Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Nedre Telemark herredsrett avsa 8 juni 1995 dom med slik doms slutning: "1. A, født xx.xx.1952, dømmes for overtredelse av luftfartsloven §14-29, jfr. §14-31, jfr. forskrift av 10. mai 1985 om mikrolette fly, pkt. 4.3. til å betale en bot til statskassen stor kr 750,- - sjuhundreogfemtikroner - subsidiært fengsel i 3 - tre - dager. 2. A frifinnes for overtredelse av luftfartsloven §14-27, jfr. 6-9, jfr. forskrift av 24. april 1974 om rapporteringsplikt, pkt. 3.1, jfr. pkt. 3.2, luftfartsloven §14-29, jfr. §14-31, jfr. forskrift av 10. mai 1985 om mikrolette fly, pkt. 4.3. og luftfartsloven §14-25 første og annet ledd, jfr. §12-7. 3. Saksomkostninger ilegges ikke." Rettens formann dissenterte når det gjaldt frifinnelsen for to poster i tiltalen. Saksforholdet fremgår av herredsrettens domsgrunner. Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har anket over lovanvendelsen for de postene der det ble frifinnelse. Jeg er kommet til at anken bør forkastes. Alle postene i tiltalen knytter seg til et havari med mikrofly som den tiltalte hadde 29 mai 1994 på X i Y mens han takset mot land. Forholdene han ble frifunnet for, gjelder unnlatt rapportering av flyhavariet, inntak av alkohol innen de første seks timene etter havariet, og fjerning eller forsøk på fjerning av spor etter havariet. Straffesanksjonert rapporteringsplikt ved flyhavarier følger av luftfartsloven §14-27 jf §6-9 jf forskrift 24 april 1974 om rapporteringsplikt punkt 3.1 jf punkt 3.2. Det er på det rene at den tiltalte ikke sendte slik melding til luftfartsmyndigheter eller politi som disse bestemmelsene fastsetter. Herredsrettens frifinnelse er begrunnet med at han var i unnskyldelig rettsvillfarelse, fordi han fulgte reglene i Mikroflyhåndboken, som Norsk Aero Klubb har henvist sine medlemmer til, og derfor sendte melding til Flytryggingsrådet for mikrolette fly i denne klubben. Aktor anfører, som mindretallet i herredsretten, at den tiltalte hadde plikt til på selvstendig grunnlag å sette seg inn i de reglene som gjelder for lufttrafikk. Den klare hovedregel er at den som beveger seg inn på et spesielt fag- eller aktivitetsområde, plikter å kjenne regelverket på området fullt ut. Jeg er likevel kommet til at den tiltalte her ikke kan bebreides for å ha holdt seg til informasjonen fra Norsk Aero Klubb. Klubbben er - gjennom Luftfartsverkets forskrifter 10 mai 1985 nr 1163 og 1164 - gitt offentlige oppgaver når det gjelder mikrofly, blant annet med å føre register over flyene og utstede kompetansebevis til førerne. Etter avtale med Luftfartsverket har klubben ansvaret for at "mikroflyvirksomheten er planlagt, organisert, utført og vedlikeholdt i samsvar med krav fastsatt i og i medhold av" luftfartsloven m v, og klubben "utarbeider og utgir de utfyllende og allmenne bestemmelser som kreves for mikroflyvirksomheten ..., samlet i mikroflyhandboken". - Den informasjonen som var gitt i Mikroflyhåndboken, ga etter min mening ingen indikasjon på at havarier skulle meldes på annen måte enn slik den tiltalte gjorde. Han holdt seg altså til informasjon fra den organisasjon som det offentlige har tildelt informasjonsoppgaven på området. Jeg mener at rettsvillfarelsen da er unnskyldelig, slik at anken på dette punktet ikke fører frem. Jeg nevner at håndboken er endret med bakgrunn i vår sak, slik at den nå gir korrekt informasjon. Forbud mot at flyvere drikker alkohol de første seks timene etter et havari følger av luftfartsloven §6-11 annet ledd jf §14-12. Det er på det rene at den tiltalte drakk et glass vin innen denne fristen. Et straffbarhetsvilkår er imidlertid at han forstod eller måtte forstå at det kunne bli innledet politietterforskning om hans forhold. Det er dette vilkåret herreds rettens flertall mener ikke er oppfylt, fordi rapportene til Norsk Aero Klubb først ble behandlet internt, og vanligvis ikke gikk videre i tilfeller som her. - Aktor har anført at herredsretten har stilt for lave aktsomhetskrav. Etter mitt syn kan dette ikke føre frem. Den tiltalte rapporterte - i samsvar med sin forståelse av rapporteringsplikten - til klubben, og jeg er enig med herredsrettens flertall i at han ikke hadde grunn til å regne med at det ville bli etterforskning som følge av denne rapporten. Aktor har videre - utenom anken - angrepet herredsrettens saksbehandling; det hevdes at domsgrunnene er for knappe fordi de ikke drøfter om den tiltalte måtte forstå at det kunne bli etterforskning på annet grunnlag - for eksempel ved at andre meldte fra om havariet. Jeg går ikke inn på dette, fordi jeg her uansett ikke ser tilstrekkelig grunn til å bruke den skjønnsmessige adgangen til å oppheve på dette grunnlaget - se straffeprosessloven §359 annet ledd nr 4 jf §360 annet ledd, slik de lød før lovendringen 11 juni 1993. Forbud mot å fjerne eller røre et luftfartøy som er havarert, følger av luftfartsloven §12-7 jf §14-25 første og annet ledd, som også rammer forsøk. Ifølge grunnlaget i tiltalen hadde den tiltalte etter havariet tippet flyet tilbake til normal stilling og hentet hjelp for å forsøke å fjerne det fra havaristedet. Herredsrettens frifinnelse - som på dette punkt er enstemmig - er begrunnet med at det var nødvendig å tippe flyet tilbake for å avverge fare for liv og eiendom. Aktor anfører - også her som en mangel ved domsgrunnene, og dermed utenom anken - at herredsretten ikke har drøftet om den tiltalte i alle fall måtte dømmes for forsøk på å fjerne vraket. Jeg er enig i at dette er en mangel, men heller ikke på dette punktet ser jeg tilstrekkelig grunn til å benytte den skjønnsmessige adgangen til opphevelse. Etter dette er jeg kommet til at anken ikke bør tas til følge for noen av de tre tiltalepostene den gjelder, og jeg stemmer for denne kjennelse: Anken forkastes. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
