Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Hammerfest herredsrett avsa 21. april 1986 dom med slik slutning: "1. A, født xx.xx.1958, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, første ledd, jfr. §22, første ledd til en straff av fengsel i 21 -tjueen- dager. A, født xx.xx.1958, dømmes til å betale til det offentlige sakens omkostninger med kr. 1.000,- -kronerettusen 00/100." I skriv 30. mars 1987 begjærte A gjenopptakelse av saken under henvisning til straffeprosesslovens §391 nr. 3. Som nytt bevis la han frem en uttalelse fra avdelingssjef Johan Sakshaug, Statens rettstoksikologiske institutt, om As sannsynlige promille da kjøringen fant sted. Hammerfest forhørsrett avsa 14. april 1987 kjennelse der begjæringen ikke ble tatt til følge. Kjæremål fra A ble forkastet ved Hålogaland lagmannsretts kjennelse 9. juni 1987. Etter kjæremål fra A opphevet Høyesteretts kjæremålsutvalg lagmannsrettens avgjørelse ved kjennelse 31. juli 1987. Hålogaland lagmannsrett behandlet så As kjæremål på nytt, og avsa 20. oktober 1987 kjennelse med slik slutning: "Kjæremålet forkastes." Lagmannsretten fant at uttalelsen fra avdelingssjef Sakshaug, sett i lys av de øvrige opplysningene i saken som den har gjort rede for i sin kjennelse, ikke var egnet til å lede til frifinnelse. Lagmannsretten fant derfor ikke grunn til å legge vekt på at herredsretten i sin dom hadde lagt en uriktig forutsetning til grunn for sitt resonnement med hensyn til As promille. Saksforholdet for øvrig går frem av forhørsrettens og lagmannsrettens kjennelse. A har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg, og gjør gjeldende de samme anførsler som i forrige kjæremål til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Om dette vises til utvalgets kjennelse 31. juli 1987. Videre anføres det i kjæremålserklæringen: "A har påvist at:" a) Det vitne som møtte under hovedforhandlingen, B, har forklart at hun ikke har merket alkohollukt av A. b) At Statens Rettstoksikologiske Institutt fastslår at A ikke kan ha hatt straffbar promille med det alkoholinntak han har forklart seg om til politiet. c) At Hammerfest herredsrett har lagt til grunn at det alkoholinntak A har forklart seg om, måtte medføre en høyere promille enn 0,5, hvilket er galt. d) Hammerfest herredsretts dom var avsagt uten at A var til stede, og uten at han var representert ved advokat. I tillegg til dette har A bevis for at bilen var skadet før det angivelige sammenstøt med garasjeporten. Det er videre klart at garasjeporten ikke er skadet. Under henvisning til det som tidligere er anført og punkt 3 ovenfor, gjøres det gjeldende at dette, og da særlig sammenholdt med uttalelsen fra Statens Teknologiske Institutt, er egnet til å lede til frifinnelse for tiltalen. A har lagt ned slik påstand. "Bjæringen om gjenopptakelse tas til følge." Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet. Høyesteretts kjæremålsutvalg viser til at lagmannsrettens kjennelse er truffet etter kjæremål og at utvalgets kompetanse derfor er begrenset, jfr. straffeprosessloven §388. I sin kjennelse av 31. juli 1987 uttalte kjæremålsutvalget: "Lagmannsretten har sammenholdt den sakkyndige uttalelse med "saksopplysningene for øvrig", d.v.s. ikke bare med dommen, men også med etterforskningsdokumentene. Dette er ikke uriktig saksbehandling eller lovanvendelse. Spørsmålet om hvor stor vekt opplysninger fra etterforskningsdokumentene bør ha isolert og sammenholdt med dommen og de nye opplysninger som legges frem, er et spørsmål som utvalget ikke kan prøve." Kjæremålet er angitt å gjelde lagmannsrettens saksbehandling og lovanvendelse. Utvalget finner ikke at det er feil ved lagmannsrettens saksbehandling eller lovanvendelse. Det bemerkes for øvrig at de omstendigheter som er trukket frem, ikke kan prøves av utvalget. Kjæremålet må derfor forkastes. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: Kjæremålet forkastes. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
