirkning til at noen tar sitt eget liv er straffbart, får dette begrenset betydning utover at utgangspunktet ved straffutmålingen settes langt under minstestraffen.

Retten oppfattet at aktor antydet deldom med en ytre ramme i området 1 år og 6 måneder før fradrag for tilståelse, og da ved å knytte an til påstanden og resultatet i dommen fra Vestfold. Rettens syn er at nivået på straffutmålingen i den saken framstår noe lavt. Gitt dette og de forskjeller mellom de to sakene det er redegjort for ovenfor og som etter rettens syn trekker i

Side:7

retning av lavere straff i vår sak, mener retten at et passende utgangspunkt for vår sak er fengsel i området 1 år til 1 år og 1 måned, hvorav halvparten betinget.

Forsvarer har for øvrig tilkjennegitt at han ikke har bemerkninger til en ramme for fengselsstraffen på 1 år, men vel og merke i sin helhet betinget, under forutsetning av at retten ikke følger hans resonnement knyttet til straffutmålingen (straffutmålingsutsettelse) på grunnlag av saken nevnt ovenfor om leges avslutning av pasients liv med pasientens samtykke.

Tilståelsesfradraget bør være betydelig. Når det gjelder saksbehandlingstid er det riktig som aktor har framhevet at saken ikke har hatt noen egentlig liggetid. Den etterforskning som ble foretatt etter sommeren 2020 har imidlertid ikke bidratt til oppklaring av saken, og framstår i ettertid som overflødig. Behandlingen for retten har tatt for lang tid, uten at det kan lastes tiltalte, og retten er enig med forsvarer i at den samlede saksbehandlingstiden er blitt for lang. Skal det justeres for disse momenter i den ubetingede del på om lag halvparten innenfor en fengselsstraff med en ramme i området 1 år til 1 år 1 måned, blir det mindre igjen av den ubetingede del.

Et ytterligere moment som taler for justering nedad er hensynet til tiltaltes rehabilitering. Han er langvarig rusmisbruker som nå har plass på [Senteret] i [Stedsnavn], der han har plass til kommende årsskiftet. Han er nå rusfri. Det må bygges på at han deretter enten vil få ettervernbolig eller annen kommunal bolig med tilsyn av ruskonsulent, og hensynet til å verne om rehabiliteringen er et tungtveiende moment ved straffutmålingen.

Hensynet til reell og følbar kompensasjon for uforbeholden tilståelse/avgjørende bidrag til oppklaringen av saken samt for tidsforløpet, tilsier etter rettens syn at kompensasjonen gis i den ubetingede del av den deldom som ellers ville ha blitt avsagt.

Det er et spørsmål om det vern om livet som den aktuelle straffebestemmelse beskytter, tilsier at en ubetinget fengselsstraffdel likevel må fastholdes. Som framhevet av forsvarer havnet tiltalte i et etisk/moralsk dilemma, jf. herunder at det dreide seg om hans egen mor. Riktignok hadde hun ved en anledning tidligere nevnt at hun ønsket hans nærvær i tilfelle hun skulle ta sitt eget liv, men det er ikke grunnlag for å bygge på at medvirkning til slik handling fra hans side var reist som et tema fra hennes side før etter hun på aktuelle tidspunkt hadde fatt ham til å hente fram toalettvesken med tablettene, og selv begynt på å trykke dem ut, noe det viste seg at hun fikk problemer med å greie selv.

Risiko for gjentakelse må det kunne ses bort fra, og etter rettens syn er det vanskelig å se at avgjørende hensyn, herunder hensynet til å avskrekke andre fra å begå tilsvarende handling i forholdet til en nærstående, taler for at den dels betingede dels ubetingede fengselsstraff, som på grunn av det vern om livet straffebestemmelsen skal beskytte ellers ville ha blitt utmålt, i sin helhet gjøres betinget i dette tilfellet, på grunn av at det tilsies av hensynet til

Side:8

kompensasjon for uforbeholden tilståelse og saksbehandlingstiden samt av hensynet til å støtte opp under rehabilitering.

Straffen settes til betinget fengsel i 1 år med 2 års prøvetid.

Ved bevisbedømmelsen er all rimelig, fornuftig tvil kommet tiltalte til gode.

Sakskostnadsansvar er ikke påstått og under ingen omstendighet aktuelt.

Dommen er enstemmig.


<span id="slutning"><span id="rp-tittel"><center>D O M S S L U T N I N G</center></span></span>


[A], født xx.xx.1973, dømmes for overtredelse av straffeloven § 277 annet ledd til fengsel i - ett - år med fradrag av 3 - tre - dager for varetekt, jf. straffeloven § 83. Fullbyrdelsen av straffen utsettes i en prøvetid på 2 - to - år, jf. straffeloven § 34. Dommen er en tilleggsdom i forholdet til Oslo politidistrikts forelegg av 20. desember 2020, jf. straffeloven § 82.

[[Kategori:Tingretter]]