Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Dom: Saken gjelder omstøtelse i konkurs. Edelkjøtt A/S, Oslo, drev nedskjæring av kjøtt og solgte stykket vare til grossister, detaljister, kjeder og serveringssteder. Edelkjøtts hovedleverandør av helt slakt var Axel Andersen A/S, Drammen, en slakteribedrift som foruten selv å forestå slakting av dyr også kjøpte ferdig slakt i fersk og dypfrosset tilstand fra andre slakterier. Axel Andersen solgte i det alt vesentlige helt slakt videre til nedskjæringsbedrifter, grossister og andre, men utførte også i noen grad nedskjæring av kjøtt i egen regi for salg til andre. Etter behov kjøpte Axel Andersen nedskåret kjøtt tilbake fra nedskjæringsbedriftene, bl.a. fra Edelkjøtt. Den forretningsmessige forbindelsen mellom partene ble etablert i 1987, og det ble ved årsskiftet 1987/88 inngått en skriftlig samarbeidsavtale mellom dem. Etter avtalen skulle Axel Andersen være hovedleverandør av slakt til Edelkjøtt. Prisen skulle være Norges Kjøtt- og Fleskesentrals (NKFs) noteringspris for helt slakt, og fakturaene forfalt til betaling etter 13 dager. Axel Andersen forpliktet seg til å kjøpe kjøtt og stykningsdeler tilbake fra Edelkjøtt "ved sesongsvingninger, lageroppbygging, og når markedet er tungt å bearbeide". Prisen skulle da være NKF lavpris - 5%. I 1988 leverte Axel Andersen varer til Edelkjøtt for ca kr 41,5 mill og kjøpte tilbake stykket vare for ca kr 2,3 mill. I 1989 leverte Axel Andersen varer til Edelkjøtt frem til virksomheten stanset i juni for ca kr 23,6 mill og kjøpte tilbake stykket vare for ca kr 2,6 mill. Edelkjøtts samlede omsetning i 1988 var ca kr 102 mill. For 1989 foreligger ikke oppgave over samlet omsetning helt frem til konkursen, men omsetningen i årets 4 første måneder er oppgitt til ca kr 29,7 mill. Edelkjøtt var innvilget kassekreditt i DnC mot pant i varelageret. Firmaet hadde factoringavtale med Lefac A/S, som foresto innfordringen av Edelkjøtts fakturaer og overførte beløp i passende porsjoner til Edelkjøtts kassekredittkonto i DnC. Den 22. mai 1989 åpnet Edelkjøtt ny konto i Kjøbmandsbanken. Innbetalingene fra Lefac ble fra da av kanalisert til denne nye kontoen. Etter et møte med Edelkjøtt 06. juni 1989 meddelte DnC i brev av samme dag at banken gikk til oppsigelse av kassekreditten, som var misligholdt. Samtidig tiltrådte banken sitt pant i varelageret. Dette gjorde det umulig for Edelkjøtt å drive videre, og oppbudsbegjæring, datert 08. juni 1989, ble sendt Oslo skifterett. Konkurs ble åpnet 13. juni 1989. Ved konkursåpningen hadde Axel Andersen til gode hos Edelkjøtt kr 3141482,50 for vareleveranser i perioden 22. mai - 06. juni 1989. I tillegg hadde Axel Andersen i rentefaktura datert 08. juni 1989 beregnet seg renter med i alt kr 7048,29 for ubetalte vareleveranser i perioden 22. mai - 31. mai Edelkjøtt hadde ved konkursåpningen til gode hos Axel Andersen kr 1752048,66 for stykket vare som var levert til Axel Andersen i tidsrommet 31. mai - 06. juni 1989. Gjennom sin advokat varslet Axel Andersen 09. juni 89 Lefac og DnC om at firmaet ville motregne overfor Edelkjøtt. Motregning ble formelt gjennomført i forhold til konkursboet i juni 1989. Konkursboet og Lefac bestred motregningen og hevdet at Axel Andersens omfattende tilbakekjøp av stykket vare fra Edelkjøtt i perioden 31. mai - 06. juni 1989 måtte omstøtes i medhold av dekningsloven §5-5, eventuelt sammenholdt med §8-3. Konkursboet og Lefac gikk til søksmål ved stevning for Drammen byrett 11. juni 1990. Byretten avsa dom 14. mars 1991 med slik domsslutning: 1. Axel Andersen A/S ved styrets formann frifinnes. 