Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Saken gjelder krav på erstatning for skade av ikke-økonomisk art - oppreisning - som A har fremsatt mot Verdens Gang på bakgrunn av en artikkel trykket i VG den 25. august 1988. Artikkelen er inntatt i byrettens dom. A tok ut stevning mot Verdens Gang den 26. april 1989. Oslo byrett avsa 10. mai 1990 dom med slik domsslutning: Verdens Gang v/styrets formann dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale til A kr 25000,- -kronertjuefemtusen 00/100- i oppreisning, samt saksomkostninger med kr 19560,- - kronernittentusenfemhundreogseksti- 00/100. Verdens Gang har i rett tid påanket byrettens dom. A har tatt til motmæle. Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus den 21. november 1991. For VG møtte ansvarlig redaktør Einar Hanseid og redaktør Sigmunn Lode. Einar Hanseid avga forklaring. A møtte og avga forklaring. Det ble avhørt fire vitner og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Saken står i samme stilling som for byretten. Saksforholdet og partenes anførsler fremgår av byrettens dom og det som nevnes i det følgende. Den ankende part, Verdens Gang, gjør i det vesentlige gjeldende: Hverken straffeloven §249 nr 2 eller straffeloven §390 er overtrådt og derfor foreligger det ikke grunnlag for å dømme VG til å betale erstatning i medhold av skadeserstatningsloven §3-6. VG hadde aktverdig grunn til å omtale namsrettssaken. En tidligere prostituert hadde solgt sin livshistorie, hun angret seg og ønsket Nye Alle Menn stoppet. VG har interesse i å omtale forsøk på å stoppe en periodisk publikasjon, det skjer ikke ofte. Namsrettssaken var interessant såvel nyhetsmessig som prinsipielt. Saken dreiet seg om ytringsfrihet. VG hadde videre interesse i å omtale den rolle en lensmannsbetjent hadde i saken. VG's interesse var ikke å skrive om A og hennes livshistorie. A kan ikke identifiseres på den faksimile fra Nye Alle Menn som VG trykket, solbrillene har en sladdende effekt. VG valgte dette bildet fordi A her ikke lot seg identifisere. Faksimilen VG benyttet var forminsket i forhold til bildet som ble publisert i Nye Alle Menn. As navn er ikke nevnt i artikkelen. Det vises til Mæland, Ærekrenkelser, 1986, på 181-182. Det fremgår her at det ikke er tilstrekkelig at det ikke foreligger aktverdig grunn, i tillegg må ærekrenkelsen være utilbørlig. Det er ikke noe utilbørlig ved artikkelen, det er ikke noe spekulativt ved reportasjon, det var en seriøs samfunnsreportasje. Det vises til [[Rt-1979-1590]] og [[Rt-1986-1307]]. Det var også på det rene at A s historie ville komme i Nye Alle Menn om noen dager og da bli kjent for allmenheten. Nye Alle Menn hadde et opplag på 70000 og en betydelig leserkrets. Det foreligger heller ikke krenkelse av privatlivets fred, jfr straffeloven §390, det vises til [[Rt-1960-1147]] og [[Rt-1952-1259]]. Subsidiært anfører VG at det ikke foreligger hjemmel for å tilkjenne renter av oppreisningsbeløpet, det vises til [[Rt-1987-764]]. Det er ikke motanket og A kan ikke tilkjennes mer enn kr 25000. Verdens Gang har lagt ned slik påstand: Verdens Gang frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for byretten og lagmannsretten hos A. Ankemotparten, A, gjør i det vesentlige gjeldende: A ble i VG's artikkel omtalt som eks-hore, og det var tatt inn et bilde hvor hun er gjenkjennelig iallfall for alle som kjente henne fra før. VG hadde ingen aktverdig grunn til å offentliggjøre henne på denne måten. Straffeloven §249 nr 2, jfr §247, og §390 er overtrådt. At hun ble gjenkjent bevises gjennom at de fleste av hennes gamle venner har snudd henne ryggen. Vennene leser VG, men ikke Nye Alle Menn. Artikkelen i VG ble en stor belastning for henne. Det hadde vært meget enkelt for VG å gjøre A uidentifiserbar på