Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Saken gjelder tvist om arbeidsavtaler for et bestemt tidsrom er i strid med arbeidsmiljøloven §58A nr. 1 b eventuelt om det fra arbeidsgiver var gitt bindende løfte om tilsetting i fast stilling, og krav om erstatning i den forbindelse. Tore Walaunet er født xx.xx.1949. I 1970 startet han som mekaniker-lærling ved Kværner Brug i Lodalen i Oslo, der han tok fagbrev før han i 1974 ble overført til Kværner Sørumsand. Her arbeidet han som mekaniker frem til 1982. I tiden 1982 til 1991 var Walaunet gardbruker i Trøndelag. I 1992 til 1994 tok han videreutdannelse på teknisk fagskole i Trondheim, hvoretter han vendte tilbake til Kværner Brug i Oslo. Her fikk han etter hvert stilling som bas. I 1996 startet et betydelig omstillingsarbeid ved Kværner Brug i Lodalen. Det første halvåret i 1996 ble 26 personer sagt opp, og det ble besluttet å si opp ytterlige ca 270 personer i tre omganger fra høsten 1996. I april 1997 ble det imidlertid besluttet å nedlegge all virksomhet i Lodalen. De gjenværende ansatte ble overført til Kværner Sørumsand. Grønland Voksenopplæringssenter drives av Oslo kommune. Vinteren 1997 var det klart at en av skolens fast ansatte lærere i mekaniske fag, Odd Andersen, ble langtids sykmeldt slik at en trengte hans vikar. Skolen henvendte seg til Kværner Brug. Henvendelsen resulterte i at Tore Walaunet ble tilsatt den 4. februar 1997 i engasjement frem til 30. april det året. Andersen var fortsatt sykmeldt. Walaunets tilsetting ble av den grunn avtalt forlenget to ganger, først fra 1. mai til 30. juni 1997 og deretter fra 1. til 31. juli 1997. I forbindelse med tiltredelsen i februar 1997 var Walaunet gitt permisjon fra stillingen ved Kværner Brug. Permisjonen i Kværner ble forlenget til 30. juni 1997. En gang i juni 1997 fant det sted et møte hos rektor ved skolen. Det er omstridt i saken om rektor ved anledningen ga Walaunet løfte om fast tilsetting som lærer, forutsatt at han tok nødvendig utdannelse i pedagogiske fag. Ved brev datert 21. juni 1997 sa Walaunet opp stillingen i Kværner. Med virkning fra 1. august 1997 ble en annen fast ansatt lærer i mekaniske fag ved skolen, Bjørn Christensen, gitt permisjon fra sin stilling for å delta i et prosjektarbeid. Walaunet søkte og fikk vikariatet som i den forbindelse var blitt lyst ledig frem til 31. desember 1997. Etter avtale ble vikariatet - i Christensens fortsatte fravær - forlenget to ganger, først frem til 31. juli 1998 og deretter frem til 31. juli 1999. Sommeren 1999 ble Per Gunnar Lindstad langtids sykmeldt. Lindstad var fast ansatt lærer i mekaniske fag ved skolen. I hans fravær ble Walaunet tilsatt i engasjement, først i tiden fra 1. august 1999 til 31. oktober 1999 og deretter fra 1. november 1999 til 31. juli 2000. Walaunet fullførte praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfaglærere ved Høgskolen i Akershus våren 1999. Høsten 1999 startet han videre utdannelse ved høgskolen i spesialpedagogikk. Den 6. juni 2000 skrev voksenopplæringssenteret til Walaunet der en meddelte at en ikke hadde ytterligere stilling å tilby ham. Brevet lyder slik: Vi viser til arbeidsavtale 08.10.99 og gjør deg herved oppmerksom på at fratredelsestidspunkt for ditt vikariat for Per Gunnar Linstad er 31.07.2000. Walaunet fratrådte vikarstillingen overensstemmende med dette. Han har senere ikke arbeidet ved Grønland Voksenopplæringssenter. Den 24. november 2000 tok Walaunet ut stevning mot Oslo kommune ved Oslo byrett. Han anførte i stevningen at han i et møte med skolens rektor i juni 1997 var blitt lovet fast stilling straks han hadde fullført utdannelse i pedagogikk, og at kommunen var bundet av løftet, et løfte som rektor for øvrig gjentok senere. I alle fall, anførte han, måtte han anses som fast tilsatt da han mottok brevet av 6. juni 2000. Brevet tilfredsstiller ikke formkravene i arbeidsmiljøloven §57. Walaunet krevet erstatning etter rettens skjønn. Oslo kommune tok til gjenmæle. Oslo byrett, nå Oslo tingrett, avsa den 4. juli 2001 dom med slik domsslutning: 1. Oslo kommune frifinnes. 2. I saksomkostninger betaler Tore Walaunet innen 2 - to - uker til Oslo kommune kr 40 225.- - førtitusentohundreogtjuefem 0/00 - med tillegg av lovens rente fra forfall til betaling skjer. Tingretten kom til at tilsettingene ved Grønland Voksenopplæringssenter fyller lovens krav til vikariater, jf arbeidsmiljøloven §58A nr. 1 b, idet det dreide seg om reelle vikariater som skulle dekke for permisjon eller sykefravær. Tingretten fant at tilsettingene ikke dekket et permanent behov for arbeidskraft. Videre fant ikke tingretten godtgjort at det var gitt rettslig bindende tilsagn om fast stilling fra rektors side, heller ikke i møte sommeren 2000. Om saksforholdet vises det ellers til tingrettens dom og lagmannsrettens fremstilling i dommen her. Tore Walaunet har påanket tingrettens dom i sin helhet. Oslo kommune har tatt til gjenmæle. Ankeforhandling ble avholdt i Oslo tinghus den 7. og 8. mars 2002. Walaunet møtte og forklarte seg. For kommunen møtte spesialkonsulent Hans Petter Næslund. Han forklarte seg som vitne. Ytterligere 6 personer avga vitneforklaring. Om dokumentasjonen vises det til rettsboken. Walaunet har for lagmannsretten frafalt anførselen om at det fra skolens rektor sommeren 2000 ble gitt bindende tilsagn om fast stilling. En ny anførsel for lagmannsretten om særskilt ansvarsgrunnlag etter skadeserstatningsloven §2-1, frafalt Walaunet i ankeforhandlingen. Tore Walaunet har for lagmannsretten lagt ned slik endelig påstand: 1. Oppsigelsen av arbeidsforholdet til Tore Walaunet i Oslo kommune anses som usaklig og urettmessig. 2. Tore Walaunet tilkjennes erstatning og oppreisning etter rettens skjønn begrenset oppad til kr 386 269,-. 3. Tore Walaunet tilkjennes sakens omkostninger for tingrett og lagmannsrett. Oslo kommune har for lagmannsretten lagt ned slik påstand: 1. Byrettens dom stadfestes. 2. Oslo kommune tilkjennes sakens omkostninger for lagmannsretten med tillegg av lovens rente fra betalingens forfall til betaling skjer. Tore Walaunets anførsler for lagmannsretten kan sammenfattes slik: Walaunet ble i juni 1997 lovet fast stilling i mekaniske fag ved Grønland Voksenopplæringssenter. Det vises til bevisførselen om dette, herunder vitneforklaringen fra Per Gunnar Lindstad som deltok i møtet, og fra Berit Seal. Videre vises det til at da møtet fant sted, hadde Walaunet fungert som lærer noen måneder. Han var allerede da vel ansett ved skolen, som faglig kompetent og godt likt. Det må legges til grunn at skolen hadde et behov for å knytte Walaunet til seg som fast lærer. Forut for møtet hadde Kværner krevet avklart om Walaunet ville vende tilbake til stillingen der. Det må legges til grunn at Walaunet ikke ville ha blitt oppsagt ved Kværner på grunn av omstillingene der, om han hadde valgt å gå tilbake. I alle fall gikk Walaunet ut fra at det ville forholde seg slik. Det vises særlig til hans kompetanse og ansiennitet ved Kværner. Når Walaunet valgte å fortsette som lærer ved skolen, underbygger det at det ble gitt et bindende løfte om fast stilling fra rektors side. Rektors løfte var betinget av at Walaunet tok videreutdannelse i pedagogikk. Betingelsen ble oppfylt ved at Walaunet fullførte slik utdannelse ved Høgskolen i Akershus våren 1999. Han må således anses som fast ansatt ved skolen fra juni 1999. Tilsetting på slike betingelser har vært praktisert i flere ansettelsessaker ved voksenopplæringssenteret. Skolens rektor var kompetent til å gi et rettslig bindende løfte om fast tilsetting. Det vises til voksenopplæringsloven §9 og kommunens personalreglement. Om det ved anledningen ble begått