Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Dommer Holmøy: Ringerike herredsrett avsa 27 mars 1995 dom med slik domsslutning: "1. A, født xx.xx.1941, dømmes for overtredelse av straffeloven §422 annet ledd til fengsel i 20 - tyve - dager. 2. A frifinnes for straffeloven §416 første ledd, jfr. sjøfartsloven §58." Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til domsgrunnene. Frifinnelsen for tiltalen etter straffeloven §416 første ledd bygget på at det ikke var årsakssammenheng mellom kantringen og domfeltes beruselse. Domfelte har anket over lovanvendelsen. Det gjøres gjeldende at straffeloven §422 annet ledd ikke får anvendelse i forhold til en så liten båt som ble brukt i dette tilfellet - en ca 14 fots elvebåt utstyrt med en fire hestekrefters påhengsmotor. Subsidiært gjøres gjeldende at det ikke bør reageres med ubetinget fengsel. Jeg finner at anken over lovanvendelsen må tas til følge. Straffeloven §422 annet ledd rammer etter sin ordlyd "Fører av skip, maskinist, styrmann, stuert, telegrafist, skipselektriker eller los som forsettlig eller uaktsomt beruser seg under tjenesten eller når denne forestår. ..." I rettspraksis, som herredsretten i hovedtrekk har redegjort for, er det lagt til grunn at bestemmelsen også gjelder i forhold til førere av mindre båter. I [[Rt-1966-916]] la Høyesterett således til grunn at §422 annet ledd omfattet fører av en åpen sjark av 25 fots lengde, 8 fots bredde og med en motor på 15 - 18 Hk. Under henvisning til en uttalelse av Straffelovrådet ble det ved tolkingen av begrepet "skip" lagt avgjørende vekt på lovbestemmelsens formål. Førstvoterende uttalte at bestemmelsens primære formål var "... å skape sikkerhet og avverge fare i trafikken til sjøs. ... Det kan ikke være tvilsomt at det innebærer meget betydelige faremomenter, dersom føreren av et fartøy av den størrelse og art det her gjelder, er beruset. ... Etter mitt syn er det således et klart behov for å anvende bestemmelsen i §422, annet ledd, på fører av slike fartøyer som det her er spørsmål om, ...". Uttalelsen fra Straffelovrådet som førstvoterende viste til, ble avgitt i tilknytning til et forslag om å innføre en legaldefinisjon av "skip" i straffeloven, se Ot.prp.nr.40 (1961-62), særlig vedlegg 2, side 84-85. Etter forslaget skulle begrepet "skip" begrenses til fartøy på fire registertonn brutto og derover. Straffelovrådet frarådet en legaldefinisjon, som heller ikke kom inn i loven. I sin begrunnelse uttalte Straffelovrådet at "... Det kan antagelig sies at betegnelsen skip både i straffeloven og i andre lover omfatter ethvert fartøy uansett størrelsen med mindre noe annet fremgår av sammenhengen eller bestemmelsens formål ..." Den tolking som ble lagt til grunn i kjennelsen i 1966, ble fulgt opp av Høyesterett i [[Rt-1973-433]] som gjaldt en 17 fots passbåt med en 115 Hk motor. Høyesterett har i de senere år behandlet en rekke saker etter straffeloven §422 annet ledd. Det vises til den oversikt som er gitt i NOU 1993:21 side 12-13. I tillegg til de der nevnte saker vises til [[Rt-1990-166]], [[Rt-1991-739]], [[Rt-1992-759]], [[Rt-1993-247]], [[Rt-1994-1055]] og [[Rt-1994-1388]] og [[Rt-1995-690]] og [[Rt-1995-901]]. Flere av de tidligere saker gjaldt fritidsbåter som i størrelse kan sammenliknes med den båt som denne sak gjelder, men de har en større, til dels vesentlig større, motorkapasitet, se [[Rt-1980-1154]] - 13 fot, topphastighet på 25-30 knop, [[Rt-1982-808]] - 10 fot, 20 Hk påhengsmotor og en hastighet ved uhellet på 12-13 knop, og [[Rt-1995-690]] - 14 fot, 9,9 Hk påhengsmotor. Jeg tilføyer at i tillegg til [[Rt-1966-916]] og [[Rt-1973-433]] er det bare i [[Rt-1992-759]] og [[Rt-1995-901]] at Høyesterett har uttalt seg om det lovanvendelsesspørsmål saken gjelder. Straffansvar ved bruk av rusmidler ved føring av fritidsbåter er vurdert av Straffelovrådet i NOU 1993:21 "Fast promillegrense på sjøen". Under redegjørelsen for gjeldende rett uttaler Straffelovrådet side 12 første spalte at avgrensningen av begrepet "skip" i §422 kan volde problemer, og at "Man må legge til grunn at "skipets" størrelse i liten grad vil være til hinder for å anvende straffeloven §422 annet ledd. Det avgjørende er om fartøyet medfører en slik risiko at det er naturlig å bringe straffeloven §422 annet ledd til anvendelse." Under sin egen vurdering uttalte imidlertid Straffelovrådet side 32 spalte 2 om gjeldende bestemmelse: "Det må antas at det også i dag gjelder en nedre grense for hvilke båter som går inn under denne." Straffelovrådets forslag går ut på innføring av særskilte promillegrenser for å føre eller forsøke å føre "skip eller båt som er tyngre enn 1 tonn eller har motorkraft som kan gi en hastighet på 10 knop eller mer". En alkoholkonsentrasjon større enn 0,8 promille skal etter forslaget alltid anses som påvirkning. Se utkast til ny §422a i straffeloven. Straffelovrådet har lagt til grunn at en opphevelse eller endring i §422 annet ledd, lå utenfor Rådets mandat. Rådet forutsetter at dersom denne bestemmelse opprettholdes, vil den kunne få anvendelse overfor mindre båter som faller utenfor de avgrensningskriterier som foreslås for en fast promillegrense, se side 32 første spalte. Den båt som den foreliggende sak gjelder, beskrives av herredsretten som en finsk elvebåt, en plastbåt, i Småbåtregisteret oppgitt til 12 fot, bredden er tre fot og vekten 60 - 70 kilo. Den var utstyrt med en fire Hk påhengsmotor. Herredsretten antydet at lengden kan være noe større enn 12 fot. Ifølge senere målinger, som ikke er bestridt, er båten 4,6 meter lang - ca 14 fot, og 1,4 meter bred - vel fire fot. Båtens topphastighet er anslått til 5-6 knop. Aktor for Høyesterett har fremholdt at de formåls- og risikosynspunkter som har vært lagt til grunn vedrørende skipsbegrepet i §422 annet ledd, må føre til at bestemmelsen får anvendelse overfor en båt som denne. Båten karakteriseres som en "klassisk landstedsbåt". Også en slik båt hevdes å ha et betydelig farepotensiale - i forhold til andre småbåter, badende, vannski og seilbrett, og overfor passasjerer ombord. Det fremholdes videre at det ved risikovurderingen må ses hen til lovens vilkår om at føreren må være beruset. Dette forutsetter en kvalifisert alkoholpåvirkning. Jeg finner det for mitt vedkommende noe tvilsomt om §422 annet ledd får anvendelse overfor fører av en slik båt som saken gjelder. Jeg er enig med aktor i at det er tale om en typisk landstedsbåt, men den må nok som sådan anses beskjeden både med hensyn til størrelse, motorkraft og vekt. Det særlige farepotensiale som er knyttet til høy hastighet, gjør seg ikke gjeldende her. Jeg er imidlertid enig med aktor i at også en slik båt representerer et farepotensiale, særlig når det må forutsettes at føreren er beruset. Til tross for de formåls- og risikosynspunkter som må anses lagt til grunn i lovforarbeidet, og som senere er fulgt opp i rettspraksis, kan man ved tolkingen av §422 annet ledd etter min mening ikke se bort fra at betegnelsen "skip" i alminnelighet er forbeholdt de noe større fartøy. For så vidt angår straffeloven §422 annet ledd gir også ordlyden for øvrig støtte for at bestemmelsen gjelder de noe større båter. Den gjelder "fører av skip som beruser seg under tjenesten eller når denne forestår". Likestilt med fører er maskinist, styrmann og enkelte andre stillingskategorier som alle må forbindes med større fartøy. Jeg mener for min del at begrepet "skip" i denne sammenheng i alle fall innebærer en viss nedre grense for hvilke fartøy som omfattes av bestemmelsen. En forutsetning om en nedre grense er også forutsatt av Straffelovrådet, som dog kanskje ikke er helt klar på dette punkt. Jeg viser til hva jeg tidligere har sagt om NOU 1993:21. Under forutsetning av at det gjelder en nedre grense, har jeg vanskelig for å se at en båt som denne sak gjelder, omfattes av bestemmelsen. Når det gjelder rettspraksis, viser jeg til at ikke noen av de saker vedrørende §422 annet ledd som Høyesterett tidligere har tatt til behandling, har gjeldt en så liten