bildet ved å sladde det. VG visste også at A ønsket artikkelen i Nye Alle Menn stoppet. Den eneste grunn til forliket i namsretten var at det var for sent å stoppe bladet fordi det allerede var trykket. A hadde forøvrig rett til å trekke sitt samtykke til offentliggjøring av historien tilbake. As historie fikk gjennom VG's oppslag en langt større publisitet. VG har et mye større opplag og til dels en annen leserkrets enn Nye Alle Menn. Vilkårene for oppreisning i medhold av skadeserstatningsloven §3-6 er til stede, og beløpet kan ikke settes lavere enn i byrettens dom. I tillegg kreves renter av oppreisningsbeløpet og av saksomkostningene for byretten i medhold av morarenteloven. A har lagt ned slik påstand: 1. Byrettens dom stadfestes og det betales 18 % renter av erstatningsbeløpet fra oppfyllelsesdatoen og loven morarenter av tilkjente saksomkostninger for byretten. 2. A tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten. Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten. Skadeserstatningsloven §3-6 gir hjemmel for å idømme oppreisning i tilfelle hvor det foreligger en ærekrenkelse og vilkårene for straff er tilstede. Retten legger til grunn at artikkelen i VG var en ærekrenkelse overfor A dersom hun kunne kjennes igjen, jfr straffeloven §247. Det er heller ikke bestridt. Retten legger også til grunn som ubestridt at ærekrenkelsen var sann. Retten finner at A lar seg identifisere på bildet i den forstand at folk som kjente henne fra før, ville kjenne henne igjen. Spørsmålet blir om vilkårene i straffeloven §249 nr 2 er oppfylt. Det avgjørende blir om ærekrenkelsen var fremsatt uten aktverdig grunn, eller om den ellers var utilbørlig. Disse to vilkår har nær sammenheng, jfr [[Rt-1986-1307]] på side 1311. Retten vil først vurdere om ærekrenkelsen var fremsatt uten at det var aktverdig grunn til det. Retten legger til grunn at VG hadde aktverdig grunn til å omtale namsrettssaken og at en tidligere prostituert angret seg og ønsket å stoppe artikkelen i Nye Alle Menn. Retten legger også til grunn at VG hadde aktverdig grunn til å omtale lensmannsbetjentens rolle. Artikkelen slik den fremstår fremsetter imidlertid også med fete typer i overskriften en beskyldning om at det er en "eks-hore" som angrer seg. Det er videre tatt inn en faksimile av en del av en side fra Nye Alle Menn hvor det er bilde av A med solbriller, og det står "En prostituert står åpent frem og forteller om sitt liv på gata." Spørsmålet er om VG hadde aktverdig grunn til å fremsette beskyldningen om "eks-hore" på denne måten. Retten finner at VG ikke hadde noen aktverdig grunn til å omtale A som eks-hore kombinert med et bilde som identifiserte henne. VG har også gitt uttrykk for at det ikke var noe formål med artikkelen å omtale A på en måte som gjorde at hun ble identifisert. Det var ikke As liv de ville skrive om. Bakgrunnen for artikkelen var først og fremst namsrettssaken og det at et trykt skrift ble forsøkt stoppet. Retten finner at VG har gått lenger enn nødvenig for å nå dette formål. Retten finner videre at omtalen kombinert med bildet også gjør fremsettelsen av ærekrenkelsen utilbørlig. Det hadde vært enkelt for VG for eksempel å sladde bildet slik at A ikke kunne identifiseres. Retten legger også vekt på at VG visste at A hadde angret seg og forsøkte å stoppe Nye Alle Menn, men at det var for sent fordi bladet allerede var trykket. Retten legger til grunn at A som utgangspunkt måtte ha rett til å trekke sitt samtykke tilbake. Æren hører til de rettsgoder som må antas uavhendelige og gjenkallelige, jfr Mæland på side 187. Gjennom oppslaget i VG ble det skapt publisitet om As liv som eks-hore. Denne informasjonen nådde for det første dem som kjente A fra før og gjenkjente henne på bildet. Videre nådde informasjonen de øvrige leserne av VG og skapte publisitet om den artikkelen som ville komme i Nye Alle Menn, og ga en oppfordring til å kjøpe dette hvis man ønsket å lese mer. Retten finner at det også var utilbørlig av VG på denne måten å spre As historie ytterligere. Selvom VG og Nye Alle Menn kan ha overlappende leserkrets, finner retten det klart at VG når et mye større publikum. VG har opplyst at bakgrunnen for at det ble satt inn en faksimile fra Nye Alle Menn, var at man ønsket å dokumentere artikkelen. Dette formålet var ingen aktverdig grunn til å sette inn et bilde av A. Retten finner etter en totalvurdering at bruken av uttrykket eks-hore kombinert med bildet i artikkelen er en beskyldning fremsatt uten aktverdig grunn og på en utilbørlig måte på grunn av formen og måten den er fremsatt på. Retten finner også at kravet til forsett i straffeloven §249 nr 2 er oppfylt når det gjelder trykking av artikkelen med bildet av A. Vilkårene for å ilegge oppreisning i medhold av skadeserstatningsloven §3-6 første ledd jfr annet ledd er som utgangspunkt til stede. Retten finner, på bakgrunn av den totalvurdering som er foretatt ovenfor, grunn til å idømme oppreisning. Det er krevet oppreisning av Verdens Gang, det vil si av eier og utgiver, og skadeserstatningsloven §3-6 annet ledd kommer til anvendelse. Retten finner ingen særlig grunn til å frita VG fra oppreisningsansvaret. Erstatningens størrelse beror på rettens skjønn. Ved vurderingen av beløpets størrelse må det tas i betraktning at A selv var årsak til at artikkelen ble trykket i Nye Alle Menn. Retten legger på den annen side også vekt på at A bare var 18 år gammel og ikke fullt ut forsto rekkevidden av sitt samtykke. VG var klar over at hun forsøkte å stoppe offentliggjøring av artikkelen. Beskyldningen ble gjennom VG spredt til en stor leserkrets. Det er opplyst at VG da artikkelen ble trykket hadde et opplag på ca 330000 eksemplarer, og man antar at hvert eksemplar av VG leses av ca 3,3 personer. A tilkjennes erstatning for den påkjenning og de ubehageligheter og lidelser hun fikk på bakgrunn av artikkelen i VG. Retten er også enig i størrelsen av den oppreisning som ble idømt av byretten på kr 25000. A har krevet renter av oppreisningsbeløpet og av saksomkostningene for byretten fra oppfyllelsesdatoen for byrettens dom. Oppreisning for skade av ikke-økonomisk art er et pengekrav utenfor formuerettens område. Retten finner at morarenteloven §5 gir hjemmel for ileggelse av renter fra fullbyrdelsesdatoen for byrettens dom. Saken adskiller seg fra saken i [[Rt-1987-764]] hvor Høyesterett utmålte oppreisningsbeløpet og tok ved denne utmålingen hensyn til dagens pengeverdi. Kravet på saksomkostninger er et krav på formuerettens område, og morarente blir å ilegge med hjemmel i morarenteloven §2. Morarenten er 18 prosent. Lagmannsretten er enig i byrettens omkostningsavgjørelse. Anken har vært forgjeves og lagmannsretten finner ikke at det foreligger særlige omstendigheter som gir grunn til å fravike hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Ankemotparten blir således å tilkjenne saksomkostninger også for lagmannsretten. Advokat Aabø whar innlevert omkostningsoppgave og beregnet seg kr 15200 i salær. Lagmannsretten legger omkostningsoppgaven til grunn og fastsetter saksomkostningene for lagmannsretten til kr 15200. Dommen er enstemmig. Domsslutning: 1. Byrettens dom stadfestes. 2. Verdens Gang A/S betaler til A 18 - atten - prosent rente årlig fra 2 - to - uker fra forkynnelsen av byrettens dom av 25.000 - tjuefemtusen - kroner og 19.560 - nittentusenfemhundreogseksti - kroner. 3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Verdens Gang A/S til A 15.200 - femtentusentohundre - kroner innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