saksbehandlingsfeil, jf. forvaltningsloven §41, må det være uten betydning. Det vises til Audvar Os, Oddvar Overå, Odd Jarl Pedersen: Forvaltningsloven og kommunene, side 167. Under enhver omstendighet var rektor legitimert og må anses å ha hatt relevant stillingsfullmakt, jf avtaleloven §10. Walaunet bestrider at det etter omstendighetene var lovlig adgang til å gjøre bruk av vikariater, jf arbeidsmiljøloven §58A nr. 1 b. Skolen hadde ikke et saklig behov for å benytte vikariater, og det var heller ikke strengt nødvendig at Walaunets arbeid ble utført ved slike. Det må legges til grunn at det ved skolen forelå et permanent behov for lærerjobb i mekaniske fag, i alle fall fra 1. juni 1999. Det vises særlig til vitneforklaringene fra Seal og Lindstad. Da følger det av avgjørelsen i [[Rt-1987-1141]] at de tidsbestemte tilsettingene av Walaunet er ulovlige. Walaunet krever ikke fastsettelsesdom for at han har et bestående arbeidsforhold ved Grønland Voksenopplæringssenter. Han krever erstatning og oppresining etter rettens skjønn, oppad begrenset slik det går frem av påstanden foran. Oslo kommunes anførsler for lagmannsretten kan sammenfattes slik: Kommunen bestrider at rektor ved skolen ga bindende tilsagn til Walaunet om tilsetting i fast stilling. Det ville klart ha vært et brudd på kommunens saksbehandlingsregler. Det har formodningen mot seg at slikt tilsagn ble gitt. Rektor var erfaren og kjent med regelverket på området. Under enhver omstendighet kan ikke kommunen anses som bundet av et slikt tilsagn, om det ble avgitt. Avtalelovens legitimasjonsregler gjelder ikke innenfor det offentlige. Etter kommunens syn var bruken av vikariater i dette tilfellet lovlig etter arbeidsmiljøloven §58A nr. 1 b. Tilsettingene av Walaunet var konkret begrunnet i fast ansatte læreres fravær på grunn av sykdom eller permisjon i forbindelse med prosjektarbeid utenfor skolen. Det var ingen tvil om hvem Walaunet til enhver tid vikarierte for. Ansettelsene i flere vikariater er da lovlige Kommunen viser til avgjørelsen i [[Rt-1989-1116]] og i RG-1996-1495 og 1999 side 1306 Det bestrides ikke at Walaunet var vel ansett som lærer og at undervisningssenteret gjerne ville beholde ham. Da Walaunet hadde fullført pedagogisk utdannelse i 1999 og for så vidt fylte de formelle krav til fast ansettelse, hadde ikke skolen fast stilling å tilby ham. Det forble situasjonen frem til sommeren 2000, da en beklageligvis fant at det heller ikke var ledig noe vikariat. Den omstendighet at Walaunet søkte vikariatet for Lindstad høsten 1999, selv om han altså på den tid var formelt kvalifisert for en fast stilling, underbygger for øvrig ytterligere at det ikke var gitt løfte om stilling i 1997, se foran. Subsidiært, til erstatningskravet bestrides at Walaunet ville vært berettiget til tillegg på 1.000 kroner pr måned etter fullført eksamen i spesialpedagogikk sommeren 2000. Heller ikke er det riktig at det fra høsten 2001 ble gitt et tillegg på 2.500 kroner pr måned for lærere med Walaunets kvalifikasjoner. Lagmannsretten er kommet til det samme resultat som tingretten. Walaunets krav på erstatning og oppreisning hviler på forutsetningen om at han anses som ansatt i fast stilling ved Grønland Voksenopplæringssenter da han mottok brevet om fratreden datert 6. juni 2000. Til støtte for dette har Walaunet anført to grunnlag; først det avtalerettslige, at kommunen var bundet av et løfte fra skolens rektor om fast stilling, og dernest at vikarordningen var ulovlig etter bestemmelsen i arbeidsmiljøloven §58A nr. 1 b. Erstatningskravet kan ikke føre frem på noen av grunnlagene. Lagmannsretten behandler først forholdet til arbeidsmiljøloven. Bestemmelsen i §58A kom inn som en tilføyelse til arbeidsmiljøloven ved lovendring av 6. januar 1995 nr. 2. Bestemmelsen er senere endret, men disse endringene er på punkter som er uten betydning