Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
(1) Saken gjelder tvist om bevistilgang. Spørsmålet er om deler av avtaler som er krevd fremlagt, er omfattet av bevisforbudet i tvisteloven § 22-5 første ledd. (2) Hovedsaken gjelder tvist knyttet til utbygging av eiendommen Gyldenløves gate 38 i Oslo og dessuten krav om prisavslag og/eller erstatning i forbindelse med kjøp av én av eierseksjonene. Tvisten behandles nå som ankesak i Borgarting lagmannsrett. Ankemotpartene i hovedsaken, Torill Rye Lier samt ekteparet Ingrid Elisabeth Lunde Berg og Nicolai Berg, eier seksjoner og bor på eiendommen. (3) De ankende partene i hovedsaken, Arne Berdal og Gyldenløves Gate 38 AS, begjærte i forbindelse med saksforberedelsen for Borgarting lagmannsrett bevistilgang til en avtale mellom ankemotpartene og Erik Langaker, som ikke er part i saken. Torill Rye Lier og ekteparet Berg motsatte seg fremleggelse av avtalen, jf. tvisteloven § 22-5, da avtalen ble anført å inneholde «detaljer om vurdering av sak- og prosessrisiko, rettslig strategi og fordeling av kostnader, rettigheter mv». (4) Borgarting lagmannsrett avsa 10. oktober 2019 kjennelse med slik slutning: <span id="rp-innrykk">«Ankemotpartene gir de ankende parter tilgang til avtale 23. februar 2017 inngått mellom ankemotpartene og Erik Langaker 23. februar 2017. I den grad deler av avtalen er omfattet av reglene om bevisforbud eller bevisfritak, kan disse sladdes.»</span> (5) I prosesskriv 30. oktober 2019 la ankemotpartene avtalen frem, men slik at deler av avtalen var sladdet. De ankende parter anførte at hele avtalen måtte legges frem usladdet. Det oppstod videre også en tvist om en avtale 6. juni 2017 inngått mellom Torill Rye Lier, Anniken Astrup, ekteparet Berg og Erik Langaker skal og kan fremlegges. (6) Borgarting lagmannsrett avsa 11. november 2019 kjennelse med slik slutning: <span id="rp-innrykk">«1. Ankemotpartene gir de ankende parter tilgang til avtale 23. februar 2017 inngått mellom ankemotpartene og Erik Langaker 23. februar 2017 i usladdet form.</span> <span id="rp-innrykk">2. Ankemotpartene gir de ankende parter tilgang til avtale 6. juni 2017 inngått mellom Torill Rye Lier, Anniken Astrup, ekteparet Berg og Erik Langaker i usladdet form.»</span> (7) <b>Torill Rye Lier, Ingrid Elisabeth Lunde Berg og Nicolai Berg</b> har anket lagmannsrettens kjennelse til Høyesterett. Anken gjelder lagmannsrettens rettsanvendelse. Det er anført at avtalene som lagmannsrettens kjennelse gjelder, inneholder gjengivelser av vurderinger foretatt av partene i samråd med deres advokat, blant annet om prosessrisiko. Dette gjelder i tillegg til vurderinger fra partenes advokat, også vurderinger fra Anniken Astrups advokat. Avtalene er gjennomsyret av advokatenes råd, som har vært styrende for innholdet. Lagmannsrettens anvendelse av tvisteloven § 22-5 er feil når retten legger til grunn at opplysningene ikke er omfattet av bevisforbudet etter bestemmelsen fordi de frivillig er avgitt til en tredjeperson. Partene har en legitim interesse i at opplysningene holdes fortrolige, og avtalene er ikke egnet til å styrke rettens avgjørelsesgrunnlag. (8) <b>Arne Berdal og Gyldenløves Gate 38 AS</b> har i tilsvar opplyst at det er erkjent fra motpartens side at den ene avtalen går ut på finansiering av det foreliggende søksmålet og hvordan man skal forholde seg hvis man vinner, mens temaet i den andre avtalen er hvordan sameierne og naboen, og den tredje kjøperen som ikke reiste søksmål, skal forholde seg hvis de to saksøkerne vinner frem i søksmålet som de fører sammen med naboen Langaker. Det anføres at det har formodningen mot seg at slike avtaler inneholder opplysninger som er betrodd en advokat. Lagmannsretten har på riktig måte lagt til grunn at informasjon som inntas i en avtale med en tredjeperson, og som har til hensikt å være bevis for et avtaleforhold, ikke utgjør «betroelser» til advokat. I motsatt fall vil enhver avtale inngått med bistand fra advokat være underlagt bevisforbud. <span id="premiss">(9) <b>Høyesteretts ankeutvalg bemerker</b> at anken gjelder en kjennelse truffet av lagmannsretten som første instans, og Høyesterett har derfor full kompetanse, jf. tvisteloven § 30-3 første ledd, jf. § 29-3 første ledd.</span> (10) Tvisteloven § 22-5 første ledd bestemmer at retten ikke kan «ta imot bevis fra ... advokater ... om noe som er betrodd dem i deres stilling». Dette omfatter blant annet en advokats råd til sin klient, uavhengig av om kravet om fremleggelse fremsettes mot advokaten eller klienten, se [[Rt-2010-740]] avsnitt 31 og [[Rt-2000-2167]]. (11) Tvisten i saken er knyttet til eiendommen Gyldenløves gate 38. Torill Rye Lier og ekteparet Berg bor i hver sin seksjon på eiendommen. Erik Langaker er eier av en naboeiendom. Anniken Astrup eier den tredje seksjonen på eiendommen. Det er på det rene at de inngåtte avtalene har tilknytning til den pågående rettssaken. De er inngått mellom Torill Rye Lier og ekteparet Berg, som er parter i saken, og naboene Erik Langaker og Anniken Astrup. Avtalenes formål, slik det er beskrevet av partene, er å regulere gjennomføringen av rettssaken og virkningen av den i forholdet mellom dem som utgjør den ene partssiden i saken, og de to naboene som ikke er parter. (12) Slik ankeutvalget forstår det, innebærer avtalene at det er etablert et samarbeidsforhold mellom avtalepartene. I den situasjonen som da foreligger, er det ikke unaturlig at de som er parter i rettssaken, gir sine avtaleparter informasjon om vurderinger som er gitt av partenes advokater i forbindelse med den pågående rettssaken. (13) Slike vurderinger vil i utgangspunktet være omfattet av bevisforbudet i tvisteloven § 22-5 første ledd. Utvalget kan ikke se at dette endres ved at vurderingene er tatt inn i avtalene med Langaker og Astrup og på den måten formidlet til dem. Det følger av [[Rt-2013-1719]] avsnitt 40, med videre henvisning til [[Rt-2013-1336]], at «betroelser» som nevnt i § 22-5 også omfatter informasjon som er kommet til tredjemanns kunnskap fra klienten som følge av klientens bevisste og frivillige valg. (14) Etter dette bygger lagmannsrettens kjennelse 11. november 2019 på en uriktig lovforståelse og må oppheves. (15) Anken har ført frem, og de ankende partene må tilkjennes sakskostnader for Høyesterett, jf. tvisteloven § 20-2. Det er fremsatt krav om dekning av salær med 48 575 kroner med tillegg av merverdiavgift og rettsgebyr. Ankeutvalget har kommet til at nødvendige kostnader til salær, jf. tvisteloven § 20-5, kan settes til kr 37 500 inkludert merverdiavgift. Rettsgebyret er 6 900 kroner. (16) Kjennelsen er enstemmig. <span id="slutning"><center><b>S L U T N I N G</b></center></span> 1. Lagmannsrettens kjennelse 11. november 2019 oppheves. 2. I sakskostnader for Høyesterett betaler Arne Berdal og Gyldenløves Gate 38 AS – én for alle og alle for én – til Torill Rye Lier, Ingrid Elisabeth Lunde Berg og Nicolai Berg i fellesskap 44 400 – førtifiretusenfirehundre – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av kjennelsen. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
