Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Bjørn Tvedten, Bjørn Skinnes og Paul Biseth stiftet 14 februar 1987 selskapet Maptech A/S, som ble registrert i Kongsberg Handelsregister 11 mars samme år. Selskapets formål var å utvikle, produsere, selge og vedlikeholde digitale informasjonssystemer. Aksjekapitalen var kr 51.000. På ekstraordinær generalforsamling 13 april 1987 ble aksjekapitalen forhøyet med kr 1.050.000, slik at samlet aksjekapital utgjorde kr 1.10.000. De tre stiftere var både før og etter forhøyelsen aksjonærer med like store poster. Aksjeinnskuddet i forbindelse med kapitalforhøyelsen ble dels avgjort ved at aksjonærene overførte hver sin privateide bil til selskapet. Samlet takst på de tre bilene var kr 610.000. Videre hadde de tre aksjonærene solgt programvare til selskapet. Denne hadde aksjonærene selv skjønnsmessig verdsatt til kr 440.000, og det ble utstedt fakturaer for beløpet med kr 240.000 til Tvedten og kr 100.000 til hver av de to andre. Aksjonærene gjorde opp sitt resterende aksjeinnskudd ved motregningrerklæringer overfor selskapet på sine krav etter fakturaene. I protokollen for den ekstraordinære generalforsamling ble angitt at aksjekapitalutvidelsen er vedtatt "fullt innbetalt som driftsmidler og kontanter." I meldingen om kapitalforhøyelsen til Handelsregisteret ble oppgitt at aksjekapitalutvidelsen "er innbetalt med kr 440.000,- i kontanter og kr 610.000,- i driftsmidler." Vedlagt meldingen var bekreftelsen fra revisor på at aksjekapitalen var innbetalt som nevnt. Den 14 september 1990 ble det åpnet konkurs i boet til Maptech AS. Bobehandlingen ledet til at konkursboet reiste sak mot de tre aksjonærene og mot revisor for så vidt angikk den del av aksjeinnskuddet som ble hevdet å være avgjort ved motregning, med påstand om at hele dette beløpet med renter skulle innbetales til konkursboet. Den 17 mars 1993 avsa Kongsberg byrett dom med denne domsslutning: "1. Bjørn Tvedten, Bjørn Skinnes, Paul Biseth, Revisjonsfirma Bjørn Arne Roaldstveit og Ernst & Young Ans frifinnes. 2. Maptech AS' konkursbo tilplikter å dekke Bjørn Tvedten, Bjørn Skinnes, Paul Biseth deres saksomkostninger med kr 58.385,70 og Revisjonsfirma Bjørn Arne Roaldstveit og Ernst & Young ANS deres omkostninger med kr 56.371,-." Konkursboet påanket dommen til lagmannsretten. Før hovedforhandlingen i lagmannsretten ble det inngått forlik mellom revisjonsfirmaet og konkursboet, slik at saken ble begrenset til å gjelde de tre tidligere aksjonærene. Eidsivating lagmannsrett avsa 11 juli 1994 dom med denne domsslutning: "1. Byrettens dom for så vidt gjelder Bjørn Tvedten, Bjørn Skinnes og Paul Biseth stadfestes. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Maptech AS, dets konkursbo 42.000 - førtitotusen - kroner til Bjørn Tvedten, Bjørn Skinnes og Paul Biseth innen 2 - to - uker fra forkynnelse av dommen." Saksforholdet og partenes anførsler for byretten og lagmannsretten framgår av de to dommer. Konkursboet har påanket lagmannsrettens dom. Anken gjelder bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen. Ved bevisopptak til bruk for Høyesterett har partene og en rekke vitner avgitt forklaring. Ingen av dem er nye, og saken står for Høyesterett i alt vesentlig som for lagmannsretten. Den ankende part, Maptech A/S' konkursbo, mener lagmannsrettens dom er uriktig. Prinsipalt anføres at motregning i et tilfelle som det foreliggende ikke kan aksepteres som lovlig innbetaling av aksjekapital for de kr 440.000. Skal kapitalinnskudd avgjøres ved motregning, må vilkårene fastsettes av generalforsamlingen, jf aksjeloven §4-5. Det er ikke gjort. Tvert imot angis det at innbetalingen skjer i kontanter. Det følger da av §4-5 sammenholdt med §2-4 siste ledd at motregning ikke kan gjøres gjeldende mot selskapet. De samme tre aksjonærene som foretok motregningen, er inhabile til i ettertid å samtykke i motregningen. Iallfall blir ikke konkursboet bundet av et slikt samtykke. Beslutning i henhold til §212 om godkjennelse av motregning er for øvrig heller ikke protokollert. Utenforstående skal kunne