Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Dommer Nygaard: I april 1959 ble eiendommen Ruseløkkveien 30 i Oslo ekspropriert av Oslo kommune, og erstatningsbeløpet kr. 405 365 ble utbetalt til eierne. Ekspropriasjonsgevinsten Side:1105 er satt til kr. 185 000. Elvira Schjoldager eiet 3/5 av eiendommen, mens to andre hver eiet 1/5. I brev til Finansdepartementet av 26. januar 1960 krevet eierne fritagelse for inntektsbeskatning etter reglene i lov nr. 8 av 3. juli 1953. Det ble samtidig gitt erklæring om at erstatningssummen for eiendommen ville bli brukt til ervervelse av annen fast eiendom. Videre ble det meddelt at sikkerhet for skatter til stat og kommune ville bli stillet i samsvar med lovens regler. Elvira Schjoldager døde den 22. juni 1960. På dette tidspunkt var det ikke foretatt noen gjenanskaffelse av fast eiendom, og det var heller ikke stillet noen sikkerhet for skatter. Oslo ligningsvesen fant at det her forelå skattbar inntekt, og etterligning av dødsboet for inntektsåret 1959 ble foretatt den 10. november 1962. Den skattbare gevinst ble satt til kr. 125 400 og på dette grunnlag ble det utlignet byskatt med kr. 20 691 og statsskatt med kr. 18 810, til sammen kr. 39 501. Ved stevning av 12. februar 1963 reiste dødsboet sak ved Oslo byrett mot Oslo kommune for å få etterligningen opphevet. Byretten - byrettsdommer T. Juell - pådømte saken den 25. januar 1964. Ved dommen ble kommunen frifunnet, mens saksomkostninger ikke ble tilkjent. Elvira Schjoldagers dødsbo har påanket dommen, og Høyesteretts kjæremålsutvalg har samtykket i at anken blir brakt inn direkte for Høyesterett. Fra dødsboets side er det gjort gjeldende at byretten har tatt feil når den har funnet at ekspropriasjonsgevinsten må inntektsbeskattes, til tross for at Elvira Schjoldager døde før hun fikk anledning til å gjenanskaffe fast eiendom. I loven av 3. juli 1953 er det ingen bestemmelse om hvorledes man skal gå frem dersom ekspropriaten dør før gjenanskaffelse blir foretatt. Elvira Schjoldager var i levende live gått frem etter lovens regler, men på grunn av hennes død ble det umulig å oppnå skattefritagelse. Det er da - hevdes det - ikke adgang til å foreta inntektsbeskatning i dette tilfelle. Videre er det fra dødsboets side gjort gjeldende at det er feilaktig når byretten er kommet til at §2 post 7 gir hjemmel for etterligning. Elvira Schjoldager hadde ikke opptrådt på en slik måte at hennes forhold gikk inn under denne bestemmelsen. De alminnelige regler om etterligning i byskattelovens §113 kan heller ikke anvendes i dette tilfelle. Det er også anført av dødsboet at et skattekrav i et tilfelle som det foreliggende ikke kan gjøres gjeldende mot arvingene. Et slikt resultat ville komme i strid med arveprivilegiet i byskattelovens §36, 2. ledd, første punktum. Endelig har dødsboet fremholdt at Elvira Schjoldagers arvinger etter byrettens lovforståelse vil bli satt i en ugunstig særstilling. Om dette heter det i ankeerklæringen: «Det er på det rene at dersom Elvira Schjoldager var avgått ved døden før ekspropriasjonen, ville arvingene kun ha måttet tåle beskatning av verdistigningen fra arvefallet til ekspropriasjonen. Det er videre på det rene at dersom hun hadde rukket å gjenanskaffe fast eiendom, ville gevinstbeskatning vært unnlatt, og arvingene ville etter arvefallet straks ha kunnet avhende den gjenanskaffede eiendom uten at dette hadde utløst noen skatteplikt. Side:1106 I det foreliggende tilfelle har retten godtatt beskatning fordi den tilfeldige situasjon er inntruffet at ekspropriaten avgikk ved døden før hun rakk å nyinvestere. - Loven bør fortrinnsvis fortolkes slik at det blir sammenheng i rettsreglene. Den fortolkning byretten har lagt til grunn gir dårlig sammenheng.» Dødsboet har nedlagt slik påstand: «1. Etterligning datert 10. november 1962 av Elvira Schjoldager oppheves. 