2. Axel Andersen A/S ved styrets formann tilkjennes saksomkostninger i henhold til fremlagt oppgave med kr 35760,- - kronertrettifemtusensjuhundreogseksti. 3. Oppfyllelsesfristen etter punkt 2 er 14 - fjorten - dager fra forkynnelse av denne dom. Saksforholdet og partenes anførsler fremgår av dommen og av omtalen nedenfor. Edelkjøtt A/S, dets konkursbo, og Lefac A/S har i rett tid påanket Drammen byretts dom til Eidsivating lagmannsrett. Ankeforhandling ble avholdt i Oslo tinghus 16.- 18. juni 1992. Daglig leder og styreformann i Axel Andersen A/S, Finn Erland Andersen, møtte og avga partsforklaring. For øvrig møtte partenes prosessfullmektiger. Det var ingen vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken. Edelkjøtt A/S, dets konkursbo, og Lefac A/S har i det vesentlige anført: Axel Andersens tilbakekjøp av stykket vare i dagene 31. mai - 06. juni 1989 for i alt kr 1752048,66 har et helt ekstraordinært omfang og må, på bakgrunn av at Axel Andersen gjennom sin advokat erklærte motregning 09. juni 89, ses som betaling med usedvanlige betalingsmidler eller som betaling som betydelig har forringet Edelkjøtts betalingsevne. Tilbakekjøpet er dermed gjenstand for omstøtelse i medhold av dekningsloven §5-5. Alternativt, dersom man legger til grunn at formell motregning ble gjennomført i juni 1988, rammes disposisjonene av dekningsloven §8-3, jfr. §5-5. Det er tilbakekjøpets store omfang kort før konkursen, sammenholdt med omstendighetene ved Axel Andersens videresalg av varene, som gjør at disposisjonen rammes av reglene om omstøtelse. Oppgavene over ukentlige varesalg fra Edelkjøtt til Axel Andersen viser at det hverken i 1988 eller i 1989 ble levert varer i tilnærmet samme omfang. Høyeste ukeomsetning var i 1988 ca kr 370000 og i 1989 frem til slutten av mai måned ca kr 330000. Det ukentlige gjennomsnittet var ca kr 40000 hvert av årene. Axel Andersen har ikke kunne gi noen plausibel forklaring på hvorfor tilbakekjøpet fikk et slikt ekstraordinært omfang i disse dagene. Firmaet har anført at det var stor etterspørsel og lite kjøtt på markedet. Opprinnelig ble det også hevdet at varene ble videresolgt med en brutto fortjeneste på 2%. De ankende parter har imidlertid påvist at det alt vesentlige av varene faktisk ble videresolgt med et tap på ca kr 63000, som tilsvarer 5,6%. Det er også bemerkelsesverdig at hovedtyngden av varene straks ble solgt videre til firmaet Yggeseth A/S, en nedskjæringsbedrift i Oslo som var en av Edelkjøtts største kunder med store varekjøp frem til 31. mai 1989. Fra da av var det tale om bare svært begrensede varesalg fra Edelkjøtt til Yggeseth, mens salget av stykket vare fra Axel Andersen til Yggeseth økte radikalt. Axel Andersens forklaringer - om at firmaet hadde fortjeneste ved salg til Edelkjøtt, bl.a. i form av godtgjørelse for tining av dypfrosset slakt og gjennom offentlige tilskudd av ulike slag, og at firmaet var interessert i å kjøpe dypfrosset slakt fra Vestfold-Buskerud Slakteri for senere å stå sterkere i konkurransen om å få levert fersk slakt fra samme slakteri - er ikke troverdige. Den eneste rimelige forklaringen på det ekstraordinært store tilbakekjøpet