Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Oslo byrett fattet 7. november 1989 beslutning hvoretter brev av 5. oktober 1989 fra Oslo kommune, Geoteknisk kontor, sjefsingeniør H. Sem, til Henrik Torgersen og brev av 31. oktober 1989 fra Oslo Bygningskontroll til Bernt Søyland ble tillatt fremlagt. Bernt Søyland har ved sin prosessfullmektig, h.r. advokat F.B. Sigmond, v/advokat Hans P. Bjerring, i rett tid påkjært beslutningen og har nedlagt slik påstand: "1. Brev av 5. oktober 1989 og 31. oktober 1989 nektes fremlagt. 2. Prosesskrift av 2. november 1989 returneres saksøktes prosessfullmektig for omarbeidelse. 3. Saksøkeren tilkjennes saksomkostninger." Henrik Torgersen har ved sin prosessfullmektig, advokatfirmaet Føyen & Co. ANS v/advokat Karl Martinussen tatt til gjenmæle og har nedlagt slik påstand: "1. Brev av 5. oktober 1989 og 31. oktober 1989 tillates fremlagt, og Hans Torgersen tilkjennes saksomkostninger." Den kjærende part, Bernt Søyland, har ved sin prosessfullmektig i det vesentlige gjort gjeldende: Brevet av 5. oktober 1989 fra sjefsingeniør Sem er ikke noen tjenestelig uttalelse. Det er en uttalelse fra en privatengasjert sakkyndig. Den omstendighet at uttalelsen er skrevet på kommunens papir forrykker ikke forholdet. Brevet er foranlediget av en henvendelse fra Henrik Torgersen og baserer seg på en privat befaring hvor Torgersen og sjefsingeniør Sem deltok. Søyland var ikke varslet. Brevet av 31. oktober 1989 fra Oslo Bygningskontroll er foranlediget av en henvendelse fra Torgersen med tilknytning i uttalelsen fra sjefsingeniør Sem. Ser man samlet på dette er også dette dokument innhentet og fremlagt i anledning og med tanke på den verserende rettsak mellom partene. Det er derfor naturlig å fortolke tvistemålsloven §197 slik at den omfatter også dette dokument. Selv om brevet av 5. oktober 1989 og/eller brevet av 31. oktober 1989 skulle anses for avgitt i offentlig tjeneste viser nyere rettspraksis at også slike dokumenter rammes av tvistemålsloven §197, iallfall hvor dokumentene er innhentet av den ene part med sikte på fremleggelse i et søksmål. Som en konsekvens av at de to brev ikke tillates fremlagt må det prosesskift omarbeides som dokumentene ble fremlagt med. Kjæremålsmotparten, Henrik Torgersen, har ved sin prosessfullmektig i det vesentlige gjort gjeldende: De påberopte to brev er ikke erklæringer avgitt i anledning saken. Det er dernest dokumenter avgitt i offentlig tjeneste, og slike dokumenter rammes ikke av tvistemålsloven §197. Lagmannsretten finner at byrettens beslutning må bli å stadfeste og skal bemerke: Som det fremgår av rettspraksis, eksempelvis [[Rt-1968-1080]] og [[Rt-1971-767]], gjelder tvistemålsloven §197 i prinsippet bare dokumenter av privat karakter, mens dokumenter avgitt i offentlig tjeneste i prinsippet ikke rammes. Vitnepregede erklæringer fra offentlige tjenestemmenn må etter omstendighetene antas å rammes av tvistemålsloven §197, jfr. [[Rt-1979-1693]] og 1986 834. I brevet av 31. oktober 1989 fra Oslo bygningskontroll til Arnt Søyland varsles om at Bygningskontrollen overveier pålegg og Søyland gis frist for uttalelse før avgjørelse treffes. Dette dokument er således et ledd i offentlig myndighets behandling av et spørsmål som sorterer under vedkommende myndighet. Dokumentet kan ikke antas å rammes av tvistemålsloven §197. I den sak som Bygningskontrollen således har tatt opp til behandlig er brevet av 5. oktober 1989 fra Geoteknisk kontor et dokument, og hører med til det materialet som i sin tid vil danne grunnlaget for en eventuell avgjørelse av Bygningskontrollen. Under disse omstendigheter finnes tvistemålsloven §197 ikke å ramme brevet fra Geoteknisk kontor. Som følge av at begge ovennevnte brev tillates fremlagt, vil det ikke være aktuelt med noe påbud om omarbeidelse av det prosesskrift med hvilket dokumentene ble fremlagt. Det antas ikke nødvendig å la dette komme til uttrykk i slutningen. Kjæremål er etter dette anvendt forgjeves. Den kjærende part finnes i overenstemmelse med hovedreglen i tvistemålsloven §180 første ledd å måtte betale sakens omkostninger for lagmannsretten. Disse fastsettes i overenstemmelse med oppgave til kr. 550,-, alt salær. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: 1. Oslo byretts beslutning stadfestes. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten tilpliktes Bernt Søyland å betale til Henrik Torgersen 550 - femhundreogfemti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av kjennelsen. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