2. Oslo kommune dømmes til å betale saksomkostninger for byrett og Høyesterett.» Oslo kommune har tatt til gjenmæle og har bl.a. anført at det også er adgang til å foreta etterligning etter reglene i byskattelovens §113. Fra kommunens side er det nedlagt følgende påstand: «Byrettens dom stadfestes. Oslo kommune tilkjennes saksomkostninger for begge retter.» Partenes anførsler fremgår for øvrig av byrettens domsgrunner. Det er ikke noen uenighet om de faktiske forhold i saken. Jeg er kommet til det samme resultat som byretten og kan i alt vesentlig tiltre byrettens begrunnelse. Jeg finner grunn til å understreke at utgangspunktet etter loven av 3. juli 1953 er at gevinst ved ekspropriasjon av fast eiendom skal inntektsbeskattes. For å bøte på visse urimelige virkninger av en slik beskatning er det ved denne loven åpnet adgang for en skattyder til på visse vilkår å kreve fritagelse for inntektsbeskatning, når og så langt ekspropriasjonserstatningen «aktes brukt til ervervelse av annen fast eiendom». Det fremgår klart av lovens regler at skattyteren bare kan kreve skattefritagelse dersom erstatningsbeløpet blir brukt til å erverve annen eiendom. I det foreliggende tilfelle hadde Elvira Schjoldager fremsatt krav om fritagelse for skatt, og hun hadde avgitt erklæring om at hun ville bruke sin del av erstatningen til å gjenanskaffe fast eiendom. Men derved hadde hun ikke oppfylt lovens vilkår. Det var fremdeles usikkert om hun virkelig ville gjennomføre sin plan om å foreta en slik reinvestering. Det er riktignok så at Elvira Schjoldager avgikk ved døden slik at hun ikke kunne realisere planen om reinvestering. Men dødsboet har heller ikke oppfylt vilkårene for skattefritagelse. På samme måte som byretten finner jeg at lovens regler må tolkes slik at ekspropriasjonsgevinsten under disse omstendigheter kan skattlegges som inntekt for dødsboet. Dødsboet har for Høyesterett fremholdt at det i innstilling III fra Skattelovutvalget av 1947 bl.a. ble foreslått nye bestemmelser om betinget fritagelse for inntektsbeskatning av gevinst, bestemmelser som var beslektet med reglene i loven av 1953. Som et ledd i dette forslaget var det - jfr. nr. 2 post e annet punktum i utkastet til ny §35A i byskatteloven - tatt med en bestemmelse om at etterligning blir å foreta «når den skattepliktige avgår ved døden og gevinsten ikke er anvendt til nedskrivning» (innstillingen side 125-126). Samtidig var det i §35A nr. 2 post f bl.a. foreslått en regel om at når et driftsmiddel er nedskrevet med gevinsten og driftsmidlet blir overført til ny eier ved arv, skulle gevinsten skattlegges som inntekt hos dødsboet. I Ot.prp. nr. 11 for 1957 Side:1107 om endringer i skattelovene ble disse bestemmelsene ikke tatt med idet det i proposisjonen ble uttalt: «Det er flere andre spørsmål vedkommende avgrensningen mellom arveavgiftsberegning og inntektsbeskatning som samtidig bør tas opp til overveielse. Dette vil bli gjort så snart departementet får anledning.» (Proposisjonen side 11 første spalte.) Dødsboet har gjort gjeldende at når forslaget om den nye regel i post f ikke ble fremmet, og man samtidig heller ikke fremmet det nevnte forslag i post e, viser dette at det her er en nødvendig sammenheng. Så vidt jeg forstår, mener dødsboet