Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Kjæremålet gjelder spørsmålet om rekkevidden av husleieloven §51 om 14 dagers ankefrist. Ved stevning av 22 november 1994 reiste Irene Sommerfeldt sak ved Tønsberg byrett mot Hege Marie og Geir Sørlie med påstand om at de saksøktes oppsigelse av saksøkerens borett i en leilighet i Ørsnesalleen 2 i Nøtterøy kommune, var ugyldig. Hege Marie og Geir Sørlie påsto seg frifunnet idet de hevdet at den skriftlige oppsigelsen av 28 oktober 1994 var rettmessig på grunn av vesentlig mislighold fra Irene Sommerfeldts side. Tønsberg byrett avsa dom den 7 juni 1995, og ga Irene Sommerfeldt medhold i at oppsigelsen var ugyldig. Ingen av partene ble tilkjent saksomkostninger. Advokat Henning Sørensen vedtok forkynnelse av dommen på vegne av Hege Marie og Geir Sørlie den 8 juni 1995. Hege Marie og Geir Sørlie anket dommen til Agder lagmannsrett ved anke datert 7 august 1995. Anken er mottatt av Tønsberg byrett den 8 august 1995. I anketilsvaret fra Irene Sommerfeldt er det lagt ned prinsipal påstand om at anken avvises, med den begrunnelse at tvisten gjelder leieforhold etter husleieloven og at ankefristen på 14 dager i husleieloven §51 er overskredet. Den 25 august 1995 avsa Agder lagmannsrett kjennelse med slik slutning: "1. Anken avvises. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Hege Marie og Geir Sørlie til Irene Sommerfeldt kr 2300,- - kronertotusentrehundre 0/100 - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse." Saksforholdet for øvrig fremgår av byrettens dom. Hege Marie og Geir Sørlie har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg og i hovedsak anført: Saken gjelder ikke tvistemål om leieforhold, jf husleieloven §51. Ankefristen på 14 dager kommer følgelig ikke til anvendelse. Tvisten mellom partene dreier seg om hvorvidt det foreligger grunnlag for å heve en avtale om evigvarende og fri borett på grunn av vesentlig mislighold. Det er uten betydning at Hege Marie og Geir Sørlie viste til husleieloven bestemmelser i forbindelse med hevingen og at hevingen er kalt oppsigelse. Tvisten gjelder ikke leieforhold. Det vises til at Irene Sommerfeldts bruksrett ikke var midlertidig og at hun ikke skulle betale eller betaler løpende vederlag for bruken. Bruksretten er avtalt som en del av og samtidig med avtalen om Hege Marie og Geir Sørlies kjøp av den eiendommen leiligheten tilhører. Det er vist til Kobbe, Husleieloven med rettspraksis og kommentarer, 6. utgave, side 10 og 12, og Wyller, Boligrett, 3. utgave, side 158-159. Fra rettspraksis er vist til RG-1981-209. De kjærende parter har lagt ned slik påstand: "1. Agder lagmannsretts kjennelse om avvisning av anke i sak nr. 9500637 A oppheves. 2. Hege Marie og Geir Sørlie tilkjennes saksomkostninger i anledning dette kjæremål." Irene Sommerfeldt har i hovedsak anført: Det var Hovdes Automobilforretning AS som var selger av eiendommen, ikke Irene Sommerfeldt. Salget måtte dessuten godkjennes av Fokus Bank som panthaver. Problemstillingen er således en annen enn i saken i Rettens Gang side 209, hvor selgeren av et bolighus forbeholdt seg borett for seg selv og sine foreldre. Avtalen om borett i leiligheten skiller seg på ett punkt fra en vanlig husleieavtale, ved at Irene Sommerfeldt er fritatt for å betale ordinær husleie. At avtalen er uoppsigelig, betyr ikke at den ikke er en husleieavtale. Boretten er ikke definert som noen evigvarende eller livsvarig bruksrett. Boretten opphører dersom Irene Sommerfeldt flytter fra leiligheten. Det fremgår av avtalens ordlyd at Irene Sommerfeldts retter og plikter "følger av husleieloven ordinære bestemmelser". De kjærende parter har selv lagt til grunn at det foreligger et leieforhold, idet de i sin opptreden og språkbruk overfor Irene Sommerfeldt har betegnet seg selv som eiere og fru Sommerfeldt som leietager. Kjæremålsmotparten har nedlagt slik påstand: "1. Agder lagmannsretts kjennelse i sak nr. 95-00637 A stadfestes. 2. Irene Sommerfeldt tilkjennes sakens omkostninger." Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det har full kompetanse i saken. Lagmannsretten har lagt til grunn at tvisten gjelder et leieforhold som går inn under husleieloven, og at ankefristen er 14 dager, jf husleieloven §51 første ledd 2. punktum. Høyesteretts kjæremålsutvalg er ikke enig i at denne særlige ankefristen kommer til anvendelse. Etter husleieloven §2 gjelder loven for "ethvert leieforhold" blant annet for bolig. Det ligger begrensninger i "leieforhold". Ved salget av boligeiendommen til Hege Marie og Geir Sørlie ble eiendommen påheftet en livsvarig og vederlagsfri borett til leiligheten i bygningens første etasje til fordel for Irene Sommerfeldt. Det er vist til boretten i kjøpsavtalen, som på selgers vegne er undertegnet av Irene Sommerfeldt. Hun undertegnet samtidig med kjøpsavtalen den avtale som ble opprettet med Hege Marie og Geir Sørlie om boretten. Irene Sommerfeldt var styreformann i det selskapet som eide eiendommen. Det kan ikke være tvilsomt at påheftet av boretten må ses som et ledd i det salget som ble foretatt. Vederlaget som ble betalt for eiendommen, har åpenbart vært influert av boretten, som for kjøper må ha representert et betydelig økonomisk hefte. I slike tilfeller, hvor påheftet av boretten inngår som en integrert del av salget, er det i rettspraksis lagt til grunn at boretten ikke kan ses som leieforhold etter husleieloven §2. Kjæremålsutvalget viser til dom i [[Rt-1926-272]], som riktignok gjaldt spørsmålet om hva som var leieforhold i relasjon til bestemmelser om størrelsen av husleie, men hvor problemstillingen ellers var temmelig lik, og til Eidsivating lagmannsretts dom av 27 juni 1980, inntatt i RG-1981-209. Det er også i teorien lagt til grunn at husleieloven ikke får anvendelse overfor boretter påheftet som i nærværende sak, jf Kobbe, Husleieloven 6. utg., 12 og Wyller, Boligrett, 3. utg. 159. Etter dette er det kjæremålsutvalgets standpunkt at den særlige ankefrist i husleieloven §51 første ledd 2. punktum ikke får anvendelse. Grunnlaget for å avvise anken er derfor ikke til stede. Lagmannsrettens kjennelse må oppheves. Den kjærende part har krevet seg tilkjent saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Utvalget bemerker at avvisningskravet ble reist av kjæremotparten, og at det ikke er grunnlag for å frita henne for saksomkostningsansvaret. Kjæremålsgebyret utgjør kr 2.910, og utvalget finner at saksomkostninger bør tilkjennes med kr 4.500. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: Lagmannsrettens kjennelse om avvisning oppheves. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Irene Sommerfeldt til Hege Marie og Geir Sørlie i fellesskap 4.500 - firetusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
