Rediger Høyesterett: HR-1997-36-C

Fritekst:

År 1997 den 23 desember ble det med hjemmel i tvistemålsloven §166 jf §374 fjerde ledd holdt rettsmøte i Høyesterett. Etter anke fra A i bidragssøksmål fra B avsa Gulating lagmannsrett 25 september 1996 dom med slik domsslutning: "1. A tilpliktes å betale underholdsbidrag til B med kr 2500.- -kronertotusenfemhundre- pr. måned fra 1. mai 1995. 2. Saksomkostninger tilkjennes ikke." Lagmannsrettens dom ble av A påanket til Høyesterett med påstand om frifinnelse. B gav anketilsvar og påstod lagmannsrettens dom stadfestet. Ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs beslutning 4 februar 1997 ble anken henvist til behandling i Høyesterett. Ved brev 14 mars 1997 til Høyesterett meddelte B følgende: "Da jeg nu mottar 100% uføretrygd kr 6788,- ser jeg det som lite hensiktsmessig å fortsette saken. Jeg frafaller med dette alle krav om ektefellebidrag fra A." Ved prosesskrift 3 april 1997 fremsatte advokat Lodve Kvamme på vegne av A krav om at hans part måtte bli tilkjent saksomkostninger både for lagmannsretten og for Høyesterett, med henholdsvis 20 550 kroner og 5 000 kroner. Begrunnelsen er at hans part var blitt kjent med at den omstendighet som frafallelsen av bidragskravet er grunngitt med fra ankemotpartens side - at hun "nu mottar 100% uføretrygd kr 6788,-" - i virkeligheten var kjent for B allerede flere måneder forut for ankeforhandlingen i lagmannsretten. B måtte derfor ha forklart seg bevisst uriktig da hun på direkte spørsmål opplyste under ankeforhandlingen for lagmannsretten at hennes søknad om 100% uførepensjon ikke var avgjort. Ut fra den begrunnelse hun nå gir for å frafalle bidragskravet, burde hun ha trukket saken tidligere, slik at man hadde unngått lagmannsrettsbehandlingen. Saksomkostningskravet er av Høyesteretts kontor blitt meddelt B, som har fått anledning til å uttale seg. Hun er samtidig av forberedende dommer blitt anmodet om å oppgi når hun mottok melding fra trygdekontoret om at hun er innvilget 100% uføretrygd. Etter noen korrespondanse om dette, har Høyesteretts kontor den 6 november 1997 - uten følgebrev - mottatt kopi av pensjonsbrev fra Kvinnherad trygdekontor datert 7 mai 1996 til B hvor hun meddeles at hun fra 1 mai 1995 mottar følgende beløp i pensjon pr måned: Grunnpensjon kr 3.269 Tilleggspensjon " 3.225 Pensjon i alt kr 6.494 Det oppgis i pensjonsbrevet bl a at "De har ein uføregrad på 100% og tek i mot full uførepensjon." På vegne av A har advokat Kvamme i prosesskrift 2 oktober 1997 bekreftet at hans part trekker anken og fastholder kravet om saksomkostninger. Forberedende dommer finner etter dette at ankesaken blir å heve, jf tvistemålsloven §100 jf §67. Saksomkostningskravet blir å avgjøre etter tvistemålsloven §175 første ledd både for lagmannsretten og for Høyesterett, jf [[Rt-1989-763]] og Schei: Tvistemålsloven bind I side 362. I den forbindelse bemerkes: Hovedforhandlingen i Gulating lagmannsrett ble avholdt 16 september 1996. B møtte sammen med sin prosessfullmektig. Forut for hovedforhandlingen hadde prosessfullmektigen i prosesskrift datert 30 august 1996 opplyst til lagmannsretten at B fra 1 mai 1996 hadde mottatt 50% uførepensjon og hadde fått utbetalt kr 3 250 pr mnd. Det ble videre opplyst i prosesskriftet at det var søkt folketrygden om 100% uførepensjon, og at søknaden var til behandling, men at det var uråd å si noe om hva resultatet ville bli. Av lagmannsrettens dom fremgår at B for retten anførte at det ved fastsettelsen av bidragskravet måtte tas utgangspunkt i at hun mottok kr 3 250,- i uførepensjon. Lagmannsretten anfører i sin begrunnelse for fastsettelsen av underholdsbidrag bl a: "Ved utmålingen er det uheldig at Bs søknad om 100% uførepensjon foreløpig ikke er avgjort. Lagmannsretten finner det derfor nødvendig å basere utmålingen på at søknaden ikke er innvilget, men understreker samtidig at dersom det skjer, kan det oppstå spørsmål om revisjon med hjemmel i ekteskapsl. §84. På bakgrunn av ovenstående må lagmannsretten ta utgangspunkt i at B for tiden mottar uførepensjon med kr 3.250 pr måned. Videre har hun fra januar 1995 og fram til utløpet av april 1996 mottatt attføringspenger med i overkant av kr 3.000 pr. måned." Også i anketilsvaret til Høyesterett ble det av B s prosessfullmektig oppgitt at det var søkt om 100%, men ikke innvilget mer enn 50% uførepensjon. I og med pensjonsbrevet av 7 mai 1996 som nå er fremlagt, må det legges til grunn at trygdekontorets vedtak om å tilkjenne B 100% uførepensjon som angitt, var truffet og meddelt henne flere måneder forut for ankeforhandlingen i lagmannsretten. Det legges videre til grunn at om dette var blitt opplyst i tide, ville B - slik hun nå har gjort for Høyesterett - ha frafalt krav om underholdningsbidrag fra A, slik at saken kunne ha vært hevet allerede da og ankeforhandlingen for lagmannsretten vært unngått. Etter forberedende dommers oppfatning må dette føre til at A i medhold av tvistemålsloven §175 første ledd tilkjennes saksomkostninger både for lagmannsretten og for Høyesterett. Omkostningene fastsettes med de oppgitte beløp. Slutning : Ankesaken heves. I saksomkostninger for lagmannsretten og for Høyesterett betaler B til A henholdsvis 20 550 - tjuetusenfemhundreogfemti - kroner og 5 000 - femtusen - kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse. [[Kategori:Høyesterett]]

Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt