Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Dommer Halvorsen: Namdal herredsrett avsa 9 april 1992 dom som for As vedkommende hadde denne domslutning: "A, født xx.xx.1945, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §318, jfr. §317 til en straff av fengsel i 20 - tjue - dager. Fullbyrdelsen av straffen utstår med en prøvetid på 2 - to - år uten tilsyn, jfr. straffeloven §52. Han dømmes til å betale en bot stor kr 3.000,- - kronertretusen 00/100 - subsidiært 12 - tolv - dager fengsel. Saksomkostninger pålegges ikke." Saksforholdet fremgår av herredsrettens dom. Domfelte har anket over lovanvendelsen. Han gjør gjeldende at han ikke kan dømmes for heleri, fordi elgkjøttet han er dømt for å ha mottatt, ikke kan anses å være fravendt noen ved en forbrytelse, som i dette tilfellet måtte ha vært straffeloven §255 om underslag. Denne bestemmelse mener han ikke er anvendelig når vilt blir ulovlig felt og kjøttet tilegnet av jegeren. Jeg er kommet til at anken ikke kan føre frem. Herredsretten har, overensstemmende med domfeltes forklaring, lagt til grunn at han ved flere anledninger i tidsrommet 1987-1989 har mottatt som gave, og ved n anledning kjøpt elgkjøtt, som var ulovlig skutt av de jegerne han mottok kjøtt fra. For disse forhold ble han dømt for heleri, jf straffeloven §318 jf §317. For å kunne domfelle for heleri av elgkjøttet, må kjøttet være "fravendt noen ved en forbrytelse". I saken her kreves det således at jegerne som domfelte mottok kjøttet fra, har tilegnet seg en løsøregjenstand som "tilhører en annen". I [[Rt-1990-156]] ble spørsmålet om kjøtt fra ulovlig skutt elg kunne sies å "tilhøre en annen" avgjort i forbindelse med tolkningen av straffeloven §393. Førstvoterende uttalte her med tilslutning av de øvrige dommere: "Etter viltloven §48 blir Viltfondet eier av ulovlig felt vilt, fallvilt eller vilt som er avlivet av humanitære grunner eller under nødverge eller nødstilstand. Den som bruker eller forføyer over slikt vilt på en slik måte at Viltfondet påføres tap eller uleilighet, rammes av straffeloven §393, jf [[Rt-1973-793]]." Denne forståelse av §393 er senere lagt til grunn i [[Rt-1990-203]]. Jeg kan ikke se at det er grunn til å tolke eierbegrepet på annen måte i underslagsbestemmelsen i straffeloven §255. At påtalemyndigheten i sin praksis hittil ikke synes å ha reist tiltale for underslag og heleri i disse tilfellene, kan etter min mening ikke sees som utslag av noen festnet rettsoppfatning. Når derfor tiltale ble reist etter heleribestemmelsen, kan jeg ikke se at herredsretten har anvendt loven uriktig. Etter dette stemmer jeg for denne kjennelse: Anken forkastes. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