for vår sak. Det går frem av forarbeidene i forbindelse med lovtilføyelsen i 1995 at det ikke var meningen å gjøre endring i hovedtrekkene ved reglene som gjaldt til da og som var nedfelt i dagjeldende §58 nr. 7, se Ot.prp nr 50 (1993-1994) side 176. I den samme proposisjonen på side 165 har departementet gjengitt hovedreglene i gjeldende rett, der det bl.a slås fast at den som skal vikariere skal fylle bestemte arbeidsoppgaver eller en bestemt stilling - og da i forbindelse med fravær av andre arbeidstakere. Deretter heter det: Vikariatet må likevel være konkret begrenset i en eller annen form. Det antas således å være i strid med loven å inngå løpende kortvarige vikariatavtaler for å dekke et konstant behov for vikartjeneste innenfor f eks en større virksomhet med noenlunde stabil fraværsprosent. I utgangspunktet er det likevel ikke i strid med loven å benytte samme vikar flere ganger, under forutsetning av at noen faktisk er fraværende og vikaren dekker et arbeidskraftbehov som skyldes fraværet. I vårt tilfelle er det på det rene at Walaunets arbeidsavtaler gjaldt stilling som lærer i mekaniske fag ved Grønland Voksenopplæringssenter. Arbeidsavtalene ble inngått i forbindelse med en annen faglærers midlertidige fravær som følge av sykdom eller permisjon, og de var begrenset i tid til perioden vedkommende faglærer var antatt å skulle være fraværende. Det vises til fremstillingen om dette foran. Vilkåret om at vikariatene gjaldt bestemte arbeidsoppgaver i fast tilsattes fravær, er således til stede. Det må ellers være uten betydning for gyldighetsspørsmålet at enkelte av vikariatene ble betegnet som engasjementer, andre som vikariater. Etter bevisførselen kan ikke lagmannsretten se at det er holdepunkter for at vikariatavtalene fylte et mer permanent behov ved skolen for en lærer med Walaunets kompetanse. Det foreligger for eksempel ikke opplysning om at undervisningen i yrkesfag ble dekket av vikar utover Walaunet. Som nevnt underviste han i mekaniske fag på denne linjen. Det er heller ikke gitt opplysning i saken til støtte for at fraværsprosenten blant lærerne ved skolen generelt har vært høyere enn det vanlige i skoleverket ellers. Forholdene ligger således annerledes an enn ved avgjørelsen i [[Rt-1989-1116]]. Lagmannsretten går over til å behandle spørsmålet om Walaunet var gitt bindende løfte om fast stilling av skolens rektor i 1997. Etter bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at det ikke ble gitt noe løfte om fast stilling fra rektors side som har løftevirkninger. Ved denne vurderingen har lagmannsretten vektlagt at vedkommende rektor var erfaren i stillingen og kjent med regelverket om tilsettinger i faste stillinger ved skolen, herunder krav om at slike stillinger skal lyses ut, jf nå bestemmelsen i §10-4 i opplæringsloven av 17. juli 1998 og kommunens regler om fortrinnsrett til stilling for såkalte overtallige. Det er opplyst, og lagmannsretten legger til grunn, at kommunen hadde flere overtallige lærere i mekaniske fag i 1997 og senere. At den kommunale regel om fortrinnsrett for disse innebar realiteter også ved Grønland Voksenopplæringssenter, viser tilsettingen av en overtallig - i stedet for Walaunet - i vikariatet for Per Gunnar Linstad fra 1. august 2000 Det har ut fra dette formodningen mot seg at rektor ga et løfte med slik innhold som Walaunet anfører. Det forhold at skolens rektor er gitt kompetanse til å foreta tilsettinger av lærere i faste oppsigelige stillinger ved egen skole, se Oslo kommunes delegasjonsvedtak av 1. april 1996, er ved denne vurdering av mindre interesse. Walaunet har vist til at han bare kort etter møtet sa opp stillingen i Kværner, og at dette underbygger påstanden om at det forelå et løfte fra rektors side. Lagmannsretten finner ikke at oppsigelsen i Kværner kan være utslagsgivende. Etter bevisførselen, særlig