Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Saken gjelder spørsmål om i hvilken utstrekning en kommune har adgang til å kreve formues- og eiendomsskatt av investeringene i et kraftverkskompleks som tilhører staten, mens det er under utbygging, og kraftproduksjonen er startet i en av flere kraftstasjoner som inngår i komplekset. Skatteplikten etter skatteloven §27 første ledd bokstav b knytter seg til: "Statens tilhørende vannfall, fabrikker og andre anlegg som drives som erverv, utover det som tjener almennyttige formål." Tilsvarende er skatteplikten etter §6 bokstav b i eiendomsskatteloven av 6 juni 1975 nr 29, slik loven lød før lovendring av 15 mai 1992 nr 45, knyttet til: "Vassfall, fabrikk og anna føretak som staten eig og driv for forteneste, så langt dei ikkje tener ålmennyttige føremål." Tvisten gjelder forståelsen av disse bestemmelser. Partene er enige om at uttrykkene i de to lovene her må tolkes likt, og slik ser jeg det også. Ulla-Førre-anleggene for produksjon av elektrisk kraft ble bygget ut og var - for det tidsrom saken gjelder - eiet av staten v/Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen, senere staten v/Statskraftverkene. Etter lov om statsforetak av 30 august 1991 nr 71 ble Statskraftverkene omorganisert til Statkraft SF, og ankemotparten har opplyst at dette nå er den riktige partsbetegnelsen. Etter denne omorganisering, og også etter endringene av skatteloven ved statsforetaksloven, samt endringene av eiendomsskatteloven ved lov av 15 mai 1992 nr 45, er anlegg tilhørende Statkraft SF nå skattepliktige på lik linje med private bedrifter. Kraftverkene i Ulla-Førre utnytter vannkraften i vassdragene Ulladalsåna, Førreåna, Suldalslågen, samt en rekke mindre sidevassdrag i et 2000 kvadratkilometer stort område i Ryfylkeheiene. Området strekker seg inn i kommunene Suldal og Hjelmeland i Rogaland fylke og Bykle i Aust-Agder. De enkelte delfelter med kraftstasjoner, pumpeverk og magasiner er bundet sammen gjennom et forgrenet tunnelsystem. Saken reiser tre hovedspørsmål: Må Ulla-Førre-utbyggingen i skattelovenes forstand anses som ett anlegg, med den konsekvens at investeringene skal skattlegges når kraftproduksjonen har startet i ett av kraftverkene? Hva enten UllaFørre-komplekset skal betraktes som ett eller flere anlegg, er neste spørsmål om anleggsdeler som ikke er satt i drift, kan medtas til beskatning. Dersom det prinsipale spørsmål om Ulla-Førre-komplekset skal anses som ett anlegg besvares benektende, oppstår det subsidiære spørsmål om hele formuesverdien av anleggsdeler som skal betjene flere kraftstasjoner, kommer til beskatning når kraftproduksjonen starter i n av stasjonene. Hjelmeland kommune har ved formuesligningen for 1982 og 1983, samt ved eiendomsskattutskrivningen for 1984 og 1985, tatt med alle investeringene i Ulla-Førre-anleggene innenfor kommunen, uten hensyn til om de enkelte anleggsdeler var tatt i bruk eller ikke. Kraftproduksjonen var på dette tidspunkt begynt i to av de i alt fire kraftstasjonene utbyggingen omfattet - Hylen og Kvilldal. Direkte gjelder saken Hjelmeland overligningsnemnds vedtak av 20 juni 1984 og 17 juni 1985 om iligning av formuesskatt for 1982 og 1983, og kommunens vedtak av 31 januar 1985 og 28 juni 1985 om utskrivning av eiendomsskatt for 1984 og 1985. Partene er imidlertid enige om å legge Høyesteretts avgjørelse i denne sak til grunn for alle de aktuelle år frem til 1986, da kraftverkene i sin helhet var kommet i drift. De totale anleggsarbeider var først endelig avsluttet i 1988/89. Staten gikk til søksmål mot Hjelmeland kommune ved Ryfylke herredsrett med påstand om opphevelse av skattevedtakene. For herredsretten gjaldt saken også det videre spørsmål om kommunens rett til å ilegge formues- og eiendomsskatt på statlige kraftanlegg som ikke er satt i drift. Ved dom av Ryfylke herredsrett av 18 november 1986 ble kommunen frifunnet. Selv om retten ga Statskraftverkene medhold i det nevnte spørsmål, fant den at skatteplikt forelå. Staten v/Statskraftverkene påanket dommen til Gulating lagmannsrett. Før saken kom til behandling i lagmannsretten, ble det ved Høyesteretts dom i [[Rt-1989-943]] (Ulvikdommen) fastslått at et kraftanlegg først drives i skattelovens forstand - og derfor først er skattepliktig - når produksjonen av elektrisk kraft er påbegynt. Det er ved denne dom avgjort når skatteplikten inntrer. Det som da sto igjen av det opprinnelige søksmål, var omfanget av skatteplikten. Gulating lagmannsrett avsa 1 februar 1991 dom med slik domsslutning: "1. Hjelmeland overlikningsnemnds vedtak av 20.6 1984 og 17.6 1985 om iligning av formuesskatt av Statskraftverkene for 1982 og 1983 oppheves. 2. Hjelmeland kommunes vedtak av 31.1 1985 og 28.6 1985 om utskriving av eiendomsskatt av Statskraftverkene for 1984 og 1985 oppheves. 3. Saksomkostninger tilkjennes ikke." Hjelmeland kommune har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder rettsanvendelsen. Om saksforholdet og partenes anførsler for de tidligere instanser viser jeg til herredsrettens og lagmannsrettens domsgrunner. Det er for Høyesterett fremlagt nye faktiske opplysninger om utbyggingen og kraftverkskompleksets karakter. Vitneforklaringer til bruk for Høyesterett er ikke opptatt. Saken står i det alt vesentlige i samme stilling for Høyesterett som for lagmannsretten. Jeg finner grunn til å gjøre noe nærmere rede for det faktiske saksforhold slik det er opplyst for Høyesterett. Planene om utbyggingen av Ulla-Førre ble vedtatt av Stortinget 13 juni 1974. Konsesjon ble gitt 13 september 1974, og anleggsarbeidene kom i gang utover høsten samme år. Hovedmagasinet for anleggskomplekset er Blåsjø som består av en rekke fjellvann, som i 1000 - 1100 meters høyde over havet - ved bygging av mer enn ti små og store dammer - er regulert til ett stort, sammenhengende magasin. Blåsjø er Norges største kunstige innsjø, med en overflate på ca 82 kvadratkilometer, og rommer ca 3100 millioner m3 vann ved høyeste regulerte vannstand. Blåsjømagasinet fylles dels ved tilsig fra eget felt og dels ved pumping fra Sandsavatn på 600meters nivå gjennom Saurdal pumpe- og kraftstasjon. Pumpingen foregår i vannrike perioder, vesentlig om sommeren og høsten. I tappeperioder opereres Saurdal som et vanlig vannkraftverk. Et forgrenet tunnelsystem fanger opp avløpet fra vassdrag ca 600 meter over havet ved i alt 39 bekke- og elveinntak, etter "takrenneprinsippet", og leder vannet inn i Sandsavatn. Ytterligere to pumpestasjoner - Hjorteland og Stølsdal - inngår i dette systemet, idet noen fjellvann som utnyttes, ligger under 600-meters nivået. I Stølsdal pumpe- og kraftstasjon er det, i tillegg til to pumper, også installert en turbin for å utnytte fallhøyden mellom inntak og stasjon til kraftproduksjon. Ved siden av å være sesongmagasin for Ulla-Førre, fungerer Blåsjø som en betydelig tørrårssikring for landets vannkraftsystem som helhet. Magasinet er også opplyst å ha særlig betydning for vinterkraftforsyningen. Vannkraften utnyttes i tre trinn fra Blåsjø-magasinet gjennom Saurdal pumpe- og kraftstasjon, Kvilldal kraftstasjon (som er landets største) og Hylen kraftstasjon. I tillegg kommer Stølsdal pumpe- og kraftstasjon som jeg tidligere har nevnt. Anleggskomplekset består således av fire kraftverk. Den gjennomsnittlige, samlede årsproduksjon etter at hele utbyggingen var ferdig, er oppgitt til 5025 GWh, som angis å svare til ca 4 - 4 1/2 prosent av landets samlede kraftforsyning. De totale utbyggingsomkostningene beløp seg til 7,6 milliarder kroner. Kraftproduksjonen kom i gang i de fire kraftstasjonene til følgende tidspunkter: Hylen: første aggregat i 1980 og annet i 1981. Kvilldal: første aggregat i 1981, annet i 1982, tredje i 1985 og fjerde i 1986. Saurdal pumpe- og kraftstasjon: første aggregat i 1985, annet, tredje og fjerde i 1986. Stølsdal pumpe- og kraftstasjon: igang i 1986. Den ankende part, Hjelmeland kommune, har i hovedsak gjort gjeldende: Ulla-Førre-kraftverkene må anses som en enhet - ett enkelt anlegg - i forhold til skatteloven §27 første ledd bokstav b og eiendomsskatteloven §6 bokstav b. Det innebærer at alle verdier i anleggene skal skattlegges når