er at Axel Andersen ønsket å redusere det totale mellomværendet mellom partene. Dette kunne ikke skje ved at Axel Andersen stanset leveransene av slakt til Edelkjøtt, idet en slik leveransestans uvegerlig ville medført at Edelkjøtt hadde måttet innstille sin virksomhet meget raskt. Den eneste mulighet for Axel Andersen var å etablere en motregningssituasjon ved å foreta ekstraordinært store tilbakekjøp av stykket vare. At tilbakekjøpet innebar en betydelig forringelse av Edelkjøtts betalingsevne, fremgår av at det tilsvarer ca 41 % av Edelkjøtts totale aktiva etter realisasjonsverdien på konkurstidspunktet. Basert på registreringsforretningens verdsettelser blir andelen ca 31%. Dette er mer enn nok til å tilfredsstille loven krav. I en svensk høyesterettsdom, inntatt i NJA 1989 3, er 10-12% av totale aktiva ansett tilstrekkelig. I spørsmålet om tilbakekjøpet likevel er å anse som ordinært, må det foretas en totalvurdering, og det er intet vilkår at handlingen skal være bevisst illojal. I så fall vil forholdet falle inn under dekningsloven §5-9, som ikke er påberopt. I den foreliggende sak er det tale om ekstraordinært stort tilbakesalg uten at Axel Andersen har kunnet sannsynliggjøre et "normalt", kommersielt motiv for disposisjonen. I det ytre fremtrer disposisjonen som høyst uvanlig og ekstraordinær. I spørsmålet om tilbakekjøpet må ses som betaling med usedvanlig betalingsmiddel, blir spørsmålsstillingen langt på vei den samme som når man vurderer om betalingen likevel fremtrer som ordinær. Etter rettspraksis er motivene bak transaksjonen av sentral betydning, også når man står overfor en objektiv omstøtelsesregel. Det vises til [[Rt-1974-631]], særlig 636, og RG-1973-138, særlig 141. De objektive kjensgjerningene, først og fremst volumet og tidspunktet for tilbakekjøpet, viser at disposisjonen ikke kan forklares ut fra annet motiv enn dekningsmotivet. Det er intet som tyder på at Axel Andersen ville ha foretatt tilbakekjøp av stykket vare i et så stort omfang, dersom Edelkjøtt ikke hadde kommet opp i økonomiske vansker. Dermed rammes tilbakekjøpet, selv om tilbakekjøp i ordinært omfang i seg selv ikke kan anses som betaling med usedvanlig betalingsmiddel. De ankende parter hevder prinsipalt at motregning må anses erklært ved advokat Paulshus' brev av 09. juni 1989, selv om det her heter at motregning vil bli gjennomført. Både krav og motkrav var forfalt ved konkursåpningen 13. juni 1989, idet siste faktura fra Edelkjøtt til Axel Andersen forfalt til betaling 11. juni 1989, mens siste faktura fra Axel Andersen forfalt til betaling 13. juni 1989. Når motregning finner sted før konkursåpningen, er dekningsloven §5-5 anvendelig direkte. Subsidiært kommer dekningsloven §8-3 til anvendelse, og resultatet blir da det samme. Ved omstøtelse skal mottakeren etter dekningsloven §8-11 fralegge seg berikelsen. Berikelsen må beregnes med 23. mai 1989 som skjæringstidspunkt, idet Axel Andersen da mottok sin første sjekk fra Kjøbmandsbanken. Det må tas hensyn til utbetalingene fra Edelkjøtt til Axel Andersen i perioden. Beregningen blir da: Stykket vare fra Edelkjøtt til Axel Andersen kr 1752048,66 Betalinger fra Edelkjøtt til Axel Andersen " 2525008,40 Brutto tilført Axel Andersen kr 4277057,06 Leveranser fra Axel Andersen til Edelkjøtt " 2694335,90 Netto tilført Axel Andersen kr 1582721,16 Tap for Axel Andersen ved videresalg " 62908,00 Beregnet berikelse kr 1519813,16 Prinsipielt skal det erlegges renter fra den enkelte fakturas forfallsdato. Av praktiske grunner kreves likevel prinsipalt renter fra den siste fakturaens forfallsdato, 11. juni 1989. Subsidiært kreves renter fra 29. juni 1989, da Axel Andersen under boets første skiftesamling ble gjort kjent med omstøtelseskravet. Atter subsidiært kreves renter fra saksanlegget, 12. juni 1990, under henvisning til dekningsloven §5-11 første ledd, annet punktum. Konkursboet og Lefac A/S har inngått avtale om forholdet seg imellom i anledning av søksmålet og har nedlagt slik endelig påstand: 1. Axel Andersen A/S ved styrets formann dømmes til å betale Edelkjøtt A/S, dets konkursbo, et beløp stort kr 1519813,16. 2. Axel Andersen A/S ved styrets formann dømmes til å betale Edelkjøtt A/S, dets konkursbo, 18% rente p.a. av det under pkt. 1 nevnte beløp fra 11. juni 1989 til betaling skjer. 3. Axel Andersen A/S ved styrets formann dømmes til å betale sakens omkostninger både for byrett og lagmannsrett. Axel Andersen A/S hevder at byrettens dom er korrekt og har i det vesentlige anført: Axel Andersens kjøp av stykket vare fra Edelkjøtt var et ledd i den normale forretningsmessige virksomhet mellom partene. Helt siden samarbeidsavtalen mellom partene ble inngått ved årsskiftet 1987/88, hadde Axel Andersen ved behov kjøpt tilbake stykket vare fra Edelkjøtt. Det økonomiske oppgjøret mellom partene skjedde hele tiden ved oppgjør i penger. Begge parter betalte i rett tid, og det var aldri betalingsproblemer. Det var avtalt og ble praktisert 13 dagers kreditt-tid begge veier. Riktig nok har Axel Andersen i forhold til andre kunder etablert en 7 dagers kreditt-tid med virkning fra 01. mars 1989, men denne endringen ble ikke gjennomført i forhold til Edelkjøtt, hvilket fremgår av den fremlagte kontokurant. En må derfor også se bort fra den renteregning som ble utstedt ved konkursåpningen, og som er basert på 7 dagers kreditt-tid. At tilbakekjøpet av varer ble spesielt stort ved månedsskiftet mai/juni 1989, skyldtes først og fremst at det i markedet hadde oppstått underskudd på kjøtt, noe som hadde sammenheng med at grillsesongen starter da. Axel Andersen, som selv ikke hadde tilstrekkelig kapasitet til nedskjæring av kjøtt, kjøpte da dypfrosset slakt av Vestfold-Buskerud Slakteri, tinte skrottene før salg til Edelkjøtt og betinget seg tilbakekjøp av stykket vare. Denne ordningen var forretningsmessig gunstig for begge parter. Axel Andersen fortsatte å levere helt slakt til Edelkjøtt frem til DnC tiltrådte sitt pant i varelageret 06. juni 1989 og dermed satte en stopper for Edelkjøtts videre virksomhet. Det er intet irregulært ved at Axel Andersens salg av stykket vare til Yggeseth A/S økte i mai 1989. Yggeseth var Axel Andersens største kunde og kjøpte varer for i alt ca kr 132 millioner i 1988 og ca kr 145 millioner i 1989. Selv om hovedtyngden var helt slakt, har Axel Andersen hele tiden også levert stykket vare til Yggeseth. De fremlagte salgsoppgaver viser at Yggeseth fortsatte å kjøpe store mengder stykket vare fra Axel Andersen også i månedene juni - september 1989. Dersom DnC ikke hadde grepet inn, ville såvel Axel Andersen som Edelkjøtt ha betalt fakturaene ved forfall, slik de alltid hadde gjort. Dette, og den omstendighet at Axel Andersen fortsatte sine normale leveranser til Edelkjøtt helt frem til og med 06. juni 1989, viser at det ikke har ligget noe dekningsmotiv bak Axel Andersens tilbakekjøp. At Axel Andersen varslet om motregning så snart firmaet ble kjent med at virksomheten var innstilt og deretter gjennomførte motregning etter at konkursen er inntrådt, er ikke irregulært. Alle vilkår for motregning er til stede, og motregningen er klart hjemlet i dekningsloven §8-1. Unntaksbestemmelsen i §8-3 kommer ikke til anvendelse. Alle kjente dommer som har resultert i omstøtelse av vareleveranser som usedvanlig betalingsmiddel, gjelder leveranser som klart fremtrer som substitutt for ordinær pengebetaling, f.eks. ved at det dreier seg om gjenstander som er fremmed for kreditors virksomhet. I denne saken dreier det seg om varer som Axel Andersen hadde et stort behov for og som inngikk i bedriftens ordinære varesortiment. Rettspraksis gir ikke grunnlag for å sette opp som generell regel at dekningsmotivet er utslagsgivende, slik Tore Sandvik synes å hevde i sin lærebok i materiell konkursrett (1985) side 36. I det foreliggende tilfelle var det heller ikke tilstede noe dekningsmotiv som grunnlag for Axel Andersens disposisjoner. Varekjøpene i perioden 31. mai - 06. juni 1989 kan derfor ikke anses som betaling med usedvanlig betalingsmiddel. I vurderingen av om skyldnerens betalingsevne er blitt forringet, skal det legges en nettovurdering til grunn. Dette fremgår av Ot.prp. 50 (1980-81) 167, spalte 2. Axel Andersen har i den aktuelle periode foretatt vareleveranser til Edelkjøtt i større utstrekning enn firmaet har kjøpt varer tilbake. Skyldnerens betalingsevne er dermed ikke forringet. Under ingen omstendighet er det riktig å trekke inn ordinær innbetaling vedrørende fakturaer som var forfalt. Konkursboet har videre valgt et vilkårlig skjæringstidspunkt for sine beregninger og har basert seg på uriktige verdier av varelageret, som hadde en bokført verdi på kr 1158873. Dersom man korrigerer beregningene som anført, utgjør de totale aktiva ca kr 6,3 millioner, mens Axel Andersens netto reduksjon av sitt tilgodehavende blir ca kr 1 million. Dette er ikke et så stort beløp i forhold til samlet aktiva at det er tale om vesentlig forringelse av skyldnerens betalingsevne. Under enhver omstendighet fremtrer tilbakekjøpet som en helt ordinær del av forretningsforholdet mellom partene, slik at omstøtelse etter dekningsloven §5-5 av denne grunn er avskåret. Subsidiært anføres at de ankende parters krav må være mindre enn påstått. Det må gjøres fradrag for leveranser som i omfang er på nivå med tidligere tilbakekjøp av stykket vare. Når man ser på tilbakekjøpene de enkelte dager i den aktuelle perioden, synes det bare å være leveransene 31. mai og 01. juni som i tilfelle overstiger grensen. Alternativt må det - på grunnlag av de foreliggende opplysninger i saken - foretas en samlet skjønnsmessig vurdering av hvor stor del av de samlede varekjøp i perioden 31. mai - 06. juni som overstiger ordinært tilbakekjøp. Dersom retten mot formodning skulle komme til at vilkårene for omstøtelse er oppfylt, kan det ikke kreves renter før fra stevningstidspunktet. Axel Andersen har i god tro erklært motregning. Det er den gode eller onde tro på motregningstidspunktet som er avgjørende for renteberegningen, jfr. dekningsloven §5-11, ikke hva som måtte ha funnet sted på en etterfølgende skiftesamling. Axel Andersen har nedlagt følgende endelige påstand: 1. Drammen byretts dom av 14. mars 1991 stadfestes. 2. Axel Andersen A/S tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten. Lagmannsretten skal bemerke: Partene er stort sett enige om de faktiske forhold i saken. Det er således for lagmannsretten ingen uenighet om omfanget av og tidspunktene for vareleveranser og pengebetalinger mellom partene i den aktuelle tidsperiode. Det er heller ingen uenighet om at hovedtyngden av varer som ble tilbakekjøpt av Axel Andersen i dagene 31. mai - 06. juni 1989, straks ble solgt videre til Yggeseth A/S. Axel Andersen har ikke bestridt at videresalget til Yggeseth og andre identifiserte kjøpere av ialt ca 86% av varene skjedde til priser som isolert ga Axel Andersen et tap på ca kr 63000 i forhold til hva Axel Andersen hadde gitt for varene ved tilbakekjøpet fra Edelkjøtt. I spørsmålet om forfallstid for fakturaer fra Axel Andersen til Edelkjøtt er partene uenige. Axel Andersen hevder at alle forfalte fakturaer var betalt begge veier da virksomheten ble innstilt 06. juni 1989, idet partene var enige om at Edelkjøtt fortsatt skulle ha en betalingsfrist på 13 dager også etter at Axel Andersen med virkning fra 01. mars 1989 generelt hadde innført 7 dagers forfallstid. De ankende parter viser til at Axel Andersen 08. juni 1989 sendte Edelkjøtt en rentefaktura som var basert på 7 dagers forfallstid, og hevder at Edelkjøtt dermed lå etter med betaling av fakturaer som er datert 22. mai - 30. mai Det er for lagmannsretten fremlagt en fullstendig utskrift av Edelkjøtts kundekonto hos Axel Andersen for 1989. Utskriften viser at det - bortsett fra sporadiske avvik på en dag eller to - gjennom hele 1989 og helt frem til siste innbetaling fant sted 01. juni 1989, ble praktisert 13 dagers forfallstid mellom partene. De ankende parter har for lagmannsretten ikke gjort gjeldende at det foreligger dispsisjoner som må omstøtes på subjektivt grunnlag i medhold av dekningsloven §5-9. Spørsmålet blir dermed om reglene i dekningsloven §5-5 kommer til anvendelse, direkte eller via bestemmelsen om motregning i §8-3. Mens dekningsloven §5-5 første og annet alternativ rammer betaling med usedvanlige betalingsmidler og betaling før forfall - altså i begge tilfeller en form for irregulær betaling - fanger paragrafens siste alternativ opp en i og for seg regulær betaling, dersom den har til følge at skyldnerens betalingsevne blir vesentlig forringet. En felles forutsetning for omstøtelse er etter alle de tre alternativene at betalingen etter forholdene likevel ikke fremtrådte som ordinær. Når det skal vurderes om skyldnerens betalingsevne blir svekket som følge av betalingen, må det etter lagmannsrettens oppfatning i dette tilfellet foretas en samlet bedømmelse på grunnlag av alle poster i det økonomiske mellomværendet mellom partene i det aktuelle tidsrom. Dette skyldes at Axel Andersen både var råvareleverandør og kunde i forhold til Edelkjøtt, slik at det gikk en strøm av penger og varer begge veier. Når Axel Andersen mottok penger og varer fra Edelkjøtt, innebar dette i og for seg en svekkelse av Edelkjøtts betalingsevne, men samtidig ble firmaets betalingsevne styrket gjennom råvareleveranser og innbetalinger fra Axel Andersen til Edelkjøtt. Det eksisterte i utpreget grad et løpende forrretningsforhold mellom partene, idet Edelkjøtt mottok råvarer praktisk talt hver virkedag. Varene ble betalt ved forfall, etter 13 dager, hvilket hadde til følge at det gikk en like jevnlig pengestrøm den annen vei. Axel Andersens tilbakekjøp av stykket vare varierte mer, både i omfang og hyppighet, men tilbakekjøp av varer må sies å ha inngått som en helt normal del av forretningsforholdet. I et løpende forretningsforhold av denne art kan det ikke være aktuelt å trekke inn alle betalinger som har funnet sted i hele tre-måneders perioden før fristdagen, når det skal vurderes om betalingen har forringet skyldnerens betalingsevne vesentlig. Det må velges et skjæringstidstidspunkt. De ankende parter har ment at 23. mai 89 må være et riktig skjæringstidspunkt, idet Axel Andersen da ble kjent med at Edelkjøtt hadde tatt i bruk Kjøbmandsbanken som ny bankforbindelse, hvilket måtte oppfattes som et varsel om at Edelkjøtt hadde økonomiske problemer. Dette formodes så å ha vært bestemmende for Axel Andersens beslutning om å foreta ekstraordinært store tilbakekjøp av varer. Lagmannsretten kan ikke gi sin tilslutning til dette. Etter bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at Axel Andersen må ha foretatt bestillinger av de store tilbakekjøpene minst et par dager før varene ble levert, men ikke nødvendigvis tidligere. På denne bakgrunn finner lagmannsretten at mandag 29. mai 1988 må anses som det rette skjæringstidspunkt. Det er primært de store tilbakekjøpene av varer som er i fokus, men når man skal bedømme om disse i betydelig grad har forringet Edelkjøtts betalingsevne, må man - som nevnt ovenfor - trekke inn også de øvrige disposisjoner mellom partene i det aktuelle tidsrom. I særlig grad gjelder dette råvareleveransene, idet Edelkjøtt uten tilførsel av råvarer heller ikke ville ha vært i stand til å levere stykket vare som ble kjøpt tilbake av Axel Andersen. Det er dermed pengebetalinger og vareleveranser begge veier etter skjæringstidspunktet som må vurderes. Axel Andersen mottok 30. mai og 01. juni pengeinnbetalinger fra Edelkjøtt med i alt kr 921762,50 og varer i tidsrommet 31. mai - 06. juni for i alt kr 1752048,66. Til sammen blir dette kr 2673811,16. På den annen side leverte Axel Andersen i samme tidsrom råvarer til Edelkjøtt for kr 1817021,90, og firmaet betalte dessuten forfalte fakturaer med kr 16988,85. I det samlede mellomværendet har dermed Axel Andersen i perioden redusert sitt utestående hos Edelkjøtt med netto kr 839800,35. Spørsmålet er om dette beløpet er så stort at betalingen av det i betydelig grad har svekket Edelkjøtts betalingsevne. n måte å vurdere dette på kan være å se på forholdet mellom det betalte beløp og Edelkjøtts samlede aktiva, slik partene har gjort under ankeforhandlingen. Ifølge en fremlagt oversikt over Edelkjøtts eiendeler ved konkursåpningen utgjorde realisasjonsverdien (inklusive kundefordringen på Axel Andersen for de aktuelle tilbakekjøp) kr 4266439,84, mens registrert verdi var kr 5708315,-. Dersom registrert verdi korrigeres for hva varelageret var verdsatt til ifølge en oppstilling fra firmaet Huseby, Hillesland & Grøstad ANS, blir beløpet kr 6257188,-. Nettobetaling til Axel Andersen på kr 839800,35 utgjør ca 19,7% av realisasjonsverdien, ca 14,7% av registrert verdi og ca 13,4% av korrigert registrert verdi. Betaling av beløp i et slikt omfang sett i forhold til skyldnerens samlede aktiva må etter lagmannsrettens oppfatning sies å forringe skyldnerens betalingsevne betydelig. Dette