Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Saken gjelder om loddeiere i et dødsbo kan reise søksmål i eget navn for å forøke boets masse. Ved stevning 1 juni 1995 reiste Ole A Knutsens dødsbo, Olav F Knutsen og John F Knutsen søksmål for Bergen byrett mot Olav Omdahl og Ole Andreas Knutsen d y med krav om tilbakeføring til boet av berikelse og/eller erstatning i forbindelse med en anført ugyldig disposisjon. Partene i kjæremålet er barnebarn av arvelater Ole A Knutsen som døde 24 april 1993. Boet skiftes offentlig ved Haugesund skifterett. Olav Omdahl og Ole Andreas Knutsen d y mottok i 1987 en eiendom i Haugesund som gave fra avdøde Ole A Knutsen. Eiendommen ble kort tid etter videresolgt. I følge stevningen er kravet bl a basert på at arvelater manglet rettslig handleevne da gaven ble gitt. De kjærende parter krevde for byretten prinsipalt saken avvist i forhold til alle saksøkere, subsidiært ble det krevet frifinnelse. I stevningen ble det nedlagt slik prinsipal påstand: "1. Olav Omdahl og Ole Andreas Knutsen d.y. dømmes in solidum til å betale til O.A.Knutsens dødsbo v/advokat Lars Arne Bauge kr 4671920,- med tillegg av lovens morarente fra 05. august 1991 og til betaling skjer. 2. Olav Omdahl og Ole Andreas Knutsen d.y. dømmes in solidum til å betale til O.A.Knutsens dødsbo v/advokat Lars Arne Bauge kr 128000,- med tillegg av lovens morarente fra 01. januar 1988 frem til betaling skjer." Bergen byrett avsa 9 oktober 1995 kjennelse med slik slutning: "Sak 95-01320 A 03 avvises for saksøker nr 1 Ole Andreas Knutsens dødsbo. Saken avvises ikke for saksøker nr 2 Olav F Knutsen og saksøker nr 3 John F Knutsen." Kjennelsen ble av Olav Omdahl og Ole A Knutsen d y påkjært til lagmannsretten. Gulating lagmannsrett avsa 12 januar 1996 kjennelse med slik slutning: "1. Byrettens kjennelse stadfestes. 2. Saksomkostningsspørsmålet utstår i medhold av tvistemålsloven §179." Det nærmere saksforhold og partenes anførsler fremgår av byrettens og lagmannsrettens kjennelser. Olav Omdahl og Ole A Knutsen d y har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens lovtolking. Det er gjort gjeldende at saken må avvises for så vidt gjelder stevningens prinsipale påstand, i det søksmålsbetingelsene i tvistemålsloven §53 jf §54 ikke er oppfylt på grunn av kjæremotpartenes manglende tilknytning til tvistegjenstanden. Det er særlig anført: Kravet til rettslig interesse vil som hovedregel ikke være oppfylt når saksøker ikke gjør gjeldende selv å være innehavere av et krav. I denne saken er det klart at det er dødsboets krav som fremmes. Søksmålsbetingelsene etter tvistemålsloven §53, jf §54 er da ikke oppfylt. Kjæremotpartenes interesse i boets økonomiske stilling er ikke tilstrekkelig til at de har rettslig interesse, og de mangler den nødvendige tilknytning til tvistegjenstanden. Det er dødsboet ved bobestyrer som har partsevne, jf skifteloven §20 jf §91b. Disse representasjonsregler utelukker andre, også loddeiere, fra å opptre på boets vegne med mindre det foreligger uttrykkelig hjemmel. Slik hjemmel forligger ikke i skifteloven §22 annet ledd 2. punktum, i det bestemmelsen hjemler den passive, ikke aktiv søksmålskompetanse for loddeierne. Lagmannsretten synes uriktig å ha bygget på som en generell regel at en loddeier i en formuesmasse under avvikling under visse forutsetninger har aktiv søksmålskompetanse for å fremme formuesmassens økonomiske stilling. Slik søksmålskompetanse foreligger bare der det er hjemmel for det, som i konkursloven §118. En slik adgang vil også være uheldig fordi det vil kunne føre til at det foretas motstridende prosesshandlinger i forhold til boets organer. Subsidiært anføres at en forutsetning for søksmålskompetansen i dette tilfelle ikke er tilstede, fordi boets organer ikke uttrykkelig har besluttet å oppgi kravet. Det er lagt ned slik påstand: "Bergen byretts sak nr 95-01320 A/03 avvises for kjæremotpart nr 1 Olav F Knutsen og kjæremotpart nr 2 John F Knutsen for så vidt gjelder stevningens prinsipale påstand." Olav F Knutsen og John F Knutsen har i tilsvaret anført at de som loddeiere i dødsboet har rettslig interesse i søksmålet ved deres direkte interesse i boets økonomiske stilling. Lagmannsrettens kjennelse har støtte i rettspraksis og teori, særlig kjennelse i [[Rt-1984-391]]. De øvrige arvinger har motsatt seg søksmålet og bobestyrer har besluttet ikke å reise sak. Reelle hensyn tilsier da at kjæremotpartene har aktiv søksmålskompetanse. Kjæremotpartene bærer alene den økonomiske risiko for søksmålet. Det er lagt ned slik påstand: "1. Bergen byretts og Gulating lagmannsretts kjennelser stadfestes. 2. John F. Knutsen og Olav F. Knutsen tilkjennes saksomkostninger." Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke: Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og kjæremålsutvalgets komptanse er begrenset ved bestemmelsene i tvistemålsloven §404 første ledd. Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens lovtolking jfr §404 første ledd nr 3. De kjærende parter hevder at skifteloven §20 jfr §91b må forstås slik at loddeier ikke kan opptre med søksmål på vegne av boet så lenge bobehandlingen pågår. Lagmannsretten har tatt det utgangspunkt at en loddeier i en formuesmasse må kunne gå til søksmål med krav om dom til fordel for formuesmassen. Lagmannsretten presiserer det er en forutsetning at boet ikke selv vil reise søksmål, og at saksøker selv må bære risikoen for saksomkostningene. Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsretten her bygger på en uriktig lovtolking. De kjærende parter anfører videre at saksøkerene ikke har noen aktuell rettslig interesse i søksmålet idet de ikke har krav på noen utbetaling før boet er gjort opp. Kjæremålsutvalget finner det klart at deres interesse i å øke formuen i det boet som de er loddeiere i, gir dem den tilstrekkelige rettslige interesse. Kjæremålsutvalget er således også på dette punkt enig i lagmannsrettens lovtolking. De kjærende parters subsidiære anførsel om at søksmålet under enhver omstendighet må avvises fordi det ikke foreligger noen uttrykkelig beslutning fra boets organer om oppgivelse av "rådigheten over kravet", er ny for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålsutvalget har, som allerede nevnt, begrenset kompetanse og kan ikke behandle slike nye anførsler. Utvalget vil likevel bemerke at det neppe kan kreves noen uttrykkelig beslutning, og at det under enhver omstendighet vil være tilstrekkelig at en beslutning går ut på ikke å reise sak. Kjæremålet blir etter dette å forkaste. Motpartenes påstand om saksomkostninger må tas til følge. Omkostningene settes til kr 1.500. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: Kjæremålet forkastes. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Olav Omdahl og Ole Andreas Knutsen d y en for begge og begge for en til Olav F Knutsen og John Knutsen i felleskap 1.500 - ett tusenfem- hundre kroner - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