at forslaget i post e annet punktum - på samme måte som post f - inneholdt en positiv regel som ikke kan gjelde uten uttrykkelig lovhjemmel. Fra dødsboets side er det anført at det som skjedde i forbindelse med disse endringsforslagene må få betydning for så vidt angår tolkningen av loven av 1953. Jeg er ikke enig med dødsboet i disse betraktninger. Det fremgår av innstilling III side 114 annen spalte at Skattelovutvalget fant grunn til «uttrykkelig» å uttale at etterligning av gevinsten skulle foretas i et slikt tilfelle som var nevnt i forslagets nr. 2 e, annet punktum. Dette tyder ikke på at man har ment at forslaget inneholdt noen ny regel. Jeg kan i det hele ikke se at det som her er gjengitt fra forberedelsen av lovene av 6. juli 1957 om endringer i skattelovene, får noen betydning når det gjelder tolkningen av bestemmelsene i loven av 1953. Videre er jeg enig med byretten i at fritagelse for inntektsbeskatning i dette tilfelle heller ikke følger av regelen i byskattelovens §36 annet ledd første punktum om at formuesforøkelse ved arv ikke skal inntektsbeskattes. Allerede fra utbetalingen av erstatningsbeløpet i april 1959 forelå det plikt for Elvira Schjoldager til å betale inntektsskatt av hennes del av ekspropriasjonsgevinsten dersom ikke vilkårene i loven av 1953 ble oppfylt. Da disse betingelser for skattefritagelse etter min mening ikke foreligger, må skatteplikten nå påhvile hennes dødsbo. Det dreier seg således ikke her om noe skattekrav som faller bort ved hennes død. Fra dødsboets side er det i denne sammenheng vist til flere rettsavgjørelser, således bl.a. til høyesterettsdommer i [[Rt-1947-64]] flg., [[Rt-1956-1033]] flg. og [[Rt-1962-909]] flg. Jeg finner imidlertid at disse dommene gjelder andre forhold enn det som vi har for oss i denne saken, og at de derfor ikke er avgjørende. Når jeg etter dette bygger på at skatteplikten påhviler dødsboet, gir etter min mening §2 nr. 7 i loven av 1953 den nødvendige hjemmel for å foreta etterligning av dødsboet. Som jeg har nevnt, er det i ankeerklæringen pekt på at avdødes arvinger kommer i en ugunstig særstilling. Det er videre fremholdt fra dødsboets side at en beskatning av dødsboet virker urimelig i forhold til arvingene som også må betale arveavgift. Jeg finner ikke grunn til nærmere å drøfte de spørsmål som her er reist. Det er tilstrekkelig for meg å peke på at det i dette tilfelle er dødsboet og ikke arvingene som pålegges skatteplikt. Videre nevner jeg at det før saksanlegget ble fremsatt tilbud om at etterligning skulle unnlates dersom arvingene forpliktet seg til å foreta gjenanskaffelse Side:1108 innen den fristen som gjaldt for avdøde, og til å nedskrive kostprisen for den nyanskaffede eiendom med gevinsten. Videre ble det forutsatt at arvingene ved gjenanskaffelse måtte tåle gevinstbeskatning, dersom den nye eiendom ble avhendet under slike vilkår som er nevnt i lovens §2 nr. 5. Dette tilbudet ble imidlertid ikke godtatt av arvingene. Jeg er enig i byrettens avgjørelse av omkostningsspørsmålet. Da det her dreier seg om en avgjørelse av et lovtolkningsspørsmål som ikke tidligere har vært forelagt for Høyesterett, finner jeg at saksomkostninger heller ikke bør tilkjennes i ankesaken. Jeg stemmer for denne dom: Byrettens dom stadfestes. Saksomkostninger for Høyesterett tilkjennes ikke. Dommer Endresen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. Dommerne Stabel, Bendiksby og Gaarder: Likeså. Av byrettens dom (dommer T. Juell): - - - Retten skal bemerke at etter forhistorien til loven av 3. juli 1953 er