kraftproduksjonen har startet ett sted innenfor komplekset. Uansett om Hylen kraftstasjon kanskje kan sies å innta en noe spesiell stilling i anleggets ytterkant, var Kvilldal kraftstasjon også kommet i drift da skatt første gang ble ilagt, slik at anlegget på det tidspunkt, som helhet betraktet, under enhver omstendighet måtte sies å være satt i drift. Til støtte for sitt syn har kommunen påberopt seg de særlige forhold ved Ulla-Førre-komplekset og videre myndighetenes forutsetninger under konsesjonsbehandlingen. Den ankende parts argumentasjon er i dette hovedspørsmål først og fremst knyttet til de faktiske forhold ved hele utbyggingen. Kommunen har således pekt på at Ulla-Førrekomplekset, på en helt annerledes måte enn noen annen utbygging i vårt land, består av enheter som i et komplisert system henger sammen, er tilpasset til og er avhengig av hverandre. Det er et utpreget tørrårsanlegg - et "kraftstabbur" med høyforedlet kraft - ved at vann via overføringssystemer samles opp fra 600-metersnivået og pumpes opp i Blåsjømagasinet i 1000/1100 meters høyde. En vesentlig del av vannmengdene fra 600-metersnivået pumpes opp. Blåsjøbassenget er dimensjonert nettopp med dette som forutsetning. Overføringene av vann opp til og på 600-metersnivået har et omfang som tilsier slik oppumping - det er på dette nivå svært begrensede magasinmuligheter. Anleggsdelene her ville på langt nær ha fått dette omfang hvis man ikke hadde tatt sikte på oppumpingen til Blåsjø. Derfor er det ikke grunnlag for å se 600-metersutbyggingen isolert fra resten av komplekset. Kvilldal kraftverk har fått sin størrelse definert ut fra den store kapasiteten i Blåsjø, som har sammenheng med nødvendigheten av i nedbørsfattige perioder å kunne levere store mengder kraft til samkjøringsnettet i løpet av kort tid. Man ville ikke ellers ha foretatt disse investeringer. Uten Saurdal pumpestasjon ville ikke Ulla-Førre ha vært det kraftanlegg det er i dag. Denne pumpen er "nøkkelen" til enheten. Kraftverkskomplekset er således planlagt, bygget og drevet som en enhet, der de enkelte deler er gjensidig avhengige av hverandre og har fått sin karakter og størrelse på grunn av denne sammenheng. Det er også det samme regelverk som ligger til grunn for utbygging og drift. Kommunen gjør videre gjeldende at også uferdige anleggsdeler og ferdige anleggsdeler som i det aktuelle tidsrom ikke var satt i drift, skal medtas i beskatningsgrunnlaget. Dette gjelder hva enten man ser kraftkomplekset som en enhet i skatterettslig forstand, eller man ser hver kraftstasjon som er i drift, som enheten. Til støtte for dette syn er påberopt rettspraksis, forvaltningspraksis og reelle hensyn. Subsidiært er anført at verdien av anleggsdeler som betjener flere kraftverk, ikke skal oppsplittes på de enkelte kraftverk, men beskattes med full verdi i tilknytning til det eller de kraftverk som er satt i drift. Hjelmeland kommune har nedlagt slik påstand: "1. Herredsrettens dom pkt. 1 stadfestes. 2. Hjelmeland kommune v/ordføreren tilkjennes saksomkostninger for herredsrett, lagmannsrett og Høyesterett." Ankemotparten, Statkraft SF, har sammenfatningsvis gjort gjeldende: Hvert av de fire kraftverkene i komplekset tilfredsstiller vilkårene for å være et anlegg i skattelovenes forstand. De må derfor skattlegges som separate anlegg. Ulla-Førrekomplekset kan ganske visst sies å være en teknisk enhet, men er det ikke skatterettslig sett. Dette følger av forvaltningspraksis og har støtte i rettspraksis og reelle grunner. Det inntrer ikke skatteplikt for anleggsdeler som er uferdige eller ikke har kunnet settes i drift. Skatteplikt inntrer først når det kraftanlegg de skal betjene, er kommet i drift, og det må da være et vilkår at de enkelte anleggsdeler deltar i denne drift. Dette støttes av det man kan konstatere har vært lovgiverens hensikt, av forvaltningspraksis og av behovet for klar hjemmel ved skattlegging. Når det gjelder de anleggsdeler som betjener flere kraftverk, følger det av fastsettelsen av skattegrunnlaget - dvs at hvert kraftverk er et selvstendig skatteobjekt - at det enkelte verk bare kan tillegges sin andel. Statkraft SF har nedlagt slik påstand: "1. Lagmannsrettens dom pkt. 1 og 2 stadfestes. 