bygge på det som framkommer i Handelsregisteret. Konsekvensene av at formkravene her ikke er overholdt, er at det nå må skje kontant innbetaling av den del av aksjekapitalen det er tale om. Dette har vært følgen ved brudd på tilsvarende formregler etter de tidligere aksjelover. Jf særlig avgjørelse inntatt i [[Rt-1961-590]] flg. Videre er anført at aksjonærenes krav om betaling for programvaren ikke var forfalt da motregning ble erklært. Fakturaene var tilpasset takstverdiene på bilene. Disse takster forelå først umiddelbart før aksjeutvidelsen 13 april 1987. Fakturaene, som angis å være fra 10 mars, er således antedaterte. Kravene var ikke forfalt, og også dette leder til at motregning ikke gyldig kunne skje. Subsidiært anføres at det reelt sett var et tingsinnskudd som ble gjort, og at programvaren ved overføringen ikke hadde noen vesentlig verdi for selskapet. Det forelå ingen ekstern vurdering av verdien. Varen var lite utviklet og sterkt personavhengig. Den genererte ikke slik verdiskaping at det var grunnlag for å oppføre programvaren som en aktivapost i selskapets regnskaper, jf aksjeloven §11-11 fjerde ledd og §2-4 tredje ledd. At varen ikke hadde slik vesentlig verdi da den ble overdratt, belyses ved at selskapet hele tiden har gått med underskudd, iallfall hvis man tar i betraktning den avskrivning som skulle ha vært foretatt. Siden det ikke var grunnlag for å oppføre programvaren som et aktivum i balansen, må boet kunne kreve kr 440.000 innbetalt i kontanter. Bevisbyrden for at programvaren hadde slik verdi at den kunne aktiveres og således være grunnlag for aksjeinnskuddet, må påhvile ankemotparten. Maptech A/S' konkursbo har nedlagt denne påstand: "1. Bjørn Tvedten, Bjørn Skinnes og Paul Biseth betaler in solidum til Maptech AS' konkursbo kr 440.000,- med tillegg av 18% årlig rente fra 23. juni 92 til 31. desember 93, og videre 12% årlig rente til betaling skjer. 2. Bjørn Tvedten, Bjørn Skinnes og Paul Biseth erstatter in solidum til Maptech AS' konkursbo sakens omkostninger for byretten kr 62.256,- med tillegg av 18% årlig rente fra 03. april 93 til 31. desember 93, og videre 12% årlig rente til betaling skjer, lagmannsretten kr 706.89,- med tillegg av 12% årlig rente fra 27. juli 94 til betaling skjer, og Høyesterett." Ankemotpartene Bjørn Tvedten, Bjørn Skinnes og Paul Biseths hovedanførsler er følgende: Maptech A/S ble stiftet for å utnytte en programvare partene i sin fritid hadde arbeidet fram. Det dreide seg om et spesielt system for databehandling av kartmateriale, basert på en såkalt rasterteknikk. Det lå meget arbeid bak programvaren, og den verdsettelse som ble gjort, var iallfall ikke for høy. Programvaren ble solgt til selskapet, og aksjeinnskuddet ble motregnet i de krav aksjonærene på forhånd hadde mot selskapet for salget av programvaren. Det var tale om en reell motregning i krav aksjonærene hadde for programvaren som var besluttet overdratt til selskapet pr 10 mars, som er datoen på fakturaene, men hvor de endelige fakturabeløp ble noe justert etter at takstene på bilene forelå. Motregning var riktignok ikke fastsatt på generalforsamling da kapitalen ble vedtatt utvidet, men de tre aksjonærene har samtykket og kunne samtykke til motregningen som styre, eventuelt som generalforsamling, uten inhabilitetsproblemer. Vilkårene for å gi samtykke var til stede, jf aksjeloven §2-12. Selskapet hadde på dette tidspunkt ingen andre kreditorer enn aksjonærene selv. Det var for øvrig ikke så galt å si at beløpet var innbetalt "kontant" når det ble avgjort ved motregning. En slik språkbruk var ikke uvanlig i 1987. Også om man skulle se forholdet som tingsinnskudd, ble aksjekapitalen gyldig oppgjort. Programvaren hadde en verdi som minst tilsvarte kr 440.000, og kunne oppføres for denne verdi i balansen. Selskapet kunne kort tid etter overdragelsen inngå kontrakter for betydelige verdier på grunnlag av programvaren, og den ble i 1990 i videreutviklet stand overdratt for kr 1.500.000. Det erkjennes at det forelå en formell mangel i forbindelse med overdragelsen for så vidt som revisor ikke ga uttalelse som påbudt i aksjeloven §4-5 annet ledd. Men denne feil var ikke avgjørende når det likevel må legges til grunn at verdiene var der og kunne føres opp som aktiva med det fastsatte beløp. Subsidiært anføres at etter den någjeldende aksjelov av 1976, kan ikke slike formelle feil som konkursboet har påberopt seg, medføre at aksjekapitalen kan kreves innbetalt på nytt. Saken måtte i tilfelle ha vært reist som en erstatningssak etter aksjeloven §15-1. Da må det foreligge ansvarsgrunnlag og tap som står i sammenheng med dette. Den rettspraksis den ankende part har henvist til, er ikke relevant etter aksjeloven av 1976. Bjørn Tvedten, Bjørn Skinnes og Paul Biseth har nedlagt denne påstand: "1. Lagmannsrettens dom stadfestes 2. Bjørn Tvedten, Bjørn Skinnes og Paul Biseth tilkjennes sakens omkost ninger for Høyesterett." Jeg er kommet til samme resultat som byretten og lagmannsretten. Etter aksjeloven er det på visse vilkår adgang til å betale aksjeinnskudd gjennom motregning av krav aksjonæren har mot selskapet og også gjennom tingsinnskudd, jf bl a aksjeloven §4-5 og §2-4 tredje ledd. Også immaterielle verdier, slik som den programvare det her er tale om, kan brukes som tingsinnskudd, dersom vilkårene er til stede. Den tvist som er oppstått, har sammenheng med at det i generalforsamlingsprotokollen og i meldingen til Handelsregisteret er oppgitt at aksjekapitalutvidelsen skulle skje gjennom oppgjør med driftsmidler og i kontanter. Den del av aksjekapitalen som ble oppgjort ved at selskapet overtok aksjonærenes tre biler, er som før nevnt akseptert av konkursboet. Det resterende beløp kr 440.000 ble ikke innbetalt i kontanter slik det var angitt i protokollen og meldingen. Beløpet ble formelt sett oppgjort gjennom motregningserklæringer fra aksjonærene på grunnlag av krav de hadde mot selskapet for den programvare de hadde solgt for kr 440.000. Det kan etter de opplysninger som foreligger reises spørsmål om ikke det er mer dekkende å si at det skjedde et tingsinnskudd. Motregning forutsetter at det på forhånd foreligger et krav mot selskapet, som aksjeinnskuddet kan avregnes i. Saksforholdet her, som ikke er helt klart, synes å indikere at de forskjellige ledd i oppgjøret står i så nær sammenheng saklig og tidsmessig, at det er tvilsomt om motregningsformen dekker realiteten. Endelige beløp på de fakturaene som er datert 10 mars, og som angir aksjonærenes krav mot selskapet for salg av programvare, hadde sammenheng med verdien av de bilene som selskapet skulle overta. Beløpene kunne først påføres etter at bilene var taksert. Formelle takster forelå først et par dager før den ekstraordinære generalforsamling 13 april der aksjekapitalutvidelsen ble vedtatt. Ut fra dette synes den valgte form, først salg av programvaren, deretter tegning av aksjekapital og så motregning, som noe kunstig. Vel så naturlig og enklere er det å se overføringen av programvaren som tingsinnskudd. Slik saksforholdet ligger an, finner jeg at aksjonærenes valg av form ikke kan være avgjørende. Skal de gis medhold, må oppgjøret for aksjene være gyldig også etter de materielle regler som gjelder for tingsinnskudd. Som motregning betraktet lider oppgjøret for aksjene under mangel av at det ikke foreligger generalforsamlingsvedtak på forhånd som fastsetter at krav mot selskapet nyttes til motregning, jf §4-5 første ledd. Men jeg må legge til grunn at aksjonærene var enige om motregning. Vilkårene etter aksjeloven §2-12 for at styret kunne godkjenne motregning, må jeg anta forelå. Selskapet hadde på dette tidspunkt ingen andre kreditorer enn aksjonærene, og som jeg kommer tilbake til, antar jeg at den angitte verdi av programvaren var reell. At det ikke foreligger formelt styrevedtak eller generalforsamlingsvedtak er uheldig, men jeg finner det etter omstendighetene ikke avgjørende. De tre aksjonærene, som var eneste aksjonærer i selskapet, utgjorde sammen både styre og generalforsamling. Som tingsinnskudd betraktet knytter det seg iallfall to formelle mangler til oppgjørsmåten. Tingsinnskudd er ikke fastsatt på generalforsamling i forbindelse med utvidelsen av aksjekapitalen, og det foreligger heller ikke slik uttalelse fra revisor, som etter aksjeloven §4-5 annet ledd skal gis. Det er videre et vilkår etter §4-5 sammenholdt med §2-4 tredje ledd, at tingsinnskuddet må kunne oppføres i selskapets balanse med minst det beløp som svarer til den aksjekapital det er skutt inn for, dvs med kr 440.000. Konkursboet har anført at programvaren, som var uferdig og personavhengig da den ble overdratt fra aksjonærene til selskapet, ikke hadde en verdi som ga grunnlag for å føre den opp som et aktivum i selskapets balanse, noe som medfører at denne del av aksjekapitalen ikke kan anses innbetalt. Under enhver omstendighet må aksjonærene ha bevisbyrden for at programvaren hadde den verdi de med sin egen taksering fastsatte. Til dette skal jeg bemerke: Verdsettelsen, som i prinsippet knytter seg til tidspunktet for tingsinnskuddet, i mars/april 1987, reiser særlige problemer. Det er her tale om en spesiell programvare som ikke hadde en bestemt markedsverdi. Det forelå heller ingen vurdering av verdien den gang fra uavhengige, kyndige personer. Ankemotparten har anført at det dreide seg om programvare de ikke kunne få en uavhengig taksering av. De eneste som kunne foreta en slik vurdering, var konkurrenter på markedet og kunne derfor ikke brukes. Både på bakgrunn av at aksjonærene ikke har overholdt aksjeloven formelle bestemmelser, og i betraktning av den usikkerhet som knytter seg til programvarens verdi, er jeg enig med den ankende part i at ankemotpartene må ha bevisbyrden for at verdiene forelå. Skal de gis medhold, må det ikke herske tvil om at verdiene var tilstrekkelige. Men dersom så er tilfelle, kan ikke formelle feil få slik virkning som er anført av konkursboet under henvisning særlig til avgjørelse i [[Rt-1961-590]] flg. Etter aksjeloven av 1976 er rettstilstanden endret slik at det i tilfelle må foreligge et tap for kreditorene på grunn av at aksjonærene ikke har overholdt lovens formelle regler i forbindelse med utvidelse av aksjekapitalen. Jeg må etter det som foreligger legge til grunn at programvaren var så utviklet ved overdragelsen, og hadde en så betydelig verdi for selskapet, at de personer som hadde utviklet denne, ganske raskt kunne inngå kontrakter av betydelig verdi for selskapet. Selskapet, som bygget sin eksistens på programvaren, oppnådde kort tid etter overdragelsen kontrakter bl a med Kongsberg Våpenfabrikk for betydelige beløp. Dette ville ikke ha vært mulig om programvaren var uutviklet før overdragelsen til selskapet. Det kan ikke være tvil om at programvaren, slik den kunne utnyttes av dette selskapet, hadde en betydelig inntjeningsevne. Det kan i denne sammenheng ikke være avgjørende at selskapet kom i underbalanse og endte med konkurs i september 1990. Det er betegnende at programvaren, i videreutviklet stand, 1 mai 1990 ble solgt for kr 1.500.000. Tre år etter overdragelsen var således programvarens verdi ikke bare i behold, men hadde økt vesentlig. Det er for øvrig på det rene at den fortsatt brukes. Utviklingen her kaster et visst lys tilbake på det som må ha vært verdien i 1987, og jeg finner at programvaren har representert en slik vesentlig verdi for selskapet at den kunne aktiveres, jf §11-11 fjerde ledd. Jeg finner også at verdiansettelsen kr 440.000 var forsvarlig. Dermed var aksjeloven materielle vilkår oppfylt også om aksjeinnskuddet anses oppgjort ved tingsinnskudd. Anken har ikke ført fram. Jeg er også enig i lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse. Konkursboet må i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd svare saksomkostninger også for Høyesterett. Beløpet settes til kr 130.778, av dette er kr 11.778 til dekning av utgifter. Jeg stemmer for denne dom: 1. Lagmannsrettens dom stadfestes. 2. I saksomkostninger for Høyesterett betaler Maptech A/S, dets konkursbo, til Bjørn Tvedten, Bjørn Skinnes og Paul Biseth i fellesskap 130.778 -etthundreogtretti- tusensjuhundreogsyttiåtte - kroner. 3. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
