Rediger Høyesterett: HR-1993-121-A - Rt-1993-993

Fritekst:

Dommer Backer: Agder lagmannsrett avsa 5 mai 1993 dom med en slik domsslutning: "1. A, født xx.xx.1964, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §195 første ledd første straffalternativ, straffeloven §212 annet ledd første straffalternativ. straffeloven §212 første ledd nr. 3, straffeloven §227 annet straffalternativ og straffeloven §228 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 5 - fem - år og 6 - seks - måneder. I straffen fragår 63 - sekstitre - dager for utholdt varetektsfengsel. 2. A frifinnes for fire forbrytelser mot straffeloven §195 første ledd første straffalternativ og en forbrytelse mot straffeloven §227 annet straffalternativ. 3. A dømmes til å betale i erstatning for ikke-økonomisk skade til B kr 40.000 - kronerførtitusen -, til C kr 40.000 - kronerførtitusen -, til D kr 40.000 - kronerførtitusen -, til E kr 40.000 - kronerførti- tusen -, til F kr 35.000 -kronertrettifemtusen -, til G kr 35.000 - kronertrettifemtusen - til H kr 35.000 - kronertrettifemtusen - og til I kr 25.000 - tjuefemtusen. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom. 4. A frifinnes for å betale erstatning for ikke-økonomisk skade til J." Dommen er avsagt under dissens, idet en lagdommer og to lagrettemedlemmer stemte for en straff av fengsel i 7 år. Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av lagmannsrettens dom. Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har anket over straffutmålingen. Det hevdes at straffutmålingen til lagmannsrettens mindretall var riktig. Denne svarte til påtalemyndighetens påstand for lagmannsretten. Domfelte har motanket over straffutmålingen, som han mener er for streng. Jeg er kommet til at påtalemyndighetens anke må tas til følge. Domfelte er libanesisk borger. Han kom i 1985 til Danmark, og reiste senere videre til Norge. I september 1989 flyttet han inn i en toroms leilighet i et boligområde i X. Han ble der kjent med mange av småbarna, som kom til å vanke meget hjemme hos ham. Han ga dem tomflasker som de kunne pante, mindre pengebeløp og mye godter. Saken gjelder mange og til dels meget graverende seksuelle overgrep som han gjorde seg skyldig i overfor til sammen 12 barn av begge kjønn og i alderen fra under 3 til 10 år inntil han ble pågrepet våren 1991. I flere tilfelle benyttet han trusler og legemsfornærmelser. De straffbare handlinger som domfelte er funnet skyldig i, kan oppsummeres slik: Det foreligger 15 forbrytelser mot straffeloven §195 første ledds første straffalternativ - utuktig omgang med barn under 14 år. Dels har domfelte selv hatt utuktig omgang med barna, og dels har han fått dem til å ha utuktig omgang med hverandre mens han så på og i noen tilfelle fotograferte eller filmet dem. Det dreier seg om slikking og suging av kjønnsorgan og masturbasjon. I noen tilfelle fikk domfelte barna til å suge sin penis til sedavgang i munnen på dem. Videre foreligger det 7 forbrytelser mot straffeloven §212 annet ledd første straffalternativ - utuktig handling med noen under 16 år. Det dreier seg stort sett om beføling av kjønnsorgan eller i skrittet, men også i to tilfelle om at han fikk barn til å posere nakne mens han fotograferte eller filmet dem. Det foreligger en forbrytelse mot straffeloven §212 første ledd nr 3 - utuktig adferd overfor noen under 16 år - ved at domfelte dusjet naken sammen med en gutt og en pike. Videre foreligger det 4 forbrytelser mot straffeloven §227 annet straffalternativ - fremsettelse av trusler under særdeles skjerpende omstendigheter. Han truet barna med at han ville skade dem grovt med kniv, i et tilfelle med at han ville skyte barnet, og i et annet tilfelle om at han også ville drepe barnets mor. Det foreligger endelig 4 forbrytelser mot straffeloven §228 første ledd - legemsfornæmelse. Den bestod i at domfelte ga barna et berusende eller bedøvende middel som førte til at de ble dårlige. Disse to siste gruppene av forbrytelser gir saken en særlig alvorlig karakter. Lagmannsretten uttaler i sine straffutmålingsbetraktninger: "I skjerpende retning er lagt vekt på at man her står overfor en uvanlig omfattende seksuell utnyttelse av svært små barn - de fleste har vært fra 2-3 år og opp til ca 6 år. Det er tale om ialt tolv barn, og de groveste overgrepene gjelder åtte barn. De alvorligste overgrepene har sannsynligvis skjedd over en periode på et drøyt halvår, og det er tale om flere overgrep mot hvert barn. Videre finner retten det straffskjerpende at tiltaltes virksomhet synes å være planlagt. Han har først lokket barna til seg med penger og godter, han har lekt med dem og vunnet deres tillit, for deretter grovt å krenke denne tilliten. Hans opptreden fremtrer som en kynisk utnyttelse av forsvarsløse barn, hvor tiltalte kun har tenkt på sin egen tilfredsstillelse. Utnyttelsen forsterkes av de grove trusler han har fremsatt overfor enkelte av barna. Så godt som alle barna er psykisk skadet av det de har vært utsatt for ..." Jeg kan slutte meg til den vurdering av domfeltes handlemåte som det her gis uttrykk for. Så vidt jeg kan se, er det ikke formildende omstendigheter av betydning i saken. Jeg nevner imidlertid at domfelte nå har bopel i Danmark, der han har giftet seg og nylig fått en sønn, og at soningen av dommen vil skape vanskeligheter for hans familiesituasjon, uten at jeg legger noen særlig vekt på dette. Rettspraksis gir bare meget begrenset veiledning ved utmålingen av straffen i en så omfattende og på mange måter enestående sak som den foreliggende. De straffbare handlinger fant sted før den lovendring som i 1992 ble foretatt for å bedre vernet for barn mot seksuelle overgrep. De synspunkter som den gang fremkom fra lovgiverhold om nødvendigheten av å skjerpe straffutmålingen i slike saker, kan imidlertid etter min mening ikke være uten betydning i en sak som den foreliggende. Jeg kan ikke se at det under noen omstendighet er grunn til å sette ned straffen i forhold til den som lagmannsrettens flertall har utmålt. I betraktning av de straffbare handlingers omfang og grovhet, alle de ledsagende skjerpende omstendigheter, og det forhold at de fleste barna er påført psykiske skader som lagmannsretten nærmere beskriver, finner jeg derimot at det er grunn til å øke straffen til det nivå som lagmannsrettens mindretall gikk inn for. Domfelte er nå etter eget ønske overført til soning. Jeg stemmer for denne dom: I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 7 - sju - år. Dommer Bugge: Jeg er enig i at det ikke er grunn til å nedsette straffen, men vil stemme for at også påtalemyndighetens anke forkastes. Domfeltes misbrukshandlinger har sant nok et uvanlig stort omfang, og overgrepene er til dels av kvalifisert art. Men fengsel i 5 1/2 år som lagmannsretten har idømt, er også en meget streng straff. En ytterligere skjerping av straffetiden til 7 år vil etter min mening innebære en opptrapping av straffenivået innenfor denne forbrytelseskategori, som jeg ikke kan se er tilstrekkelig begrunnet i de formål straffen skal tjene. Dommer Dolva: Jeg er enig med førstvoterende dommer Backer. Dommer Holmøy: Likeså. Justitiarius Smith: Likeså. Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne dom: I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 7 - sju - år. [[Kategori:Høyesterett]]

Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt