Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Saken gjelder et spørsmål om rett verneting ved behandling av krav om konkursåpning. Lloyds Investment (Scandinavia) Ltd. fremsatte 19. mars 2002 begjæring til Oslo skifterett om at det ble åpnet konkurs hos Christen Ager-Hanssen med oppgitt adresse Fredrik Stangs gate 46 i Oslo. Begjæringen ble forkynt for Ager-Hanssen personlig 3. april 2002 i Oslo. For skifteretten hevdet Ager-Hanssen at han var bosatt i Sverige og ikke hadde hjemting i Norge, slik at konkursbegjæringen måtte avvises jf. konkurslovens §146 første ledd annet punktum. Skifteretten avsa 8. mai 2002 kjennelse med slik slutning: 1. Konkursbegjæringen avvises. 2. Innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen betaler Lloyds Investment (Scandinavia) Limited til Christen Ager-Hanssen saksomkostninger med kr 86.986 - kroneråttisekstusennihundreogåttiseks - med tillegg av 12 - tolv - prosent årlig rente fra forfall til betaling skjer. Lloyds Investment (Scandinavia) Ltd. har påkjært kjennelsen. Christen Ager-Hanssen har tatt til motmæle og har blant annet anført at kjæremålet er for sent fremsatt. Den kjærende part har gitt uttalelse til dette spørsmål. Den kjærende part, Lloyds Investment (Scandinavia) Ltd., i det følgende benevnt som Lloyds, har i det vesentlige anført: Ager-Hanssen hadde ikke påviselig bopel i Norge eller i utlandet på det tidspunkt konkursbegjæringen ble inngitt. Skifterettens bevisvurdering på dette punkt er uriktig. I motsetning til for skifteretten hevdes det ikke at Ager-Hanssen hadde sin bopel i Oslo da konkursbegjæringen ble fremsatt. Han fikk konkursbegjæringen forkynt mens han oppholdt seg i Oslo, og Oslo skifterett er da stedlig kompetent til å behandle konkursbegjæringen konkursbegjæringen, jf. tvistemålsloven §19 første ledd. Den foreliggende skriftlige dokumentasjon samt Ager-Hanssens egen partsforklaring gir ikke grunnlag for å hevde at han hadde påviselig bopel i lovens forstand. Skifteretten har vurdert de foreliggende bevis uriktig når den konkluderer med at han sannsynligvis hadde sin bopel i Saltholmsgatan 20 i Gøteborg. Det må legges til grunn at han rent faktisk var uten fast bopel og hadde ukjent adresse på dette tidspunkt. Dette fremgår også av prosesskrift i en verserende sak mellom ham og Olympia Holding AS for Oslo tingrett. Subsidiært anføres det, for det tilfellet at det finnes sannsynliggjort at Ager-Hanssen har bopel i Sverige, at karakteren av husværet i Fredrik Stangs gate 46 i Oslo og hans opphold her gjør det sannsynlig at han har parallell bopel i denne leiligheten, og dermed hjemting i Oslo, jf. tvistemålsloven §18 første punktum. Det kan ikke ses at benyttelsen av leiligheten i Oslo kan ha mindre betydning som bopel for Ager-Hanssen enn den eventuelle dokumenterte benyttelse av bopelene i Sverige. Den kjærende part har nedlagt slik påstand: 1. Oslo skifteretts kjennelse av 08.05.02 i Sak nr. 2002-00822 Siv om avvisning oppheves, og saken fremmes til behandling ved Oslo skifterett. 2. Christen Ager-Hanssen tilpliktes å betale Lloyds Investment (Scandinavia) Ltd. saksomkostninger for skifteretten og lagmannsretten inne to - 2 - uker fra forkynnelse av lagmannsrettens kjennelse, med tillegg av forsinkelsesrente i henhold til forsinkelsesrenteloven §3 første ledd, for tiden 12% p.a., fra forfall til betaling skjer. Kjæremotparten, Christen Ager-Hanssen, har i det vesentlige anført: Kjæremålet må avvises som for sent fremsatt. Det er liten grunn til å tro at den kjærende part har mottatt skifterettens kjennelse på et senere tidspunkt enn kjæremotparten. Sjansen for at det skulle oppstå forsinkelser i posten er liten. Det vises i denne sammenheng til [[Rt-1980-1686]]. Til realiteten bemerkes at skifteretten korrekt har lagt til grunn at Ager-Hanssen må anses for å ha bopel i Sverige. Det er ikke nødvendig å stedfeste bopelen nøyaktig. Han vil rettslig sett måtte anses for å ha bopel i Sverige selv om han i den aktuelle periode har bodd på flere steder. Ager-Hanssen flyttet for mange år siden fra Norge. Dette var definitivt. I en periode flyttet han til London, men oppga sin bopel der. Etter dette har han i det alt vesentlige oppholdt seg i Sverige. Rettslig sett skal det ut fra dette svært meget til før han kan anses for å ha bopel noe annet sted enn i Sverige. På tilsvarende måte tilsier dette at han har bopel i Sverige så lenge hans «livssentrum» er der, og det ikke foreligger noen objektive fakta som tilsier noe annet. Det vises også til [[Rt-1988-1110]]. Kjæremotparten har nedlagt slik påstand: 1. Kjæremålet avvises. 