vilkåret i dekningsloven §5-5 er dermed oppfylt. Omstøtelse kan imidlertid bare skje under forutsetning av at betalingen etter forholdene likevel ikke fremtrådte som ordinær. I denne saken er mange av de enkelte disposisjoner utvilsomt ordinære. Det er tilfellet for pengeinnbetalingene til Axel Andersen, som gjaldt tidligere vareleveranser og hvor innbetalingene skjedde ved forfall på helt regulær måte. Det samme gjelder pengebetalingene motsatt vei. Også råvareleveransene fra Axel Andersen til Edelkjøtt i den aktuelle periode synes helt ordinære. Videre var det ordinært at Axel Andersen kjøpte stykket vare tilbake fra Edelkjøtt. Det gjenstående spørsmålet er om tilbakekjøpet av varer hadde et så stort omfang at det overstiger grensen for hva som etter forholdene var ordinært. Lagmannsretten finner å måtte besvare dette spørsmål bekreftende. Selv om de fremlagte salgsoppgavene viser at Axel Andersens tilbakekjøp av stykket vare vekslet sterkt i volum, dreier det seg i dagene 31. mai - 06. juni om så store partier at de langt overstiger hva som tidligere hadde funnet sted. I det aktuelle tidsrom før konkursen er det tale om tilbakekjøp av varer i et omfang som tilsvarer mer enn det tredobbelte av hva Axel Andersen noen gang hadde kjøpt tilbake i tidligere to-ukers perioder. De forhold Axel Andersen har fremholdt som begrunnelse for at tilbakekjøpet av varer fikk så stort omfang, kan etter lagmannsrettens oppfatning ikke aksepteres som tilstrekkelig forklaring, og man finner at tilbakekjøpet etter forholdene ikke kan anses som ordinært. Etter siste alternativ i dekningsloven §5-5 må det være det beregnede nettobeløpet på kr 839800,35 som er gjenstand for omstøtelse. Ved omstøtelse skal boet i følge dekningsloven §5-11 legge fra seg berikelsen. De ankende parter har akseptert at det skal gjøres fradrag for Axel Andersens tap ved videresalg av varene med kr 62908,-. Axel Andersen må dermed betale kr 776892,35 til boet. Det er for lagmannsretten ikke nødvendig å ta stilling til om omstøtelse også kan skje etter §5-5 første alternativ. Dette skyldes at eventuell omstøtelse etter dette alternativ ikke kan føre til et høyere beløp, idet berikelsen ikke under noen omstendighet kan bli å beregne på en for de ankende parter gunstigere måte enn med de beløp som retten har benyttet ovenfor. Omstøtelsen finner sted i medhold av dekningsloven objektive omstøtelsesregler. Det er da ikke grunnlag for å kreve renter av kravet før fra stevningstidspunktet, jfr. dekningsloven §5-11 første ledd, annet punktum. De ankende parter har vunnet frem, men med et resultat som ligger vesentlig under påstandsbeløpet og uten at de har fått medhold i sin påstand vedrørende renter. Lagmannsretten antar at saken for lagmannsretten dermed må anses å være dels vunnet og dels tapt, slik at partene i medhold av tvistemålsloven §174 jfr. §180 annet ledd bør bære hver sine omkostninger. Det samme bør gjelde omkostningene for byretten. Dommen er enstemmig. Domsslutning: 1. Axel Andersen A/S betaler til Edelkjøtt A/S, dets konkursbo, innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom kr 776892,35 - sjuhundreogsyttisekstusenåttehundreognittito 35/100 - med tillegg av 18 - atten - % rente av beløpet fra 12. juni 1990 til betaling skjer. 2. Partene bærer sine egne omkostninger for byretten og lagmannsretten. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