det helt klart at formålet med loven har vært å bøte på de vanskeligheter som en eier av fast eiendom kommer i når han er utsatt for ekspropriasjon. Vanskeligheten er at beskatningen av gevinsten legger beslag på så meget kontante midler, at han ofte vil ha vanskeligheter med å skaffe seg annen tilsvarende eiendom, fordi hans nettoformue er gått ned med det beløp som er betalt i skatter. På grunn av dette forhold er det ved loven av 1953 åpnet adgang til å unngå beskatning av gevinsten i visse tilfelle og på bestemte vilkår. Men hovedregelen er fremdeles at gevinst ved ekspropriasjon skal beskattes. Vilkårene for fritagelse for beskatning av gevinsten er oppstillet i lovens §2. Det helt dominerende vilkår, som fremgår både av §1 og §2 postene 1 og 2, er at det erverves en annen eiendom. Hvis dette ikke gjøres må ekspropriaten dele skjebne med alle andre ekspropriater som ikke anskaffer annen eiendom istedenfor den eksproprierte. De må alle tåle beskatning av gevinsten. I det foreliggende tilfelle er forholdet at Elvira Schjoldager riktignok aktet å anskaffe annen eiendom istedenfor den eksproprierte. Men hun kom ikke til å gjennomføre sitt forsett, fordi hun døde. Det er da helt klart at hun ikke lenger kan oppfylle de vilkårene som loven setter for fritagelse for beskatning, spesielt kunne hun ikke gjenanskaffe. Følgen av dette vil være at hennes dødsbo må tåle beskatningen i hennes sted. Det er dog ikke dødsfallet som utløser skatteplikten, men derimot utbetalingen av ekspropriasjonssummen med iværende gevinst. Men dødsfallet gjør det klart at frøken Schjoldager ikke kommer til å gjenanskaffe, og de etterfølgende omstendigheter gjør det videre klart at arvingene heller ikke vil gjøre det. Side:1109 For å avbøte denne uheldige følge av dødsfallet, har departementet gitt arvingene anledning til å gjenanskaffe i arvelaterens sted. Men arvingene har erklært at de ikke ønsker å gjenanskaffe. Det kan da ikke innsees at de kommer i noen annen stilling like overfor beskatningen enn Elvira Schjoldager ville ha vært i hvis hun hadde fortsatt å leve og herunder ikke hadde gjenanskaffet. Hun ville ha måttet tåle beskatning av gevinsten. Og det er hun som er etterlignet og ikke arvingene. Som foran nevnt har dødsboet påberopt seg at den omstendighet at det skjer et arvefall, og at arvingene overtar avdødes formue, skal bevirke skattefritagelse på grunn av skattelovens §36 annet ledd. Hertil skal bemerkes at da Elvira Schjoldager døde påhvilte det henne forpliktelse til enten å gjenanskaffe eller til å tåle beskatning. Det er nå klart at den først nevnte forpliktelse ikke vil bli oppfylt, og da blir det stående som det faktum som må legges til grunn av retten at det påhviler hennes bo plikt til å tåle beskatning. Arvingene har overtatt boet med denne belastning, og det er ingen hjemmel for å sette en strek over denne forpliktelse. Det blir den arv som blir tilbake når boet har betalt skatten av ekspropriasjonserstatningen som arvingene med hjemmel i skattelovens §36 annet ledd kan motta uten inntektsbeskatning. Dette fremgår klart av meningen med loven av 1953 og er uttrykkelig uttalt i §2 post 7, som i dette tilfelle foreskriver etterligning. Retten er derfor ikke enig i at det skattekrav som påhviler frøken Schjoldagers dødsbo «fordamper» når hun dør og arvingene trer til for å overta boet. Det skattekrav som påhviler boet må gjøres opp. Det er ingen hjemmel for noen annen løsning. Etter dette vil saksøktes påstand bli å ta til følge. - - - [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