båt som i denne sak. Jeg ser da også hen til båtens vekt og særlig dens motorkraft. Man har i rettspraksis etter min mening lagt til grunn en utvidende tolking av denne straffebestemmelse i forhold til dens ordlyd. Å anvende bestemmelsen i den foreliggende sak vil innebære et vesentlig skritt mot slike lavere faregrader som er knyttet til allmennhetens daglige ferdsel på innsjøer og langs kysten. Etter min mening er generelle formåls- og risikobetraktninger, og de avgrensningsproblemer som kan oppstå, ikke tilstrekkelig grunnlag for en så sterkt utvidende tolking av en straffebestemmelse. Jeg tilføyer at en anvendelse av §422 annet ledd på mindre fritidsbåter, er et praktisk viktig spørsmål som bør vurderes av lovgiver. Jeg stemmer for denne dom: A, født xx.xx.1941, frifinnes for overtredelse av straffeloven §422 annet ledd. Dommer Skåre: Jeg mener at anken over lovanvendelsen må forkastes og vil bemerke: Høyesterett har i en rekke dommer lagt til grunn at en båt av den størrelse det her gjelder kan regnes som "skip" i forhold til straffeloven §422 annet ledd. Spørsmålet er om dette også gjelder når båten er utstyrt med så liten motor som i det foreliggende tilfellet - en motor som vil gi båten en maksimal hastighet på 5-6 knop. Spørsmålet må - slik Høyesterett tidligere har lagt til grunn - avgjøres ut fra en vurdering av om føring i beruset tilstand av en slik båt generelt representerer en så stor sikkerhetsrisiko at §422 annet ledd bør få anvendelse. Jeg forstår avgjørelsen i [[Rt-1966-916]] slik at man ved vurderingen av sikkerhetsrisikoen også skal legge vekt på faren for at passasjerer kan drukne eller lide skade, sml i denne forbindelse også førstvoterendes henvisning i den nevnte avgjørelse til herredsrettens dom. Jeg mener at §422 annet ledd må få anvendelse i det foreliggende tilfellet. Når det gjelder faremomentene, viser jeg til det som er anført av aktor og gjengitt i førstvoterendes votum. Jeg viser også til at siden bestemmelsen forutsetter at båtføreren er klinisk beruset, vil man måtte ta i betraktning den helt irregulære føring som skyldes manglende observasjonsevne og forståelse av fare. Jeg tilføyer at den forståelse av begrepet "skip" som Høyesterett har lagt til grunn ved anvendelsen av §422 annet ledd, ikke avviker grunnleggende fra den forståelse av det samme begrep slik det er benyttet andre steder i lovgivningen, se blant annet [[Rt-1973-1334]] om begrepet skip i sjøloven og anvendelse av det objektive rederansvar på fritidsbåter. Det som ytterligere kan sies om anvendelsen av §422 annet ledd på småbåter, er at bestemmelsen kan synes å forutsette at den berusede står i et tjenesteforhold ombord. Dette har imidlertid Høyesterett ikke tillagt betydning for anvendelsen av bestemmelsen på fritidsbåter. De her nevnte trekk ved bestemmelsen kan ikke ha betydning når man skal trekke grensen nedover for ordet skip. Som nevnt av førstvoterende er det i NOU 1993:21 foreslått en ny §422a med en promillegrense for føring av båt over 1 tonn eller båt som etter motorstyrken kan få en fart på 10 knop eller mer. Straffelovrådet forutsetter at §422 annet ledd vil kunne opprettholdes for båter som er mindre eller har lavere maksimumsfart enn dette. Skal opplegget ha noen mening må det være forutsatt at dette ikke dreier seg om noen bagatellmessig gruppe. Jeg reiser for øvrig spørsmål om §422 annet ledd kan beholdes i sin nåværende korte form sett på bakgrunn av det meget detaljerte forslag til §422a. Anken over straffutmålingen bør etter min mening tas til følge ved at fengselsstraffen gjøres betinget og at det i tillegg idømmes en bot. Jeg legger da avgjørende vekt på at det dreier seg om en liten båt med relativ lav fart. Dommer Gjølstad: Jeg er enig med førstvoterende, dommer Holmøy. Dommer Backer: Likeså. Justitiarius Smith: Likeså. Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne dom: A, født xx.xx.1941, frifinnes for overtredelse av straffeloven §422 annet ledd. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
