Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Kjennelse : Ved stevning av 24. april 1989 reiste Torpo Turistsenter v/Rakel Beøy sak mot Ål kommune med krav om at ligningsvedtak for 1986 skulle oppheves. Ved Hallingdal herredsretts kjennelse 7. desember 1989 ble hovedforhandling i saken utsatt fordi saksøker skulle fremskaffe ytterligere opplysninger. Før ny hovedforhandling ble holdt, fremla Torpo Turistsenter nye opplysninger fra revisjonsselskapet Price Waterhouse A/S. Ål kommune meddelte deretter at det omstridte skjønnsmessige tillegg for 1986 ville bli vurdert på nytt på bakgrunn av de nye opplysningene i saken. Etter forutgående kontakt mellom partenes prosessfullmektiger og retten avsa Hallingdal herredsrett kjennelse 17. oktober 1990 med slik slutning: "1. Sak nr. 20/89 A for Hallingdal herredsrett heves. 2. Torpo Turistsenter v/Rakel Beøy dømmes til å betale kr 19.800,- -kronernittentusenåttehundre- i saksomkostninger til Ål kommune v/ adv. Karsten Øvretveit, Ål. Oppfyllelsesfrist er 14 -fjortendager." Torpo Turistsenter påkjærte herredsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett som avsa kjennelse 21. desember 1990 med slik slutning: "1. Herredsrettens kjennelse oppheves, og saken hjemvises til herredsretten til fortsatt behandling." 2. Saksomkostninger tilkjennes ikke." Lagmannsretten fant at det var en feil at herredsretten hadde hevet saken på grunnlag av sin forståelse av en telefonsamtale med Torpo Turistsenters prosessfullmektig, uten at det forelå noen skriftlig tilbaketrekning av søksmålet. Saksforholdet ellers fremgår av herredsrettens og lagmannsrettens kjennelser. Torpo Turistsenter har påkjært lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det anføres under henvisning til tvistemålsloven §181 annet ledd annet punktum at utvalget har full kompetanse. Det anføres at kjæremålet til lagmannsretten var foranlediget av at herredsretten feilaktig avsa hevningskjennelse, og at feilen ikke kan legges saksøkers prosessfullmektig til last. Torpo Turistsenter har nedlagt slik påstand: "1. Torpo Turistsenter tilkjennes saksomkostninger for Eidsivating lagmannsrett med kr 3.850,-. 2. Torpo Turistsenter tilkjennes saksomkostninger med kr 2.300,-." I tilsvaret har Ål kommune anført at kjæremål over omkostningsavgjørelsen bare kan erklæres på det grunnlag at avgjørelsen er truffet i strid med loven, jf tvistemålsloven §181 annet ledd første punktum. Det fremgår av tvistemålsloven §180 annet ledd at §172 annet ledd kan anvendes også når saken avgjøres ved bruk av rettsmidler som kjæremål. Lagmannsrettens vurdering kan utvalget ikke prøve. Under enhver omstendighet var det saksøkers prosessfullmektig som ved sine henvendelser til herredsretten og motpartens prosessfullmektig foranlediget at saken ble hevet. Det er videre anført at Torpo Turistsenter er bundet av sin påstand for lagmannsretten når det gjelder omkostninger for underordnet rett. Ål kommune har nedlagt slik påstand: "1. Eidsivating Lagmannsretts kjennelse av 21. desember 1990 stadfestes for så vidt gjelder pkt 2. 2. Ål kommune tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett med kr 1.800,-." Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke: Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse om saksomkostninger, og spørsmålet for utvalget er om avgjørelsen er i strid med loven, jf tvistemålsloven §181 annet ledd. Da saksomkostningsavgjørelsen er truffet i tilknytning til lagmannsrettens kjennelse om å oppheve en hevningskjennelse, har utvalget etter nevnte bestemmelses annet punktum kompetanse til å prøve lagmannsrettens bevisbedømmelse, jf også [[Rt-1966-1545]] og [[Rt-1988-769]]. Torpo Turistsenters kjæremål til lagmannsretten over herredsrettens hevningskjennelse førte frem, og utgangspunktet er da etter tvistemålsloven §180 annet ledd jf §172 at Torpo Turistsenter skulle ha vært tilkjent saksomkostninger for lagmannsretten. Imidlertid har lagmannsretten anvendt unntaksregelen i §172 annet ledd, idet retten har funnet at Torpo Turistsenters prosessfullmektig "til en viss grad kan legges til last at den tvisten som er foranledningen til kjæremålssaken, oppsto". Utvalget finner etter omstendighetene at lagmannsrettens avgjørelse på dette punkt må sies å være i strid med loven. Uansett om prosessfullmektigen for Torpo Turistsenter på et tidligere tidspunkt skulle ha gitt herredsretten grunn til å tro at saken var frafalt og kunne heves, noe utvalget ikke tar stilling til, ble det i hans prosesskrift av 31. august 1990 til herredsretten gjort klart at han motsatte seg hevning etter det standpunkt kommunen hadde inntatt til saksomkostningsspørsmålet ved en hevning av saken. Det var da en klar feil at herredsretten likevel hevet saken, jf her avgjørelsen i [[Rt-1987-1283]], og utvalget finner det under disse omstendigheter ikke treffende å si at den feil som foranlediget kjæremålet til lagmannsretten, kan legges prosessfullmektigen til last. Den kjærende part forutsetter at utvalget kan tilkjenne saksomkostninger for lagmannsretten. På grunn av utvalgets begrensede kompetanse finner man imidlertid at lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse må oppheves og saksomkostningsspørsmålet hjemvises til lagmannsretten til ny behandling. Den kjærende part har påstått seg tilkjent saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 2.300. Påstanden tas til følge. Kjennelsen er enstemmig. Slutning : Lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse oppheves, og saken hjemvises for så vidt til lagmannsretten til ny behandling. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Ål kommune til Torpo Turistsenter 2.300 - totusentrehundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