2. Statkraft SF tilkjennes sakens omkostninger for herredsretten, lagmannsretten og Høyesterett." Jeg er kommet til at anken ikke kan føre frem og skal bemerke: Etter skatteloven §26 kan formues- og inntektsskatt ikke pålegges staten. Men kommuneskatt kan etter skatteloven §27 og eiendomsskatteloven §6, slik disse lovbestemmelser den gang lød, ilignes blant annet statens anlegg som drives som erverv, utover det som tjener allmennyttige formål. Ved Ulvik-dommen i [[Rt-1989-943]] er det fastslått at skatteplikt for statens kraftanlegg først inntrer når produksjonen er satt i gang. Vår sak reiser spørsmålet om hva som er å anse som ett anlegg i skatteloven forstand. - Eiendomsskatten står, som jeg tidligere har nevnt, i samme stilling, og jeg nøyer meg da i det følgende med å knytte mine bemerkninger til skattelovens bestemmelser. Den grunnleggende regel for stedbunden beskatning gir skatteloven §18, hvor det av interesse for vår sak heter: " (1) Formue i og inntekt av fast eiendom eller anlegg samt formue i og inntekt av næringsdrift, som knytter sig til sådan eiendom eller anlegg, beskattes i det distrikt, hvori eiendommen eller anlegget er beliggende. (2) Til eiendommer og virksomheter, der således beskattes, henføres navnlig: ... d. ... kraftanlegg, elektrisitetsverker ... ." Skatteloven §19 gir nærmere regler om fordelingen av skattefundamentet når elektrisitetsverker med tilhørende reguleringsmagasiner og vannfall er skattepliktige i flere kommuner, slik som i saken her, og så inneholder §26 og §27 de spesielle regler for statens skatteplikt. Jeg kan være enig med kommunen i at meget taler for å se Ulla-Førre-anleggene teknisk/økonomisk som en enhet - så sterkt integrert som anleggene er - men i skatterettslig sammenheng finner jeg ikke dette avgjørende. Innenfor anleggskomplekset i de tre kommunene har vi å gjøre med fire kraftproduserende enheter: Hylen, Kvilldal og Saurdal i Suldal kommune og Stølsdal i Hjelmeland. Hvert enkelt kraftverk som produserer elektrisk kraft, må - slik jeg ser det - anses som ett "kraftanlegg" eller "elektrisitetsverk" som etter skatteloven §18 skal beskattes i den kommunen hvor det ligger. Dette får da videre betydning for fordelingen mellom kommunene etter fordelingsreglene i skatteloven §19, noe som igjen taler for at det enkelte kraftverk må ses som ett anlegg etter spesialregelen for statens kraftverk i skatteloven §27. I praksis har hver kraftproduserende enhet i en utbygging vært ansett som ett skatteobjekt. Det dreier seg om en langvarig, helt konsekvent praksis. Kommunen har også erkjent at enhetsbetraktningen som den her har gjort gjeldende, hittil ikke har vært anvendt. Denne praksis har også fått generelt uttrykk i Innstilling fra Skattelovkomiten for kraftverker av 1960, der det på side 44 spalte 1 blant annet uttales: "Videre er å merke at hvert av statens kraftverker, med tilhørende vassdragsreguleringer og kraftoverføringsanlegg, blir å regne som en skattemessig enhet og således å ligne særskilt hvert for seg (jfr. Numedal og Sandsvær herredsrettdom av 20. november 1953)." Jeg bemerker for ordens skyld at den herredsrettsdom det vises til, ikke er så relevant her, idet den i faktisk henseende gjaldt spørsmål om fellesligning for størsteparten av statens kraftverker på Østlandet. Denne praksis må da, etter min mening, også kunne påberopes av staten som eier i begrensende retning i en utbyggingsfase. Jeg tilføyer at et helhetssynspunkt på Ulla-Førre som ett anlegg i skatterettslig forstand vil kunne medføre svært vanskelige avgrensningsspørsmål. Komplikasjonene vil ikke bare knytte seg til den konkrete totalvurderingen av de enkelte kraftverkskomplekser. Man må også regne med at vanskeligheter ved avgrensningen vil kunne melde seg innenfor det enkelte kompleks. I vår sak er det blant annet påvist at Hylen kraftstasjon ikke på samme måte er integrert som de øvrige anleggsenheter, slik at det ikke uten videre er klart at den ville inngå i enheten. De problemer som oppstår ved henføring av fellesanlegg til de enkelte kraftproduserende enheter, har man vært kjent med i praksis. Etter dette er jeg kommet til at enhetssynet på hele utbyggingen ikke kan gis anvendelse i vår sak, og at hvert av de fire kraftanleggene må ses som en enhet i skatterettslig forstand. Jeg skal så behandle spørsmålet om uferdige anleggsdeler og ferdige deler som ikke er satt i drift, kan medtas til beskatning. Lovens ordlyd gir her liten veiledning. Det er særlig tre rettskilder som har vært fremme under prosedyren, nemlig: forvaltningspraksis, Nore-dommen i [[Rt-1937-954]] og Ulvikdommen i [[Rt-1989-943]]. Jeg finner en viss støtte for statens syn i forvaltningspraksis, men denne praksis er - i sammenligning med den praksis som ble tillagt avgjørende vekt i Ulvik-dommen om tidspunktet for skattepliktens inntreden - langt mindre omfattende og har vært vanskelig å dokumentere. Praksis vedrørende skattefundamentets omfang har også vært influert av den spesialkompetanse Statskraftverkene har hatt til rådighet, uten at man synes å kunne slutte fra den sparsomme praksis at den har gitt uttrykk for en akseptert rettsoppfatning fra kommunenes side. Denne praksis har heller ikke nedfelt seg i uttalelser fra sentrale skattemyndigheter eller trykte utredninger av noe slag. Nore-dommen har vært omhandlet i de to tidligere instanser. I [[Rt-1937-957]] fremkommer følgende uttalelse som etter ordlyden kunne synes å gjelde vårt tilfelle: "Det kan ikke for å tilfredsstille denne lovforskrift fordres at anlegget i alle dets deler skal være i virksomhet i det år hvis beskatning det gjelder." Men jeg er enig med Statkraft i at den saken lå vesentlig annerledes an. Anleggsdelene var der både ferdige og tatt i bruk - de var bare ikke fullt utnyttet. Begge de to omstridte kriterier i vår sak var med andre ord oppfylt - anleggsdelene var både ferdigstillet og satt i drift. Dommen kan ikke være avgjørende når disse momenter mangler. Ulvik-dommen i [[Rt-1989-943]] gjaldt, som jeg tidligere har nevnt, tidspunktet for skattepliktens inntreden - ikke skattepliktens omfang - og får derfor ikke direkte betydning for vår sak. Men selve den legislative begrunnelsen for resultatet i denne dom, må - slik jeg ser det - bli avgjørende for løsningen i saken her. Gjennom skatteloven §27 første ledd bokstav b og den presisering som skjedde ved Ulvik-dommen, er særregelen for staten etablert. Statens kraftverker under utbygging er derved underlagt andre regler enn dem som gjelder for private utbyggere. Den legislative begrunnelse må være den som det ble gitt uttrykk for under stortingsdebatten, og som er referert i Ulvik-dommen: staten skal ikke betale skatt for kraftanlegg før de er gjort inntektsbringende. Denne begrunnelse er også relevant for skattlegging av anleggsdeler som ikke kan delta i produksjonen. Kommunens motargument: behovet for et klart skjæringspunkt også for skattepliktens omfang, kan - slik jeg ser det - ikke medføre noe annet resultat, selv om ligningen nok kan bli noe komplisert. Til slutt skal jeg behandle spørsmålet om hvordan det skattemessig skal forholdes med anleggsdeler som skal betjene flere kraftverk, hvorav enkelte ikke er satt i drift. Som lagmannsretten påpeker, vil det måtte foretas en oppsplitting av verdien av slike fellesinvesteringer. Etter min mening kan disse investeringer bare beskattes i den utstrekning de er egnet til å bidra til produksjonen i de kraftverk som er satt i drift. Jeg er etter dette kommet til at lagmannsrettens dom må stadfestes, idet jeg også er enig i lagmannsrettens omkostningsavgjørelse. Saken har dreiet seg om usikre spørsmål som det var rimelig at kommunen skulle få prøvet for Høyesterett. Jeg finner derfor at det foreligger særlige omstendigheter som bør lede til at kommunen fritas for å betale saksomkostninger for Høyesterett, selv om anken var forgjeves. Jeg stemmer for denne dom: 1. Lagmannsrettens dom stadfestes. 2. Saksomkostninger for Høyesterett tilkjennes ikke. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