2. Den kjærende parts kjæremål over Oslo skifteretts kjennelse av 8. mai 2002 forkastes. 3. I begge tilfeller: Lloyds Investment (Scandinavia) Ltd. tilpliktes å erstatte Christen Ager-Hanssen saksomkostninger for Lagmannsretten med tillegg av forsinkelsesrenter i henhold til forsinkelsesrenteloven §3, første ledd, for tiden 12 % p.a., fra forfall til betaling skjer. Lagmannsretten bemerker: Med hensyn til spørsmålet om kjæremålet er rettidig bemerker lagmannsretten at skifterettens kjennelse er sendt partenes prosessfullmektiger ved brev av 8. mai 2002. Den 9. mai var helligdag, Kristi Himmelfartsdag, og kjæremotparten har vedtatt forkynnelse fredag 10. mai. Den kjærende har først vedtatt forkynnelse 13. mai som var den påfølgende mandag. Prosessfullmektigen har opplyst at han var på kontoret 10. mai, men at han først fikk kjennelsen 13. mai. Lagmannsretten bemerker at den kjærende parts prosessfullmektig benytter gateadresse som postadresse i motsetning til kjæremotparten som har postboksadresse. Dette kan gi en plausibel forklaring på at kjennelsen er kommet frem til prosessfullmektigene til forskjellig tid. Lagmannsretten finner at det bør legges til grunn at kjennelsen først kom frem til prosessfullmektigens kontor 13. mai, selv om dette ikke kan dokumenteres nærmere. Kjæremålserklæringen er avsendt i postforsendelse til skifteretten 12. juni og er således rettidig fremsatt. Lagmannsretten legger til grunn at Christen Ager-Hanssen ikke driver virksomhet som er registrert i foretaksregisteret. Etter konkursloven §146 første ledd annet punktum hører konkursbehandlingen da under skifteretten i den rettskrets hvor han har sitt hjemting. Dette spørsmålet reguleres av tvistemålslovens regler, jf. konkursloven §149 første ledd første punktum. Reglene i Luganokonvensjonen gjelder ikke for konkurssaker, og den nordiske konvensjonen av 7. november 1933 om konkurs regulerer heller ikke spørsmålet om vernetinget for konkursåpninger bortsett fra artikkel 13 og artikkel 15 som har bestemmelser om konkursåpning i et land når konkurs eller offentlig akkordforhandling er åpnet i et annet land. Lloyds har for lagmannsretten i utgangspunktet ikke gjort gjeldende at Ager-Hanssen har sin faste bopel i Norge, og lagmannsretten legger til grunn at han ikke har slik bopel her. Hans tilknytning til og bruk av leiligheten i Fredrik Stangs gate 43 gir ikke grunnlag for å konstatere noen bopel for ham der, jf. også bemerkningene nedenfor. Ager-Hanssen har følgelig ikke hjemting her i landet, og vernetingsregelen i tvistemålsloven. §18 kan da ikke anvendes. Det avgjørende for spørsmålet om konkurs kan åpnes ved Oslo skifterett vil dermed være om vilkårene i tvistemålsloven. §19 er oppfylt. Denne bestemmelsen lyder slik: Den, som ikke har paaviselig bopæl, verken i indlandet eller i utlandet, har hjemting i den rettskrets, hvor han oppholder sig, naar stevningen forkynnes. Etter det som foreligger, er Ager-Hanssens bopelsforhold knyttet til Sverige. Han flyttet fra Norge til Sverige i 1989 og har vært bosatt der med unntak av en periode fra 1999 til 2001 da han oppholdt seg i England. Om de nærmere detaljer vises til skifterettens kjennelse. Det avgjørende for saken er om Ager-Hanssen har «paaviselig bolig» i Sverige. Har han ikke det, vil Oslo skifterett være kompetent idet han oppholdt seg i Oslo da konkursbegjæringen ble forkynt for ham. Det kan være noe uklart hva som ligger i uttrykket «paaviselig bolig». Spørsmålet er ikke nærmere kommentert i forarbeidene, og det er sparsomt behandlet i teorien. I en avgjørelse i [[Rt-2001-1617]] har Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalt at [D]et [er] ikke tilstrekkelig for å ha «paaviselig» bopel i relasjon til tvistemålsloven §19, at en person i ettertid kan påvise at han på det aktuelle tidspunkt hadde slik tilknytning til et sted at det fyller det alminnelige bopelsbegrep. Det må i tillegg kreves at andre - personer som har behov for å komme i kontakt med vedkommende i rettslig sammenheng - ved rimelige undersøkelser vil kunne bringe bopelen på det rene. I kjennelsen har utvalget også påpekt at det er et for bastant utgangspunkt for tolkningen av begrepet bopel å forstå dette som «et sted å bo med registrert adresse». Lagmannsretten legger etter dette til grunn at spørsmålet om Ager-Hanssen har påviselig bopel i Sverige må løses etter en mer sammensatt vurdering, der det tas hensyn til fastheten i hans bopelsforhold og mulighetene for utenforstående til å bringe denne på det rene. Lagmannsretten bemerker også at det er tilknytningen til distriktet, stedet som er avgjørende, ikke den konkrete adresse for hus eller leilighet, jf. Schei, Tvistemålsloven, annen utgave, bind I, side 151 nederst. Lagmannsretten er i likhet med skifteretten, kommet til at Ager-Hanssen har påviselig bolig i Sverige, nærmere bestemt Gøteborg. Det henvises til skifterettens begrunnelse som lagmannsretten i det vesentlige slutter seg til. Lagmannsretten legger særlig vekt på at Ager-Hansen, bortsett fra perioden 1999 - 2001, har hatt sammenhengende fast tilknytning til Sverige etter at han flyttet fra Norge i 1989. Han giftet seg da med en svensk kvinne som han imidlertid har vært faktisk separert fra siden mai 1999. Ektefellene hadde felles bolig i Gøteborg. Hans boligforhold etter separasjonen har vært noe varierende, men fortsatt knyttet til Gøteborg. I en periode fra august 2001 til januar 2002 har han bodd sammen med sin familie i den tidligere fellesboligen, og han har opplyst at han etter dette har flyttet til en annen bolig i Gøteborg med adresse Saltholmsgatan 20, som er den adresse skifteretten har funnet å legge til grunn som den mest sannsynlige for ham. Lagmannsretten finner ikke grunnlag for å fravike Ager-Hanssens opplysninger om dette. Tvistemålslovens §19 første ledd gir således ikke Oslo skifterett kompetanse til å behandle saken. Ager-Hanssens reisevirksomhet til Norge og andre utland kan åpenbart ikke innebære at hans bopelstilknytning til Sverige opphører. Som nevnt er partene enige om at husværet i Fredrik Stangs gate 46 i Oslo ikke kan anses som noen fast bolig Ager-Hanssen. Den eies av hans arbeidsgiver, Cognition AS der Ager-Hanssen er styreformann og daglig leder. Etter det opplyste brukes leiligheten av ham og andre ansatte i firmaet når de er på forretningsreise i Oslo, noe som for Ager-Hanssens vedkommende skjer forholdsvis hyppig. Etter lagmannsrettens oppfatning kan dette åpenbart ikke gi noen slik bopelstilknytning at Ager-Hanssen kan anses for å ha bopel både i Oslo og i Gøteborg, såkalt parallelt verneting, jf. tvistemålslovens §18 annet punktum. Lloyds subsidiære anførsel kan dermed heller ikke føre frem. Skifterettens kjennelse blir etter dette å stadfeste. Kjæremålet har vært forgjeves, og kjæremotparten bør i medhold av tvistemålsloven §180 første ledd erstatte Ager-Hanssens saksomkostninger for lagmannsretten. Omkostningene settes til kr 10.000,- som er salær til prosessfullmektigen og inkluderer merverdiavgift. Ved fastsettelsen av salæret har lagmannsretten tatt hensyn til at saken, også for lagmannsretten, er betydelig vidløftiggjort fra den kjærende parts side og at det har medført ekstra arbeid for prosessfullmektigen å settet seg inn en unødig omfattende kjæremålserklæring. Den kjærende part har hatt innvendinger mot skifterettens omkostningsavgjørelse. Lagmannsretten bemerker at skifteretten feilaktig har avgjort omkostningsspørsmålet etter tvistemålslovens §172. Som påpekt av den kjærende part er det her tvistemålslovens §175 som kommer til anvendelse. Det skal da pålegges saksøkeren å erstatte saksøktes omkostninger, med mindre utfallet skyldes omstendigheter som ikke kan legges ham til last eller retten på grunn av rettsspørsmålets tvilsomhet finner grunn til å frita ham for erstatningsplikten. Lagmannsretten har ikke funnet det prosessuelle avvisningsspørsmålet tvilsomt, og den kan heller ikke se at utfallet skyldes omstendigheter som kan legges Ager-Hanssen til last. Som påpekt av skifteretten har Lloyds uten videre bygget på at Ager-Hanssen har hatt sin bopel i Oslo. I prosesskrift av 16. april 2002 til skifteretten har hans prosessfullmektig gitt utførlige opplysninger om bopelsforholdene som, dersom de legges til grunn, åpenbart viser at Ager-Hanssen ikke har bopel i Oslo, og som i hovedtrekk er lagt til grunn ved den endelige avgjørelse av avvisningsspørsmålet. Det er følgelig ikke grunnlag for å anvende unntaksregelen i tvistemålslovens §175 første ledd annet punktum. Lagmannsretten har ingen bemerkninger til det omkostningsbeløp som skifteretten har fastsatt, og skifterettens omkostningsavgjørelse blir således også å stadfeste. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: 1. Skifterettens kjennelse stadfestes. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Lloyds Investment (Scandinavia) Ltd. til Christen Ager-Hanssen 10.000 - titusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven §3 første ledd første punktum, for tiden 12 - tolv - prosent årlig, fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