forklaringen fra vitnet Kjell Flaten, må det legges til grunn som overveiende sannsynlig at Walaunet ville blitt sagt opp fra stillingen i Kværner som ledd i nedbemanningen der i 1997, om han ikke hadde sagt opp selv den 21. juni 1997. Flaten opplyste bl.a at Walaunets tilsetting i Kværner i perioden 1970 til 1982 ville ha vært irrelevant etter selskapets reglement om ansiennitet. Lagmannsretten bedømmer det slik at Walaunet måtte holde det som usikkert om han ville beholde stillingen da han skrev oppsigelsen til Kværner. Hertil kommer at han etter sin forklaring for lagmannsretten var innstilt på å gå over i skoleverket. Lagmannsretten har også lagt vekt på at Walaunet den 23. september 1999 søkte vikarstillingen for Per Gunnar Linstad. I søknaden oppga han at han «fortiden (er) vikarlærer på grunnkurs mekaniske fag ... som jeg har vært siden 1 februar 1997.» Det ville vært naturlig at Walaunet eventuelt oppga i søknaden, eller på annen måte, at han på dette tidspunkt anså seg berettiget til en fast stilling. Det er først i forbindelse med saksanlegget at Walaunet fremsetter anførselen om løftebrudd. Etter en samlet vurdering av bevisene ser lagmannsretten det slik at Walaunet klart var ønsket som lærer i fast stilling ved skolen, og at rektor ga uttrykk for det i møtet i juni 1997. Det legges til grunn at Walaunet hadde gjort et godt inntrykk i vikarstillingen for Odd Andersen, både i forhold til rektor, lærerkolleger og elever. Det må videre legges til grunn at rektor også ga uttrykk for i møtet at han anså Walaunets utsikter til en fast lærerstilling som gode, og at Walaunet ble oppfordret til å ta nødvendig utdannelse i pedagogikk. Fra skolens side ble det rektor uttalte i møtet fulgt opp ved at Walaunet ble sikret plass som elev ved Høgskolen i Akershus fra høsten 1997. Et slikt forløp i møtet på rektors kontor er vel forenlig med at Walaunet deretter sa opp stillingen i Kværner. Lagmannsretten er ikke i tvil om at rektors uttalelser i møtet i juni 1997 ga Walaunet forventinger om at utsiktene til en fast lærerstilling var meget gode, selv om han ikke fikk et løfte om det. Walaunets forventninger må anses styrket da han fullførte eksamen i pedagogikk våren 1999. Det må legges til grunn at beslutningen om ytterligere utdannelse i pedagogikk fra høsten 1999 skjedde på oppfordring fra skolens side, og da som ledd i at han i så fall ville stå ytterligere sterkt om en fast lærerstilling skulle bli ledig. Dette tilsier imidlertid ikke en annen rettslig vurdering av ansettelsesforholdet. Etter dette har anken ikke ført frem. Det er unødvendig å ta stilling til kommunens subsidiære anførsler knyttet til sakens avtalerettslige spørsmål. Walaunet bør betale sakens omkostninger for lagmannsretten etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Advokatfullmektig Hvidtsten har inngitt omkostningsoppgave som viser 30.508 kroner hvorav 30.000 kroner er salær. Lagmannsretten legger omkostningsoppgaven til grunn. Etter lagmannsrettens vurdering hadde Walaunet rimelig grunn til å få saken prøvet for tingretten, jf tvistemålsloven §172 annet ledd. Det er lagt vekt på at rektors uttalelser i møtet i juni 1997, selv om de ikke inneholdt et løfte som det kan knyttes løftevirkninger til, lå nær opp til det. Hver av partene bør således betale sine omkostninger for tingretten. Dommen er enstemmig. Domsslutning: 1. Tingrettens dom, domsslutningens punkt 1, stadfestes. 2. Tore Walaunet dømmes til å betale Oslo kommune sakens omkostninger for lagmannsretten med 30.508 - trettitusenfemhundreogåtte - kroner med tillegg av forsinkelsesrente fastsatt i henhold til forsinkelsesrenteloven §3 første ledd regnet fra oppfyllelsesfristen, som er 2 - to - uker fra forkynnelse av denne dom. 3. Saksomkostninger for tingretten tilkjennes ikke. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
